Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann! For 5 uker siden kjøpte vi en 4år gammel pomeranian fra ei koslig dame som følte hun rett og slett ikke hadde tid til hunden pga jobb..Vi tok over hunden og den var SUPERFORNØYD :) Hoppa å spratt å var alltid i kjempehumør.. Inntil igår.

Da hadde jeg med meg eros (hunden) på besøk til min far og mor. Dem har en 10år gammel Rotwailer som jeg har vokst opp med..Snilleste hunden man kan tenke seg. Aldri gjort noe annet enn å spre glede.

Men igår fikk eros møte Teddy (Rotwaileren) for tredje gang..(Har gått overaskende bra de to første møta. Har leika seg ilag å komt overens allerede.

Men igår (Tredje møte, såg jeg Teddy, som er hannhund, og 65kg prøvde å 'Jokke'på Eros som er rundt 4kg og hannhund!

Jeg kjeftet på Teddy å jaget han vekk, å tenkte ikke noe mer over det..Synes bare det var veldig merkelig.

10min etterpå sto jeg i ett annet rom med min mor da jeg hørte noen veldig ekle lyder fra Eros! Ikke bjeffing, men som at han plutselig fikk det veldig vondt. Og jeg vet Teddy var involvert. Det var lett å høre på lydene. Teddy gjor ett eller annet.. Ingen vet hva :/

Så kom han springende LIVREDD, ikke mot meg. Men hoppa opp i sofaen, å gjemte seg i fanget til min bror som han har hilst på en gang før. Rart han ikke kom til meg..

Etter dette var Eros livredd å turte såvidt å bli med meg hjem. Jeg måtte bære han under armen ut i bilen. Somregel, springer han kjempeglad å hopper å spretter.

Når vi kom hjem så var ikke Eros til å kjenne igjenn.

Han ville ikke bli med å gå tur, som han har elsket siden vi fikk han..

Han går veldig sakte å ser ned i bakken..

Vil ikke noe..Viser ingen glede..Vil IKKE Vær i nærheten av meg. Legger seg av å til med min samboer som han har forgudet siden vi fikk han, for litt trøst (virker det som) Når vi prøver å underholde han, går han bare veldig sakte, å ser uendelig deprimert ut.. :(

Vi skjønner ingenting, å vet ikke hva vi skal gjør..

Hva kan Teddy ha gjort med han? Hva kan ha skjedd? Han halter ikke, å har ikke vondt noen plass..Han ser bare veldig deprimert ut, og vil ikke ha oppmerksomhet fra noen! Ingen. Som han har elsket før.

Kan også nevne et eros fikk møte Teddy igjenn idag, å han virket ikke redd Teddy..Men han knurret litt mot han. To små knurr.

Noen forslag? Takker for alle svar!

Guest lijenta
Skrevet

Tippetitip blir det og tanken min falt på enten en muskelstrekk eller en låsing. Han kan godt ha smerter selv om du ikke ser det. Det er veldig vanskelig å finne ut av smerter når det gjeldre dyrene våre ja før du tester smertestillende.

Så ja ville nok tatt en tur til vet for å høre når adferdsendreingen er så stor

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Men så stor størrelsesforskjell skal det ikke så veldig mye til før skader. Den store trenger ikke ga vært sint eller slem for å skade rygg eller nakke på en så mye mindre hund. Ved SP store adferdsendringer bør du få sjekka han hos veterinær selv om du ikke ser halting el :)

Guest Klematis
Skrevet

Tipper også at det er smerter.

Hunden din hylte, var livredd, pilte avgårde, gjemte seg...stemmer godt med smerter, det.

Skrevet

Prøver å kjenne på han over alt å han viser ikke noen tegn til smerte..Vet at Teddy som jeg har vokst opp med alltid har vist tydelige tegn, å søkt oppmerksomhet når han har vondt noen plass..

Men uansett så tar vi han til vet imorra for å finne ut hva som kan ha skjedd..

Guest lijenta
Skrevet

Prøver å kjenne på han over alt å han viser ikke noen tegn til smerte..Vet at Teddy som jeg har vokst opp med alltid har vist tydelige tegn, å søkt oppmerksomhet når han har vondt noen plass..

Men uansett så tar vi han til vet imorra for å finne ut hva som kan ha skjedd..

Etter over 20 år med hund så kan jeg si det motsatte, Ene hunden fikk jeg mistanke og ble enig med vet at vi tester smertestillende. Det var ingen ting å se bare min magefølelse andre hunden kunne jeg kunne se smertene i øynene og san kan vi fortsette med de fleste av dem jeg hatt og har. Så ja jeg ville tatt en tur til vetrinæren det er ikke alltid en finner smerter med å klemme og dra det kan faktisk være at du gjør ting værre for hunden din med det. Det er kunn en gang jeg har kunnet sett at her er det smerter og da var det tre brudd

Skrevet

De fleste hunder er gode på å skjule smerte, og det er slett ikke alle som søker til eier eller vil ha oppmerksomhet når de har vondt. En grundig sjekk hos dyrlegen er nok på sin plass.

Skrevet

En annen ting jeg glemte å nevne..Når vi tar han med ut på tur, så løper han helt normalt..Tisser her å der.

Men så fort man kommer hvem forandrer den virker han bare veldig lei seg, å tør såvidt å gå. Er så merkelig jeg måtte prate med noen om det.

Det kan ikke vær noe med at når dette skjedde, så fant han ikke eigeren sin (samboern min) Så han følte ett svik? For han ville IKKE til meg rett etter dette skjedde. Jeg jobber på sjøen, så vi har ikke blitt sånn kjempekjent. Det var det andre jeg tenkte.

Det første jeg tenkte var at Teddy klarte å igjennomføre det jeg først stoppa han til (jokkingen) Noen tanker?

Skrevet

Jokking er mest sannsynlig et tegn på stress, at hundene var oppgiret av lek og herjing, det har ingenting med parring å gjøre. Lek og herjing bør helst stoppes litt før hundene blir så stresset at dette skjer, når man lærer å lese dem litt bedre.

Jeg tror ikke hunder føler så mye på svik på den måten, jeg tror nok helst han har blitt skadet eller skremt på noe vis. Om dyrlegen ikke finner noe skader kan det godt være at han har blitt skremt, og det kan også påvirke adferden til hunden i lang tid.

Skrevet

Jeg tror ikke hunder tenker så mye på svik eller slike ting, tipper også skremt eller fått vond. Teddy kan ha vært uheldig med den lille selv om han er snill :) Og tviler på om Teddy klarte å parre Eros, det skal litt til å få det til selv om parten skulle samarbeide, og Eros har ikke helt passende anatomi heller ;) Men jokking er som Simira sier iblant utløp for stress/opphisselse utenom å være kåt, så det kan fort være at Teddy rett og slett ble stressa eller oppgira, og tok det ut på den måten. Ikke noe uvanlig :)

Og eventuelle smerter trenger ikke å være til stede hele tiden heller, slik at det kan variere litt i hvilke situasjoner han er i om han viser smerter/ubehag eller ikke :)

Oppdater gjerne hva veterinæren sier :)

Guest Yellow
Skrevet

Det er absolutt ikke unormalt at både dyr og folk glemmer smertene litt når mye eller noe spennende skjer rundt, og så merker man det når det er blitt rolig igjen. Ref. til at hunden virker fin ute på tur.

Skrevet

Høres nok bare ut som at hunden din ble litt skremt/fikk litt vondt. Ingenting å henge seg opp i. I mine øyne så reagerer ikke hunder under ordene svik, deprimert og alle ord som skal beskrive følelser som vi mennesker bruker.

Hunden trakk seg nok unna for å være i fred, hvis du duller med hunden gjør du det mye verre.

Ikke heng deg opp i dette å heller følg med om du merker noe halting eller annen merkelig oppførsel som kan være i sammenheng med smerter. Hunder tenker ikke som vi gjør.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...