Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Siden jeg ikke har funnet noen emner med dette temaet her inne, så ønsker jeg å opprette et. Det må da være flere enn meg her inne som har opplevd dette.

Fant ble diagnotisert med SLO for et par måneder siden. Dvs, det er ikke en offisiell diagnose, da det ikke er tatt biopsi av kloa. Men alle labbene er rammet, og alle klørne.

Fant er 2 1/2 år gammel.

Jeg ante uro tidlig, da den første kloa "åpnet" seg, og når jeg skulle klippe klør så jeg flere som hadde løftet seg delvis av fra undersiden av kloa

post-11727-0-88872800-1438003791.jpg

post-11727-0-29749100-1438003800.jpg

Jeg satte han rett på omega 3, onychotin, og etter et par dager satte vi igang med intensiv laserbehandling på tærne, samt at han har fått c vitamin og homeopatisk silicea. Jeg vasket også alle føttene hans to ganger daglig i hibiscrub oppløsning (som et "fotbad").

2 klør løftet seg, et par andre løftet seg delvis. Alle klørne har skallet av, men ingen flere har løftet seg av. Ene foten var på vei til å bli betent, men dette gikk tilbake uten antibiotika. Han får gnagsår fordi "naboklør" som løsner gnisser...

Smertestillende (Onsior) bruker jeg om han skal være aktiv en stund, eller jeg ser tegn til ubehag, typisk om han har løpt seg noen lange runder. Jeg klipper av det løse med en neglsaks.

Han virker mer hissig på fremmede hunder, han er vanligvis ganske mild. Han røyter noe helt ekstremt.

Agilitybanen er det null futt i lenger, så ga oss tidlig der... men det synes jeg jo er forståelig.

Han er sjekket for om han er hypothyroid, men svarene var tvetydige og han må testes på nytt etter et par måneder.

Noen andre med noen erfaringer her? Vil gjerne høre deres historie.
Det er i alle fall en frustrerende møkkasykdom, og jeg håper det bare er denne ene runden vi skal igjennom. :gaah:

Skrevet

God bedring til fine fantemann. :wub: Du gjør en super jobb med han altså, han er heldig som har deg :ahappy:

Tusen takk. Jeg hater å se han sånn, så vil jo selvfølgelig gjøre mitt beste :wub:

Skrevet

Ei jeg kjenner som er oppdretter av bearded collie har fått på en av sine valper. Den er omtrent et år nå.
Når den først ble diagnostisert gikk mistet den alle klørne på alle beina... Etter at de vokste ut igjen så det faktisk ut til å gå veldig bra, veterinæren var usikker på om det kom tilbake igjen i det hele tatt, men så begynte de å løsne igjen.
Nå har alle falt av en gang til og de vurderer om de skal operer bort klørne og se om hunden klarer å få et normalt gangmønster uten klør...

Skrevet

En fæl sykdom, det der. Dessverre er den ikke ukjent på bearded collie og en av de tingene som svenske oppdrettere tar svært seriøst i sitt avlsarbeide. Her i Norge er det veldig lite snakk om dette, og jeg tror ennå ikke jeg har møtt en eneste oppdretter som har sagt at de har opplevd det på noen av "sine". Så de få man vet om har man fått greie på fordi at man har faktisk møtt valpekjøperen selv..

Men jeg kjenner til et par hunder som faktisk har blitt bra etterpå - fått tilbake normale klør og lever normale liv. Har også hørt om de som eieren har gitt opp underveis og unge hunder har blitt avlivet pga dette.

Så vi får satse på at ts' hund er i den første kategorien - lykke til!

:-)

Susanne

Skrevet

Stor klem, Fanten er heldig som har deg! Det der ser ut som noe skikkelig dritt, håper jeg slipper å oppleve det :(

Tusen takk <3 Håper jeg også at du slipper! :)

Ei jeg kjenner som er oppdretter av bearded collie har fått på en av sine valper. Den er omtrent et år nå.

Når den først ble diagnostisert gikk mistet den alle klørne på alle beina... Etter at de vokste ut igjen så det faktisk ut til å gå veldig bra, veterinæren var usikker på om det kom tilbake igjen i det hele tatt, men så begynte de å løsne igjen.

Nå har alle falt av en gang til og de vurderer om de skal operer bort klørne og se om hunden klarer å få et normalt gangmønster uten klør...

En fæl sykdom, det der. Dessverre er den ikke ukjent på bearded collie og en av de tingene som svenske oppdrettere tar svært seriøst i sitt avlsarbeide. Her i Norge er det veldig lite snakk om dette, og jeg tror ennå ikke jeg har møtt en eneste oppdretter som har sagt at de har opplevd det på noen av "sine". Så de få man vet om har man fått greie på fordi at man har faktisk møtt valpekjøperen selv..

Men jeg kjenner til et par hunder som faktisk har blitt bra etterpå - fått tilbake normale klør og lever normale liv. Har også hørt om de som eieren har gitt opp underveis og unge hunder har blitt avlivet pga dette.

Så vi får satse på at ts' hund er i den første kategorien - lykke til!

:-)

Susanne

Har lest om det på bearded collie ja, ellers er jo setter rasene (da særlig gordon) kjent for å kunne få det.

Ellers er det lite informasjon å oppdrive, man vet vel for lite om hele sykdommen rett og slett. Det er ikke akkurat noe kjent "fenomen" på whippet heller, men leter man vil man selvfølgelig finne individer... sånn er det vel med alt og alle raser.

Jeg håper som sagt at det bare er denne ene runden, vi vet jo ikke... men har stor tro på at om det går mot avliving som worst case scenario, så er dette langt fram i tid, for det ser ut til at vi har funnet en meget effektiv behandlingsmetode :ahappy:

Skrevet

Fredrik mistet sin første klo for ganske nøyaktig 1 år siden i dag. Klo nr to var vekk en uke seinere, og uken etter bekreftet dyrlegen at det var SLO. Vi har ikke tatt biopsi/amputasjon av tær, men utelukket det meste av andre sykdommer som kan forutsake klørene til å falle av. I løp av september og oktober var alle klørene løs og i begynnelsen av november var Fredrik helt uten klør (bare ett sett med rå, vonde nerver som hadde lett for å bli betente).

Vi gikk gjennom et lager med medisiner som var ment til å øke blodsirkulasjonen til potene, men per i dag holder vi oss til en høy dose Omega 3, biotin og laserbehandling på potene hver 4 uke. Han har i dag et fullt sett med klør, men med meget dårlig kvalitet. Klørene fliser seg opp, og øverste laget av klørene "flasser av" regelmessig. Men så lenge klørene henger fast og nerven ikke er eksponert er vi begge happy.

Fredrik har ikke hatt noe tegn til stoffskifte-sykdommer, men har slitt mye med dårlig rygg pga mye halting. Han har også skiftet fór, da noen forskning kan tyde på at fór allergi kan være bakgrunn til sykdommen, så nå holdes han vekke fra hvete, storfe og svin. Det er snart påtide med den årlige påfyllen av vaksine, men det er også en av de mulige "triggeren" til sykdommen så jeg er enda ikke helt sikker på hva jeg kommer til å gjøre med den...

Skrevet
Fredrik har ikke hatt noe tegn til stoffskifte-sykdommer, men har slitt mye med dårlig rygg pga mye halting. Han har også skiftet fór, da noen forskning kan tyde på at fór allergi kan være bakgrunn til sykdommen, så nå holdes han vekke fra hvete, storfe og svin. Det er snart påtide med den årlige påfyllen av vaksine, men det er også en av de mulige "triggeren" til sykdommen så jeg er enda ikke helt sikker på hva jeg kommer til å gjøre med den...

@Lompelus du trenger kun å vaksinere hvert 3. år. Da får du ikke kennelhosebeskyttelse, men den beskyttelsen er ikke fullstendig uansett. Ville vaksinert hvert 3 år om vaksine er mulig trigger :)

Gøy å høre at flere har prøvd laser med god effekt :)

Jeg kommer nok til å droppe kennelhoste fremover, men tar den treårige.

Skrevet

@Lompelus du trenger kun å vaksinere hvert 3. år. Da får du ikke kennelhosebeskyttelse, men den beskyttelsen er ikke fullstendig uansett. Ville vaksinert hvert 3 år om vaksine er mulig trigger :)

Har desverre opplevd å få kennelhoste på han to ganger og begge gangene ble han ganske så syk. Etter at eg begynte å vaksinere mot kennehoste hvert år har han ikke fått det, derfor eg vurdere det... Men med tanke på at første klo falt av ca 3 mnd etter siste vaksine, så er det mye som tyder på at det kan være en utløsende bakgrunn for sykdommen i vårt tilfelle.

Gøy å høre at flere har prøvd laser med god effekt :)

Jeg kommer nok til å droppe kennelhoste fremover, men tar den treårige.

Laser er fantastisk! Brukt det mye også på den vonde ryggen, og siden nesten alle medisiner som gies mot SLO gies for å øke blodsirkulasjonen i potene så sier det seg sjøl at laser også kan være et godt alternativ.

  • 3 months later...
Skrevet

Her ser ting til å gå riktig vei for oss nå, så vi har endelig startet med agility igjen. :)
Klørne på bakbeina er ikke pene, men han viser ingen tegn til smerte når vi driver med det vi liker best sammen i hvert fall <3

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...