Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Hvordan gjør dere hannhundeiere med parring av utenlandske tisper? Mtp pris blant annet, det er jo litt ulikt med valpepris, i tillegg til valutaforskjeller. Jeg virker kanskje "fri" til å foreslå pris, og det er akkurat det jeg syns er vanskelig :P Og hvordan har det vært med å sende inn ting til DKK, hvor tidlig bør vi være ute? Eller kan de hente det fra NKK selv om man ber om det? Min spede erfaring har vært å bruke NKKs parringskontrakt, den går vel kanskje an å bruke fordet?

Skrevet

Når jeg har paret med svensk hann har jeg betalt svensk pris og brukt NKKs kontrakt (som jeg selv har gitt hannhundeier). Hvis det kunne være til noe hjelp ;)

og slik har hadde det også blitt gjort ved andre forespørsler jeg har luftet. Betalt prisen i det landet hunden står, brukt NKK sin kontrakt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har brukt utenlandsk hannhund, og da skreiv jeg ut NKK's parringskontrakt som vi begge signerte på. I tillegg skreiv jeg en egen kvittering for sprangavgifta som jeg betalte da jeg henta hunden (jeg hadde han hos meg), som også blei signert på av begge parter. Jeg fikk "familiepris" på sprangavgifta og valpeavgift, i en valuta som er svakere enn vår, så jeg kom veldig rimelig ut av på akkurat den utgifta.

Om jeg hadde lånt ut en hannhund til en utenlandsk oppdretter, måtte de betalt det jeg ville bedt om av en norsk oppdretter, trur jeg. Jeg ville i alle fall ikke tatt hensyn til valutaforskjeller.

  • Like 1
Skrevet

De gangene Willy har parret utenlandske tisper, så har jeg sagt at jeg tar det som er normal pris for parring i det landet hunden bor i. Det er jo store forskjeller mht hva en valp koster i de ulike landene, og om jeg skulle tatt norsk pris for en parring, ville svært få tatt seg råd til å bruke ham.

Jeg skal vel også innrømme at jeg aldri har hatt noen skriftlig kontrakt med de oppdretterne som har brukt ham utenlands. Jeg har stolt på oppdretterne - og de har alle gjort opp for seg uten problemer. Papirer har vi ikke ordnet før etter at valpene har vært født, eller - dvs den tyske oppdretteren måtte ha en del papirer på forhånd for å få godkjent parringen i sin egen raseklubb.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har lånt ut til finland, da dro jeg ned dit med hannhunden og hun dekket flyreise og hotell.

I tillegg regnet jeg om min normale parringsavg. til euro og skrev en parringskontrakt på engelsk :)

  • Like 1
Skrevet

På DS er det vanlig at man tar en engangssum ved paring av utenlandske hunder, heller enn sprangavgift + pr valp. Dette forenkler prosessen en del da man kan ordne alle underskrifter med en gang når man er og parer.

  • Like 2
Skrevet

De gangene Willy har parret utenlandske tisper, så har jeg sagt at jeg tar det som er normal pris for parring i det landet hunden bor i. Det er jo store forskjeller mht hva en valp koster i de ulike landene, og om jeg skulle tatt norsk pris for en parring, ville svært få tatt seg råd til å bruke ham.

Jeg skal vel også innrømme at jeg aldri har hatt noen skriftlig kontrakt med de oppdretterne som har brukt ham utenlands. Jeg har stolt på oppdretterne - og de har alle gjort opp for seg uten problemer. Papirer har vi ikke ordnet før etter at valpene har vært født, eller - dvs den tyske oppdretteren måtte ha en del papirer på forhånd for å få godkjent parringen i sin egen raseklubb.

Det vet jeg om noen norske bernerhannhundeiere som har gjort også. De har en litt annen økonomi i Ungarn og Estland og Polen, så å kreve kanskje 1500 norske i sprang + (ti prosent av kjøpesummen) per valp (som er normalen på vår rase her i landet) blir fort mye, mye penger. Jeg ser jo enkelte oppdrettere selger bernervalper til 800 og 900 Euro, det er jo henimot halv pris av det vi har her. En vil jo hjelpe til med å forbedre rasen, og om min hannhund har noe de trenger skal ikke jeg bidra til at oppdrett kun blir for millionærer.

På samme måte har jeg betalt det som er normalen i det landet når jeg har brukt utenlandsk hannhund.

Skrevet

Linux ble paret med tre utenlandske tisper, to svenske og en estisk. Alle gangene tok vi utgangspunkt i det landets valpepris. Dvs 10 prosent av valpepris i sprangavgift, og 10 prosent pr valp. Sprangavgift har alltid vært betalt med en gang. Alle gangene har tispeeier hatt med kontrakt og papirer som skal undertegnes, men jeg har hatt SKK sin kontakt i bakhånd. Min tanke har vært at jeg uansett ikke går i pluss med dette, så jeg kan være litt "grei" innenfor hva som er rimelig ift når ting betales osv (feks hvis noen må selge alle valpene før de kan betale, og ikke når valpene er sels uker som jeg pleide å ha) (men det er selvsagt greit å få litt tilbake for alle tester, utstillinger osv)... Mener å huske at jeg aldri har måttet sende inn noe til kennelklubb e.l, men jeg har muligens scannet og sendt over på Mail til oppdretter.

Skrevet

Det vet jeg om noen norske bernerhannhundeiere som har gjort også. De har en litt annen økonomi i Ungarn og Estland og Polen, så å kreve kanskje 1500 norske i sprang + (ti prosent av kjøpesummen) per valp (som er normalen på vår rase her i landet) blir fort mye, mye penger. Jeg ser jo enkelte oppdrettere selger bernervalper til 800 og 900 Euro, det er jo henimot halv pris av det vi har her. En vil jo hjelpe til med å forbedre rasen, og om min hannhund har noe de trenger skal ikke jeg bidra til at oppdrett kun blir for millionærer.

På samme måte har jeg betalt det som er normalen i det landet når jeg har brukt utenlandsk hannhund.

Ja, det er litt sånn jeg tenker også. OM noen utenlands faktisk synes det er spennende og interessant å bruke min hannhund, så synes jeg ikke det er noe poeng å være vrang og forlange norsk pris når valpeprisen der kanskje bare er halvparten av det den er her. Jeg driver ikke med hund for å verken bli rik eller få dekket noen av utgiftene jeg har - det er liksom bare en hyggelig bonus :).

Min tanke har vært at jeg uansett ikke går i pluss med dette, så jeg kan være litt "grei" innenfor hva som er rimelig ift når ting betales osv (feks hvis noen må selge alle valpene før de kan betale, og ikke når valpene er sels uker som jeg pleide å ha) (men det er selvsagt greit å få litt tilbake for alle tester, utstillinger osv)... Mener å huske at jeg aldri har måttet sende inn noe til kennelklubb e.l, men jeg har muligens scannet og sendt over på Mail til oppdretter.

Jeg er heller ikke striks på NÅR oppdretter betaler til meg. Det er litt opp til dem hvordan de ønsker å gjøre det :).

Jeg har også scannet inn en del papirer og sendt oppdretter, men aldri sent noe til kennelkluber - eller, jo, jeg sendte noe til SKK, men det var vel bare en bekreftelse på parringen tror jeg :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Korthåret collie var det første som slo meg. Gjeterhundtype men stort sett avlet som selskapshund nå. Røyter en del, men er ganske førerorientert og spennende rase. Generelt vil du se på raser som er avlet for å samarbeide med fører. Det er noen typer jakthunder som ikke skal jobbe selvstendig, men på førers kommando, f.eks, apporterende o.l., som typisk retrievere og spanieler. Og så har du gjeterhunder som er de klassiske som er forholdsvis førerorienterte og lette å trene, men som også krever en del både fysisk og mental akvitisering. Så kommer det litt an på om det spiller noen rolle med bjeffing, for eksempel. Dansk/svensk gårdshund har en del jaktinstinkt men er også ganske førerorientert og lett å trene. Finsk og svensk lapphund, mye pels, mye lyd, litt mer selvstendig enn mange gjeterhunder, men morsomme hunder. Schapendoes, pumi, tibetansk terrier, bearded collie kan være alternativer. 
    • Hvilke av de sjeldne mellomstore hundene passer best til å trene lydighet og å gå skogsturer med? Skriver sjeldne da jeg er ganske kjent med de som er mest populære. Gjerne med minst mulig jakt siden jeg ikke skal trene jakt og ønsker at hunden skal gå løs på turer hvis den blir lydig nok. Pelsstell betyr ikke noe og vakt betyr heller ikke noe da vi bor på bygda. Ønsker hunderase mellom 10-30 kilo da jeg ikke har styrke nok selv og jeg ikke ønsker altfor stor hund. Kanskje prøve agility også.
    • Min golden (jakt) røyter bare to ganger i året, men de vanlige goldene jeg vokste opp med røyta helt sykt mye😅 Ellers er de veldig fine hunder, så lenge de får brukt hodet nok. 
    • Jeg har min med på trening i all slags vær, og da kan det fort bli timer i bilen. Men ved å parkere i skyggen (hvis mulig), silvershade duk og alle vinduer åpne pluss glippe på bagasjerommet (med krok) så er det alltid behagelig i bilen, selv i 30 varmegrader. 
    • Det kan være mange grunner til at en hund ikke fungerer i hundemøter. Mye av grunnlaget legges i valpekassa, hvordan mor og søsken interagerer, og sosialisering med andre hunder i valpe- og unghundtiden. I tillegg kommer rasetypisk adferd og arvelighet. Avhengig av adferden til mor og hva slags sosialisering hunden har fått i ung alder så har hunden lært seg hvordan den skal eller kan oppføre seg rundt andre. Eller ikke lært det, forsåvidt. Det er aldri for sent å trene på sosialisering, men er viktig å lese språket til alle de involverte hundene og gå inn og avbryte adferd som ikke er greit. Hvis andre hunder sier fra og setter grenser uten at hun respekterer det er det ditt ansvar som eier å fjerne henne fra situasjonen. Om hun får fortsette lærer hun jo bare at det er greit å holde på slik.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...