Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I NKK's brosjyre om avl anbefales det at man ikke overstiger 5% av antall avkom i en rase over en periode på 5 år, 2% for raser med stor populasjon. Andre igjen mener at 5% gjelder for raser med stor populasjon og høyere bør tillates på raser med liten populasjon. I tillegg menes det at man bør se Norden under et.

Hva tenker folket?

Skrevet

Fra RAS for tolleren, for å bruke det som eksempel:

"For å øke den effektive populasjonsstørrelsen bør antall hannhunder som brukes i avl økes, i tillegg til at samme eller lignende kombinasjoner av foreldredyr bør unngås. Raseråd Toller anbefaler at ingen hannhunder bør ha mer enn 45 valper etter seg. Dette tallet er lavere enn 5 % av registrerte valper siste 5 år, men Raserådet anser det som nødvendig å operere med et lavere tall for å kunne nå målet om å øke den effektive populasjonsstørrelsen og få flere hannhunder i avl."

Jeg syns dette virker fornuftig, i alle fall i forhold til situasjonen for rasen pr. i dag. Det er drevet mye matadoravl, og på en rase med en allerede liten populasjon er det svært uheldig.

  • Like 4
Skrevet

At 5% av antall avkom i en rase over en periode på 5 år er ENORMT mange valper for en rase som min. Jeg har regnet litt på det og selv om man KUN ser på Norge så har vi faktisk ingen matadorer i min rase, noen er i nærheten dog. Hadde man derimot sett på antall avlsdyr over en periode på 5 år har vi flere sterke kandidater som godt overstiger 5% grensa. Og vi HAR matador problematikk med enkelte hunder som har så mange kull at det nærmest er umulig å få tak i en hund hvor disse individene ikke er i stamtavla...

  • Like 2
Skrevet

Tja. På begge mine raser er vel NKK's anbefaling noe som overses glatt, og NKK gjør jo ikke noe med det, så det har ingen praktisk betydning i det hele tatt :)

Skrevet

Jeg synes ihvertfall at det gjerne kan være lavere enn 5%, 5% er ganske mye, og spesielt på små raser kan det raskt bli et problem. Men så finnes det sikkert behov for høyere tall innenfor visse raser og da må man jo bare, men jeg tenker at slike ting kan man jo da heller søke om enn å sette tallet høyt i utgangspunktet. Men nå er vell dette stort sett bare anbefalinger uansett så da kan vell folk drite i dem tallene så mye dem vil.

Skrevet

Med utgangspunkt i min egen rase så synes jeg at 5% høres greit ut. Vi har hatt i underkant av 600 valper registrert de siste 5 årene, dvs at 5% ca 30 valper. Dette er 6-7 normalstore kull, og det er nok!

Men hva med det å se Norden under et? Er det logisk? I et slikt tilfelle vil en hannhund med 20 kull i min rase ikke lenger være en matador.

Guest Jonna
Skrevet

At 5% av antall avkom i en rase over en periode på 5 år er ENORMT mange valper for en rase som min. Jeg har regnet litt på det og selv om man KUN ser på Norge så har vi faktisk ingen matadorer i min rase, noen er i nærheten dog. Hadde man derimot sett på antall avlsdyr over en periode på 5 år har vi flere sterke kandidater som godt overstiger 5% grensa. Og vi HAR matador problematikk med enkelte hunder som har så mange kull at det nærmest er umulig å få tak i en hund hvor disse individene ikke er i stamtavla...

Det høres ut som på min rase også.

Det er skjeldent en hund går over 5% om man ser hele norden, men begynner man se på barn og barnebarn av de igjen så er de ekstremt godt brukt og umulig å unngå tilslutt. Jeg har selv i alle år prøvd å unngå en hannhund i mine linjer. Denne gangen måtte jeg kaste håndkle inn (altså fin hannhund, men er så ekstremt mye av han at det vil bli linjeavl på han etterhvert) og fikk han som oldefar til kommende kull.

Med utgangspunkt i min egen rase så synes jeg at 5% høres greit ut. Vi har hatt i underkant av 600 valper registrert de siste 5 årene, dvs at 5% ca 30 valper. Dette er 6-7 normalstore kull, og det er nok!

Men hva med det å se Norden under et? Er det logisk? I et slikt tilfelle vil en hannhund med 20 kull i min rase ikke lenger være en matador.

På min rase bør man se på Norden. Og da er det noen få som er matadorer, men lite i forhold til andre raser.

Men som nevnt over så sliter man jo med at "alt" for mange ender med å ha den hannhunden i linjene som er poppis og dermed bruker også barn (noe som selvsagt er lurt) men KLIN umulig å unngå etter noen generasjoner og da er man i gang med å ha en hannhund som følger i alle stamstavler på "alle" sider etterhvert.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...