Gå til innhold
Hundesonen.no

Bryllup - forlover - what to do, what to don't?


Raksha
 Share

Recommended Posts

Jeg er litt himmelfallen enda, men ble nettopp spurt om å være forlover i min beste venninnes bryllup.

Det eneste som er klart er at det ikke skal være en kirkelig vielse. Det meste annet er åpent.

Så jeg trenger tips, råd, advarsler osv. Hvor starter man? :lol:

Talen er allerede i full gang i hodet mitt, så satser på at en tale blir godkjent. :lol: Men det er jo så mye mer, og jeg har aldri satt mine bein i et bryllup. Aner strengt tatt ikke hva en forlover gjør engang.

Hjelp meg? :D:blissysmile:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du arrangerer utdrikkingslag, du er der når bruden skal vies for å si at du er forlover (færre oppgaver i borgerlig vielse enn i kirken), du holder tale i bryllupet - du er go-to-woman om bruden trenger noe i perioden frem til bryllupet, gjennom bryllupet og til bryllupet er over. Ikke mer enn det ;) Lykke til!

Hva du skal gjøre og hva du absolutt ikke skal gjøre - spørs veldig på bruden ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært forlover 2 ganger.

Heldigvis har begge brudene syntes utdrikningslag var noe tull så det slapp jeg.

Talene er "verst". På forhånd.

Selve talen går jo fort forsåvidt, så kan du puste ut og nyte resten av kvelden.

Det ene var et stort kirkelig bryllup hvor begge sider var velstående og den ene var engelsk så jeg måte holde engelsk tale ( noe som ble mye verre når brudgommen - som var engelsk foredragsholder - holdt talen først ), det andre var borgerlig og veldig lite.

Men begge var uformelle på hver sin måte og jeg tror det viktigste man kan gjøre er å slappe av og la bruden stå i sentrum :) Hun er sannsynligvis langt mer nervøs enn deg, og alt blir forklart veldig enkelt.

Umulig å føkke opp nesten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk takk :D Jeg bare gleder meg, syns det er kjempestas, men vil veldig gjerne gjøre mitt for at hun skal få en fantastisk dag. Være mer eller mindre usynlig "go to woman" er mitt naturtalent, så det skal gå bra. Tale går flott, vannfast maskara og kleenex er allerede notert :lol:

Avstand er en greie ja, men må jo få til å dra bortover noen turer og få vært med på litt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var nettopp forlover i @Enits sitt bryllup.

Fikset utrdrikningslag, hjalp til så godt det lot seg gjøre med inspirasjon til pynt. Var med på prøvetime hos frisør, prøve brudekjoler, være der under tilpassning for brudekjole, sørge for at hun får en mest mulig avslappende dag på selve dagen. Være den som har ansvar for alle ting, sminke telefon, hårspray etc etc. Hjelpe brud på do om hun har en kjole hun trenger hjelp til. Hele tiden sørge for at hun har det hun trenger, og du er den bruden skal kunne gå til om det er noe. Eller svare på mest mulig spørsmål for bruden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Har du testa det ut? *fnis* 

Haha nei.. Jeg har ikke vært i så veldig mange bryllup.. 3-4 stk kanskje, der jeg var servitør i alle unntatt 1..

I det ene holdt bruden på å bli med meg hjem fra festen fordi valpingen hadde startet.. Der jeg var gjest, så trodde alle gjestene at jeg var sammen med min fulle svoger fordi jeg måtte sitte ved siden av han og jeg prøvde da å oppdra han slik at det kunne være et viss nivå på middagen :P

Bryllup pleier å være slitsomme greier for meg :lol: :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste jeg har å si i denne saken, still opp for bruden gjennom alle begivenheter. Det er stort å stå brud, så å prøve kjoler, prøve hårfristyrer, finne pynt osv er ofte viktig for bruden. Om det skulle være noe som tilsier at du ikke får vært med på alt, vær åpen om det. Ikke noe som er kjedeligere enn en forlover som er totalt uinteressert- (snakker IKKE om Wachita nå, hun var en engel :D Så glad for at jeg hadde henne <3 )

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste jeg har å si i denne saken, still opp for bruden gjennom alle begivenheter. Det er stort å stå brud, så å prøve kjoler, prøve hårfristyrer, finne pynt osv er ofte viktig for bruden. Om det skulle være noe som tilsier at du ikke får vært med på alt, vær åpen om det. Ikke noe som er kjedeligere enn en forlover som er totalt uinteressert- (snakker IKKE om Wachita nå, hun var en engel :D Så glad for at jeg hadde henne <3 )

Jeg bor desverre langt unna, men skal gjøre mitt beste :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo litt ann på personen også da ;) Det er jo ikke slik at alle som gifter seg automatisk elsker kjoler,hår og slikt. Vet om mange som har giftet seg i "hverdags" stas og hatt en fantastisk bryllups uansett. Og noen ønsker en forlover der som støtte og en god venn og dele dagen med uten det nødvendigvis ønskes at man er helt oppi alt. Du kjenner venninen din best :) Spør henne.. hva slags tanker og ønsker hun har :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den offisielle biten var vel at du skal skrive under på at du ikke vet at hun er gift fra før

Ellers kan det være lurt å diskutere med bruden hva hun ønsker. Være med til frisør før vielsen er fx veldig vanlig. Utdrikkingslag hvis hun vil ha det. Ellers gi en hjelpende hånd når det trengs.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ojda, forloveren min har ingen andre oppgaver enn å skrive under papirene og bake gulrotkake :P Jeg vil ikke ha utdrikningslag, men jeg har sagt at om det skal være noe vil jeg heller dra på hyttetur med jentene i familien :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ojda, forloveren min har ingen andre oppgaver enn å skrive under papirene og bake gulrotkake :P Jeg vil ikke ha utdrikningslag, men jeg har sagt at om det skal være noe vil jeg heller dra på hyttetur med jentene i familien :)

Når jeg var forlover stakk vi, søstrene og svigerinna til bruden på spa et par dager før bryllupet. Bading, noen behandlinger og god mat + selskap. Sjukt digg.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...