Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en intens hilsehund, som jeg forsøker å trene på å gå rolig forbi andre hunder. Han er bare snill, og utagerer ikke, men han kan pipe, hoppe, dra og rykke seg fremover og svært gjerne ville hilse og leke med de som kommer. :dog_running: Det er noe jeg jobber mye med, og foreløpig bruker jeg teknikken der vi går ut av stien og så sitter han ved siden av meg mens de andre hundene går forbi. Problemet mitt er at flere hundeeierer ikke repspekterer det. det skjedde senest i dag og jeg er så frustrert. Vet ikke hva jeg skal si til dem for å få dem til å kalle inn hunden sin, og generelt la oss stå og trene å ro i fred.

Det som skjedde i dag var at jeg hadde hunden min i langline på et større friluftsområdet i fjæra. Der vi gikk var det sti med blomsterneg rundt, med et gjerde foran oss og en smal åpning i gjerdet. På stien mot oss rett før gjerdet så jeg et par som hadde tre hunder, jeg kalte hunden min inn, gikk 10 meter unna stien ut i blomsterengen, og trente med hunden min at han skulle sitte og bli ved siden av meg.

Paret som hadde de 3 hundene hadde sine hunder løse, denførste hunden gikk bare forbi oss, den andre løp mot oss og stoppet 5 meter unna oss. Jeg ropte at de måtte kalle den inn. De gjorde ingenting, jeg ropte igjen, og fikk beskjed om å ikke være så hissig. Da løp hunden mot oss, og jeg plasserte meg mellom hundene, sa at dette ikke var greit og ba dem hente hunden sin. De kom endelig mot oss og tok med hundene sine. Den siste hunden kom da gående og ville bort til oss, og da må jeg innrømme at jeg hadde mistet tålmodigheten litt. Hunden min var nå så intens at han pep og ulte nærmest etter å få hilse på dem. Han satt heldigvis, mesteparten av tiden, men jeg følte det ødela mye av den ro treningen jeg prøver å gjennomføre siden han klarte å reise seg og prøve å rykke mot den andre hunden som nistirret på ham. Jeg fikk han ned i sitt igjen, men allikevel.

Jeg blir så irritert over at så få respekterer at når du går10 meter ut av stien står med hunden din og sier rolig, flink hund så er det ikke greit at de slipper hundene sine bort til oss. Gjerne da i flexibånd. Jeg hater flexibånd. :gaah:

Hva gjør egentlig dere andre for å unngå sånne situasjoner? I dag kunne jeg ikke gå rundt dem siden jeg måtte gjennom den smale åpningen i gjerdet. Er det en måte å si ifra på som gjør at du ikke blir katl hissig og ignorert?

Beklager at dette ble litt langt, merker at jeg fortsatt er sint. Både på megselv som har en hund som ikke er god på passering og fordi vi ikke får sjansen til å trene det i fred. :vegg:

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Gjør det noe at de kaller deg hissig? Folk må gjerne synes jeg er ei sur kjærring om de bare hører :)

Skrevet

Jeg blir sint og jeg driter i om andre blir fornærma. Om de ikke hører på et snilt "la oss være", så langer jeg (litt dessverre) ut mot dem. Det funker det, men det er ikke særlig koselig.... :hmm:

Skrevet

Gjør det noe at de kaller deg hissig? Folk må gjerne synes jeg er ei sur kjærring om de bare hører :)

Jeg blir sint og jeg driter i om andre blir fornærma. Om de ikke hører på et snilt "la oss være", så langer jeg (litt dessverre) ut mot dem. Det funker det, men det er ikke særlig koselig.... :hmm:

De må gjerne synes jeg er en surr kjerring, men selvom jeg er bestemt og tydeligvis hissig så hører de ikke på meg. De stopper ikke hundene sine fra å komme bort til oss, og jeg står der med en hund som klarer å sitte, men om jeg prøver å gå blir han sterk og vanskelig å dra med seg. Så jeg føler meg låst i situasjonen. Når andre hunder løper mot oss og blir stående og stirre forstår jeg at hunden min synes det er vanskelig å sitte stille.

Jeg vil gjerne at de vi møter skal høre på meg når jeg ber dem kalle inn hunden sin. :no:

Skrevet

Ser den, uff.... Vet ikke om jeg vet hvorfor folk tar meg alvorlig, det har jo ikke skjedd så mange ganger, men jeg blir - dessverre, eller ikke - ganske krakilsk. Jeg takler ikke at folk ikke viser respekt. Og da har jeg gjort som du gjør, tatt med hunden et godt stykke fra allfartsvei..

Jeg har truet med å sparke til hundene deres - det er ikke nødvendigvis så snilt gjort å true, men det har blitt med trusselen, og jeg ville ikke ha gjort det, med mindre hundene truet hunden min. Eierne har derimot trodd på det.

Nå kan det kanskje ha med rasene mine å gjøre da - "muskelhunder". Kan være fordommer ift hundene som gir meg mer cred....? "Gærne lille jenta med staff og mastiff"?

Skrevet

Gjør det noe at de kaller deg hissig? Folk må gjerne synes jeg er ei sur kjærring om de bare hører :)

Vet du, det gjør faktisk meg noe om noen kaller meg hissig for noe sånt. Jeg er kanskje nærtagende på visse ting, men hva har det med hundetrening å gjøre? :icon_confused: Å få slike kommentarer på toppen av en "trening" man føler man har feilet totalt på, gjør saken bare mye verre.

Til TS: Har du forsøkt å si "LUS"? Dersom en kjapp scanning av hund/eier tilsier at her kan det bli noe slikt trøbbel, så ville jeg ikke nølt med å rope det.. Evt noe annet veldig skremmende, "han angriper/biter/er sint/redd/syk" eller noe slikt.

Du kan evt forsøke en litt annen metode, som kanskje vil være tydeligere for andre. I stedet for å få han til å sitte rolig, kan du bevege deg, at du forsøker å passere, men fremdeles på så god avstand som du har i dag. Dersom de kommer for nært/slipper sine hunder innpå/ikke kaller inn, så snur du og går vekk fra de for å virkelig signalisere at NEI, vi ønsker ingen kontakt. Du kan snakke til de som da kommer bak deg og forklare situasjonen (evt lyve om situasjonen jmf ovenfor), mens du faktisk får økt avstanden litt og tiden de da får til rådighet mtp å få hunden sin under kontroll.

Opplevde selv her forleden dag da jeg satt på en benk i fred og ro med hundene, en tullete kjerring med to pelshunder (hvorav den ene hadde rødfarget hårtust!), at hun bare kom valsende rett mot og slapp sine frem (vel, den ene bar hun vel strengt tatt), mens jeg sier "nei. Nei. NEI. NEI! NEI NEI!!" før hun tar hintet. Hun ble jo dritsur, og lurte på hvorfor ikke, mens jeg bare ristet oppgitt på hodet, og hun gikk heldigvis. Man ønsker ikke å hilse alltid, og det er tydeligvis noe slett ikke alle vet.

Skrevet

En ting er at andre folk oppfatter dere som sure og hysteriske. Det spiller ingen rolle. Men har dere tenkt på hvordan deres egen hund oppfatter situasjonen? Dere gir jo tydelige signaler om at fremmede løse hunder er en fæl styggdom, som må holdes på avstand. Bli i hvertfall ikke overrasket den dagen bikkjene deres klikker i vinkel av å se en annen bikkje..

Gjør minst mulig ut av møter. Gå rett fram, krev at bikkja går rett fram. Om en fremmed løs hund kommer bort, ikke gjør noe nummer ut av det. Stopp evt et sekund, så GÅR du :)

  • Like 4
Skrevet

Om det skjer noe slik en gang i blant så gjør det ikke noe, hvis du fortsetter treningen. Ja, hunden kan få litt tilbakefall nå og da, men husk at han må lære seg at det ikke nytter å ivre seg opp. Fortsett med det du gjør. Hvis det kommer noen løse hunder igjen, gå unna slik du gjorde og si ifra. Noen folk er bare hensynsløse og teite, de kommer du deg ikke unna. De fleste er heldigvis OK :) Tenk på hvor ille det hadde vært hvis dette var en sur hund som var løs og bare fløy på din. Det ødelegger mye mer enn hvis noen sosiale hunder kommer bortom for å snuse. Din hund er jo også sosial og grei, så du må bare trene på ro. Det kommer etter hvert, så bare vær kosekvent.

Guest Gråtass
Skrevet

En ting er at andre folk oppfatter dere som sure og hysteriske. Det spiller ingen rolle. Men har dere tenkt på hvordan deres egen hund oppfatter situasjonen? Dere gir jo tydelige signaler om at fremmede løse hunder er en fæl styggdom, som må holdes på avstand. Bli i hvertfall ikke overrasket den dagen bikkjene deres klikker i vinkel av å se en annen bikkje...

Gjør minst mulig ut av møter. Gå rett fram, krev at bikkja går rett fram. Om en fremmed løs hund kommer bort, ikke gjør noe nummer ut av det. Stopp evt et sekund, så GÅR du :)

Helt greit det hvis du har en "normal" hund med god nervekonstruksjon. Hvis du ikke har det, så er ikke det der nødvendigvis den beste taktikken.
Skrevet

Siden du spør om hva vi gjør, så er jeg rolig, avvisende og fortsetter å trene selv om vi får noen ekstra forstyrrelser. Folk er idioter, og har man en idiotbikkje, så må man trene på å møte idiotfolk med idiotbikkja. Det ødelegger strengt tatt ingen trening, det blir bare en annerledes trening enn du så for deg.

Skrevet

Jeg tror det er lettere å håndtere stresset for hunden din, om du i stedet for å stå stille bare går videre og krever at hunden følger på. Hold dere i bevegelse og se rett frem med kort kobbel. Jeg har også hatt en "gal i møte med andre hunder" hund, og det er et ***vete å trene på, en dag gadd jeg ikke mer og fokuserte på å bare gå videre og late som ingenting, med et godt grep i kobbelet. Ville heller trent på fokus og sitte rolig dersom de(n) andre hunden(e) var et stykke unna og i kobbel. Det holder også folk på avstand om du sier at hunden din ikke er snill med andre hunder. For min del var det jo sant, og de fleste takket for at jeg sa fra. (Ref gammel sur labrador som nå er i hundehimmelen)

Guest Klematis
Skrevet

Jeg ser rett frem,signaliserer så tydelig som mulig med kroppsspråket at jeg ikke er interessert i kontakt,går videre,og holder hunden min tett inntil meg.

Skrevet

En ting er at andre folk oppfatter dere som sure og hysteriske. Det spiller ingen rolle. Men har dere tenkt på hvordan deres egen hund oppfatter situasjonen? Dere gir jo tydelige signaler om at fremmede løse hunder er en fæl styggdom, som må holdes på avstand. Bli i hvertfall ikke overrasket den dagen bikkjene deres klikker i vinkel av å se en annen bikkje...

Gjør minst mulig ut av møter. Gå rett fram, krev at bikkja går rett fram. Om en fremmed løs hund kommer bort, ikke gjør noe nummer ut av det. Stopp evt et sekund, så GÅR du :)

Unnskyld? På bakgrunn av det pittelille jeg skrev der, har du kommet med en tolkning av hvordan min hund oppfatter andre hunder? For det første; den ene gangen på benken har skjedd kun en gang, og mine hunder fikk ikke med seg at det kom noen hund bak de, da de satt med ryggen til. Det var ikke en passering, det var forhindring av en potensielt kaotisk hilsesituasjon med fremmede hunder som muligens kan være smittebærende ovenfor en valp men også aggressive. Den sjansen tar jeg ikke, og sier såklart ifra. Og selvsagt må stemmes heves når vedkommende ikke ser ut til å bry seg før jeg blir streng i stemmen.

For det andre; min hund har blitt bare bedre og bedre på passering ved at jeg har sagt tydelig ifra til andre om av ikke vil hilse. Hun slipper møter med fremmede hunder og eiere som ikke eier kontroll og oppdragelse. At eierne deres synes jeg er teit som avviser deres forsøk på såkalt sosialisering, er ikke noe min hund har tatt negativt, tvert imot! Hun er mye mer avslappet nå etter at jeg begynte konsekvent å avvise alle andre. Hun er ukomfortabel i hilsesituasjoner, og dette har blitt utrolig mye bedre etter at jeg begynte å bruke denne teknikken. En teknikk som derimot ikke fungerte, var å gå ut til siden og avlede henne, virke opptatt og mye snillere og mildere avvisende til andre. Hun skulle jo teknisk sett ha forbundet andre hunder med å få godis, men den gikk hun ikke på. Etter alt for mange års prøving og feiling med den metoden, gikk jeg over til å bare dra hunden med meg, si bestemt til henne av vi bare skal gå, og være streng til de møtende om at vi ikke vil hilse. Det har funket så utrolig mye bedre, så jeg tror at din teori får du bite i deg igjen. Det er utrolig nedlatende å tro at du kan forutsi hvordan en passeringsmetode vil virke på andres hunder uten å ha møtt dem.

Til det aller siste du skriver; om at det er bare å gå rett frem, så er det vel faktisk akkurat det vi diskuterer her; hva gjør man når man da møter noen som slipper sin hund bort til din? Når hund og eier blokkerer veien du går på med bånd og vilter bikkje? Det hjelper ikke å gå da, fordi den andre hunden er på vei bort til din, du kommer ikke forbi. Snur du? Eller sier du ifra? Det er ikke bare løse bikkjer som kommer skjønner du, og det er disse i bånd som utgjør det største problemet. Jeg har ingen problemer med å gå forbi løse hunder uten eiere, de er mye enklere enn de som har støtte i en eier som står i bakgrunnen og jubler for at bikkja holder på å få seg nye venner..

  • Like 1
Skrevet

Unnskyld? På bakgrunn av det pittelille jeg skrev der, har du kommet med en tolkning av hvordan min hund oppfatter andre hunder? For det første; den ene gangen på benken har skjedd kun en gang, og mine hunder fikk ikke med seg at det kom noen hund bak de, da de satt med ryggen til. Det var ikke en passering, det var forhindring av en potensielt kaotisk hilsesituasjon med fremmede hunder som muligens kan være smittebærende ovenfor en valp men også aggressive. Den sjansen tar jeg ikke, og sier såklart ifra. Og selvsagt må stemmes heves når vedkommende ikke ser ut til å bry seg før jeg blir streng i stemmen.

For det andre; min hund har blitt bare bedre og bedre på passering ved at jeg har sagt tydelig ifra til andre om av ikke vil hilse. Hun slipper møter med fremmede hunder og eiere som ikke eier kontroll og oppdragelse. At eierne deres synes jeg er teit som avviser deres forsøk på såkalt sosialisering, er ikke noe min hund har tatt negativt, tvert imot! Hun er mye mer avslappet nå etter at jeg begynte konsekvent å avvise alle andre. Hun er ukomfortabel i hilsesituasjoner, og dette har blitt utrolig mye bedre etter at jeg begynte å bruke denne teknikken. En teknikk som derimot ikke fungerte, var å gå ut til siden og avlede henne, virke opptatt og mye snillere og mildere avvisende til andre. Hun skulle jo teknisk sett ha forbundet andre hunder med å få godis, men den gikk hun ikke på. Etter alt for mange års prøving og feiling med den metoden, gikk jeg over til å bare dra hunden med meg, si bestemt til henne av vi bare skal gå, og være streng til de møtende om at vi ikke vil hilse. Det har funket så utrolig mye bedre, så jeg tror at din teori får du bite i deg igjen. Det er utrolig nedlatende å tro at du kan forutsi hvordan en passeringsmetode vil virke på andres hunder uten å ha møtt dem.

Til det aller siste du skriver; om at det er bare å gå rett frem, så er det vel faktisk akkurat det vi diskuterer her; hva gjør man når man da møter noen som slipper sin hund bort til din? Når hund og eier blokkerer veien du går på med bånd og vilter bikkje? Det hjelper ikke å gå da, fordi den andre hunden er på vei bort til din, du kommer ikke forbi. Snur du? Eller sier du ifra? Det er ikke bare løse bikkjer som kommer skjønner du, og det er disse i bånd som utgjør det største problemet. Jeg har ingen problemer med å gå forbi løse hunder uten eiere, de er mye enklere enn de som har støtte i en eier som står i bakgrunnen og jubler for at bikkja holder på å få seg nye venner..

Jeg kan ikke si jeg hverken siterte deg, eller siktet til ditt innlegg når jeg skrev. Tenkte vel mer på ts og et par innlegg under hvor de beskriver at de kaver og styrer fælt for å få unna fremmede bikkjer.

Poenget mitt er ganske enkelt at det har god sjans for å påvirke deres egen hund i stor grad. Skulle jeg begynt å skrike og rope hver gang jeg møter en løs bikkje, så hadde jeg garantert kjapt hatt en haug med gaulende tullinger her :) Jeg mener bestemt at det mest fornuftige i møtesituasjoner er å forholde seg rolig, og holde orden på egen hund. Selvsagt kjedelig når løse hunder vimser seg bort. Men de aller fleste er da greie hunder, som slutter å bry seg bare man går videre. Skulle man møte en drittbikkje, så får man heller ta grep når det viser seg. Men ingen grunn til å anta det værste på forhånd???

Red: jeg skjønner egentlig ikke hva du mener med innlegget ditt, og heller ikke hva jeg "må bite i meg". Du sier jo faktisk at det som fungerte best for din hund, er akkurat det samme som jeg gir av råd til ts ;)

Skrevet

Jeg kan ikke si jeg hverken siterte deg, eller siktet til ditt innlegg når jeg skrev. Tenkte vel mer på ts og et par innlegg under hvor de beskriver at de kaver og styrer fælt for å få unna fremmede bikkjer.

Poenget mitt er ganske enkelt at det har god sjans for å påvirke deres egen hund i stor grad. Skulle jeg begynt å skrike og rope hver gang jeg møter en løs bikkje, så hadde jeg garantert kjapt hatt en haug med gaulende tullinger her :) Jeg mener bestemt at det mest fornuftige i møtesituasjoner er å forholde seg rolig, og holde orden på egen hund. Selvsagt kjedelig når løse hunder vimser seg bort. Men de aller fleste er da greie hunder, som slutter å bry seg bare man går videre. Skulle man møte en drittbikkje, så får man heller ta grep når det viser seg. Men ingen grunn til å anta det værste på forhånd???

Red: jeg skjønner egentlig ikke hva du mener med innlegget ditt, og heller ikke hva jeg "må bite i meg". Du sier jo faktisk at det som fungerte best for din hund, er akkurat det samme som jeg gir av råd til ts ;)

Beklager, jeg tolket det som om du svarte meg, da du svarte etter mitt innlegg og uten å quote ts. Ser jo at vi egentlig er nokså enig om passeringsmetode. :)

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg tenker at OM man vil trene hund og ikke vil bli forstyrret så er det dumt å trene på steder som folk bruker til turområder. Da finner man en plass det ikke er trafikk eller om man vil ha forstyrrelser under kontroll en hundeklubb

Skrevet

Jeg tenker at OM man vil trene hund og ikke vil bli forstyrret så er det dumt å trene på steder som folk bruker til turområder. Da finner man en plass det ikke er trafikk eller om man vil ha forstyrrelser under kontroll en hundeklubb

Om man trener på passering i tursituasjon hjelper det jo ikke å trene på bane med en hundeklubb? Jeg forstår ikke helt hvorfor man ikke kan forvente at eiere som har sine hunder løs har nok kontroll til å ikke slippe hundene sine bort til deg. Det forventer ihvertfall jeg når jeg går tur.

  • Like 2
Skrevet

Om man trener på passering i tursituasjon hjelper det jo ikke å trene på bane med en hundeklubb? Jeg forstår ikke helt hvorfor man ikke kan forvente at eiere som har sine hunder løs har nok kontroll til å ikke slippe hundene sine bort til deg. Det forventer ihvertfall jeg når jeg går tur.

Selvsagt kan du forvente det, men som vi stadig ser i tråder her på sonen, så kommer du i så fall til å bli skuffa gang på gang, for folk har ikke kontroll på bikkjene sine, og selv om de har kontroll på bikkjene sine, så kan det hende de slipper de bort til din. Er det ikke greiere å forholde seg til virkeligheten, der folk med normale hunder som tåler normal hilsing, ikke tenker på at andre ikke har så normale hunder som ikke tåler normal hilsing?

Skrevet

Sånn apropo "bare gå". :P

I dag ble veien sperret av en stiv gordon. En asfaltert vei det kan komme biler på, forøvrig. Jeg hørte at eier var et stykke rundt svingen og var opptatt med å skravle med noen, så vi stoppet opp og ventet. Gordonen gikk sakte mot oss, en stiv labb om gangen. God avstand mellom oss, så jeg bestemte meg for å gå noen steg mot for å sjekke dens reaksjon. Den svarte med å gå tilsvarende mot oss. Sånne hunder blir det trøbbel med vettu, så da venta vi da - til eier kom syklende fornøyd rundt svingen og roset hunden sin for å være så flink og vente, før han oppdaget oss. Han kunne lese egen hund, tydeligvis. :P Han kommanderte strengt sitt flere ganger (hvilket min hund satte seg på, men ikke hans :lol: ), før han ga opp, men fikk koblet på bånd. Først da gikk vi videre, og i det vi bevegde oss eksploderte gordonen med alt den hadde.

Ja, den ble garantert mye "tøffere" med eier i ryggen, men her hadde det smellt uansett.

Så jeg støtter ikke alltid, "bare gå". :D

  • Like 1
Skrevet

Sånn apropo "bare gå". :P

I dag ble veien sperret av en stiv gordon. En asfaltert vei det kan komme biler på, forøvrig. Jeg hørte at eier var et stykke rundt svingen og var opptatt med å skravle med noen, så vi stoppet opp og ventet. Gordonen gikk sakte mot oss, en stiv labb om gangen. God avstand mellom oss, så jeg bestemte meg for å gå noen steg mot for å sjekke dens reaksjon. Den svarte med å gå tilsvarende mot oss. Sånne hunder blir det trøbbel med vettu, så da venta vi da - til eier kom syklende fornøyd rundt svingen og roset hunden sin for å være så flink og vente, før han oppdaget oss. Han kunne lese egen hund, tydeligvis. :P Han kommanderte strengt sitt flere ganger (hvilket min hund satte seg på, men ikke hans :lol: ), før han ga opp, men fikk koblet på bånd. Først da gikk vi videre, og i det vi bevegde oss eksploderte gordonen med alt den hadde.

Ja, den ble garantert mye "tøffere" med eier i ryggen, men her hadde det smellt uansett.

Så jeg støtter ikke alltid, "bare gå". :D

He he, nei det er jo ikke feil å se ann hele greia. Dog er det vel dønn sikkert at dette hadde gått til h** om du begynte og rope og kave og dra opp din egen hund ;)

Jeg bruker også å stoppe opp først, når vi møter løse bikkjer (men sier ingenting). For å se om eier greier å kople den. Gjør de ikke det, og da er den løse gjerne midt mellom 4-5 dachser og en støver eller to, så er det bare å komme seg videre :P

Skrevet

Det er jo ingen vits i å si noe dersom man ikke ser en eier, men man må da kunne be folk om å koble hunden sin uten at man skal bli oppfattet som sur eller at man har en utrivelig hund selv. Det kan være mange grunner til at man ikke ønsker at hundene skal hilse.

Sent from my D5803 using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Det er jo ingen vits i å si noe dersom man ikke ser en eier, men man må da kunne be folk om å koble hunden sin uten at man skal bli oppfattet som sur eller at man har en utrivelig hund selv. Det kan være mange grunner til at man ikke ønsker at hundene skal hilse. Sent from my D5803 using Tapatalk

Absolutt, man må jo kunne snakke til folk på en rolig og normal måte. Var ikke det jeg mente er dumt, heller :)

Hender folk jeg møter spør om hundene kan hilse. Nei, det blir så mye styr, svarer jeg da. (Det blir mye styr med hunder i "linesett", når alle får surret seg rundt hverandre) Aldri møtt noen som ikke svarer normalt tilbake, og respekterer at de ikke skal hilse :)

  • Like 1
Skrevet

Absolutt, man må jo kunne snakke til folk på en rolig og normal måte. Var ikke det jeg mente er dumt, heller :)

Hender folk jeg møter spør om hundene kan hilse. Nei, det blir så mye styr, svarer jeg da. (Det blir mye styr med hunder i "linesett", når alle får surret seg rundt hverandre) Aldri møtt noen som ikke svarer normalt tilbake, og respekterer at de ikke skal hilse :)

Det kan være en av grunnene ja. En annen, er feks at ved å la hunden hilse på mange, bygger det seg opp forventninger om å få hilse, og noen hunder kan bli vanskelige av den grunn, på grensen til utagerende. Har selv ødelagt en hund på den måten, fordi jeg trodde jeg sosialiserte han. Har inntrykk av at mange gjør det i god tro, og da blir sur når de blir avvist.

Sent from my D5803 using Tapatalk

Skrevet

Det kan være en av grunnene ja. En annen, er feks at ved å la hunden hilse på mange, bygger det seg opp forventninger om å få hilse, og noen hunder kan bli vanskelige av den grunn, på grensen til utagerende. Har selv ødelagt en hund på den måten, fordi jeg trodde jeg sosialiserte han. Har inntrykk av at mange gjør det i god tro, og da blir sur når de blir avvist.

Sent from my D5803 using Tapatalk

Veldig enig. Å hilse på alt mulig er en uting. Grunnen til at man ikke vil ha bikkja til å hilse, spiller jo egentlig ingen rolle. Men snakker man på en rolig og ordentlig måte, så er det vel litt bedre sjans for at folk hører. Pluss at man slipper å hause opp egen hund. Vinn-vinn tenker jeg :) (og da sikter jeg til innleggene tidlig i tråden, fra de som skriver at de oppfattes som ganske hissige :P Poenget er at slik oppfatter nok hundene dem også... )

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...