Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er veldig skeptisk til bruk av munnkurv på usikre hunder. Det kan skremme bort andre, men det kan også gjøre at hunden blir mer usikker fordi du tar fra den muligheten til selvforsvar (som den selvfølgelig ikke skal bruke, men det handler om hva hunden opplever). Her er det såklart individuelle forskjeller og man må se an egen hund, men jeg er rimelig sikker på at Odin ihvertfall ville blitt langt verre med munnkurv på.

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har en rase som ramler sammen om den får på sele, men det er bare å ta den på og gå, så faller verden i vater igjen (jeg veit vel om 1-2 individer som alltid kjemper mot sela også ute på tur, men

All adferd gir læring. Fungerte det å snappe i dag, gjør det trolig det i morgen og. Ofte kan usikre individer ha veldig godt av klare rammer og grenser. I steden for "å bli fortstått ihjel". Men nå f

Tro meg det er grundig tenkt over... og det gjenstår å se hva som faktisk utløser denne atferden og om det er mulig å jobbe med. Etter å ha først krisemaksimert og dømt hunden nord og ned, har jeg fåt

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg er veldig skeptisk til bruk av munnkurv på usikre hunder. Det kan skremme bort andre, men det kan også gjøre at hunden blir mer usikker fordi du tar fra den muligheten til selvforsvar (som den selvfølgelig ikke skal bruke, men det handler om hva hunden opplever). Her er det såklart individuelle forskjeller og man må se an egen hund, men jeg er rimelig sikker på at Odin ihvertfall ville blitt langt verre med munnkurv på.

Jeg er uenig. Med munnkurv får hunden gitt nøyaktig de samme signaler, men får ikke mulighet til å sette tenna i noen.
Skrevet

Jeg er uenig. Med munnkurv får hunden gitt nøyaktig de samme signaler, men får ikke mulighet til å sette tenna i noen.

Du mener at hunden ikke har noen opplevelse av at den blir fratatt kontroll? Den får jo ikke gitt signaler den ellers ville gitt med bitt/markering med bitt, for eksempel?

Guest Klematis
Skrevet

Jeg er veldig skeptisk til bruk av munnkurv på usikre hunder. Det kan skremme bort andre, men det kan også gjøre at hunden blir mer usikker fordi du tar fra den muligheten til selvforsvar (som den selvfølgelig ikke skal bruke, men det handler om hva hunden opplever). Her er det såklart individuelle forskjeller og man må se an egen hund, men jeg er rimelig sikker på at Odin ihvertfall ville blitt langt verre med munnkurv på.

Hunden må uansett vennes til å ha munnkurven på, og den må assosieres med noe positivt, som godbiter.

Skrevet

Tenker litt høyt her, men grima hindrer vel mer enn munnkurv?

Altså av hundens signaler og slikt, for kaster den seg frem blir jo hodet vridd til siden, og med nærmere ettertanke ble jeg litt skeptisk til det på T om han faktisk er usikker... for da får han seg jo en karamell om han gjør utfall.

Kanskje det er bedre med en munnkurv, da kan jeg slappe av og samtidig skremmer vi kanskje vekk folk.

Guest Klematis
Skrevet

Poenget med munnkurv er at man skal kunne senke skuldrene som eier, uten å risikere skader, samtidig som man fjerner seg fra situasjonen.

Skrevet

Hunden må uansett vennes til å ha munnkurven på, og den må assosieres med noe positivt, som godbiter.

Såklart, men den vil fortsatt frata hunden noe av kontrollen.

Tenker litt høyt her, men grima hindrer vel mer enn munnkurv?

Altså av hundens signaler og slikt, for kaster den seg frem blir jo hodet vridd til siden, og med nærmere ettertanke ble jeg litt skeptisk til det på T om han faktisk er usikker... for da får han seg jo en karamell om han gjør utfall.

Kanskje det er bedre med en munnkurv, da kan jeg slappe av og samtidig skremmer vi kanskje vekk folk.

Med grime bør man ha kort nok bånd til at hunden ikke kan skade seg ved utfall, ja. De periodene vi har brukt det har jeg kun klipset over på grimen ved møter o.l. Og ja, den påvirker mer hundens kontroll på hodet og signalene den gir, men den vil fortsatt kunne forsvare seg.

Om du tror han kan være komfortabel med munnkurv kan du like gjerne prøve det, da er du også garantert at han ikke får skadet noen, og det hjelper på din holdning også.

  • Like 2
Guest Klematis
Skrevet

Såklart, men den vil fortsatt frata hunden noe av kontrollen.

Med grime bør man ha kort nok bånd til at hunden ikke kan skade seg ved utfall, ja. De periodene vi har brukt det har jeg kun klipset over på grimen ved møter o.l. Og ja, den påvirker mer hundens kontroll på hodet og signalene den gir, men den vil fortsatt kunne forsvare seg.

Om du tror han kan være komfortabel med munnkurv kan du like gjerne prøve det, da er du også garantert at han ikke får skadet noen, og det hjelper på din holdning også.

Munnkurven hindrer eventuelle bitt, og det er et stort ansvar å gå rundt med en hund som man ikke helt vet hvordan kan reagere, og da er det bedre med en munnkurv man har vent hunden til å gå med, enn å risikere at hunden biter noen. Det er viktig å ikke bare smelle på en munnkurv om hunden ikke har gått med det før, men venne den til det gradvis, gi godbiter når hunden har den på osv. Man skal jo jobbe med problemet også, som en del av programmet (jeg nevner bare deler av programmet min hund fikk av atferdskonsulenten), men man har ikke alltid stålkontroll på at andre holder seg unna selv om de får beskjed om det.

Skrevet

Munnkurven hindrer eventuelle bitt, og det er et stort ansvar å gå rundt med en hund som man ikke helt vet hvordan kan reagere, og da er det bedre med en munnkurv man har vent hunden til å gå med, enn å risikere at hunden biter noen. Det er viktig å ikke bare smelle på en munnkurv om hunden ikke har gått med det før, men venne den til det gradvis, gi godbiter når hunden har den på osv. Man skal jo jobbe med problemet også, som en del av programmet (jeg nevner bare deler av programmet min hund fikk av atferdskonsulenten), men man har ikke alltid stålkontroll på at andre holder seg unna selv om de får beskjed om det.

Jeg synes ikke det er verdt prisen om det eventuelt kan gjøre hunden verre enn den var i utgangspunktet. Hittil har Tetris bare bitt når mennesker har oppsøkt ham i en situasjon der han ikke har hatt mulighet til å komme unna (bundet), og man kan håpe at det ikke er verre enn det, selv om han kan utagere i andre situasjoner. Men dette er en vurderingssak både på individ og situasjon, og kost/nytte, som det er vanskelig å gjøre over et forum. Det er uansett greit at man er klar over risikoen, mener jeg.

Skrevet

Men hva har dere gjort når dette har skjedd? Latt det stå til, bli bekymret, evt annet? Eller korrigert og sagt at bikkja ikke trenger å ta ansvar?

Guest Klematis
Skrevet

Jeg synes ikke det er verdt prisen om det eventuelt kan gjøre hunden verre enn den var i utgangspunktet. Hittil har Tetris bare bitt når mennesker har oppsøkt ham i en situasjon der han ikke har hatt mulighet til å komme unna (bundet), og man kan håpe at det ikke er verre enn det, selv om han kan utagere i andre situasjoner. Men dette er en vurderingssak både på individ og situasjon, og kost/nytte, som det er vanskelig å gjøre over et forum. Det er uansett greit at man er klar over risikoen, mener jeg.

Jeg tenker at det alltid er lurt å høre med fagfolk når det gjelder atferd, og få vurdert egen hund der. Som f.eks Nina Haaland, som kan treffe hunden, lage eget program ut i fra samtaler med eier, og når hun har sett hvordan hunden fungerer i praksis.

Jeg har ikke brukt munnkurv på min foreløpig, vanskelig å få tak i liten nok størrelse, i tillegg til at jeg vet at han trenger lang tid til å venne seg til en munnkurv. Tror de fleste hunder kunne blitt mer engstelige om man bare puttet på de en munnkurv uten en tilvenningsperiode. Og det bør være riktig type, og så videre. Og det er selvfølgelig opp til hva eier er komfortabel med og ikke også, jeg var skeptisk selv, men jeg har tro på Nina, og jeg ser jo absolutt poenget, og ansvaret man som eier har.

Skrevet

Men hva har dere gjort når dette har skjedd? Latt det stå til, bli bekymret, evt annet? Eller korrigert og sagt at bikkja ikke trenger å ta ansvar?

Ingenting egentlig, i alle situasjonene unntatt hilsesituasjonen der han sto klar til tur har ikke jeg vært i nærheten.

Personene det gjelder har skvettet og gått vekk.

Når jeg sto ved siden av ble jeg så paff at jeg bare sa "hey!" og dro han til meg.

Ved gjerdet har vi prøvd å kjefte, men da jeg følte det ble feil har vi gått over til bare å kreve at han går vekk fra situasjonen, og nå i det siste har vi sørget for at han unngår situasjonen.

  • Like 1
Skrevet

Ingenting egentlig, i alle situasjonene unntatt hilsesituasjonen der han sto klar til tur har ikke jeg vært i nærheten.

Personene det gjelder har skvettet og gått vekk.

Når jeg sto ved siden av ble jeg så paff at jeg bare sa "hey!" og dro han til meg.

Ved gjerdet har vi prøvd å kjefte, men da jeg følte det ble feil har vi gått over til bare å kreve at han går vekk fra situasjonen, og nå i det siste har vi sørget for at han unngår situasjonen.

Så kort sagt blir han usikker og dust når mor ikke er der? Da sørger du for at det ikke skjer... Gjør han det allikevel når du er der, bør det være med nulltoleranse.

Skrevet

Så kort sagt blir han usikker og dust når mor ikke er der? Da sørger du for at det ikke skjer... Gjør han det allikevel når du er der, bør det være med nulltoleranse.

Nå skal jeg få hjelp til å se på ham, så nå får jeg bare sørge for at han ikke får noen sjanse til det. Men skulle det skje så aner jeg ikke hvordan jeg skal ta tak i det på best mulig måte...

  • Like 2
Skrevet

Så kort sagt blir han usikker og dust når mor ikke er der? Da sørger du for at det ikke skjer... Gjør han det allikevel når du er der, bør det være med nulltoleranse.

Nulltoleranse for å ikke takle en situasjon? Dust å vise at han er redd/usikker?

Ta nå for all del hunden ut av situasjonen han ikke takler (slik de gjør nå), og jobb med å lære hunden å takle situasjonen på en mer fornuftig måte. Det beste de kan gjøre nå er å hindre at det skjer.

En av (mange...) adferdseksperter vi har vært hos sammenligner det å korrigere utfall (med grunn i usikkerhet) litt som å skjelle ut noen som akkurat har vraka bilen din. De VET at det var feil, men det er litt sent å gjøre noe med det akkurat nå. Kom tilbake etter en ny runde med kjøretimer.

Skrevet

Nulltoleranse for å ikke takle en situasjon? Dust å vise at han er redd/usikker?

Ta nå for all del hunden ut av situasjonen han ikke takler (slik de gjør nå), og jobb med å lære hunden å takle situasjonen på en mer fornuftig måte. Det beste de kan gjøre nå er å hindre at det skjer.

En av (mange...) adferdseksperter vi har vært hos sammenligner det å korrigere utfall (med grunn i usikkerhet) litt som å skjelle ut noen som akkurat har vraka bilen din. De VET at det var feil, men det er litt sent å gjøre noe med det akkurat nå. Kom tilbake etter en ny runde med kjøretimer.

All adferd gir læring. Fungerte det å snappe i dag, gjør det trolig det i morgen og. Ofte kan usikre individer ha veldig godt av klare rammer og grenser. I steden for "å bli fortstått ihjel". Men nå får ts flinke folk til å se på hunden, så det blir nok bra :)

  • Like 6
Skrevet

Med et lite barn i huset, som snart begynner å kravle rundt, og muligens oppsøke hunden og gjøre uforutsette ting. Har TS tenkt over DEN settingen? Med en usikker hund i et hjem med små barn kan en del uforutsette situasjoner oppstå. Og ingen greier å ha kontroll på all logistikk 100 % av tiden.
Just sayin...

Skrevet

Med et lite barn i huset, som snart begynner å kravle rundt, og muligens oppsøke hunden og gjøre uforutsette ting. Har TS tenkt over DEN settingen? Med en usikker hund i et hjem med små barn kan en del uforutsette situasjoner oppstå. Og ingen greier å ha kontroll på all logistikk 100 % av tiden.

Just sayin...

Tro meg det er grundig tenkt over... og det gjenstår å se hva som faktisk utløser denne atferden og om det er mulig å jobbe med.

Etter å ha først krisemaksimert og dømt hunden nord og ned, har jeg fått tenkt masse på det og jeg skylder oss alle å gjøre en skikkelig innsats for å få det til å fungere. Men selvom han betyr ufattelig mye for meg, og jeg egentlig ikke kan se for meg et liv uten ham, så forstår jeg endelig 100% det med barnet først.

  • Like 6
Skrevet (endret)

:hug: Kjip situasjon!

Altså, jeg ville aldri i verden tatt en sjans med baby i huset. Han (babyen) kommer til å bli rimelig uforutsigbar for Tetris og orker du virkelig å gå å være redd hele tiden? Skal Tetris måtte leve bak grinder og dører i ett par år fremover? Nå snakker jeg fra en som har hatt aggressiv hund med små barn i huset. Den lettelsen det var å komme hjem etter det siste besøket hos veterinæren kan ikke beskrives, endelig kunne barna røre seg fritt.

@simira

Når det kommer til munnkurv, så kan jo hunden helt klart gi ALT av signaler, den får bare ikke satt tenna i kjøtt. Hunden får dyttet borti det "farlige", og trenger ikke smaken av kjøtt og hud for å markere seg. Ingen ble skadet og kanskje hunden ikke fikk forsterket atferden i at folk trekker seg. For uansett årsak til denne atferden (den kan ikke vi snakke om her, da vi ikke ser hunden i disse situasjonene) så vil en som trekker seg og skriker opp være selvforsterkende. Med munnkurv får ikke Tetris gjort annet enn å dytteborti eventuelt knurre. Samt at folk respekterer den munnkurven mye mer. For min del er grime mye verre sånn sett. Vi vrir hode og øyne vekk fra "faren" og hunden får ikke fulgt med på "faren" og gitt de nødvendige signalene, samt at fører ikke får slappet av og gitt hunden de signalene. Med grime må fører følge nøye med overalt og unngå farer, ergo gå litt på tå hev. Med munnkurv kan fører nyte solen og barnet uten å bekymre seg for at hunden "smaker" litt på de som går forbi og strekker ut en hånd, samt at hunden slapper av og kanskje ikke føler seg så utrygg på ting.

Vi snakker jo ikke om munnbind ala det vi bruker hos veterinæren.

Endret av Margrete
  • Like 4
Skrevet

Det er ikke slik at jeg mener ikke at siden jeg ikke liker munnkurv eller korreksjon at man ikke skal gjøre noe med situasjonen... Og om SiriEveline går tur med konstant angst for at han skal kaste seg over og spise opp forbipasserende så er det en bedre løsning. Men med både munnkurv og korreksjon så mener jeg at det finnes bedre løsninger, også midlertidige, mens man venter på hjelp. Du kan korrigere bort adferden, men ikke nødvendigvis redselen, og det gjør ikke nødvendigvis noen ting bedre for bikkja.

Lykke til, håper vi får oppdatering! Og, det er absolutt fullt gjørbart! Nå har du vel ikke sett Odin så mye i det siste, men jeg bruker ham gjerne som et godt eksempel. På et tidspunkt klikket han i vinkel når han så en hund på 100 meters avstand og var avlivingskandidat. I dag går han helt fint med de aller fleste, han kan reagere på plutselige møter, men da er det mest bråk og lite alvor.

Skrevet

:hug: Kjip situasjon!

Altså, jeg ville aldri i verden tatt en sjans med baby i huset. Han (babyen) kommer til å bli rimelig uforutsigbar for Tetris og orker du virkelig å gå å være redd hele tiden? Skal Tetris måtte leve bak grinder og dører i ett par år fremover? Nå snakker jeg fra en som har hatt aggressiv hund med små barn i huset. Den lettelsen det var å komme hjem etter det siste besøket hos veterinæren kan ikke beskrives, endelig kunne barna røre seg fritt.

 

 

 

@simira

Når det kommer til munnkurv, så kan jo hunden helt klart gi ALT av signaler, den får bare ikke satt tenna i kjøtt. Hunden får dyttet borti det "farlige", og trenger ikke smaken av kjøtt og hud for å markere seg. Ingen ble skadet og kanskje hunden ikke fikk forsterket atferden i at folk trekker seg. For uansett årsak til denne atferden (den kan ikke vi snakke om her, da vi ikke ser hunden i disse situasjonene) så vil en som trekker seg og skriker opp være selvforsterkende. Med munnkurv får ikke Tetris gjort annet enn å dytteborti eventuelt knurre. Samt at folk respekterer den munnkurven mye mer. For min del er grime mye verre sånn sett. Vi vrir hode og øyne vekk fra "faren" og hunden får ikke fulgt med på "faren" og gitt de nødvendige signalene, samt at fører ikke får slappet av og gitt hunden de signalene. Med grime må fører følge nøye med overalt og unngå farer, ergo gå litt på tå hev. Med munnkurv kan fører nyte solen og barnet uten å bekymre seg for at hunden "smaker" litt på de som går forbi og strekker ut en hånd, samt at hunden slapper av og kanskje ikke føler seg så utrygg på ting. 

Vi snakker jo ikke om munnbind ala det vi bruker hos veterinæren.

 

Den tanken der surrer innmari høyt i bakhodet mitt... endel av meg tenker at jeg bare må modne med tanken, men så ser jeg for meg utfallet og alt gjør bare vondt.

Men jeg kommer til å være helt ærlig med meg selv i denne situasjonen. For jeg må kunne stole på hunden i den livssituasjonen jeg er i nå. I den grad man kan stole på en hund da, jeg er fullt klar over at man ikke etterlater baby og hund alene i et rom, men å ikke kunne ha dem i samme rom selv når man er tilstede er ikke akuelt for meg.

Skrevet

Ang munnkurv vs grime så er det sikkert ulikt fra hund til hund. Men jeg er skråsikker på at grime.ville gjort vondt verre for min hund, og at hans utfall ville gått på meg istedenfor (frustrasjon og overslag), men med munnkurv ville han fremdeles kunne holde konsentrasjonen samtidig som han ikke er farlig.

I forhold til barn ville jeg aldri bundet han i nærheten. Sperret han av, hold de adskilt. Ville ikke tatt sorgene på forskudd mtp om dere kan ha han eller ikke, se an først med et evt treningsopplegg og evt fremgang. Jan være det går helt fint :) sønnen din er så liten enda at du har ganske god kontroll inntil videre.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Det finnes nok ingen triks for å holde folk unna dessverre, dvs de som stuper bort til hunden før man rekker å mukke. Andre er jeg bare snar med å si ifra om at "hun vil ikke hilse", omtrent før jeg sier hei til vedkomende, bare for å være sikker. Evt så leverer jeg over noen godbiter å spør om de gidder å fore bikkja litt for å få en slags hilsesituasjon som er positiv uten at det blir for påtrengende med kos og klapp eller voldsom hoiing fra de vi møter.

Munnkurv er jo absolutt et godt alternativ for å kunne føle seg tryggere. Grime gjorde ikke ting bedre på Varga ihvertfall når vi hadde litt passeringsproblemer av både folk og fe, jeg tror nok hun følte seg litt for "fanget" der og av en eller annen grunn så føler jeg at jeg har bedre kontroll med sele/halsbånd enn grime i alle andre situasjoner enn der jeg evt måtte trenge grima pga at hunden er for sterk. Men det er jo også absolutt verdt forsøket, for mange fungerer det jo bra.

Å unngå å utsette hunden for situasjoner som trigger adferden er jo egentlig det meste av løsningen, i tillegg til å gjøre det lystbetont der man kan og ha mye fokus på lydighet og kontroll. Litt må man presse på etterhvert for å få fremgang, men greit å passe på så man ikke presser på for mye i gangen. Ellers så blir slik adferd korrigert ganske hardt her i huset, det er selvsagt ikke sånn vi trener på det, men skulle det skje så er det bare klar beskjed om at det er ikke greit under noen omstendigheter, så får hun heller gå vekk om hun synes det er ekkelt. Det hjelper en del her ihvertfall, jeg gjetter på at det er fordi hun roer seg litt da, skrur på hjernen å begynner å tenke litt istedet for å bare reagere. Og det er selvsagt jeg som sier ifra, ikke de som hilser e.l. med mindre det er noen hun kjenner som er rolig og ikke bryr seg om tullet hennes, da kan de få si rolig "nei" e.l. for å avbryte selv mens de står i det.

Varga tåler jo ikke barn spesielt godt, jeg regner med at det vil gå seg til litt ihvertfall om det kommer barn i hus her som blir en del av vår "flokk", men det er jo vanskelig å si hvordan det blir før man befinner seg der. Jeg ser ihvertfall for meg at hun må finne seg i å ha på seg munnkurv skal hun oppholde seg sammen med oss og barnet, ihvertfall en god stund til jeg er helt sikker på at hun evt ikke trenger det lengre. Bare for å være helt sikker på at hun ikke får mulighet til å nafse eller glefse. Så får vi vell se på løsninger for å skjerme henne litt innimellom, typ hundegård e.l.

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg tenker jo at du kanskje må begynne med deg selv. Her har du sikkert på et eller annet tidspunkt gitt noen signaler som skaper usikkerhet hos han. Som f.eks. at du blir stresset av at han stresser og så binder du han vekk - tror kanskje koblingen kom der - allerede første gangen du gjorde det.

Dette blir jo en ond sirkel, men jeg ville nå vel kanskje - når det samme skjer flere ganger - tenkt at det IKKE er så lurt å binde han unna, og når du først gjør det så må det være sånn at folk ikke får hilse.

Jeg ville tatt han med meg til Line jeg i første omgang, for å få en vurdering på om du burde bruke flere tusen på en adferdsspesialist.

Han er i siste modning, du er usikker, han blir usikker - dette behøver ikke være noe digert adferdsproblem - mer en uheldig læring.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...