Gå til innhold
Hundesonen.no

Deprimert pomeranian?


Robbielue
 Share

Recommended Posts

Heisann! For 5 uker siden kjøpte vi en 4år gammel pomeranian fra ei koslig dame som følte hun rett og slett ikke hadde tid til hunden pga jobb..Vi tok over hunden og den var SUPERFORNØYD :) Hoppa å spratt å var alltid i kjempehumør.. Inntil igår.

Da hadde jeg med meg eros (hunden) på besøk til min far og mor. Dem har en 10år gammel Rotwailer som jeg har vokst opp med..Snilleste hunden man kan tenke seg. Aldri gjort noe annet enn å spre glede.

Men igår fikk eros møte Teddy (Rotwaileren) for tredje gang..(Har gått overaskende bra de to første møta. Har leika seg ilag å komt overens allerede.

Men igår (Tredje møte, såg jeg Teddy, som er hannhund, og 65kg prøvde å 'Jokke'på Eros som er rundt 4kg og hannhund!

Jeg kjeftet på Teddy å jaget han vekk, å tenkte ikke noe mer over det..Synes bare det var veldig merkelig.

10min etterpå sto jeg i ett annet rom med min mor da jeg hørte noen veldig ekle lyder fra Eros! Ikke bjeffing, men som at han plutselig fikk det veldig vondt. Og jeg vet Teddy var involvert. Det var lett å høre på lydene. Teddy gjor ett eller annet.. Ingen vet hva :/

Så kom han springende LIVREDD, ikke mot meg. Men hoppa opp i sofaen, å gjemte seg i fanget til min bror som han har hilst på en gang før. Rart han ikke kom til meg..

Etter dette var Eros livredd å turte såvidt å bli med meg hjem. Jeg måtte bære han under armen ut i bilen. Somregel, springer han kjempeglad å hopper å spretter.

Når vi kom hjem så var ikke Eros til å kjenne igjenn.

Han ville ikke bli med å gå tur, som han har elsket siden vi fikk han..

Han går veldig sakte å ser ned i bakken..

Vil ikke noe..Viser ingen glede..Vil IKKE Vær i nærheten av meg. Legger seg av å til med min samboer som han har forgudet siden vi fikk han, for litt trøst (virker det som) Når vi prøver å underholde han, går han bare veldig sakte, å ser uendelig deprimert ut.. :(

Vi skjønner ingenting, å vet ikke hva vi skal gjør..

Hva kan Teddy ha gjort med han? Hva kan ha skjedd? Han halter ikke, å har ikke vondt noen plass..Han ser bare veldig deprimert ut, og vil ikke ha oppmerksomhet fra noen! Ingen. Som han har elsket før.

Kan også nevne et eros fikk møte Teddy igjenn idag, å han virket ikke redd Teddy..Men han knurret litt mot han. To små knurr.

Noen forslag? Takker for alle svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Tippetitip blir det og tanken min falt på enten en muskelstrekk eller en låsing. Han kan godt ha smerter selv om du ikke ser det. Det er veldig vanskelig å finne ut av smerter når det gjeldre dyrene våre ja før du tester smertestillende.

Så ja ville nok tatt en tur til vet for å høre når adferdsendreingen er så stor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Men så stor størrelsesforskjell skal det ikke så veldig mye til før skader. Den store trenger ikke ga vært sint eller slem for å skade rygg eller nakke på en så mye mindre hund. Ved SP store adferdsendringer bør du få sjekka han hos veterinær selv om du ikke ser halting el :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøver å kjenne på han over alt å han viser ikke noen tegn til smerte..Vet at Teddy som jeg har vokst opp med alltid har vist tydelige tegn, å søkt oppmerksomhet når han har vondt noen plass..

Men uansett så tar vi han til vet imorra for å finne ut hva som kan ha skjedd..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Prøver å kjenne på han over alt å han viser ikke noen tegn til smerte..Vet at Teddy som jeg har vokst opp med alltid har vist tydelige tegn, å søkt oppmerksomhet når han har vondt noen plass..

Men uansett så tar vi han til vet imorra for å finne ut hva som kan ha skjedd..

Etter over 20 år med hund så kan jeg si det motsatte, Ene hunden fikk jeg mistanke og ble enig med vet at vi tester smertestillende. Det var ingen ting å se bare min magefølelse andre hunden kunne jeg kunne se smertene i øynene og san kan vi fortsette med de fleste av dem jeg hatt og har. Så ja jeg ville tatt en tur til vetrinæren det er ikke alltid en finner smerter med å klemme og dra det kan faktisk være at du gjør ting værre for hunden din med det. Det er kunn en gang jeg har kunnet sett at her er det smerter og da var det tre brudd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting jeg glemte å nevne..Når vi tar han med ut på tur, så løper han helt normalt..Tisser her å der.

Men så fort man kommer hvem forandrer den virker han bare veldig lei seg, å tør såvidt å gå. Er så merkelig jeg måtte prate med noen om det.

Det kan ikke vær noe med at når dette skjedde, så fant han ikke eigeren sin (samboern min) Så han følte ett svik? For han ville IKKE til meg rett etter dette skjedde. Jeg jobber på sjøen, så vi har ikke blitt sånn kjempekjent. Det var det andre jeg tenkte.

Det første jeg tenkte var at Teddy klarte å igjennomføre det jeg først stoppa han til (jokkingen) Noen tanker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jokking er mest sannsynlig et tegn på stress, at hundene var oppgiret av lek og herjing, det har ingenting med parring å gjøre. Lek og herjing bør helst stoppes litt før hundene blir så stresset at dette skjer, når man lærer å lese dem litt bedre.

Jeg tror ikke hunder føler så mye på svik på den måten, jeg tror nok helst han har blitt skadet eller skremt på noe vis. Om dyrlegen ikke finner noe skader kan det godt være at han har blitt skremt, og det kan også påvirke adferden til hunden i lang tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke hunder tenker så mye på svik eller slike ting, tipper også skremt eller fått vond. Teddy kan ha vært uheldig med den lille selv om han er snill :) Og tviler på om Teddy klarte å parre Eros, det skal litt til å få det til selv om parten skulle samarbeide, og Eros har ikke helt passende anatomi heller ;) Men jokking er som Simira sier iblant utløp for stress/opphisselse utenom å være kåt, så det kan fort være at Teddy rett og slett ble stressa eller oppgira, og tok det ut på den måten. Ikke noe uvanlig :)

Og eventuelle smerter trenger ikke å være til stede hele tiden heller, slik at det kan variere litt i hvilke situasjoner han er i om han viser smerter/ubehag eller ikke :)

Oppdater gjerne hva veterinæren sier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Det er absolutt ikke unormalt at både dyr og folk glemmer smertene litt når mye eller noe spennende skjer rundt, og så merker man det når det er blitt rolig igjen. Ref. til at hunden virker fin ute på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres nok bare ut som at hunden din ble litt skremt/fikk litt vondt. Ingenting å henge seg opp i. I mine øyne så reagerer ikke hunder under ordene svik, deprimert og alle ord som skal beskrive følelser som vi mennesker bruker.

Hunden trakk seg nok unna for å være i fred, hvis du duller med hunden gjør du det mye verre.

Ikke heng deg opp i dette å heller følg med om du merker noe halting eller annen merkelig oppførsel som kan være i sammenheng med smerter. Hunder tenker ikke som vi gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...