Gå til innhold
Hundesonen.no

Sendt mail til NKK ang. raseforbudet


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Her den ene natta satt jeg på jobb og tenkte litt på raseforbudet vi har i Norge i dag. Det endte opp med at jeg sendte en lang mail til Trine Hage i NKK hvor jeg etterspurte deres engasjement i saken. Jeg var ikke så gammel da raseforbudet ble innført, men jeg har forstått det sånn at NKK ikke var den som ropte høyest den gang.

I forbindelse med NKKs engasjement ift. tildeling av WDS i Kina, så tenkte jeg at det kanskje hadde noe for seg å sende de en mail å høre om de hadde tenkt å gjøre noe mer aktivt for å få raseforbudet hevet.

Jeg la vekt på i mailen at raseforbudet er en sak mange hundeeiere bryr seg om og at vi må stå sammen. Det nytter ikke med meninger her og der. Alene er vi bare en liten dråpe. Her er svaret jeg fikk fra NKK:

Siden 2003 har vi hatt en hundelov med forbud mot seks raser, som av myndighetene er ansett for å være såkalt farlige. NKK er prinsipielt uenig i at en slik liste har en funksjon. NKK utarbeidet for to år siden en erfaringsrapport om hundeloven, med fokus på at forbudet i praksis ikke har hatt noen effekt, noe vi også ser i andre land. NKK ønsker derfor raseforbudet opphevet. Gjennom våren og sommeren har NKK diskutert enkelte partiers ønske om å innføre helårsbåndtvang og i denne forbindelse har vi også snakket om raseforbudet på møtene med de politiske partiene. Vi kommer til å be om nye møter spesifikt vedrørende raseforbudet i løpet av høsten. NKK har også en god dialog med flere interessentgrupper på dette punktet.

Hundeloven stiller også store – og i følge NKK umulige – krav til blandingshunder. Dette er også ett av NKKs argumenter for å avskaffe listen over forbudte raser; den er umulig å etterleve for blandingshundeiere da disse eierne må kunne dokumentere at deres hund ikke er innblandet en av rasene på forbudslisten. Bl.a. stilte NKK i vår med tre sakkyndige i den såkalte ”Amy-saken”, hvor politiet tok en blandingshund fra sin eier. Årsaken var mistanke om at Amy var helt eller delvis american staffordshire terrier, som er en av rasene som er forbudt i Norge. NKKs tre sakkyndige var eksteriørdommere, som med sin rasekunnskap kunne avkrefte dette. Sakkyndiguttalelsen ble i denne forbindelse tillagt stor vekt, og hunden ble levert tilbake til eieren. NKK er selvfølgelig glade for at denne saken fikk et lykkelig utfall, men vi mener at saken likevel er et skrekkeksempel som tydelig viser hvor rettsløse eiere av blandingshunder er, samt hvor vilkårlig disse sakene behandles i rettsvesenet. I tidligere saker har også uttalelser fra sakkyndige blitt avfeid. Denne saken kommer derfor til å bli brukt som argument for avskaffelse av raseforbudet i eventuelle møter med politiske partier hvor hundeloven blir diskutert.

I denne saken skal vi bli betydelig mer synlige i tiden fremover. Tusen takk for din mail.

Det blir spennende å se om vi får sett mer til NKK utover høsten og om det kan føre til debatt og kanskje endring på sikt.

  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her den ene natta satt jeg på jobb og tenkte litt på raseforbudet vi har i Norge i dag. Det endte opp med at jeg sendte en lang mail til Trine Hage i NKK hvor jeg etterspurte deres engasjement i saken. Jeg var ikke så gammel da raseforbudet ble innført, men jeg har forstått det sånn at NKK ikke var den som ropte høyest den gang.

NKK var kanskje ikke tydelig nok i media, men jobbet gjorde de da vitterlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å sende brev er ca like fruktbart som å pisse i motvind, det er ikke det som endrer politikk eller får mennesker til å skifte mening.

Gitt at loven faktisk ble innført og siden har fått stå i fred og ro er det tydelig at alt har feilet. i stedet hørte man på menneskene bak hundebitt.no med flere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å sende brev er ca like fruktbart som å pisse i motvind, det er ikke det som endrer politikk eller får mennesker til å skifte mening.

Gitt at loven faktisk ble innført og siden har fått stå i fred og ro er det tydelig at alt har feilet. i stedet hørte man på menneskene bak hundebitt.no med flere

Nja. Brev er et dokument. Avhengig av innhold behøver brev ikke endre noe som helst men kan være avgjørende som dokumentasjon og innholdet kan endre politikk og kan få mennesker til å skifte mening.

Om vi skal dele ut karakterer så var vel "hundefolket" selv blant de nyttigste idiotene m h t å skape inntrykk i media av hundeeiere som ansvarsløse og uempatiske mennesker. "Hundefolket" får selv ta mye av skylden for at det fikk den loven det fortjente. Man kan gi "fedregruppen" bak hundebitt "skylda" for mye, men den nest verste "fienden" var trolig hundefolket selv. Hundebitt.no får klare seg med bronseplass.

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vidt jeg vet er det de lokale kommunestyrene som kan vedta hvorvidt det skal være helårs båndtvang, ikke et bestemt parti. F.eks kan "Larvik VEL" (bare et fiktivt eksempel) sende brev til kommunen og be om dette, hvor kommunestyret tar opp saken i neste møte.

I Oslo var det Høyre som stod i bresjen,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...