Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som vet noe om sportsponni?


Petra
 Share

Recommended Posts

Jeg aner ikke om dette spørsmålet blir like mye å banne i kjerka som å spørre om erfaringer med labradoodle her inne :P men jeg er for lat til å lete opp et hesteforum og tar sjansen :P

Altså, er det noen som har erfaringer/tanker/synsinger rundt sportsponni? Jeg vet at de er avlet frem fra diverse ponnier og fullblodshester, og at resultatet ifølge Norsk Ponniavlsforening er blitt "en vakker, edel ponni med et godt funksjonelt eksteriør, gode bevegelser og godt lynne".

Akkurat den siste linja der sier meg ikke så mye - tar man bort ordet ponni kan setningen like gjerne være hentet fra beskrivelsen av en hvilken som helst hunderase, synes jeg.

Så hvordan er de egentlig? Har man lykkes med å få frem en relativt homogen rase, eller er det hummer og kanari? Hvordan er gemyttet sånn i hovedsak - er de heite og kanskje litt nervøse, eller mer trauste?

Er det greit å finne en god sportsponni, eller avles det på "alt mulig" fordi folk synes det høres kulere ut med en araberkrysning enn med en traust, renraset ponni?

Sykdom?

Og er det like uglesett å ha sportsponni som ymse designervarianter av hunder?

(Nei, jeg skal ikke ha meg hest, men kan jo drømme om at avkommet blir smittet av basillen en gang i fremtida, og da er det jo lurt å være forberedt :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neinei, det er slett ikke uglesett. Få (ingen?) bryr seg om hvilken stambok ponniene/ hestene står i når de skal kjøpe seg sportshest som i ridehest.

Det som er bra med disse "blandingsstambøkene " som feks Zangersheide , anglo europeisk stambok etc er at raseavlen må jobbe for å henge med. Det ser du bla på Connemara avlen i og med at du tok opp ponnier. Connemara avlen har klart å få frem individer som absolutt kan måle seg med sportsponniene og det er kjempebra! En annen ting som er bra med disse stambøkene er at du slipper / kan slippe genetiske flaskehalser ved at Holsteiner hingster virker i avl i andre stambøker enn sin egen feks. Du kan ha mange flere individer i avl innen hver stambok når de går på tvers av raser . KAN . Virkeligheten er vel dessverre at det er de samme hingster som blir brukt alle steder og de samme hoppene har opptil tre føll i året i de værste fabrikkene :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt klart hummer og kanari, men slik er det (i det minste mtp. gemytt - delvis eksteriør) med de fleste raser. Sportsponnier har dog veldig ulikt eksteriør også, alt fra spinkle, små ponnier til kraftige, maksa kat. 1-ponnier.

Men det er ikke uglesett, nei. Hester blir svært sjeldent kjøpt på samme måte som hunder (med unntak av de som er totalt forelska i araber, frieser, fjording o.l., eller de som driver med sporter der man ha spesifikke raser for å hevde seg, f.eks. trav) - størrelse, bygning, gemytt, alder og utdannelse er førsteprioritet, rase er for de aller fleste irrelevant. Å låse seg til en spesifikk rase når man leter etter hest vil jeg si er veldig dumt, da går man glipp av mye bra, og det er heller ikke særlig vanlig.

Mtp. sykdom gjelder samme greia, det er nærmest umulig å forutse basert på rase (eller noe annet, for den saks skyld). De fleste avler neppe på hester de vet er syke, men å f.eks. røntge ''bare fordi'' er ikke normalt, ulike raser har ikke krav om å sjekke ditten og datten før de avles på slik hunderaser ofte har, osv.

Jeg hadde satt opp en ønskeliste som ser ca. sånn ut;
- Prisklasse
- Alder
- Størrelse og eventuell bygning (kraftig/edel/middels)
- Utdannelse

Også hadde jeg bare prøvd hester som passet mine kriterier, og heller vurdert gemytt og personlighet under prøveridingen, for det vil variere fra individ til individ i langt større grad enn dere kanskje er vant med fra hunder. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for spennende svar!

ElisabethHH nevnte prisklasse - har dere noen tanker rundt hva som er "normal" pris? Prisene ser ut til å variere fra omtrent gratis til flere hundre tusen? Skjønner jo at det avhenger av hvor høyt opp i klassene ponnien kan gå, osv.

Men si at dere skulle hatt en godt voksen (men ikke gammel) ponni, en som kan fungere som læremester for en nybegynner og som kan nok sprang og lettere dressurøvelser til at det er artig å være med på småstevner på det lokale ridsenteret, men som mest av alt er en fin tur- og kosehest. Hva mener dere er en OK pris for en slik ponni?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drev aktivt med sprang i min ponnitid, og red da sportsponnier i alle prisklasser. Min egen kostet bare 30 000, som var billig for hans kapasitet. Men han var et ******* å ri. Har ridd sportsponnier fra 10 000 til 600 000. Det er som blandingshunder, de kommer i alle typer og fassonger. Min var blanding av araber og fransk sportsponni.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forklarer bare hvor den er født.

Nei, egentlig ikke, det sier bare hvilke avlsforbund de er registrert i. Vi avler ridehester, og de er Dansk Varmblod, men er født i Norge.

Avl av sportsponni er like ryddig og seriøs som annen stambokført avl. At mange kaller diverse krysninger sportsponni fordi den har ponnistørrelse, har ingenting med avlen å gjøre. Det kåringer og utstillinger for sportsponni, på lik linje med andre "raser", men det er ikke raseavl, men bruksavl. Ren raseavl har lukkede stambøker, så der er det ikke mulig å bruke andre raser. I sportsponni er det noen utvalgte raser som er godkjent, men det er en rasestandar og avlsmål som styrer hvilke individer som godkjennes til bruk i avl, og med hovedvekt på bruksegenskaper.

Det er som ridehestavl, det finnes flere avlsforbund, men målet med avlen er stort sett den samme, og individene kåres i flere forbund og brukes på tvers av forbundene.

Vi har også avlet sportsponni, og har brukt hopper og hingster som er registrert både som tysk rideponni, engelsk rideponni, welsh, engelsk fullblod, og alle disse er stambokført og registrert som sportsponni her i Norge.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glem det, vi mener det samme Det naturlige ville vært å registrere dine ridehester i Norsk Varmblod, men folk har jo ulike grunner ..

Vet ikke helt hva jeg skal glemme, men... ?

Hvorfor skulle det være naturlig for meg å registrere i Norsk Varmblod? Jeg er glad det finnes alternativer, og registrerer i et avlsforbundet som for meg er det mest naturlige, og det er Dansk Varmblod.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Neinei, det er slett ikke uglesett. Få (ingen?) bryr seg om hvilken stambok ponniene/ hestene står i når de skal kjøpe seg sportshest som i ridehest.

Det som er bra med disse "blandingsstambøkene " som feks Zangersheide , anglo europeisk stambok etc er at raseavlen må jobbe for å henge med. Det ser du bla på Connemara avlen i og med at du tok opp ponnier. Connemara avlen har klart å få frem individer som absolutt kan måle seg med sportsponniene og det er kjempebra! En annen ting som er bra med disse stambøkene er at du slipper / kan slippe genetiske flaskehalser ved at Holsteiner hingster virker i avl i andre stambøker enn sin egen feks. Du kan ha mange flere individer i avl innen hver stambok når de går på tvers av raser . KAN . Virkeligheten er vel dessverre at det er de samme hingster som blir brukt alle steder og de samme hoppene har opptil tre føll i året i de værste fabrikkene :(

3 føll i året? Det er kanskje ikke så enkelt når drektighetstiden er 11 måneder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Brunst sprøytet frem , inseminering + 3 mnd - egg ut og inn i rugehoppe, ny brunst sprøytes opp ,ny inseminering , nye 3 mnd - egg ut og inn i ny rugehoppe . 

Såvidt meg bekjent ikke tillatt i Norge.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Såvidt meg bekjent ikke tillatt i Norge.

 

Sent fra min D5803 via Tapatalk

 

 

Det stemmer , det var bare en forklaring til antall produserte føll pr år pr hoppe i ett av mine inlegg lengre opp. 

Jeg er ikke for hvordan disse hestefabrikkene fungerer men man skal dessverre ikke så langt . Og slik er realiteten.

Endret av yurij
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...