Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til vanskelig atferd


SiriEveline
 Share

Recommended Posts

Jeg er veldig skeptisk til bruk av munnkurv på usikre hunder. Det kan skremme bort andre, men det kan også gjøre at hunden blir mer usikker fordi du tar fra den muligheten til selvforsvar (som den selvfølgelig ikke skal bruke, men det handler om hva hunden opplever). Her er det såklart individuelle forskjeller og man må se an egen hund, men jeg er rimelig sikker på at Odin ihvertfall ville blitt langt verre med munnkurv på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har en rase som ramler sammen om den får på sele, men det er bare å ta den på og gå, så faller verden i vater igjen (jeg veit vel om 1-2 individer som alltid kjemper mot sela også ute på tur, men

All adferd gir læring. Fungerte det å snappe i dag, gjør det trolig det i morgen og. Ofte kan usikre individer ha veldig godt av klare rammer og grenser. I steden for "å bli fortstått ihjel". Men nå f

Tro meg det er grundig tenkt over... og det gjenstår å se hva som faktisk utløser denne atferden og om det er mulig å jobbe med. Etter å ha først krisemaksimert og dømt hunden nord og ned, har jeg fåt

Guest Gråtass

Jeg er veldig skeptisk til bruk av munnkurv på usikre hunder. Det kan skremme bort andre, men det kan også gjøre at hunden blir mer usikker fordi du tar fra den muligheten til selvforsvar (som den selvfølgelig ikke skal bruke, men det handler om hva hunden opplever). Her er det såklart individuelle forskjeller og man må se an egen hund, men jeg er rimelig sikker på at Odin ihvertfall ville blitt langt verre med munnkurv på.

Jeg er uenig. Med munnkurv får hunden gitt nøyaktig de samme signaler, men får ikke mulighet til å sette tenna i noen.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er uenig. Med munnkurv får hunden gitt nøyaktig de samme signaler, men får ikke mulighet til å sette tenna i noen.

Du mener at hunden ikke har noen opplevelse av at den blir fratatt kontroll? Den får jo ikke gitt signaler den ellers ville gitt med bitt/markering med bitt, for eksempel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg er veldig skeptisk til bruk av munnkurv på usikre hunder. Det kan skremme bort andre, men det kan også gjøre at hunden blir mer usikker fordi du tar fra den muligheten til selvforsvar (som den selvfølgelig ikke skal bruke, men det handler om hva hunden opplever). Her er det såklart individuelle forskjeller og man må se an egen hund, men jeg er rimelig sikker på at Odin ihvertfall ville blitt langt verre med munnkurv på.

Hunden må uansett vennes til å ha munnkurven på, og den må assosieres med noe positivt, som godbiter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker litt høyt her, men grima hindrer vel mer enn munnkurv?

Altså av hundens signaler og slikt, for kaster den seg frem blir jo hodet vridd til siden, og med nærmere ettertanke ble jeg litt skeptisk til det på T om han faktisk er usikker... for da får han seg jo en karamell om han gjør utfall.

Kanskje det er bedre med en munnkurv, da kan jeg slappe av og samtidig skremmer vi kanskje vekk folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden må uansett vennes til å ha munnkurven på, og den må assosieres med noe positivt, som godbiter.

Såklart, men den vil fortsatt frata hunden noe av kontrollen.

Tenker litt høyt her, men grima hindrer vel mer enn munnkurv?

Altså av hundens signaler og slikt, for kaster den seg frem blir jo hodet vridd til siden, og med nærmere ettertanke ble jeg litt skeptisk til det på T om han faktisk er usikker... for da får han seg jo en karamell om han gjør utfall.

Kanskje det er bedre med en munnkurv, da kan jeg slappe av og samtidig skremmer vi kanskje vekk folk.

Med grime bør man ha kort nok bånd til at hunden ikke kan skade seg ved utfall, ja. De periodene vi har brukt det har jeg kun klipset over på grimen ved møter o.l. Og ja, den påvirker mer hundens kontroll på hodet og signalene den gir, men den vil fortsatt kunne forsvare seg.

Om du tror han kan være komfortabel med munnkurv kan du like gjerne prøve det, da er du også garantert at han ikke får skadet noen, og det hjelper på din holdning også.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Såklart, men den vil fortsatt frata hunden noe av kontrollen.

Med grime bør man ha kort nok bånd til at hunden ikke kan skade seg ved utfall, ja. De periodene vi har brukt det har jeg kun klipset over på grimen ved møter o.l. Og ja, den påvirker mer hundens kontroll på hodet og signalene den gir, men den vil fortsatt kunne forsvare seg.

Om du tror han kan være komfortabel med munnkurv kan du like gjerne prøve det, da er du også garantert at han ikke får skadet noen, og det hjelper på din holdning også.

Munnkurven hindrer eventuelle bitt, og det er et stort ansvar å gå rundt med en hund som man ikke helt vet hvordan kan reagere, og da er det bedre med en munnkurv man har vent hunden til å gå med, enn å risikere at hunden biter noen. Det er viktig å ikke bare smelle på en munnkurv om hunden ikke har gått med det før, men venne den til det gradvis, gi godbiter når hunden har den på osv. Man skal jo jobbe med problemet også, som en del av programmet (jeg nevner bare deler av programmet min hund fikk av atferdskonsulenten), men man har ikke alltid stålkontroll på at andre holder seg unna selv om de får beskjed om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Munnkurven hindrer eventuelle bitt, og det er et stort ansvar å gå rundt med en hund som man ikke helt vet hvordan kan reagere, og da er det bedre med en munnkurv man har vent hunden til å gå med, enn å risikere at hunden biter noen. Det er viktig å ikke bare smelle på en munnkurv om hunden ikke har gått med det før, men venne den til det gradvis, gi godbiter når hunden har den på osv. Man skal jo jobbe med problemet også, som en del av programmet (jeg nevner bare deler av programmet min hund fikk av atferdskonsulenten), men man har ikke alltid stålkontroll på at andre holder seg unna selv om de får beskjed om det.

Jeg synes ikke det er verdt prisen om det eventuelt kan gjøre hunden verre enn den var i utgangspunktet. Hittil har Tetris bare bitt når mennesker har oppsøkt ham i en situasjon der han ikke har hatt mulighet til å komme unna (bundet), og man kan håpe at det ikke er verre enn det, selv om han kan utagere i andre situasjoner. Men dette er en vurderingssak både på individ og situasjon, og kost/nytte, som det er vanskelig å gjøre over et forum. Det er uansett greit at man er klar over risikoen, mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg synes ikke det er verdt prisen om det eventuelt kan gjøre hunden verre enn den var i utgangspunktet. Hittil har Tetris bare bitt når mennesker har oppsøkt ham i en situasjon der han ikke har hatt mulighet til å komme unna (bundet), og man kan håpe at det ikke er verre enn det, selv om han kan utagere i andre situasjoner. Men dette er en vurderingssak både på individ og situasjon, og kost/nytte, som det er vanskelig å gjøre over et forum. Det er uansett greit at man er klar over risikoen, mener jeg.

Jeg tenker at det alltid er lurt å høre med fagfolk når det gjelder atferd, og få vurdert egen hund der. Som f.eks Nina Haaland, som kan treffe hunden, lage eget program ut i fra samtaler med eier, og når hun har sett hvordan hunden fungerer i praksis.

Jeg har ikke brukt munnkurv på min foreløpig, vanskelig å få tak i liten nok størrelse, i tillegg til at jeg vet at han trenger lang tid til å venne seg til en munnkurv. Tror de fleste hunder kunne blitt mer engstelige om man bare puttet på de en munnkurv uten en tilvenningsperiode. Og det bør være riktig type, og så videre. Og det er selvfølgelig opp til hva eier er komfortabel med og ikke også, jeg var skeptisk selv, men jeg har tro på Nina, og jeg ser jo absolutt poenget, og ansvaret man som eier har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva har dere gjort når dette har skjedd? Latt det stå til, bli bekymret, evt annet? Eller korrigert og sagt at bikkja ikke trenger å ta ansvar?

Ingenting egentlig, i alle situasjonene unntatt hilsesituasjonen der han sto klar til tur har ikke jeg vært i nærheten.

Personene det gjelder har skvettet og gått vekk.

Når jeg sto ved siden av ble jeg så paff at jeg bare sa "hey!" og dro han til meg.

Ved gjerdet har vi prøvd å kjefte, men da jeg følte det ble feil har vi gått over til bare å kreve at han går vekk fra situasjonen, og nå i det siste har vi sørget for at han unngår situasjonen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingenting egentlig, i alle situasjonene unntatt hilsesituasjonen der han sto klar til tur har ikke jeg vært i nærheten.

Personene det gjelder har skvettet og gått vekk.

Når jeg sto ved siden av ble jeg så paff at jeg bare sa "hey!" og dro han til meg.

Ved gjerdet har vi prøvd å kjefte, men da jeg følte det ble feil har vi gått over til bare å kreve at han går vekk fra situasjonen, og nå i det siste har vi sørget for at han unngår situasjonen.

Så kort sagt blir han usikker og dust når mor ikke er der? Da sørger du for at det ikke skjer... Gjør han det allikevel når du er der, bør det være med nulltoleranse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kort sagt blir han usikker og dust når mor ikke er der? Da sørger du for at det ikke skjer... Gjør han det allikevel når du er der, bør det være med nulltoleranse.

Nå skal jeg få hjelp til å se på ham, så nå får jeg bare sørge for at han ikke får noen sjanse til det. Men skulle det skje så aner jeg ikke hvordan jeg skal ta tak i det på best mulig måte...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kort sagt blir han usikker og dust når mor ikke er der? Da sørger du for at det ikke skjer... Gjør han det allikevel når du er der, bør det være med nulltoleranse.

Nulltoleranse for å ikke takle en situasjon? Dust å vise at han er redd/usikker?

Ta nå for all del hunden ut av situasjonen han ikke takler (slik de gjør nå), og jobb med å lære hunden å takle situasjonen på en mer fornuftig måte. Det beste de kan gjøre nå er å hindre at det skjer.

En av (mange...) adferdseksperter vi har vært hos sammenligner det å korrigere utfall (med grunn i usikkerhet) litt som å skjelle ut noen som akkurat har vraka bilen din. De VET at det var feil, men det er litt sent å gjøre noe med det akkurat nå. Kom tilbake etter en ny runde med kjøretimer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nulltoleranse for å ikke takle en situasjon? Dust å vise at han er redd/usikker?

Ta nå for all del hunden ut av situasjonen han ikke takler (slik de gjør nå), og jobb med å lære hunden å takle situasjonen på en mer fornuftig måte. Det beste de kan gjøre nå er å hindre at det skjer.

En av (mange...) adferdseksperter vi har vært hos sammenligner det å korrigere utfall (med grunn i usikkerhet) litt som å skjelle ut noen som akkurat har vraka bilen din. De VET at det var feil, men det er litt sent å gjøre noe med det akkurat nå. Kom tilbake etter en ny runde med kjøretimer.

All adferd gir læring. Fungerte det å snappe i dag, gjør det trolig det i morgen og. Ofte kan usikre individer ha veldig godt av klare rammer og grenser. I steden for "å bli fortstått ihjel". Men nå får ts flinke folk til å se på hunden, så det blir nok bra :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med et lite barn i huset, som snart begynner å kravle rundt, og muligens oppsøke hunden og gjøre uforutsette ting. Har TS tenkt over DEN settingen? Med en usikker hund i et hjem med små barn kan en del uforutsette situasjoner oppstå. Og ingen greier å ha kontroll på all logistikk 100 % av tiden.
Just sayin...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med et lite barn i huset, som snart begynner å kravle rundt, og muligens oppsøke hunden og gjøre uforutsette ting. Har TS tenkt over DEN settingen? Med en usikker hund i et hjem med små barn kan en del uforutsette situasjoner oppstå. Og ingen greier å ha kontroll på all logistikk 100 % av tiden.

Just sayin...

Tro meg det er grundig tenkt over... og det gjenstår å se hva som faktisk utløser denne atferden og om det er mulig å jobbe med.

Etter å ha først krisemaksimert og dømt hunden nord og ned, har jeg fått tenkt masse på det og jeg skylder oss alle å gjøre en skikkelig innsats for å få det til å fungere. Men selvom han betyr ufattelig mye for meg, og jeg egentlig ikke kan se for meg et liv uten ham, så forstår jeg endelig 100% det med barnet først.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:hug: Kjip situasjon!

Altså, jeg ville aldri i verden tatt en sjans med baby i huset. Han (babyen) kommer til å bli rimelig uforutsigbar for Tetris og orker du virkelig å gå å være redd hele tiden? Skal Tetris måtte leve bak grinder og dører i ett par år fremover? Nå snakker jeg fra en som har hatt aggressiv hund med små barn i huset. Den lettelsen det var å komme hjem etter det siste besøket hos veterinæren kan ikke beskrives, endelig kunne barna røre seg fritt.

@simira

Når det kommer til munnkurv, så kan jo hunden helt klart gi ALT av signaler, den får bare ikke satt tenna i kjøtt. Hunden får dyttet borti det "farlige", og trenger ikke smaken av kjøtt og hud for å markere seg. Ingen ble skadet og kanskje hunden ikke fikk forsterket atferden i at folk trekker seg. For uansett årsak til denne atferden (den kan ikke vi snakke om her, da vi ikke ser hunden i disse situasjonene) så vil en som trekker seg og skriker opp være selvforsterkende. Med munnkurv får ikke Tetris gjort annet enn å dytteborti eventuelt knurre. Samt at folk respekterer den munnkurven mye mer. For min del er grime mye verre sånn sett. Vi vrir hode og øyne vekk fra "faren" og hunden får ikke fulgt med på "faren" og gitt de nødvendige signalene, samt at fører ikke får slappet av og gitt hunden de signalene. Med grime må fører følge nøye med overalt og unngå farer, ergo gå litt på tå hev. Med munnkurv kan fører nyte solen og barnet uten å bekymre seg for at hunden "smaker" litt på de som går forbi og strekker ut en hånd, samt at hunden slapper av og kanskje ikke føler seg så utrygg på ting.

Vi snakker jo ikke om munnbind ala det vi bruker hos veterinæren.

Endret av Margrete
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke slik at jeg mener ikke at siden jeg ikke liker munnkurv eller korreksjon at man ikke skal gjøre noe med situasjonen... Og om SiriEveline går tur med konstant angst for at han skal kaste seg over og spise opp forbipasserende så er det en bedre løsning. Men med både munnkurv og korreksjon så mener jeg at det finnes bedre løsninger, også midlertidige, mens man venter på hjelp. Du kan korrigere bort adferden, men ikke nødvendigvis redselen, og det gjør ikke nødvendigvis noen ting bedre for bikkja.

Lykke til, håper vi får oppdatering! Og, det er absolutt fullt gjørbart! Nå har du vel ikke sett Odin så mye i det siste, men jeg bruker ham gjerne som et godt eksempel. På et tidspunkt klikket han i vinkel når han så en hund på 100 meters avstand og var avlivingskandidat. I dag går han helt fint med de aller fleste, han kan reagere på plutselige møter, men da er det mest bråk og lite alvor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:hug: Kjip situasjon!

Altså, jeg ville aldri i verden tatt en sjans med baby i huset. Han (babyen) kommer til å bli rimelig uforutsigbar for Tetris og orker du virkelig å gå å være redd hele tiden? Skal Tetris måtte leve bak grinder og dører i ett par år fremover? Nå snakker jeg fra en som har hatt aggressiv hund med små barn i huset. Den lettelsen det var å komme hjem etter det siste besøket hos veterinæren kan ikke beskrives, endelig kunne barna røre seg fritt.

 

 

 

@simira

Når det kommer til munnkurv, så kan jo hunden helt klart gi ALT av signaler, den får bare ikke satt tenna i kjøtt. Hunden får dyttet borti det "farlige", og trenger ikke smaken av kjøtt og hud for å markere seg. Ingen ble skadet og kanskje hunden ikke fikk forsterket atferden i at folk trekker seg. For uansett årsak til denne atferden (den kan ikke vi snakke om her, da vi ikke ser hunden i disse situasjonene) så vil en som trekker seg og skriker opp være selvforsterkende. Med munnkurv får ikke Tetris gjort annet enn å dytteborti eventuelt knurre. Samt at folk respekterer den munnkurven mye mer. For min del er grime mye verre sånn sett. Vi vrir hode og øyne vekk fra "faren" og hunden får ikke fulgt med på "faren" og gitt de nødvendige signalene, samt at fører ikke får slappet av og gitt hunden de signalene. Med grime må fører følge nøye med overalt og unngå farer, ergo gå litt på tå hev. Med munnkurv kan fører nyte solen og barnet uten å bekymre seg for at hunden "smaker" litt på de som går forbi og strekker ut en hånd, samt at hunden slapper av og kanskje ikke føler seg så utrygg på ting. 

Vi snakker jo ikke om munnbind ala det vi bruker hos veterinæren.

 

Den tanken der surrer innmari høyt i bakhodet mitt... endel av meg tenker at jeg bare må modne med tanken, men så ser jeg for meg utfallet og alt gjør bare vondt.

Men jeg kommer til å være helt ærlig med meg selv i denne situasjonen. For jeg må kunne stole på hunden i den livssituasjonen jeg er i nå. I den grad man kan stole på en hund da, jeg er fullt klar over at man ikke etterlater baby og hund alene i et rom, men å ikke kunne ha dem i samme rom selv når man er tilstede er ikke akuelt for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang munnkurv vs grime så er det sikkert ulikt fra hund til hund. Men jeg er skråsikker på at grime.ville gjort vondt verre for min hund, og at hans utfall ville gått på meg istedenfor (frustrasjon og overslag), men med munnkurv ville han fremdeles kunne holde konsentrasjonen samtidig som han ikke er farlig.

I forhold til barn ville jeg aldri bundet han i nærheten. Sperret han av, hold de adskilt. Ville ikke tatt sorgene på forskudd mtp om dere kan ha han eller ikke, se an først med et evt treningsopplegg og evt fremgang. Jan være det går helt fint :) sønnen din er så liten enda at du har ganske god kontroll inntil videre.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes nok ingen triks for å holde folk unna dessverre, dvs de som stuper bort til hunden før man rekker å mukke. Andre er jeg bare snar med å si ifra om at "hun vil ikke hilse", omtrent før jeg sier hei til vedkomende, bare for å være sikker. Evt så leverer jeg over noen godbiter å spør om de gidder å fore bikkja litt for å få en slags hilsesituasjon som er positiv uten at det blir for påtrengende med kos og klapp eller voldsom hoiing fra de vi møter.

Munnkurv er jo absolutt et godt alternativ for å kunne føle seg tryggere. Grime gjorde ikke ting bedre på Varga ihvertfall når vi hadde litt passeringsproblemer av både folk og fe, jeg tror nok hun følte seg litt for "fanget" der og av en eller annen grunn så føler jeg at jeg har bedre kontroll med sele/halsbånd enn grime i alle andre situasjoner enn der jeg evt måtte trenge grima pga at hunden er for sterk. Men det er jo også absolutt verdt forsøket, for mange fungerer det jo bra.

Å unngå å utsette hunden for situasjoner som trigger adferden er jo egentlig det meste av løsningen, i tillegg til å gjøre det lystbetont der man kan og ha mye fokus på lydighet og kontroll. Litt må man presse på etterhvert for å få fremgang, men greit å passe på så man ikke presser på for mye i gangen. Ellers så blir slik adferd korrigert ganske hardt her i huset, det er selvsagt ikke sånn vi trener på det, men skulle det skje så er det bare klar beskjed om at det er ikke greit under noen omstendigheter, så får hun heller gå vekk om hun synes det er ekkelt. Det hjelper en del her ihvertfall, jeg gjetter på at det er fordi hun roer seg litt da, skrur på hjernen å begynner å tenke litt istedet for å bare reagere. Og det er selvsagt jeg som sier ifra, ikke de som hilser e.l. med mindre det er noen hun kjenner som er rolig og ikke bryr seg om tullet hennes, da kan de få si rolig "nei" e.l. for å avbryte selv mens de står i det.

Varga tåler jo ikke barn spesielt godt, jeg regner med at det vil gå seg til litt ihvertfall om det kommer barn i hus her som blir en del av vår "flokk", men det er jo vanskelig å si hvordan det blir før man befinner seg der. Jeg ser ihvertfall for meg at hun må finne seg i å ha på seg munnkurv skal hun oppholde seg sammen med oss og barnet, ihvertfall en god stund til jeg er helt sikker på at hun evt ikke trenger det lengre. Bare for å være helt sikker på at hun ikke får mulighet til å nafse eller glefse. Så får vi vell se på løsninger for å skjerme henne litt innimellom, typ hundegård e.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tenker jo at du kanskje må begynne med deg selv. Her har du sikkert på et eller annet tidspunkt gitt noen signaler som skaper usikkerhet hos han. Som f.eks. at du blir stresset av at han stresser og så binder du han vekk - tror kanskje koblingen kom der - allerede første gangen du gjorde det.

Dette blir jo en ond sirkel, men jeg ville nå vel kanskje - når det samme skjer flere ganger - tenkt at det IKKE er så lurt å binde han unna, og når du først gjør det så må det være sånn at folk ikke får hilse.

Jeg ville tatt han med meg til Line jeg i første omgang, for å få en vurdering på om du burde bruke flere tusen på en adferdsspesialist.

Han er i siste modning, du er usikker, han blir usikker - dette behøver ikke være noe digert adferdsproblem - mer en uheldig læring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...