Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden napper etter barn :(


abckantarell
 Share

Recommended Posts

Vi har en tispe på 20 mnd av stor rase som napper etter barna våre. Det har skjedd flere ganger, og det er uprovosert. Og det verste av alt er at hun hopper og napper etter ansiktene deres. Barna er 8 og 10 år gamle. Hun biter ikke ordentlig, bare markerer. Men både barna og jeg blir jo redde. Det har også skjedd med et fremmed barn på tur en gang. Barnet spurte om han kunne hilse på hunden, og jeg sa nei. Barnet kom bort allikevel, og hunden snappet etter ansiktet hans.

Noen som har gode råd..? Det er så ekkelt å gå med den usikkerheten. Gjør jeg noe galt? Har jeg oppdratt den feil? Hvordan burde jeg reagere? Er det noe galt med hunden? Den er helt frisk fysisk iallefall. Kan/bør jeg ha den boende sammen med barna mine?

Hunden er usikker av natur. Jeg tror den prøver å hevde seg på rangstigen. Men vil det gå over? Eller bli verre?

Vi er alle sammen veldig glade i henne, men dette er ikke greit :(

Hjelp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke settinger er det hun napper etter barna dine? Det er vanskelig å si noe om hva du kan gjøre og hvordan du bør reagere uten å vite mer om hunden. Hvorfor tror du det er dominansaggresjon? På hvilken måte er hun usikker? Er det under hilsing? Er hun gira? Er det mat eller leker involvert?

Hva vi mennesker syns er uprovosert, er ikke nødvendigvis det samme som hva hunder syns er uprovosert. Det betyr heller ikke at du har gjort noe galt, eller at det ikke kan gjøres noe. Hvorvidt du kan/bør ha den boende sammen med barna dine, er vel mest opp til deg. Føler du at du kan stole på henne igjen? Tror du at dette er noe du kan fikse? Usikkerhet hos deg kan også trigge noe, ikke sant. Det skal ikke være sånn at dere er redd deres egen hund, så spørsmålet du må stille deg, er om du tror dere kan lære å ikke være redd henne mer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

Det med dominans er igrunnen bare en teori, i og med at jeg ikke skjønner hvorfor hun gjør det. For meg virker det uprovosert. Eller iallefall situasjoner der hun ikke burde ha blitt provosert...

Igår kveld f.eks. kom gutten vår inn på kjøkkenet for å snakke med meg. Han står ved siden av hunden, uten å berøre den. Mens han står og prater med meg så hopper hunden i ansiktet på ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder jobber ut ifra hva som lønner seg for dem å gjøre og det som faller seg naturlig ifht hvilken situasjon de er i, de har ingen skjult agenda om å ta over rangen i huset, så det er nok ikke grunnen til at hunden din napper. Du sier selv at hunden er naturlig usikker, uten å ha sett hunden så vil jeg tippe at det er derfor hun napper, fordi hun innimellom føler at det blir for mye for henne og da sier hun ifra om det. Det kan jo virke uprovosert i den forstand at ingen har gjort noe galt, men om hunden er usikker så kan det bli for mye selv om ingen har vært ekkel med henne eller noe. At det bare er barn hun har gjort dette mot er også naturlig da barn er mer uforutsigbare og mer voldsomme gjerne i sin fremtoning og utstråling noe som gjør en del hunder usikre.

Hvorvidt du bør/kan ha henne er jo opp til deg. Det er ingen som kan si hvordan dette kommer til å utvikle seg, men min erfaring tilsier ihvertfall at usikre hunder ofte krever en god del jobb for å bli trygge(det går ikke bare over av seg selv). Det tar tid, tålmodighet og innsats. Man må da selvsagt være innstilt på å få til det og man må ha en del kunnskap om hvordan man skal angripe problemet, eller man må være beredt på å skaffe den hjelpa man trenger om man ikke kan nok selv. At du og barna blir usikre/redde er jo absolutt ikke til deres fordel. For å få orden på en usikker hund må man selv være en trygg klippe i hundens liv, ikke la seg vippe av pinnen av feiltrinn hunden gjør og vise hunden på en trygg og god måte at det ikke er noe å stresse med. Du må jo også ta i betraktning at du har barn, det kan gjøre treningen av en usikker hund vanskeligere iom at en del av treningen går på å skjerme. Barn er jo barn, detaljstyring er vanskelig og det kan gjøre det vanskelig. Utover det så bør man jo også se på om man i det hele tatt får til noe som er praktisk gjennomførbart ifht at barna bør jo ikke bli for påvirket av regler og begrensninger i sitt eget hjem pga en hund.

Det kan selvsagt være andre ting eller en kombinasjon av flere ting som spiller inn også, men det er nok ihvertfall ikke usannsynlig at den usikkerheten har en stor rolle i det hele. Alene eller sammen med gjeting, vokting, generelt stress eller noe annet som trigger denne adferden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for utfyllende svar! Det høres veldig fornuftig ut det du skriver.

Jeg er (dessverre) ingen hundeekspert, bare en "vanlig" hundeelsker som gjør så godt jeg kan ut fra det jeg lest, fra hundekurs osv. Jeg valgte denne rasen blant annet fordi de skulle være fine familiehunder og flink med barn...

Jeg har kontaktet en som er adferdsekspert, og håper på et hjemmebesøk for å se om dette er noe som vi kan klare å ordne opp i selv.

Men vi er alle engstelige når hun er rundt barna nå ja. Og jeg ser at det er en ond sirkel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for utfyllende svar! Det høres veldig fornuftig ut det du skriver.

Jeg er (dessverre) ingen hundeekspert, bare en "vanlig" hundeelsker som gjør så godt jeg kan ut fra det jeg lest, fra hundekurs osv. Jeg valgte denne rasen blant annet fordi de skulle være fine familiehunder og flink med barn...

Jeg har kontaktet en som er adferdsekspert, og håper på et hjemmebesøk for å se om dette er noe som vi kan klare å ordne opp i selv.

Men vi er alle engstelige når hun er rundt barna nå ja. Og jeg ser at det er en ond sirkel...

Dessverre så er det mer enn bare rase som spiller inn. Noen ganger er det avl på dårlige foreldre som går i arv til avkom (usikkerhet og slikt er ofte arvelig) og andre ganger er man bare uheldig samme hvor mye arbeid man har lagt ned i å finne rett hund fra rett plass, avl kan være vanskelig og uforutsigbart og man har aldri noen garantier, dessverre. Håper adferdsteraputen kan hjelpe dere og at problemet i bunn ikke er så stort som det kan virke akkurat nå :) En fordel tenker jeg ihvertfall er at hun enn så lenge ikke har bitt, men bare markerer/truer/advarer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for utfyllende svar! Det høres veldig fornuftig ut det du skriver.

Jeg er (dessverre) ingen hundeekspert, bare en "vanlig" hundeelsker som gjør så godt jeg kan ut fra det jeg lest, fra hundekurs osv. Jeg valgte denne rasen blant annet fordi de skulle være fine familiehunder og flink med barn...

Jeg har kontaktet en som er adferdsekspert, og håper på et hjemmebesøk for å se om dette er noe som vi kan klare å ordne opp i selv.

Men vi er alle engstelige når hun er rundt barna nå ja. Og jeg ser at det er en ond sirkel...

Ville bare si at det er flott at dere har kontaktet adferdsekspert! Tror mange har litt for høy terskel for å be om proff hjelp på dette området. De fleste er jo bare vanlige hundeelskere som gjør så godt man kan, og da er det fint at man kan få eksperthjelp når ting blir vanskelige. Når det gjelder barn og hund er det gjerne vanskelig å se klart også fordi man blir så redd.

Jeg hadde ingenting konstruktivt å komme med, annet enn at du høres ut som en god hundeeier og en god forelder. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så herlig at ferien din har begynt, og at du og hunden din skal nyte den sammen! Det høres ut som dere kommer til å få masse kvalitetstid sammen, noe som er så viktig. Når det gjelder naboene og hundevennen din, det er jo flott at de har så mye tillit til deg, men jeg skjønner godt at du ikke vil overta flere hunder! Det er jo en stor forpliktelse, og det er viktig å kjenne sine egne grenser. Håper dere får en fantastisk ferie sammen, du og hunden din! ❤️
    • Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.
    • Du kan ta pulsen ved å kjenne på blodåren som går ned på innsiden av låret.
    • Frøkna her begynner å bli dement, og det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Så snart det er "dødtid" hjemme begynner hun enten å vandre frem og tilbake, eller å gå i ring. Hvis jeg avbryter henne og tar henne med ut på tur eller trening "våkner" hun og er seg selv igjen, men hun må altså ha mental input hele tiden for å ikke gå inn i disse tvangshandlingene. Jeg antar at det i stor grad skyldes kjedsomhet og uro, men ettersom hun har en ødelagt skulder er det ikke mulig å gå lange turer med henne heller. Lite fysisk aktivitet bidrar helt sikkert til problemet. Hun går på Karsivan, men synes ikke det hjelper så veldig. Det er ikke noe særlig til livskvalitet sånn som hun har det nå, men jeg kan jo ikke underholde henne konstant. Er det noen som har hatt dement hund som har noen tips til hva jeg kan gjøre for henne? Andre typer medisiner som hjelper?
    • Jeg vet ikke hvordan det skilles mellom de ulike dachsrasene, men avlsrådet i raseklubben vil kunne hjelpe deg med dette. Jeg ser ingen grunn til at det skulle bli komplikasjoner hvis begge er friske, men det er mange andre hensyn å ta før man velger å avle, så ta kontakt med avlsrådet og be om hjelp der.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...