Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

@Belgerpia , når du skriver det om t-cup så antar jeg at du virkelig ikke har lest noe av det jeg har skrevet.

@snøfrost , det var som sagt det optimale.. Jeg hadde et lite håp om at det var noen oppdrettere av gode hunder som fokuserte litt på "små" pga jeg fant ut at det var mange flere oppdrettere i Sverige, og det finnes innenfor andre raser (blant annet border collie). Men det ser ut som ingen kjenner til noe slikt oppdrett. Det er ikke mitt første kriterium - heller det siste!

Man får ikke vite noe uten å spørre..

  • Like 1
  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når spørsmålet er om man vet om noen som avler små hunder, kan man jo ikke klage over at man får svar på nettopp det? Man får derimot kanskje ikke alltid svaret man ønsker seg. Jeg kan ikke all ver

Akkurat det med størrelse har jeg litt erfaring med på min rase. Og den tilsier ganske så tilfeldig... Jeg paret en medium tispe med en stor hanne og fikk kun medium- veldig jevne- tisper i kullet (de

Synes du fikk litt halv-krasse tilbakemeldinger her Elita2005. Håper du finner det du er ute etter!

Skrevet

Det jeg ikke forstår helt, er hvorfor du ønsker/håper på at oppdrettere skal bevisst avle kelpien i den nederste delen av standarden (fordi du vil bruke den til noen annet enn hva den i utgangspunket er ment for) når det ikke er ønskelig i forhold til rasens bruksområde. Selv om de er godkjente om de ligger på 43 cm betyr ikke det at det er der man bør eller vil ligge generelt på kullene sine som oppdretter.
I mine øyne ville det være bedre å se etter en type hund der det er vanlig at de ligger på den str du ønsker deg.
Kelpien kan fint brukes til ag, men den er en brukshund avlet for annet arbeid. Og da må man nesten ta det med seg om det er den rasen man vil ha.

Vi vil jo ikke bidra til at noen ser sitt snitt i å tjene penger på å avle fram mini-kelpier, vil vi vel? ;)

Skrevet

@Nymeria , det må være lov å spørre om det finnes den type oppdrett uten å bli dømt sønder og sammen?

Det optimale hadde vært en liten kelpie. Men det er virkelig ikke første kriteriet. Jeg vet ikke hva som er den optimale høyden på kelpie, 45? Jeg tenker for hundens beste mtp hopphøyden, men en helt "optimal høyde-kelpie" klarer det helt sikkert veldig fint også.

Det er greit at den er avlet for annet arbeid, men jeg kan ikke se at disse få cm kan ha så ekstremt mye å si, når det enda er innenfor standarden. Er det bedre at de er (for)høye?

Den nederste teksten hopper jeg glatt over?

Skrevet

@Nymeria , det må være lov å spørre om det finnes den type oppdrett uten å bli dømt sønder og sammen

Det optimale hadde vært en liten kelpie. Men det er virkelig ikke første kriteriet. Jeg vet ikke hva som er den optimale høyden på kelpie, 45? Jeg tenker for hundens beste mtp hopphøyden, men en helt "optimal høyde-kelpie" klarer det helt sikkert veldig fint også.

Det er greit at den er avlet for annet arbeid, men jeg kan ikke se at disse få cm kan ha så ekstremt mye å si, når det enda er innenfor standarden. Er det bedre at de er (for)høye?

Den nederste teksten hopper jeg glatt over

Ja lov til å spørre, jeg bare forstår ikke helt :)

Det er ikke snakk om at de skal være for høye. Men heller litt mer i midten enn i det laverste siktet nettopp av den grunn Jeanette nevnte tidligere. En hund i arbeid kan heller være litt for høye enn litt for lave om man må velge. Slik jeg har skjønt det forsøker oppdrettere i Sverige med hunder i øvre siktet eller for høye, å avle de ned så de er innenfor standarden og ikke nødvendigvis helt i øvre grenseland. Man har en standard for en grunn, så man prøver jo å avle etter den.

Men nok om det. Håper du finner en hund du blir fornøyd med :)

Skrevet

 

Ja lov til å spørre, jeg bare forstår ikke helt :) 

Det er ikke snakk om at de skal være for høye. Men heller litt mer i midten enn i det laverste siktet nettopp av den grunn Jeanette nevnte tidligere. En hund i arbeid kan heller være litt for høye enn litt for lave om man må velge. Slik jeg har skjønt det forsøker oppdrettere i Sverige med hunder i øvre siktet eller for høye, å avle de ned så de er innenfor standarden og ikke nødvendigvis helt i øvre grenseland. Man har en standard for en grunn, så man prøver jo å avle etter den.

Men nok om det. Håper du finner en hund du blir fornøyd med :) 

Grunnen til at Sverige har fokus på dette i ras osv er fordi så mange havner over standarden. Det betyr ikke at så mange jobber de ned mot minstemål. Mer mot maks mål sånn i realitet.

Veldig mange synes lani er liten som er 45. I Drammen var alle tispene litt høyere enn lani.

Min forrige kelpie var enda mindre og var fortsatt ikke i medium samme hvor mye dommere jeg smurte (husker ikke målet men hun var nærmere).

Vi driver et måleprosjekt i Norge også, for å se hva snittet er, får bare håpe vi får nok målte hunder :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

@Nymeria , det må være lov å spørre om det finnes den type oppdrett uten å bli dømt sønder og sammen

Det optimale hadde vært en liten kelpie. Men det er virkelig ikke første kriteriet. Jeg vet ikke hva som er den optimale høyden på kelpie, 45? Jeg tenker for hundens beste mtp hopphøyden, men en helt "optimal høyde-kelpie" klarer det helt sikkert veldig fint også.

Det er greit at den er avlet for annet arbeid, men jeg kan ikke se at disse få cm kan ha så ekstremt mye å si, når det enda er innenfor standarden. Er det bedre at de er (for)høye?

Hvis det er for hundens beste, så må det vel være bedre å satse på en langbeint kelpie? Sannsynligheten for at du får en kelpie på minstekravet, og dermed på cminnafor mellom, er relativt liten. Selv om du skulle finne en oppdretter som avler kelpier mot minstekravet på 43 cm. Det må da være bedre å ha en langbeint kelpie i klasse stor, enn en 44cm kelpie i stor fordi du prøvde å få en i medium?

Skrevet

Jeg trener agility med mine to kelpier som er ca 46.5 og 49.5 cm. Uten å ha jobbet særlig strukturert med hopping, så er det ikke riv som har vært/ er hovedutfordringen for noen av de. :)

  • Like 1
Skrevet

Grunnen til at Sverige har fokus på dette i ras osv er fordi så mange havner over standarden. Det betyr ikke at så mange jobber de ned mot minstemål. Mer mot maks mål sånn i realitet.

Veldig mange synes lani er liten som er 45. I Drammen var alle tispene litt høyere enn lani.

Min forrige kelpie var enda mindre og var fortsatt ikke i medium samme hvor mye dommere jeg smurte (husker ikke målet men hun var nærmere).

Vi driver et måleprosjekt i Norge også, for å se hva snittet er, får bare håpe vi får nok målte hunder :)

Det er i RAS de har fokus på dette ja, skjønner :)

Ja det blir spennende å se hvor mange som blir målt!

Skrevet

Denne tråden ble laget for å spørre om det var oppdrettere som avlet på hunder i den nedre delen av skalaen.

Just saying i og med dere mente spørsmålet var mistolket. Og samtidig ute etter til medium ag som er under 43 cm. Og det spørsmålet er svart på

(Bare ikke med en haug av ;) <3 etter. Og da oppleves det vel som skarpt da...

Edit: tiden er vel mer inne for å jobbe i miljøet for en klasse til, enn å forandre raser til mindre enn de "skal"? (raser som alt "sliter" med mellom agility avl er mudi, Bc osv og kelpie har markede begynt å gi "innspill" på det i form av Mail og tlf om "medium" kelpie under 43 cm. Nedover på kontinentet)

Skrevet

Det viste seg at det finnes en superstor jungel av kelpieoppdrettere når jeg ser på både Norge og Sverige. Er det noen som har peiling på de diverse oppdretterne, erfaringer og tanker?

Mitt ønske er en superarbeidskamerat. Det jeg legger i ordet er en kvikk, våken, lettlært, mye guts, omgjengelig, lydfast, mye lek og arbeidssom hund. Det optimale hadde vært en tispe på minstemålet i standarden (43 cm) mtp på agility. Da hadde den hvertfall sluppet en del belastning. Men kjøper vi en valp og den blir over, så er det ingen fare. Tanken er at vi trenger ikke å se på kull hvor foreldre har gitt valper som er høye ift standarden.

Vet noen om kelpieoppdrettere som avler gode og "små" hunder?

Det er uaktuelt (for samboer) å kjøpe en hund til før om 3 år pga studier. Men jeg vil veldig gjerne etablere kontakt med noen oppdrettere slik at jeg ikke står for langt "bak" i "køen" når valpene skulle komme. I tillegg til at det kan fort ta tid å skulle møte noen hunder, og granske litt?

Hmmm.... jeg ser på Kelpieoppdrettere selv for tiden og kan ikke si at det er en jungel akkuart. I Norge er det vel kun 1-2 aktive oppdrettere nå?

I sverige er det en del, men ikke like lett å få besøkt så mange som man ønsker for å se hundene "live"

Jeg ser på oppdrettere i Sverige nå og der er det greit å se på MH beskrivelser av hele kull, søsken til foreldre osv. Da kan man se om det er fks skuddredsel på linjene. Har funnet linjer med mye skuddredsel og linjer som er så og si uten ;) Det er mye arbeid å lete, men det er nok verdt det tenker jeg.

Str har jeg ikke peiling på. Selv vil jeg ikke ha en i den minste skalaen, hovedfokuset mitt er det mentale så for meg kan den være liten og gusjegrønn så lenge den vil trene med meg i skogen og på banen :D

  • Like 1
Skrevet

Hmmm.... jeg ser på Kelpieoppdrettere selv for tiden og kan ikke si at det er en jungel akkuart. I Norge er det vel kun 1-2 aktive oppdrettere nå?

3 stk, DeepEyes, Redqliff og Bocoopie.

I tillegg er det en tispe som er parret der eventuelle valper skal registreres hos Chocomate.

  • Like 1
Skrevet

3 stk, DeepEyes, Redqliff og Bocoopie.

I tillegg er det en tispe som er parret der eventuelle valper skal registreres hos Chocomate.

Ikke akkurat en jungel. hehe og 2 av dem har vel kun hatt mellom 1-3 kull i løpet av en del år :)

Skrevet

Ikke akkurat en jungel. hehe og 2 av dem har vel kun hatt mellom 1-3 kull i løpet av en del år :)

Det er listet opp 44 i svenske kelpieklubben, så da blir det en jungel ? Gjerne send meg en pm om de skuddfaste-linjene!!! (Og de ikke skuddfaste ?).

Størrelse er bare mitt "plussplusspluss"-kriterie, som hadde vært lurt mtp hundens velferd i agility. Men siden ingen vet om den type kennel, så blir det nok bare om jeg er heldig - så blir den "liten"?

  • Like 2
Skrevet

Bumerangs, Hyzz, Cephyrens, Grabbens Vilde, Mine bestevän, Nakkarra, Oz ways, Whyallas og Quilpies har enten ikke hatt kull på mange mange år (ikke hørt noen planer i rykter eller på hjemmesider heller) har ingen avlstisper eller rett og slett sluttet avle, men behold kennelnavnet og står dermed på klubben sin side.

Også ett par til uten kull på noen år som har unge hunder, men de skal jo kanskje ha kull før eller siden om alt går etter planen.

Skrevet

Det er listet opp 44 i svenske kelpieklubben, så da blir det en jungel Gjerne send meg en pm om de skuddfaste-linjene!! (Og de ikke skuddfaste ).

Størrelse er bare mitt "plussplusspluss"-kriterie, som hadde vært lurt mtp hundens velferd i agility. Men siden ingen vet om den type kennel, så blir det nok bare om jeg er heldig - så blir den "liten"

For å finne ut av de skuddfaste og ikke skuddfaste må du sette deg inn i MH beskrivelsene som ligger offentlig ute på SKK :) Jeg har brukt mange timer på det og må bla litt igjen for å kunne skrive det til deg for at det skal bli "riktig" Så jeg anbefaler deg å se på det selv rett og slett. Du lærer utrolig mye av det ;)

Også er det ikke sikkert de hundene jeg har funnet frem til for meg blir riktig for deg uansett :)

  • Like 1
Skrevet

For å finne ut av de skuddfaste og ikke skuddfaste må du sette deg inn i MH beskrivelsene som ligger offentlig ute på SKK :) Jeg har brukt mange timer på det og må bla litt igjen for å kunne skrive det til deg for at det skal bli "riktig" Så jeg anbefaler deg å se på det selv rett og slett. Du lærer utrolig mye av det ;)

Også er det ikke sikkert de hundene jeg har funnet frem til for meg blir riktig for deg uansett :)

Det vet jeg!? Har sett en del på det før mtp andre raser. Skjønner om det er lenge siden så er det mye jobb, jeg tenkte bare hvis du hadde det "for hånden". Uansett så må jeg se på det selv, men alltid greit å få en rask oversikt over hva jeg kan se mer på og ikke trenger å bruke tid på!

Tja, om du ser etter brukshund, så er det nok mye likt ?

  • Like 1
Skrevet

Jeg er enig med @Snusmumrikken. Jeg syns det er bedre å satse på å få en stor kelpie, enn en mellom som potensielt blir akkurat for stor til å gå i mellomklasse og dermed sliter enda mer med å hoppe hindrene.

Jeg er veldig fornøyd med min fra kennel Vickulas i Sverige. Sendt gjerne en PM om du lurer på noe, jeg har ikke tid til å skrive mer akkurat nå :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...