Gå til innhold
Hundesonen.no

Parring med utlenlandsk hund (Danmark)


Aslan
 Share

Recommended Posts

Hei! Hvordan gjør dere hannhundeiere med parring av utenlandske tisper? Mtp pris blant annet, det er jo litt ulikt med valpepris, i tillegg til valutaforskjeller. Jeg virker kanskje "fri" til å foreslå pris, og det er akkurat det jeg syns er vanskelig :P Og hvordan har det vært med å sende inn ting til DKK, hvor tidlig bør vi være ute? Eller kan de hente det fra NKK selv om man ber om det? Min spede erfaring har vært å bruke NKKs parringskontrakt, den går vel kanskje an å bruke fordet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg har paret med svensk hann har jeg betalt svensk pris og brukt NKKs kontrakt (som jeg selv har gitt hannhundeier). Hvis det kunne være til noe hjelp ;)

og slik har hadde det også blitt gjort ved andre forespørsler jeg har luftet. Betalt prisen i det landet hunden står, brukt NKK sin kontrakt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har brukt utenlandsk hannhund, og da skreiv jeg ut NKK's parringskontrakt som vi begge signerte på. I tillegg skreiv jeg en egen kvittering for sprangavgifta som jeg betalte da jeg henta hunden (jeg hadde han hos meg), som også blei signert på av begge parter. Jeg fikk "familiepris" på sprangavgifta og valpeavgift, i en valuta som er svakere enn vår, så jeg kom veldig rimelig ut av på akkurat den utgifta.

Om jeg hadde lånt ut en hannhund til en utenlandsk oppdretter, måtte de betalt det jeg ville bedt om av en norsk oppdretter, trur jeg. Jeg ville i alle fall ikke tatt hensyn til valutaforskjeller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gangene Willy har parret utenlandske tisper, så har jeg sagt at jeg tar det som er normal pris for parring i det landet hunden bor i. Det er jo store forskjeller mht hva en valp koster i de ulike landene, og om jeg skulle tatt norsk pris for en parring, ville svært få tatt seg råd til å bruke ham.

Jeg skal vel også innrømme at jeg aldri har hatt noen skriftlig kontrakt med de oppdretterne som har brukt ham utenlands. Jeg har stolt på oppdretterne - og de har alle gjort opp for seg uten problemer. Papirer har vi ikke ordnet før etter at valpene har vært født, eller - dvs den tyske oppdretteren måtte ha en del papirer på forhånd for å få godkjent parringen i sin egen raseklubb.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gangene Willy har parret utenlandske tisper, så har jeg sagt at jeg tar det som er normal pris for parring i det landet hunden bor i. Det er jo store forskjeller mht hva en valp koster i de ulike landene, og om jeg skulle tatt norsk pris for en parring, ville svært få tatt seg råd til å bruke ham.

Jeg skal vel også innrømme at jeg aldri har hatt noen skriftlig kontrakt med de oppdretterne som har brukt ham utenlands. Jeg har stolt på oppdretterne - og de har alle gjort opp for seg uten problemer. Papirer har vi ikke ordnet før etter at valpene har vært født, eller - dvs den tyske oppdretteren måtte ha en del papirer på forhånd for å få godkjent parringen i sin egen raseklubb.

Det vet jeg om noen norske bernerhannhundeiere som har gjort også. De har en litt annen økonomi i Ungarn og Estland og Polen, så å kreve kanskje 1500 norske i sprang + (ti prosent av kjøpesummen) per valp (som er normalen på vår rase her i landet) blir fort mye, mye penger. Jeg ser jo enkelte oppdrettere selger bernervalper til 800 og 900 Euro, det er jo henimot halv pris av det vi har her. En vil jo hjelpe til med å forbedre rasen, og om min hannhund har noe de trenger skal ikke jeg bidra til at oppdrett kun blir for millionærer.

På samme måte har jeg betalt det som er normalen i det landet når jeg har brukt utenlandsk hannhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Linux ble paret med tre utenlandske tisper, to svenske og en estisk. Alle gangene tok vi utgangspunkt i det landets valpepris. Dvs 10 prosent av valpepris i sprangavgift, og 10 prosent pr valp. Sprangavgift har alltid vært betalt med en gang. Alle gangene har tispeeier hatt med kontrakt og papirer som skal undertegnes, men jeg har hatt SKK sin kontakt i bakhånd. Min tanke har vært at jeg uansett ikke går i pluss med dette, så jeg kan være litt "grei" innenfor hva som er rimelig ift når ting betales osv (feks hvis noen må selge alle valpene før de kan betale, og ikke når valpene er sels uker som jeg pleide å ha) (men det er selvsagt greit å få litt tilbake for alle tester, utstillinger osv)... Mener å huske at jeg aldri har måttet sende inn noe til kennelklubb e.l, men jeg har muligens scannet og sendt over på Mail til oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vet jeg om noen norske bernerhannhundeiere som har gjort også. De har en litt annen økonomi i Ungarn og Estland og Polen, så å kreve kanskje 1500 norske i sprang + (ti prosent av kjøpesummen) per valp (som er normalen på vår rase her i landet) blir fort mye, mye penger. Jeg ser jo enkelte oppdrettere selger bernervalper til 800 og 900 Euro, det er jo henimot halv pris av det vi har her. En vil jo hjelpe til med å forbedre rasen, og om min hannhund har noe de trenger skal ikke jeg bidra til at oppdrett kun blir for millionærer.

På samme måte har jeg betalt det som er normalen i det landet når jeg har brukt utenlandsk hannhund.

Ja, det er litt sånn jeg tenker også. OM noen utenlands faktisk synes det er spennende og interessant å bruke min hannhund, så synes jeg ikke det er noe poeng å være vrang og forlange norsk pris når valpeprisen der kanskje bare er halvparten av det den er her. Jeg driver ikke med hund for å verken bli rik eller få dekket noen av utgiftene jeg har - det er liksom bare en hyggelig bonus :).

Min tanke har vært at jeg uansett ikke går i pluss med dette, så jeg kan være litt "grei" innenfor hva som er rimelig ift når ting betales osv (feks hvis noen må selge alle valpene før de kan betale, og ikke når valpene er sels uker som jeg pleide å ha) (men det er selvsagt greit å få litt tilbake for alle tester, utstillinger osv)... Mener å huske at jeg aldri har måttet sende inn noe til kennelklubb e.l, men jeg har muligens scannet og sendt over på Mail til oppdretter.

Jeg er heller ikke striks på NÅR oppdretter betaler til meg. Det er litt opp til dem hvordan de ønsker å gjøre det :).

Jeg har også scannet inn en del papirer og sendt oppdretter, men aldri sent noe til kennelkluber - eller, jo, jeg sendte noe til SKK, men det var vel bare en bekreftelse på parringen tror jeg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...