Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Vi har overtatt ei omplasseringstispe av rasen Shih Tzu. Ei nydelig og tillitsfull frøken på snart 3 år.

Hun er så utrolig snill og som nevnt tillitsfull og veldig kosete/selskapssyk.

Hun har tidligere vært vandt til stå i gangen sammen med en Havanes før omplasseringen og var også vant til å være i bur om natten.

Vår situasjon gjør at hun må være i bur på dagtid når vi er på jobb (barn på skole), ca. 6-7 timer per dag. Ellers har hun fri ferdsel ettermiddag/kveld og natt.

Vi hadde stor tro på at dette kom til å gå bra da hun fra før var vandt til å være i bur, men den gang ei.

Vi har satt på radio for henne så ikke det skal være helt stille rundt henne. Hun står nede i gangen hvor det er god luft og litt kjølig. Jeg har satt inn vannskål til henne, men denne velter hun og både hun og teppe er våte når jeg kommer hjem. Hun gjør ikke fra seg i buret og vi går tur med en gang når jeg kommer hjem.

En dag hadde hun klart å flytte buret over 1 meter også.

Tenkte å gå til innkjøp av vannskål som henges fast i veggen på buret. Noen sier at de ikke trenger tilgang til vann i løpet av dagen, men det synes jeg ikke høres bra ut???? Tenker bare på hvor tørst jeg er i løpet av en dag!

Må tillegge at når jeg kommer hjem bjeffer hun ikke, men er bare utrolig glad og veldig klar for å gå ut på tur.

Da dette er vår første hun ønsker jeg tilbakemeldinger fra dere med erfaring på dette og gjerne tips og råd på veien videre.

Til dere som har innvendiger ang. det å sitte i bur kan bare SCROLLE videre over dette innlegget!!

På forhånd takk.

Guest lijenta
Skrevet

Kan det være plassen som gir for mye ansvar? Nede i gangen og unger kommer hjem og venner flyr ut og inn. Kan det hende at et annet rom vill gjøre bedre nytte enn bur i gangen? Kan det hende at noen kompostgrinder i et annet rom gjør nytta? Hvorfor bur pga skolebarn? Har hun en tendens til å stikke av når det går unger ut og inn? Er du redd for at barna skal gjøre noe feil med hunde? Ble en haug med spørsmål men det er ting som er greit å tenke på. Blandt annet så flyttet min hund også buret lang avgårde hvis han hadde stått og logret kraftig. Han logrer med hele kroppen. Nå som han er voksen så ligger han og snorker i en stol og buret blir brukt som reservekjøkkenbenk.

Skrevet

Utvide "burplassen" med kompostgrinder rundt, så hun har mulighet til å legge seg flere steder? Og vannskål som henges på veggen i buret, og gjerne noe å tygge på liggende i innhegningen.

Skrevet

Hvis hun har vært vant til å stå i bur/være på et begrenset areal sammen med en annen hund, kan jo reaksjonen nå komme fordi hun har blitt aleine. Hunder er flokkdyr og liker seg ikke aleine - ihvertfall ikke uten gradvis tilvenning.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...