Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Men jeg har ikke sitert loven. En medisinsk grunn er for meg mer enn nødvendigvis bare en fysisk plage.

Du skrev at "i Norge er det ikke lov". Det er for meg å snakke om hva loven sier da, ja. "En medisinsk grunn" står ikke i loven i Norge.

Skrevet

Ja, det er lett å skjønne hvorfor det gjøres. Man vil jo det beste for hunden sin, og hvis det er en stor risiko for at noe skal gå galt, så setter man tispa (og valpene) først. Samtidig er jo dette noe som bare blir verre jo flere som gjør det, og man mister all kontroll.

Jeg mener å ha lest at bulldogklubben hadde søkt om midler til forskning på dette området, men hadde fått avslag.

De kunne jo starta med å forske på hvor mange som faktisk må ta keisersnitt da, de trenger ikke midler til det, da trenger de is i magen og veterinærer de kan få tak i kjapt.

Du skrev at "i Norge er det ikke lov". Det er for meg å snakke om hva loven sier da, ja. "En medisinsk grunn" står ikke i loven i Norge.

Men nå diskuterer vi strengt tatt ikke kastrering?

Skrevet

Men nå diskuterer vi strengt tatt ikke kastrering?

Vel, trådstarter skriver selv i setning nummer to "Feks slik som kastering.." Da tok jeg det som en del av temaet i tråden, ja.

Skrevet

Vel, trådstarter skriver selv i setning nummer to "Feks slik som kastering.." Da tok jeg det som en del av temaet i tråden, ja.

Okay, i lys av det så vil jeg gjerne slenge på hvorfor det er greit å fjerne enkelte kroppsdeler hos en hund, mens det er uetisk å fjerne andre. Hvorfor rangerer vi reproduksjonsutstyr lavere enn f.eks ører og hale? Hvorfor er det noe verre å planlegge keisersnitt enn å kupere hale eller ører?

Skrevet

På generelt grunnlag mener jeg at det er uetisk å fjerne friske kroppsdeler på både dyr og mennesker. Det gjelder kjønnsorgan, ører, haler og hva det måtte være. Hvis man før drektighet regner med at hun må ha keisersnitt, ja, så burde man ikke sette valper på henne. Uventede ting som skjer underveis i svangerskapet er én ting, men rutinemessig? Det blir bare feil. Et inngrep er en risiko og en belastning, uansett. Man unngår det hvis man kan, inntil det blir nødvendig for dyrevelferdens skyld.

  • Like 5
Skrevet

På generelt grunnlag mener jeg at det er uetisk å fjerne friske kroppsdeler på både dyr og mennesker. Det gjelder kjønnsorgan, ører, haler og hva det måtte være. Hvis man før drektighet regner med at hun må ha keisersnitt, ja, så burde man ikke sette valper på henne. Uventede ting som skjer underveis i svangerskapet er én ting, men rutinemessig? Det blir bare feil. Et inngrep er en risiko og en belastning, uansett. Man unngår det hvis man kan, inntil det blir nødvendig for dyrevelferdens skyld.

Der sa du det veldig greit; hvis man FØR drektighet regner med at hun må ha keisersnitt, så bør man ikke sette valper på henne.

Så enkelt, faktisk. Og bestiller man keisersnitt før tispa er i fødsel, og før termin, ja så visste man risikoen før paring og...

  • Like 4
Skrevet

Jeg vet om oppdrettere på min rase i utlandet som rutinemessig benytter seg av keisersnitt. Deres begrunnelse er at de er redd for at de ikke skal klare jobben hvis noe går galt under fødselen, så de føler seg tryggere med et snitt - også fordi de har store avstander til veterinær, så en kan ikke komme seg noe sted på kort tid og kort varsel hvis det blir krise - og veterinær kan være ute på jobb langt unna kontoret. En annen begrunnelse er at med jobb og barn og andre hunder, er det praktisk at valpekullet kommer til verden på et tidspunkt de har tid (mens barna er på skolen, for eksempel, eller en dag de kan avspasere fra jobben, eller hva de nå måtte gjøre).

Jeg forstår det å være redd, jeg er heller ikke høy i hatten når ting ikke følger boka, men jeg støtter likevel ikke løsningen. Det er en unødvendig vanskelig start for tispa å måtte våkne til et valpekull, i verste fall uten å ha hormonelt fått i gang morsinstinkt og melkeproduksjon, samtidig som hun er sår, forvirret, øm og nyoperert. En får mer erfaring for hvert kull, og en kan ha støttehjelp rundt seg som er til god hjelp til tross for manglende veterinærutdannelse.

Og i forhold til tidsklemma - så sier jeg som Tim Gunn: "Make it work." Det er en del av dealen når du velger å parre tispa di, sorry mate.

For meg er dette et veldig fremmed scenario, mens de blunker ikke når jeg snakker med dem om det. Det er kulturforskjell. Dermed kanskje ikke relevant for denne tråden, men det gir likevel noen svar - jeg kan se for meg at det er nordmenn som kan tenke i de samme banene, selv om det ikke er en like etablert og akseptert mentalitet jevnt over her.

  • Like 4
Skrevet

Jeg forstår at det både kan være bekvemt og redselen for "hva hvis?" den fikk jeg virkelig føle på denne gangen. Tispa måtte jo ha keisersnitt forrige gang fordi en diger valp satt bom fast. Denne gangen varte og rakk oppblokkinga i det uendelige og fødselen var en langdryg prosess. Jeg tror aldri jeg har vært så glad for at alle endelig var ute og alt gikk bra, dog mye tregere enn hva boka beskriver :P
Jeg er også glad for at dette er denne tispas siste kull, selv om alt gikk bra. For dette var stressende greier! Jeg hadde garantert ikke stresset like mye om hun ikke hadde hatt et snitt for hun selv fortalte meg med sin form og sin progresjon at alt var greit og fint, det bare tok litt ekstra lang tid :)

Skrevet

De kunne jo starta med å forske på hvor mange som faktisk må ta keisersnitt da, de trenger ikke midler til det, da trenger de is i magen og veterinærer de kan få tak i kjapt.

Helt enig, men det er kanskje lettere sagt en gjort, nettopp på grunn av det Krutsi sier. Så lenge veterinærer synes det er greit at man planlegger keisersnitt på forhånd, så kommer folk til å gjøre det. Noen fordi de bor langt unna veterinær, noen for å spare penger med å ta det på dagtid, og noen fordi det er skummelt å la tispa prøve, og noen fordi det er sånn de alltid har gjort det.

Skrevet

Helt enig, men det er kanskje lettere sagt en gjort, nettopp på grunn av det Krutsi sier. Så lenge veterinærer synes det er greit at man planlegger keisersnitt på forhånd, så kommer folk til å gjøre det. Noen fordi de bor langt unna veterinær, noen for å spare penger med å ta det på dagtid, og noen fordi det er skummelt å la tispa prøve, og noen fordi det er sånn de alltid har gjort det.

Selvfølgelig vil veterinærer synes det er greit at man planlegger keisersnitt, de tjener jo noen tusen kroner på det, og når det ikke er hastekeisersnitt, så skjer det jo innenfor kontortid, og sannsynligvis med kvalifisert hjelp.

Men hvis bulldogg-folket var seriøst interessert i fødselsproblemer hos bulldogg, så hadde de starta forskninga sjøl ved å i det minste la tispene prøve å føde før de tok keisersnitt. Når de velger å ta planlagte keisersnitt i stedet, så er de nok ikke så innmari interessert i reproduksjonsproblemer allikevell, tenker jeg.

Skrevet

Selvfølgelig vil veterinærer synes det er greit at man planlegger keisersnitt, de tjener jo noen tusen kroner på det, og når det ikke er hastekeisersnitt, så skjer det jo innenfor kontortid, og sannsynligvis med kvalifisert hjelp.

Men hvis bulldogg-folket var seriøst interessert i fødselsproblemer hos bulldogg, så hadde de starta forskninga sjøl ved å i det minste la tispene prøve å føde før de tok keisersnitt. Når de velger å ta planlagte keisersnitt i stedet, så er de nok ikke så innmari interessert i reproduksjonsproblemer allikevell, tenker jeg.

Nå er det dessverre sånn innenfor alle raser at "folket" ikke er enige om alt. Det er sikkert mange puddelfolk som helsesjekker mer enn kravene til klubben? Men uten krav, så vil det alltid være en stor del som ikke gjør det. Dette med keisersnitt vil være enda vanskeligere for en klubb å styre uten å gå inn med harde krav, forbud og regler. Rett og slett fordi at i motsetning til helsetesting, så gambler man med livet til tispen og valpene hun bærer, akkurat som du sa.

Personlig så synes jeg de burde innført en regel om at en tispe ble tatt ut av avl etter første keisersnitt, og jeg tror nok det ville ha hjulpet på problematikken. De som ønsket mer enn ett kull på tispene ville bli tvunget til å ha is i magen.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Godt poeng:) Blir litt det samme som med katter egentlig... Man oppfordres til å sterilisere og kastrere katter, det er ok, men for hunder må det være en grunn.... Jeg synes det er litt rart at man velger å sette valper på tisper hvor man vet at det kan koste de livet...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...