Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvis trådstarter er så fanatisk opphengt en eksteriørdetalj, syne jeg hele valpekjøpet virker umodent og uoverveid. At ørefasongen skal bety så mye, virker helt bisarrt på meg. Skulle to det var viktigere tingå bekymre seg for ved et valpekjøp?

Hvis alt annet stemmer, hvorfor ikke henge seg opp i en eksteriør detalj? For folk leser det de vil lese, særlig i tråder om blandingshunder, hun har jo skrevet før:

Jeg har fått en frist til å bestemme meg, og den går ut om 2 uker. Og de har ikke hatt kontakt med noen andre kjøpere enda.

Valpene er friske, foreldrene er friske. Ei venninne av meg har helsøsken av de valpene. Samme foreldre, annet kull.

Fått gode beskrivelser av hvordan de er, og fått både filmer og bilder. Alle tre er perfekte på alle andre måter, enn ørene.

Ørene er liksom prikken over i'en.

Hun valgte disse valpene fordi hun vil ha en valp fra denne kombinasjonen, den eksteriøre detaljen er prikken over i'en.

Jeg vet jo at jeg kommer til å forelske meg samme hva :D De er alle nydelige.

Og det er ikke bare ørene jeg tenker på. Det er en hyggelig bonus.

Men jeg føler ikke den "å herregud så søøøøt du skal bli min!" fra første stund! Det er DET som bekymrer meg, og om det er ørene eller ei vet jeg ikke. Det er mer den siste uken jeg har følt litt at den ene kanskje er perfekt for meg. Hun er også akkurat det jeg leter etter, når det kommer til personligheten.

Det er en av de jeg tiltrekkes mest mot. Hun er hvit og "krem" farget, helt nydelig. Vet ikke hvorfor, men det er noe ved hun jeg tiltrekkes mot. Hun kommer til å få, mest sannsynligvis, et øre opp og et øre halvt-ned. Eierne har sagt at de har hatt flere valper som har fått det, og de er prikk lik henne, og hun er ganske lik sin mor som har slike ører. Ørene er også slik nå. Det ene veksler litt mellom å ligge litt ned, og litt opp. Men det er normalt når de er så små.

Jeg var egentlig på utgikk etter hannhund, men det er bare noe ved henne!

Men det jeg er redd for, er at jeg ikke kommer til å elske hun... pga av den dumme drømmen om papillon/chihuahua ører!

Noen som har gått for en valp som ikke hadde det du så etter i utgangspunktet, men allikevel forelsket deg totalt?

Magefølelsen, og hvorfor den føles "off", er vel greia her.

Jeg har gått igjennom alle de andre punktene. Og de er alle "perfekte" på de punktene. Og det står imellom to av de. Den tredje skal de beholde selv.

En av de er langhåret, den andre kort men ikke helt korthåret. Glemte å nevne at far er det korthåret chihuahua i. Så pelsen varierer på valpene også. Men det henger jeg meg ikke så mye opp i.

Jeg vet jo at jeg kommer til å elske valpen. Men, kommer jeg til å lengte etter det jeg hadde sett for meg på forhånd?

Et øre opp og et ned er søtt det også. Og nedover ører.

Men har hatt et bilde i hodet mitt om en valp med oppover ører! FØR jeg begynte å se etter valper.

Og det har jeg aldri gjort før. sett for meg en spesifikk farge eller fasong.

Burde jeg velge etter magefølelsen? Jeg trekkes mot den ene, og den har et opp (halvveis) og et ned, og kommer mest sannsynligvis til å forbli slik. Det er den valpen jeg har drømt om vær natt, det er den valpen jeg på en måte har tenkt på hele tiden...

Dette er første gangen jeg velger helt selv. Før så var vi 6 stk som måtte bli enige om hvilken hund eller valp vi skulle velge.

Og jeg elsket de alle sammen! Selv om at jeg ikke fikk mitt "første valg".

Det er vel flere av oss som har hatt et bilde i hodet vårt om hvordan vår neste hund skal se ut? Leah skulle ha vært hvit, ikke sort. Ali skulle ha vært brun, ikke sort. I dag betyr ikke det en drit, men jeg ønsker meg fortsatt en hvit og en brun mellompuddel.

Ja, de er sjekket for alt. Og har papirer på dette. De er nøye med oppfølging, og både mor og far blir undersøkt hos veterinær før valpene flytter hjemme ifra.

Så jada, TS er opphengt i ører, men det betyr ikke at hun har glemt alt annet, selv om sonisene syns at blandingshunder er fysj og æsj og at det eneste rette er å kjøpe en rasehund.

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det som hvertfall ikke burde være vanlig er at folk velger valp kun basert på hvilke ører den får.. Sånn mer on-topic: Man har helt lov til å ombestemme seg dersom ting ikke føles rett. Men hvordan

Denne tråden her er omtrent like absurd for meg som det ville ha vært om en vordende mor som var bekymret for om hun kunne elske babyen om den fikk "feil øyenfarge". Jeg skulle egentlig har normal

Hvis jeg var oppdretteren og hadde sett denne tråden, så hadde jeg ikke solgt deg noen valp. Det er en BLANDINGSHUND du skal ha, du kan ikke stille den ut, så jeg kan ikke skjønne at ørene har noe å s

Skrevet

Ikke kjøp hvis det ikke føles rett. Det vanlige er å føle et :ÅÅHHHHHHH :wub: :wub: når du får sett valpen som blir din. Om det er et valg som blir tatt av deg eller oppdretter. Det er en del av hele valpe-prosessen, og bli "forelsket" og knytter bånd. Noen ganger blir det kanskje ikke like kraftige følelser med en gang, men uansett kjenner du på deg at det er positivt.

Så tviler du, ikke takk ja.

Ang utseendet, så er mange opptatt av det. Man skal jo tross alt like hunden man får. (selv om de fleste blir glade i hundene uansett). Så noen er opptatt av farger, pels, vil ikke ha div skavanker på dem osv. Alle har sin smak og sine ting de skal bruke hundene til.

Jeg ville styrt unna bladingshunder hvis du vil ha spesifikk pels/ ører/størrelse, for da vet du ikke hvordan de vokser seg til. Da må du kjøpe en eldre hund.

Så velg en rasehund, for da er du sikret mer det du vil ha.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har nå gått "inni meg selv", og jeg VIL ha den valpen, jeg har nå tatt valget, og velger tispen som har nedover ører. Om de reiser seg, flott, om de ikke gjør det, greit.

Jeg har nå overført penger for chip og 12-ukers vaksinen. For jeg henter den ikke før midt i uke 13 pga ferie.

Så siden valpen allerede skal inn på en kontroll før den kommer til meg, så får de vaksinere og chippe samtidig, siden jeg hadde tenkt å gjøre det allikevel.

Hun er nå min, og jeg gleder meg til å hente henne :D

Jeg er klar over at blandingshunder kan bli en stor overraskelse. Den søte lille gutten som skulle bli max 20kg endte opp på 45kg og er nydelig for det. Han var grå og hvit da vi hentet han, nå er han mørke brun, lyse brun og hvit på brystet. Det er ikke et snev av grått i pelsen hans. Men for oss så spilte det ingen rolle. Om valpen nå ender opp med andre farger, kortere eller lengre pels, det bryr jeg meg fint lite om. Den brune gutten som vi fikk beskjed om at han kom til å bli en stor gutt, ble bare knappe 18kg, og da var han overvektig i forhold til størrelsen! Han hadde mye newfoundlander i seg, men det vistes ikke i det hele tatt! Han var så langt i fra en newfie som du får det.

Ørene får forbli en drøm, og jeg kan alltids skaffe meg flere hunder :) Har tenkt å få meg en liten gutt en dag, men vet ikke om det blir tibetansk spaniel eller papillon, eller kanskje en liten overraskelse som de fleste andre jeg har hatt.

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...