Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ei tispe på snart 6 mnd som har aversjon mot mat. Dette har hun hatt helt siden vi fikk henne 9 uker gammel. Vi har prøvd alt fra Vom og hundemat, Orjenfor, eukanuba, rc, robur kylling og ris middagsrester, men hun vil ikke ha mat, så vi må i perioder tvangsfore henne, noe som jeg ikke er noe glad for

Hun har fått markkurer. Vi har vært hos veterinær, men de finner ikke noe galt.

Så mitt spørsmål er om hunder kan ha anoreksi?

Er det noen som har vært borte i dette problemet og har noen forslag om hva vi kan gjøre?

Vi har kastet ut maten på gresset. Har gjemt det i leker og jeg vet ikke hva

Er stille fortvilet. Dyrlegen har faktisk ingen ideer om hva vi bør gjøre

Skrevet

Hva slags rase og hva veier hun? Er hun veldig undervektig?
Jeg ville nok ha senket skuldrene her. Jeg tror du lett kommer inn i en ond sirkel med fôrbytte, tvangsfôring, engstelse.

Kjøp en type fôr, hold deg til det og gi faste måltider. Jeg er ikke noe for å sulte valper siden de trenger mat for veksten. Men hun klarer noen dager med mindre mat. Ikke gi etter og se hva som skjer.

Skrevet

Hvor lang tid har hunden fått én type fôr før dere prøver noe annet?

Hvis dere har hatt hunden i fire måneder og rukket å teste så mye, tenker jeg at dere kanskje har vært litt utålmodige og engstelige.

En sunn, frisk og fornuftig hund vil sjelden sulte seg ihjel.

Gi valpen én type mat, i matskål, innendørs, gi den matro, ikke mas eller lag noe styr av at det er servert, og la den finne ut selv om den skal ha mat. Etter en halvtime kan du ta bort skåla, og servere på nytt til neste måltid. En frisk valp vil spise når den blir sulten nok, jeg ville hatt is i magen og testet dette i hvert fall to-tre dager så lenge den drikker vann. Ta også bort bein, godbiter og annet som kan tulle med appetitten mens dere forsøker dette.

Snakk også med oppdretter - hva slags mat fikk valpen der, hva er den vant til å spise og hvor ofte, og viste den mataversjon der?

Dette høres kanskje strengt ut, men i verste fall frykter jeg at dere får en sær og bortskjemt dachs som kommanderer menyen i ti år framover, og stadig må tilbys noe annet fordi den blir "matlei". De er ganske så utspekulerte, selv om de er unge ;)

Valpen KAN selvfølgelig være syk, men om veterinær ikke finner noe, allmenntilstanden og kondisjonen er god, og ingen feber, så ville jeg testet hva et strengt fôringsregime i 72 timer kan endre på.

Lykke til!

  • Like 3
Skrevet

I tillegg til de som alt er nevnt så er det heller ikke helt uvanlig at valper spiser litt dårlig helt i starten i et nytt hjem. Det gjorde også min nye valp. Spiste godt i 2 dager med konkurransen fra søsknene friskt i minne. Så var det varmt og han ikke spesielt mat interessert. Nå eter han som en hest igjen (og har foreløpig ikke konkurranse fra de andre hundene jeg har). Han er 12 uker i morgen.

Kjærestemannen her ble litt urolig når han spiste så lite i noen dager, men det er nok fordi han ikke har vært med på det før. De andre valpene vi har hatt er jo født her, de går ikke gjennom et slikt stadie. Sier ikke at dette er tilfellet hos dere, men det er en mulighet. og siden dere da har endret på mat og foringsregime ganske ofte så har hun kanskje aldri kommet tilbake "normal måltidsadferd".

Skrevet

De aller aller aller fleste småspiste hunder er bare nettopp det, småspiste. Ja, de kan se litt skrale ut, men de er ikke farlig undervektige selv om man gjerne skulle ha lagt på dem litt til om man kunne. Med de aller fleste av disse så vil det mest fordelaktige være å gi hunden noen klare og tydelige foringsrutiner og holde seg til dem 100% (unntaket er jo der man finner noe som hunden vil spise, da gir man jo heller det enn å tvinge på noe den ikke vil ha).

Tilby mat 2 ggr pr dag, ta vekk maten med en gang det ikke er noen interesse for den, og gjenta. Før eller siden blir den sulten. Min første hund kunne gå en uke uten å spise som valp/unghund, i perioder jeg var striks på foringen ble det stort sett bedre og med en gang jeg begynte å slurve å la maten stå lengre osv så ble hun dårligere til å spise igjen. Som voksen så har hun spist mer eller mindre hvert eneste måltid hun har fått servert.

Andre ting som spiller inn er jo morsjon. Det kan fungere bedre for mange å gi frokosten etter at man har gått en tur, eller kanskje vente med frokosten til i 2-3 tiden på dagen, bare så hunden har fått i gang systemet litt å kanskje opparbeidet litt sult. Morsjon generelt spiller også inn, jeg merket stor forskjell på min sin matlyst om vi var mindre på tur en dag eller to. Selv om vi var ute og var ute på en relativt god tur så sank matlysten betraktelig når det var mindre/lettere enn vi brukte.

Det finnes selvsagt en liten del som sikkert "sulter i matfatet" så man skal absolutt være litt obs på det, men de aller fleste blir bare litt tynne uten at det er farlig eller problematisk for hunden. Verst for oss.

Guest lijenta
Skrevet

Kan jo fortelle om en jeg hadde. Dette begynner å bli noen år siden men samme tingen kan skje nå også. Den hunden jeg hadde lærte seg å åpne døra for å få tak i den ene kiloen med tørrfisk som hang langt oppå veggen innenfor døren. Jep han spiste opp nesten en kg tørrfisk. Så gikk det et par uker. Mine foreldre skulle passe hunden og min mor skulle være snill mot hunden og kjøpte nettopp tørrfisk. Hunden satte seg ved min mor hun la fra seg fisken på gulvet og sa værsågod. Intet skjedde hunden kikket på henne og ned på fisken og opp på henne til ha ja fikk en brødskive med leverpostei først. JA da kunne han aller nådigst ta tørrfisken. Jeg kommer dagen etterpå og min mor klager til meg. Tar en bite tørrfisk ut av samme pose som den hunden ikke ville ha fra. Hiver biten opp i lufta samtidig som jeg sier værsågod. Hunden snapper tørrfiskbiten i lufta og nesten sluker biten uten tygging.

Over til dere igjen så ville jeg begynt å puste med magen og roet meg selv ned først. Finne et valpefor. Servere det ut fra alder intil tre ganger om dagen. Men det skal bare stå nede i kort tid. Gi valpen ro rundt foringen. Altså sett deg ned på en stol med en kopp kaffe.

Har også hatt e BC som voks opp på halvparten av anbefalt dose med for og var aldri for tynn. Veldig uvant men hun spiste det hun trang og ble flinkere til å spise når hun tippet 2,5 år. Noen få hunder kan være dårlige til å spise men det er et ekstremt fåtall

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...