Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

En bør vel egentlig råde folk til å gi den matmengden som holder hunden passe slank/tykk og pels og poter og avføring er fin. Det har variert stort her med de hundene jeg ahr hatt i hus.Alle utenom en har måtte fores langt over anbefalt dose. Så ja det var merkelig med den som trang så lite. Husker ikke hvor mye hun fikk av vom og hundemat men det lå også under. Så lenge hunden levde hadde hun en fin avføring, blank pels og ja alt som jeg kan sjekke i forhold til foret var faktisk i orden

Jeg tror vi egentlig er enig, jeg. :)
  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Veterinærerstudier innebærer vel ikke så mye om ernæring at det gjør noe, men Ok. Så du mener seriøst at min hund, som får 0.71% V&H (altså hele 0.29%(!) under anbefalt mengde) sultefores og risik

Ei jeg kjenner fôrer bikkja si utelukkende på vegansk føde. Hunden ser helt super ut, men jeg kan ikke noe for at det vrir seg i meg over at folk lar sine egne overbevisninger gli over i hundeholdet p

Hunder er vel ikke rene carnivorer, men opportunister? Lapphunden min "beiter" ihvertfall veldig ivrig på enkelte gressarter, og hun elsker smaken av blåbær og multer. Ris og kokte grønnsaker går hell

Skrevet

Minien i hus spiser som en hest. Jeg er litt usikker på hvor mye mat hun får da, jeg måler ikke. Men vil tippe at hun spiser en halv kg. V&H på 4-5 dager og så får hun vel kanskje 40-50g tørrfôr(acana) 2 ganger til dagen i tillegg? Hun er snart 4 mnd. og i en veldig vekst. Hun veier rundt 5-6 kg. nå vil jeg tippe.

Man må fôre etter hold, ikke etter veiledende mengde. Når det kommer til ris og grønnsaker så ser jeg ikke problemet med å gi det, så lenge man ikke tror hunden tar noe næring fra det. Det er jo bare vomfyll som kommer ut igjen. Jeg synes det er lettere å bare gi et bra tørrfôr i tillegg til V&H om man har problemer med hard mage, men det er fordi jeg er lat :P

Skrevet

En bør vel egentlig råde folk til å gi den matmengden som holder hunden passe slank/tykk og pels og poter og avføring er fin. Det har variert stort her med de hundene jeg ahr hatt i hus.Alle utenom en har måtte fores langt over anbefalt dose. Så ja det var merkelig med den som trang så lite. Husker ikke hvor mye hun fikk av vom og hundemat men det lå også under. Så lenge hunden levde hadde hun en fin avføring, blank pels og ja alt som jeg kan sjekke i forhold til foret var faktisk i orden

Nå spiser en ikke kun for å få i seg kalorier men også en del andre ting (vitaminer osv.). Jeg ville vært bekymret for mangelsykdommer ved å sultefôre på under 1%, og tror nok heller jeg ville vurdert ett annet fór på bikkja. Legger hunden på seg av 1% v&h er det neppe rette fóret for den hunden.
Skrevet

Jeg synes det høres ekstremt lite ut med 1% av vekta til en normal hund. Min egen på 24 kg får rundt 1 kg voh daglig for tida, og forhåpentligvis legger han på seg en kilo eller to over tid. Det er en unghund av aktiv rase, men jeg opplever ham ikke som over gjennomsnittet aktiv heller, jeg synes han er rolig :) Men på seg selv (og sin hund) kjenner man andre, så da er vel en golden retriever som trenger 1% ekstremt mye daffere enn min hund. Men det høres nesten ut som sulteforing for meg.

Skrevet

Nå er det engang slik at det er enorme forskjeller på hunders forbrenning. Det en blir smellfeit av, kan være sultedøden for en annen :P For eksempel har jeg to tisper på ca samme str. og alder som får akkurat lik mengde mosjon. Den ene kan knapt få mat, og er feit. Den andre får ca 4 ganger mer, og legger ikke på seg i det hele tatt...

Forbrenningen varierer ut fra mye forskjellig. Selvsagt aktivitetsnivå, kondisjon og alder. Men også temperatur, årstid og hormoner (løpetid osv)

Skrevet

Jeg ville vært bekymret for mangelsykdommer ved å sultefôre på under 1%, og tror nok heller jeg ville vurdert ett annet fór på bikkja. Legger hunden på seg av 1% v&h er det neppe rette fóret for den hunden.

Har du noe form for relevant belegg for dette (utdannelsen innen ernæring hos hund for eksempel), eller er det ren synsing du kommer med her?

Skrevet

 

Har du noe form for relevant belegg for dette (utdannelsen innen ernæring hos hund for eksempel), eller er det ren synsing du kommer med her?

Ja, faktisk. Jeg har tre år med veterinærstudier (begynner på fjerde året til høsten). Men man bør vel i utgangspunktet ikke trenge det for å skjønne at det på lang sikt ikke er sunt for en hund å ligge på så lavt matinntak. For å trekke paralleller til mennesket så er det jo ikke ønskelig at en som skal ned i vekt ligger på ett ekstremt lavt nivå av kalorier over lenger tid heller.
Skrevet

Min på 6,4 kg får 125g om dagen når han får V&H (gir også annet kjøtt og fisk, blir ca samme mengde der).

Ulver hvertfall spiser ikke mageinnholdet til sine større byttedyr. :)

Ikke? Magesekken ligger urørt igjen ved f.eks. fråtsing av elg? Men de tar det på mindre byttedyr?

Fint om jeg kan få kilde på dette, da jeg har kilder som tilsier annet.

Nå er jo ulv og hund forskjellige uansett, men de fleste ville dyr tar magesekk, slik jeg har forstått det, med godsakene vommen inneholder, samt innvoller med tidvis tilsvarende innhold...

Jeg kan så klart ha blitt feillært, og ønsker derfor å eventuelt rette på det.... ;)

  • Like 1
Skrevet

Jepp, det kan jeg - eller kunne, om jeg husket hvor jeg har de fra, og som nevnt tidligere, jeg vil gjerne rette vranglære om det er det jeg har. Det første jeg kom over, som jeg stusser på ift dette er denne artikkelen:

http://forskning.no/dyreverden/2015/04/ulven-dreper-flere-byttedyr-enn-den-trenger

"Er flokken liten, så fråtser ulven bare i de beste delene av dyret. De åpner først vomma og tar ut godbitene først."

Er jo også mulig at jeg misforstår artikkelen, og andre kilder? Det er derfor jeg ønsker kilder på at ulv ikke spiser mage. Jeg har jo sett en hel haug av andre carnivore som spiser magesekken. Som katten utelater de kanskje galle og milt (?), men ikke magen, og dens innhold..

Skrevet

Her står det ingenting om at de spiser innholdet i magesekken. Vommen beskriver selve magen, ikke magesekken. Godbitene som omtales er disse:

"Mest populære er de energirike innvollene, hjerte, lunge, lever og nyre. Også den proteinrike hjernen og tunga er snadder for en ulv."

Skrevet

Sånn forstår jeg ikke ordlyden. Jeg forstår det som om vomma og godbitene der tas ut først. Så kommer det andre.

Men mulig de kun tar vom og ikke magesekk. I så fall syns jeg det er dårlig formulert i artikkelen.

Innvollene inneholder jo også prosesserte saker fra magesekk, så.... Igjen, mulig jeg tar helt feil. Derfor kunne jeg godt tenkt meg kilder på at ulv ikke tar innhold i magesekk - fra store eller små dyr for den saks skyld.

Skrevet

Jeg syns ikke det er dårlig formulert. Men mulig fordi det stemmer med det jeg har lest om rovdyr tidligere. Innholdet i magesekk blir kun spist på små dyr. På store kan selve magesekken bli spist, men da ristes innholdet ut før.

Experts agree that wolves only eat the stomach contents of their prey when the prey is quite small and it gets consumed as a result of eating the entire animal (like a rabbit for example). L. David Mech, is considered the worlds top wolf biologist. In his book, Wolves: Behavior, Ecology, and Conservation (2003) he and other contributing experts compiled over 300 years of research and observations of the wild canine. An excerpt from this informative work clearly portrays the natural, instinctive eating behavior of the carnivore. Wolves usually tear into the body cavity of large prey and consume the larger internal organs, such as lungs, heart, and liver. The larger rumen/intestines [one of the main stomach chambers] is usually punctured during removal and its contents shaken out or spilled. The vegetation in the intestinal tract is of no interest to the wolves, but the stomach lining and intestinal wall are consumed, and their contents further strewn about the kill site.

The Kerwood Wildlife Education center (Hunting and Meals pages) describes the eating habits of the wolf as: The wolfs diet consists mostly of muscle meat and fatty tissue from various animals. Heart, lung, liver, and other internal organs are eaten. Bones are crushed to get to the marrow, and bone fragments are eaten as well." The only part consistently ignored is the stomach its self and its contents. Although some vegetable matter is taken separately, particularly berries, Canis Lupis doesnt seem to digest them very well.

Skrevet

En god start i alle fall, selv om kilde uteble (kan sikkert google det frem) :) Men de tar det altså på mindre byttedyr som hare. Det stemmer jo i så fall med egne erfaringer (ikke at mine hunder har tatt verken store eller små byttedyr selv da).

Dette ble vel veldig off topic, det beklager jeg, men takker for svar.

Skrevet

Ja, faktisk. Jeg har tre år med veterinærstudier (begynner på fjerde året til høsten). Men man bør vel i utgangspunktet ikke trenge det for å skjønne at det på lang sikt ikke er sunt for en hund å ligge på så lavt matinntak. For å trekke paralleller til mennesket så er det jo ikke ønskelig at en som skal ned i vekt ligger på ett ekstremt lavt nivå av kalorier over lenger tid heller.

Veterinærerstudier innebærer vel ikke så mye om ernæring at det gjør noe, men Ok. Så du mener seriøst at min hund, som får 0.71% V&H (altså hele 0.29%(!) under anbefalt mengde) sultefores og risikerer mangelsykdommer? Min hund skal forøvrig ikke ned i vekt, hun skal holde vekta (som av helsemessige årsaker må ligge i nedre del av skalaen), og det gjør hun på denne mengden. Tipper overvekt er et langt større problem for gjennomsnittshunden enn såkalt sulteforing...

  • Like 3
Skrevet

 

Veterinærerstudier innebærer vel ikke så mye om ernæring at det gjør noe, men Ok. Så du mener seriøst at min hund, som får 0.71% V&H (altså hele 0.29%(!) under anbefalt mengde) sultefores og risikerer mangelsykdommer? Min hund skal forøvrig ikke ned i vekt, hun skal holde vekta (som av helsemessige årsaker må ligge i nedre del av skalaen), og det gjør hun på denne mengden. Tipper overvekt er et langt større problem for gjennomsnittshunden enn såkalt sulteforing...

Bikkja de går på 29% under anbefalt mengde, ikke 0,29%.

Utover det gidder jeg ikke når du tar den tonen.

Skrevet

Bikkja de går på 29% under anbefalt mengde, ikke 0,29%.

Utover det gidder jeg ikke når du tar den tonen.

Når jeg tar den tonen, faktisk. Det er jo du som sitter der og beskylder meg for å sultefore bikkja og potensielt påføre henne mangelsykdommer, da synes jeg faktisk du kan svare for deg også. For det er ganske grove påstander du kommer med.

Skrevet

En god start i alle fall, selv om kilde uteble (kan sikkert google det frem) :) Men de tar det altså på mindre byttedyr som hare. Det stemmer jo i så fall med egne erfaringer (ikke at mine hunder har tatt verken store eller små byttedyr selv da).

Ja, sånn jeg har forstått det det spises små dyr (størrelse på kanin og under), men ikke store. :)

Kildene som er brukt står i selve teksten. :) Trodde jeg hadde lagt ved nettsiden også, men ser den ikke har kommet med. Her er den i alle fall. http://www.thewholedog.org/artcarnivores.html

Her en annen side som sier det samme (de har også kilder på informasjonen sin).

http://rawfed.com/myths/stomachcontents.html

Skrevet

Ja, faktisk. Jeg har tre år med veterinærstudier (begynner på fjerde året til høsten). Men man bør vel i utgangspunktet ikke trenge det for å skjønne at det på lang sikt ikke er sunt for en hund å ligge på så lavt matinntak. For å trekke paralleller til mennesket så er det jo ikke ønskelig at en som skal ned i vekt ligger på ett ekstremt lavt nivå av kalorier over lenger tid heller.

Kaloriintaket er ikke for lavt, om det ikke finnes antydning til vektnedgang, heller det motsatte.... Ville du foret bikkja smellfeit, bare for å holde deg til en ca. anbefaling??? Det ville være galskap, etter min mening..

Det ER store forskjeller på behov og forbrenning. Sånn er det bare. Jeg nevnte nabobikkja som et eksempel. Hu er feit på 350g/35 kg hund. Canarioen min var 50 kg, og var nok sjelden oppe i halvkiloen om dagen i fôr. Hun var så feit som en molosser må være for å se bra ut. Minst. Men sikkert underernært, da :P Til sammenligning har jeg en 7kg hund her, som eter mer enn begge nevnte, og man kan telle ribbeina på...

  • Like 1
Skrevet

Min på (ca) 31 kg får 6 - 700 gr for dagen (måler ikke), i tilegg til tyggebein og godbiter og den slags. Han er i fint hold, men hadde nok glatt spist halvannet kilo i et måltid om han ble tilbudt. Skulle gjerne drøyd fôret med ris og grønnskaer om han hadde spist det :P Så lenge hunden er i fint hold, så er vel mengden grei? Kommentarene her viser jo at det er utrolig individuelt hvor mye de trenger.

Skrevet

Hunder er vel ikke rene carnivorer, men opportunister? Lapphunden min "beiter" ihvertfall veldig ivrig på enkelte gressarter, og hun elsker smaken av blåbær og multer. Ris og kokte grønnsaker går heller ikke "bare rett igjennom". Næringsstoffer tas opp fra alle de cellene som har fått ødelagt celleveggen kjemisk, termisk eller mekanisk. Tarmene skiller nemlig ikke på om molekylene kommer fra en animalsk eller vegetabilsk kilde. Så lenge celleveggene er ødelagte og næringsstoffer lekker ut av plantecellene, så vil de bli fordøyd.

Ris er energitilskudd, ikke "bare vomfyll". Om det er heldig for hundene å spise raske karbohydrater og arsenikk, det er en annen sak.

  • Like 2
Skrevet

Hundedyr er i hovedsak kjøttetere jo (kan se på tennene, tarmer, og størrelse på magesekk). Kattedyr kan også spise gress eller bær, eller nyttiggjøre seg av prosessert korn. Det gjør dem ikke noe mindre til kjøttetere likevel.

"Dogs have the internal anatomy and physiology of a carnivore"

(Feldhamer, G.A. 1999. Mammology: Adaptation, Diversity, and Ecology. McGraw-Hill. pg 260.).

They have a highly elastic stomach designed to hold large quantities of meat, bone, organs, and hide. Their stomachs are simple, with an undeveloped caecum

(Feldhamer, G.A. 1999. Mammology: Adaptation, Diversity, and Ecology. McGraw-Hill. pg 260.).

"Dogs do NOT normally produce the necessary enzymes in their saliva (amylase, for example) to start the break-down process of carbohydrates and starches; amylase in saliva is something omnivorous and herbivorous animals possess, but not carnivorous animals. This places the burden entirely on the pancreas, forcing it to produce large amounts of amylase to deal with the starch, cellulose, and carbohydrates in plant matter. The carnivore's pancreas does not secrete cellulase to split the cellulose into glucose molecules, nor have dogs become efficient at digesting and assimilating and utilizing plant material as a source of high quality protein. Herbivores do those sorts of things"

Canine and Feline Nutrition Case, Carey and Hirakawa Published by Mosby, 1995

Skrevet

Hundedyr er i hovedsak kjøttetere jo (kan se på tennene, tarmer, og størrelse på magesekk). Kattedyr kan også spise gress eller bær, eller nyttiggjøre seg av prosessert korn. Det gjør dem ikke noe mindre til kjøttetere likevel.

"Dogs have the internal anatomy and physiology of a carnivore"

(Feldhamer, G.A. 1999. Mammology: Adaptation, Diversity, and Ecology. McGraw-Hill. pg 260.).

They have a highly elastic stomach designed to hold large quantities of meat, bone, organs, and hide. Their stomachs are simple, with an undeveloped caecum

(Feldhamer, G.A. 1999. Mammology: Adaptation, Diversity, and Ecology. McGraw-Hill. pg 260.).

"Dogs do NOT normally produce the necessary enzymes in their saliva (amylase, for example) to start the break-down process of carbohydrates and starches; amylase in saliva is something omnivorous and herbivorous animals possess, but not carnivorous animals. This places the burden entirely on the pancreas, forcing it to produce large amounts of amylase to deal with the starch, cellulose, and carbohydrates in plant matter. The carnivore's pancreas does not secrete cellulase to split the cellulose into glucose molecules, nor have dogs become efficient at digesting and assimilating and utilizing plant material as a source of high quality protein. Herbivores do those sorts of things"

Canine and Feline Nutrition Case, Carey and Hirakawa Published by Mosby, 1995

Vi mennesker har heller ikke cellulaser, men vi kan leve godt på ren herbivor kost. Såvidt meg bekjent produserer ikke engang kyr cellulaser, men fordøyer plantekost ved å mekanisk knuse celleveggene ved drøvtygging.
Skrevet

Vi mennesker har en del andre ting som også gjør at vi skiller oss krafig fra hundedyr og andre rovdyr. Orker ikke denne diskusjonen igjen kjenner jeg. Les deg opp, om du er uenig i forskingen så er det din sak :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hvor mye en hund trenger i energi er jo bare å se på hunden. Får den for mye energi gjennom maten blir den tjukk, får den for lite blir den tynn. Uansett hvor lite det høres ut er jo mengden riktig til den aktuelle hunden om den holder riktig vekt og har mye energi. Jeg ville vært litt mer bekymra for vitaminer osv, dvs om hunden kanskje kan få underskudd av andre ting enn ren omsettelig energi, hvis den må holdes på veldig liten mengde fôr for å holde vekta. Det er jo klart at man minsker dette også når man minsker mengden, men hunden har vel ikke så veldig mye mindre behov for vitaminer osv selv om den har mindre behov for energi?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...