Gå til innhold
Hundesonen.no

Aversjon mot mat


Herkules
 Share

Recommended Posts

Jeg har ei tispe på snart 6 mnd som har aversjon mot mat. Dette har hun hatt helt siden vi fikk henne 9 uker gammel. Vi har prøvd alt fra Vom og hundemat, Orjenfor, eukanuba, rc, robur kylling og ris middagsrester, men hun vil ikke ha mat, så vi må i perioder tvangsfore henne, noe som jeg ikke er noe glad for

Hun har fått markkurer. Vi har vært hos veterinær, men de finner ikke noe galt.

Så mitt spørsmål er om hunder kan ha anoreksi?

Er det noen som har vært borte i dette problemet og har noen forslag om hva vi kan gjøre?

Vi har kastet ut maten på gresset. Har gjemt det i leker og jeg vet ikke hva

Er stille fortvilet. Dyrlegen har faktisk ingen ideer om hva vi bør gjøre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags rase og hva veier hun? Er hun veldig undervektig?
Jeg ville nok ha senket skuldrene her. Jeg tror du lett kommer inn i en ond sirkel med fôrbytte, tvangsfôring, engstelse.

Kjøp en type fôr, hold deg til det og gi faste måltider. Jeg er ikke noe for å sulte valper siden de trenger mat for veksten. Men hun klarer noen dager med mindre mat. Ikke gi etter og se hva som skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lang tid har hunden fått én type fôr før dere prøver noe annet?

Hvis dere har hatt hunden i fire måneder og rukket å teste så mye, tenker jeg at dere kanskje har vært litt utålmodige og engstelige.

En sunn, frisk og fornuftig hund vil sjelden sulte seg ihjel.

Gi valpen én type mat, i matskål, innendørs, gi den matro, ikke mas eller lag noe styr av at det er servert, og la den finne ut selv om den skal ha mat. Etter en halvtime kan du ta bort skåla, og servere på nytt til neste måltid. En frisk valp vil spise når den blir sulten nok, jeg ville hatt is i magen og testet dette i hvert fall to-tre dager så lenge den drikker vann. Ta også bort bein, godbiter og annet som kan tulle med appetitten mens dere forsøker dette.

Snakk også med oppdretter - hva slags mat fikk valpen der, hva er den vant til å spise og hvor ofte, og viste den mataversjon der?

Dette høres kanskje strengt ut, men i verste fall frykter jeg at dere får en sær og bortskjemt dachs som kommanderer menyen i ti år framover, og stadig må tilbys noe annet fordi den blir "matlei". De er ganske så utspekulerte, selv om de er unge ;)

Valpen KAN selvfølgelig være syk, men om veterinær ikke finner noe, allmenntilstanden og kondisjonen er god, og ingen feber, så ville jeg testet hva et strengt fôringsregime i 72 timer kan endre på.

Lykke til!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg til de som alt er nevnt så er det heller ikke helt uvanlig at valper spiser litt dårlig helt i starten i et nytt hjem. Det gjorde også min nye valp. Spiste godt i 2 dager med konkurransen fra søsknene friskt i minne. Så var det varmt og han ikke spesielt mat interessert. Nå eter han som en hest igjen (og har foreløpig ikke konkurranse fra de andre hundene jeg har). Han er 12 uker i morgen.

Kjærestemannen her ble litt urolig når han spiste så lite i noen dager, men det er nok fordi han ikke har vært med på det før. De andre valpene vi har hatt er jo født her, de går ikke gjennom et slikt stadie. Sier ikke at dette er tilfellet hos dere, men det er en mulighet. og siden dere da har endret på mat og foringsregime ganske ofte så har hun kanskje aldri kommet tilbake "normal måltidsadferd".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller aller aller fleste småspiste hunder er bare nettopp det, småspiste. Ja, de kan se litt skrale ut, men de er ikke farlig undervektige selv om man gjerne skulle ha lagt på dem litt til om man kunne. Med de aller fleste av disse så vil det mest fordelaktige være å gi hunden noen klare og tydelige foringsrutiner og holde seg til dem 100% (unntaket er jo der man finner noe som hunden vil spise, da gir man jo heller det enn å tvinge på noe den ikke vil ha).

Tilby mat 2 ggr pr dag, ta vekk maten med en gang det ikke er noen interesse for den, og gjenta. Før eller siden blir den sulten. Min første hund kunne gå en uke uten å spise som valp/unghund, i perioder jeg var striks på foringen ble det stort sett bedre og med en gang jeg begynte å slurve å la maten stå lengre osv så ble hun dårligere til å spise igjen. Som voksen så har hun spist mer eller mindre hvert eneste måltid hun har fått servert.

Andre ting som spiller inn er jo morsjon. Det kan fungere bedre for mange å gi frokosten etter at man har gått en tur, eller kanskje vente med frokosten til i 2-3 tiden på dagen, bare så hunden har fått i gang systemet litt å kanskje opparbeidet litt sult. Morsjon generelt spiller også inn, jeg merket stor forskjell på min sin matlyst om vi var mindre på tur en dag eller to. Selv om vi var ute og var ute på en relativt god tur så sank matlysten betraktelig når det var mindre/lettere enn vi brukte.

Det finnes selvsagt en liten del som sikkert "sulter i matfatet" så man skal absolutt være litt obs på det, men de aller fleste blir bare litt tynne uten at det er farlig eller problematisk for hunden. Verst for oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Kan jo fortelle om en jeg hadde. Dette begynner å bli noen år siden men samme tingen kan skje nå også. Den hunden jeg hadde lærte seg å åpne døra for å få tak i den ene kiloen med tørrfisk som hang langt oppå veggen innenfor døren. Jep han spiste opp nesten en kg tørrfisk. Så gikk det et par uker. Mine foreldre skulle passe hunden og min mor skulle være snill mot hunden og kjøpte nettopp tørrfisk. Hunden satte seg ved min mor hun la fra seg fisken på gulvet og sa værsågod. Intet skjedde hunden kikket på henne og ned på fisken og opp på henne til ha ja fikk en brødskive med leverpostei først. JA da kunne han aller nådigst ta tørrfisken. Jeg kommer dagen etterpå og min mor klager til meg. Tar en bite tørrfisk ut av samme pose som den hunden ikke ville ha fra. Hiver biten opp i lufta samtidig som jeg sier værsågod. Hunden snapper tørrfiskbiten i lufta og nesten sluker biten uten tygging.

Over til dere igjen så ville jeg begynt å puste med magen og roet meg selv ned først. Finne et valpefor. Servere det ut fra alder intil tre ganger om dagen. Men det skal bare stå nede i kort tid. Gi valpen ro rundt foringen. Altså sett deg ned på en stol med en kopp kaffe.

Har også hatt e BC som voks opp på halvparten av anbefalt dose med for og var aldri for tynn. Veldig uvant men hun spiste det hun trang og ble flinkere til å spise når hun tippet 2,5 år. Noen få hunder kan være dårlige til å spise men det er et ekstremt fåtall

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...