Gå til innhold
Hundesonen.no

Deprimert pomeranian?


Robbielue
 Share

Recommended Posts

Heisann! For 5 uker siden kjøpte vi en 4år gammel pomeranian fra ei koslig dame som følte hun rett og slett ikke hadde tid til hunden pga jobb..Vi tok over hunden og den var SUPERFORNØYD :) Hoppa å spratt å var alltid i kjempehumør.. Inntil igår.

Da hadde jeg med meg eros (hunden) på besøk til min far og mor. Dem har en 10år gammel Rotwailer som jeg har vokst opp med..Snilleste hunden man kan tenke seg. Aldri gjort noe annet enn å spre glede.

Men igår fikk eros møte Teddy (Rotwaileren) for tredje gang..(Har gått overaskende bra de to første møta. Har leika seg ilag å komt overens allerede.

Men igår (Tredje møte, såg jeg Teddy, som er hannhund, og 65kg prøvde å 'Jokke'på Eros som er rundt 4kg og hannhund!

Jeg kjeftet på Teddy å jaget han vekk, å tenkte ikke noe mer over det..Synes bare det var veldig merkelig.

10min etterpå sto jeg i ett annet rom med min mor da jeg hørte noen veldig ekle lyder fra Eros! Ikke bjeffing, men som at han plutselig fikk det veldig vondt. Og jeg vet Teddy var involvert. Det var lett å høre på lydene. Teddy gjor ett eller annet.. Ingen vet hva :/

Så kom han springende LIVREDD, ikke mot meg. Men hoppa opp i sofaen, å gjemte seg i fanget til min bror som han har hilst på en gang før. Rart han ikke kom til meg..

Etter dette var Eros livredd å turte såvidt å bli med meg hjem. Jeg måtte bære han under armen ut i bilen. Somregel, springer han kjempeglad å hopper å spretter.

Når vi kom hjem så var ikke Eros til å kjenne igjenn.

Han ville ikke bli med å gå tur, som han har elsket siden vi fikk han..

Han går veldig sakte å ser ned i bakken..

Vil ikke noe..Viser ingen glede..Vil IKKE Vær i nærheten av meg. Legger seg av å til med min samboer som han har forgudet siden vi fikk han, for litt trøst (virker det som) Når vi prøver å underholde han, går han bare veldig sakte, å ser uendelig deprimert ut.. :(

Vi skjønner ingenting, å vet ikke hva vi skal gjør..

Hva kan Teddy ha gjort med han? Hva kan ha skjedd? Han halter ikke, å har ikke vondt noen plass..Han ser bare veldig deprimert ut, og vil ikke ha oppmerksomhet fra noen! Ingen. Som han har elsket før.

Kan også nevne et eros fikk møte Teddy igjenn idag, å han virket ikke redd Teddy..Men han knurret litt mot han. To små knurr.

Noen forslag? Takker for alle svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Tippetitip blir det og tanken min falt på enten en muskelstrekk eller en låsing. Han kan godt ha smerter selv om du ikke ser det. Det er veldig vanskelig å finne ut av smerter når det gjeldre dyrene våre ja før du tester smertestillende.

Så ja ville nok tatt en tur til vet for å høre når adferdsendreingen er så stor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Men så stor størrelsesforskjell skal det ikke så veldig mye til før skader. Den store trenger ikke ga vært sint eller slem for å skade rygg eller nakke på en så mye mindre hund. Ved SP store adferdsendringer bør du få sjekka han hos veterinær selv om du ikke ser halting el :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøver å kjenne på han over alt å han viser ikke noen tegn til smerte..Vet at Teddy som jeg har vokst opp med alltid har vist tydelige tegn, å søkt oppmerksomhet når han har vondt noen plass..

Men uansett så tar vi han til vet imorra for å finne ut hva som kan ha skjedd..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Prøver å kjenne på han over alt å han viser ikke noen tegn til smerte..Vet at Teddy som jeg har vokst opp med alltid har vist tydelige tegn, å søkt oppmerksomhet når han har vondt noen plass..

Men uansett så tar vi han til vet imorra for å finne ut hva som kan ha skjedd..

Etter over 20 år med hund så kan jeg si det motsatte, Ene hunden fikk jeg mistanke og ble enig med vet at vi tester smertestillende. Det var ingen ting å se bare min magefølelse andre hunden kunne jeg kunne se smertene i øynene og san kan vi fortsette med de fleste av dem jeg hatt og har. Så ja jeg ville tatt en tur til vetrinæren det er ikke alltid en finner smerter med å klemme og dra det kan faktisk være at du gjør ting værre for hunden din med det. Det er kunn en gang jeg har kunnet sett at her er det smerter og da var det tre brudd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting jeg glemte å nevne..Når vi tar han med ut på tur, så løper han helt normalt..Tisser her å der.

Men så fort man kommer hvem forandrer den virker han bare veldig lei seg, å tør såvidt å gå. Er så merkelig jeg måtte prate med noen om det.

Det kan ikke vær noe med at når dette skjedde, så fant han ikke eigeren sin (samboern min) Så han følte ett svik? For han ville IKKE til meg rett etter dette skjedde. Jeg jobber på sjøen, så vi har ikke blitt sånn kjempekjent. Det var det andre jeg tenkte.

Det første jeg tenkte var at Teddy klarte å igjennomføre det jeg først stoppa han til (jokkingen) Noen tanker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jokking er mest sannsynlig et tegn på stress, at hundene var oppgiret av lek og herjing, det har ingenting med parring å gjøre. Lek og herjing bør helst stoppes litt før hundene blir så stresset at dette skjer, når man lærer å lese dem litt bedre.

Jeg tror ikke hunder føler så mye på svik på den måten, jeg tror nok helst han har blitt skadet eller skremt på noe vis. Om dyrlegen ikke finner noe skader kan det godt være at han har blitt skremt, og det kan også påvirke adferden til hunden i lang tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke hunder tenker så mye på svik eller slike ting, tipper også skremt eller fått vond. Teddy kan ha vært uheldig med den lille selv om han er snill :) Og tviler på om Teddy klarte å parre Eros, det skal litt til å få det til selv om parten skulle samarbeide, og Eros har ikke helt passende anatomi heller ;) Men jokking er som Simira sier iblant utløp for stress/opphisselse utenom å være kåt, så det kan fort være at Teddy rett og slett ble stressa eller oppgira, og tok det ut på den måten. Ikke noe uvanlig :)

Og eventuelle smerter trenger ikke å være til stede hele tiden heller, slik at det kan variere litt i hvilke situasjoner han er i om han viser smerter/ubehag eller ikke :)

Oppdater gjerne hva veterinæren sier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Det er absolutt ikke unormalt at både dyr og folk glemmer smertene litt når mye eller noe spennende skjer rundt, og så merker man det når det er blitt rolig igjen. Ref. til at hunden virker fin ute på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres nok bare ut som at hunden din ble litt skremt/fikk litt vondt. Ingenting å henge seg opp i. I mine øyne så reagerer ikke hunder under ordene svik, deprimert og alle ord som skal beskrive følelser som vi mennesker bruker.

Hunden trakk seg nok unna for å være i fred, hvis du duller med hunden gjør du det mye verre.

Ikke heng deg opp i dette å heller følg med om du merker noe halting eller annen merkelig oppførsel som kan være i sammenheng med smerter. Hunder tenker ikke som vi gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...