Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstilling trinn for trinn


Evelina
 Share

Recommended Posts

Hva bør jeg gjøre når jeg ankommer utstillingstedet og frem til jeg drar fra utstillingstedet trinn for trinn. Gjerne mest detaljert som mulig. Hvem bør jeg snakke med? Hva bør jeg gjøre? Hvor skal jeg stille? Hvor kjøper jeg rosetter? skal jeg registrere noe når man kommer? må man ha utstillingskatalogen? Noe jeg skal ha med meg? Ha på meg? Gjøre? Ja alt mellom himmel og jord på utstilling. Hvordan stiller jeg ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva bør jeg gjøre når jeg ankommer utstillingstedet og frem til jeg drar fra utstillingstedet trinn for trinn. Gjerne mest detaljert som mulig. Hvem bør jeg snakke med?

Forsåvidt ingen om du ikke vil, du registrerer deg når du går inn døren og viser nummerlappen som du har fått på epost + vaksinasjonskortet til hunden.

Hva bør jeg gjøre?

Du bør sette "camp" ved ringen din. Når du får deltakernummer får du også ringnummeret du skal stille i. Du bør stille deg opp her, ha med bur til hunden (eller belage deg på å holde den i bånd hele tiden, men det er veldig behagelig med bur på utstillinger) og en campingstol. Dersom du har pelsstellrase bør du også ha med stellebord og børster. Drikke til deg og hunden er viktig + kanskje noe å spise underveis. De har café tilgjengelig som oftest.

Hvor skal jeg stille?

Alle ringene er nummerert, gå til ditt nummer.

Hvor kjøper jeg rosetter?

De har en bod, denne er lett å finne som oftest.

skal jeg registrere noe når man kommer?

Ja, med en gang du kommer inn døren blir du nok stoppet og må vise frem nummerlapp og vaksinasjonskort. Det tillates én gratis inngang for en person per nummerlapp, altså kommer du gratis inn, men ikke familien din feks.

må man ha utstillingskatalogen?

Nei, denne er ikke nødvendig dersom du ikke er spesielt interessert i hvem som er konkurrentene dine.

Noe jeg skal ha med meg?

Bur, stol, drikke, mat og evt stellebord og børster.

Ha på meg?

Kommer litt an på, men de fleste kler seg pent. Det er jo forskjellige triks til farge på klærne som fremhever fargen på hunden. Det er litt populært å bruke dressjakke.

Gjøre? Ja alt mellom himmel og jord på utstilling.

Utstillingsbånd er viktig, man bruker ikke vanlig halsbånd.

Ved hver ring henger det liste over hvilke raser som skal inn til hvilke tid. Følg med hele tiden hvordan tidsskjemaet ligger an. Nummeret ditt blir ropt opp når du skal stille i ringen. Det er et eget system på hvilken aldersgruppe og kjønn som går i hvilken rekkefølge, men jeg orker ikke skrive alt det nå :P

Hvordan stiller jeg ut?

Hvilken rase har du? Det er nemlig variasjoner i hvordan man stiller ut basert på rase

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye koster disse rosettene? Eller får man dem gratis?

Kommer an på utstillingen, eks på retrieverspesialene får vi gjerne cert/rcert ovs. mens på hundeklubber/nkk ovs må du gjerne kjøpe alt utover bir/bim og eventuelt championat. Prisen er gjerne 40-60 pr rosett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva bør jeg gjøre når jeg ankommer utstillingstedet og frem til jeg drar fra utstillingstedet trinn for trinn. Gjerne mest detaljert som mulig. Hvem bør jeg snakke med? Hva bør jeg gjøre? Hvor skal jeg stille? Hvor kjøper jeg rosetter? skal jeg registrere noe når man kommer? må man ha utstillingskatalogen? Noe jeg skal ha med meg? Ha på meg? Gjøre? Ja alt mellom himmel og jord på utstilling. Hvordan stiller jeg ut?

Når du får mail fra arrangør med informasjon og startnummer, så står det et cirka klokkeslett for når du skal inn i ringen. Beregn god tid og vær der i god tid, for da kan du lære mye bare av å sitte og observere. Det er som regel alltids en koselig sjel eller syv på utsiden som kan forklare litt også, for ofte dukker det opp flere spørsmål når en ser på, og ikke bare leser infohefter. Jeg vet at jeg er en sånn person som kan skravle lenge og vel om en uerfaren person stiller spørsmål, med mindre jeg snart skal i ringen og er fokusert på egne hunder.

Det er også greit å beregne god tid slik at både du og hunden rekker å lande før dere skal i aksjon, det er ofte mye nytt å se og lukte på, både for to- og firbeinte. Få unna alle førsteinntrykkene, så en er mer sanset og konsentrert i ringen.

Husk småpenger til parkering - det står i infoskrivet hva det koster, som regel en femtilapp. Jeg aner ikke hvor mange morgener jeg stresser innom en bensinstasjon for å ta ut penger til parkering, i disse visakort-dager :D

Ta med bæsjeposer, vannskål, vann og ei passende lenke. Klær kan du gjøre alt og ingenting ut av - det viktigste, etter min mening, er å kle seg etter vær og føre, og å ha sko som en kan løpe i (om du har løperase) uten å snuble eller at skoen ligger igjen i svingen. På uteutstillinger pleier jeg alltid å ha regntøy i bilen, uansett værmelding. Og solkrem, for jeg blir lett brent, og det er lett å glemme når en ankommer i halv åtte-tiden og det enda er deilig kjølig og skyet.

Det ligger garantert videoer på youtube hvor du kan studere hvordan din rase blir stilt - opptak fra spesialer, store vinnerutstillinger eller hva som helst.

Jeg synes også det er mest fair for hunden at den er litt forberedt på hva som skal skje, så vi trener litt på forhånd - la mennesker jeg stoler på sjekke bitt (og testikler for de som har sånt), trene på å gå i rett tempo med den lenka jeg skal bruke, trene litt oppstilling og håndtering, og selvfølgelig bordtrening for de rasene som trenger det (mine hunder står på bord fra de er bittesmå, men aldri inni ringen).

Har du spørsmål, kan du snakke med ringsekretæren (personen som roper inn hundene).

Men det viktigste tipset? Ha det moro, la hunden oppleve at det er moro, og fortell den at den er verdens beste som gjorde en kjempejobb når dere er ferdig, uansett resultat.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Omg... Ikke rart de var vanskelige når jeg skulle hente ut championatsløyfa i Bø...

Har ikke kjøpt rosetter der på flere år, så ikke fått med meg det har gått opp så mye...

Hvem var vanskelig der? Championatrosetten er gratis. Normalt deles den ut i ringen, og det er forbausende mange som er førstegangsutstillere som tror de skal få mer rosetter. Kan være derfor man spør hva du virkelig mener, for helt alvorlig så er vi aldri kjipe med championatrosetter. De sendes også vederlagsfritt til hunder som får utløst norsk championat som følge av annet nasjonalt championat. Og siden jeg jobbet på Bø så kan jeg ikke huske at vi var vanskelig, men mulig jeg hadde lunch.

Forøvrig så er årets prisøkning den første siden 2004 eller 5, og når jeg tenker på at jeg betalte kr 120,- for en ck rosett i Sverige så synes jeg ikke NKK er dyre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem var vanskelig der? Championatrosetten er gratis. Normalt deles den ut i ringen, og det er forbausende mange som er førstegangsutstillere som tror de skal få mer rosetter. Kan være derfor man spør hva du virkelig mener, for helt alvorlig så er vi aldri kjipe med championatrosetter. De sendes også vederlagsfritt til hunder som får utløst norsk championat som følge av annet nasjonalt championat. Og siden jeg jobbet på Bø så kan jeg ikke huske at vi var vanskelig, men mulig jeg hadde lunch.

Forøvrig så er årets prisøkning den første siden 2004 eller 5, og når jeg tenker på at jeg betalte kr 120,- for en ck rosett i Sverige så synes jeg ikke NKK er dyre.

Utløst NUCH via utenlandsk championat, hadde med bekreftelsesmailen og viste den, men de måtte liksom forhøre seg med 3 stk først for å gi meg den på standen.. Regner med de fleste fra NKK er ganske gode på å skille en rutinert utstiller fra en som ikke helt vet hva som foregår :);)

Har også sett til 120 i Sverige, men de er jo gedigne som regel da.. Nei, det er vel ikke dyrt mtp at de er kjøpt i Norge... For:

Det er kanskje en litt mer fornuftig pris det enn 50kr hvis man skal tjene noe.. For en rosett koster nesten 45kr inn + frakt og logo..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Som poengtert her koster de jo såpass i Norge, jeg er nok litt utenfor siden vi bruker en utenlandsk ganske mye rimeligere leverandør :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utløst NUCH via utenlandsk championat, hadde med bekreftelsesmailen og viste den, men de måtte liksom forhøre seg med 3 stk først for å gi meg den på standen.. Regner med de fleste fra NKK er ganske gode på å skille en rutinert utstiller fra en som ikke helt vet hva som foregår :);)

 

Har også sett til 120 i Sverige, men de er jo gedigne som regel da.. Nei, det er vel ikke dyrt mtp at de er kjøpt i Norge... For:

 

Som poengtert her koster de jo såpass i Norge, jeg er nok litt utenfor siden vi bruker en utenlandsk ganske mye rimeligere leverandør :)

Vil du sende meg navn på leverandør på pm?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil du sende meg navn på leverandør på pm?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det finnes ganske mange men en veldig populær er premiere rosettes i England. Brukt de et par år nå og veldig fornøyd med mye penere rosetter og bedre priser (selv med mva osv)

Skal se om jeg kommer på den andre jeg vet om også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes ganske mange men en veldig populær er premiere rosettes i England. Brukt de et par år nå og veldig fornøyd med mye penere rosetter og bedre priser (selv med mva osv)

Skal se om jeg kommer på den andre jeg vet om også.

Kjøpt derfra.. Prisene blir noe det samme, men rosettene er større.. Men vet ikke om jeg gidder den runden på ei alle-raser-utstilling..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...