Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder i flokk


lykkelig
 Share

Recommended Posts

Til andre som har 2 eller flere hunder sammen.

Jeg bruker ikke å la hundene hilse på fremmede hunder på tur jeg vil ikke at de skal lære seg til den unoten. Derfor går jeg fint forbi andre hunder vanligvis men idag skjedde det selvfølgelig når eieren til den andre hunden hadde sin løs og kalte ikke inn hunden sin når mine kom dermed så kalte ikke jeg inn mine heller og vanligvis er ikke hundene mine interessert i andre hunder de er opptatt av sitt samt med hverandre de er flokk dyr.

Yngstemann på 2 år var opptatt med sitt mens eldstemann på 10 år drev og målte seg og danset litt rundt med den andre hunden som var ei tispe på 9 år. Den andre hunden begynte å lage knurre lyder og begynte å bjeffe litt sint. Ja jeg vet at denne situasjonen var unødvendig men av og til skjer ting litt fort.

Plutselig hoppet yngstemann som var opptatt med sitt inn med ragg og skulle forsvare eldstemann. Det skjedde jo ikke noe for begge de andre to hundene skvatt unna og den fremmede hunden sprang tilbake til eieren sin og kom der etter mot min yngste med ragg tilbake. Men da var det ikke noe vits i å stå der mer så vi var på vei bort.

Er det vanlig at flokken spesielt yngstemann forsvarer den eldste med nebb og klør? De 2 har bestandig respektert hverandre uten tull og de kan stå og spise av samme matskål og drikke vann av samme skål og er veldig nære hverandre der den ene er er også den andre.

Vi passet jo på situasjonen både jeg og den andre eieren og vi hadde situasjonen under noenlunde kontroll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er hvertfall min erfaring. Gutta mine er ikke særlig gode venner til vanlig, men nåde den som ser skjevt på en av dem, da er den andre der på et milisekund og de rotter seg sammen og kan bli ordentlig stygge. Tispa er ikke noe å ha med seg i krigen, så hun hopper bare rundt og "heier" på. Men gutta forsvarer henne også med nebb og klør.

Vi omgås ikke så mange andre hunder med alle tre samlet, for å si det sånn. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine får aldri, og da mener jeg aldri hilse på andre hunder i flokk! :P Tuva skal passe på lillevalpen sin (Vigdis som snart er 3 år :P ) nåde den som sier ifra til kålormen at nok er nok, da kommer a mor og skal ordne opp. Vigdis hiver seg med samme hvem det er som bråker, men hun er jo så dust at hun tar Trym hvis han er grov i kjeften mot en annen hund.... Hun krummer aldri et hår på mor hennes sitt hode da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine beskytter hverandre, men kun ved reelle trusler. Da minien var valp passet krølle litt i overkant på henne. Husker den lille ble skremt av en pointer en gang, og den store ble rasende forbanna. Hun har vært forbanna på den pointeren siden. Men nå som begge er voksne er de veldig snille og greie i møte med andre hunder, og det er sjeldent jeg er redd for at de skal være dritale selv om de er en liten flokk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine er en flokk. De forsvarer hverandre og svarer sammen om noen bråker. Mine får aldri hilse på en annen hund samtidig. Om det kommer en løshund bort til oss, holder jeg den ene i halsbåndet, mens den andre har friere bånd. På den måten slipper jeg at hundene skal råtte seg sammen, og situasjonen er stort sett rolig og fin. Holder jeg begge to inntil meg, oppstår den samme flokkatferden.

Hvem som holdes og hvem som har friere bånd varierer ut i fra situasjonen og signalene som sendes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...