Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg er på utgikk etter en valp. Har en Papillon blanding, papillon, chihuahua og Jack Russel (mest Papillon). Og de jeg kjøpte han av, har nå et kull med 3 valper. To gutter, ei jente.

Har hatt flere samtaler med de, å har på en måte sagt ja til en av de.

Jeg har forelsket meg helt i Papillon, jeg elsker spesielt halen og ørene til en papillon. Og alt i mellom så klart, men alle hunder er forskjellige. Jeg er "vant til" blandinger, jaja vet at folk er i mot det, men det er deres problem og ikke mitt. :P

Det er 50/50 sjanse for at de valpene får papillon ører...

Er det galt av meg å ikke velge de, dersom ingen av de får papillon ører?

De blir lagt ut til slags når de er 8 uker, og jeg må bestemme meg for hvilken av de innen da. Har "første valget".

Skrevet

Tja, jeg synes igrunn det er merkelig å velge hund utifra ører. Er du i tvil, så bør du isåfall si ifra om det med en gang, istedet for å la de eventuelt sitte med fler valper enn planlagt kun pga ører

  • Like 10
Skrevet

Jeg synes du i hvert fall burde si i fra til eier av valpene at du tenker som du gjør. Jeg synes nå det er helt fair å ha preferanser ift. utseende, men jeg synes du burde gi beskjed. Det er litt dumt om interesserte blir avslått fordi de holder av en valp til deg liksom g så skal du kanskje ikke ha.

Jeg vet ikke hvordan det er på små hunder, og det er vel enda vanskeligere å vite på blandinger, men man kan vel ikke vite om ørene blir stående eller ikke når de er 8 uker? Man kan så klart ha en anelse eller spekulere, men man vet ikke?

Jeg tenker også litt sånn at hvis du egentlig vil ha en papillon, altså hele pakken ikke bare ørene, så burde du kanskje kikke rundt etter en oppdretter av papillon?

  • Like 2
Skrevet

Jeg synes du i hvert fall burde si i fra til eier av valpene at du tenker som du gjør. Jeg synes nå det er helt fair å ha preferanser ift. utseende, men jeg synes du burde gi beskjed. Det er litt dumt om interesserte blir avslått fordi de holder av en valp til deg liksom g så skal du kanskje ikke ha.

Jeg vet ikke hvordan det er på små hunder, og det er vel enda vanskeligere å vite på blandinger, men man kan vel ikke vite om ørene blir stående eller ikke når de er 8 uker? Man kan så klart ha en anelse eller spekulere, men man vet ikke?

Jeg tenker også litt sånn at hvis du egentlig vil ha en papillon, altså hele pakken ikke bare ørene, så burde du kanskje kikke rundt etter en oppdretter av papillon?

Ørene på papillon pleier å reise seg rundt 5-6 uke. Da jeg besøkte min som valp hadde alle stå ører og da var de 5 uker gamle. Men som du sier, det er nok vanskeligere å vite med blanding.

Når det gjelder topic, jeg signerer alle andre. Gi beskjed om det er så viktig for deg med ståører :) Hvis du vil være sikker på å få ståører på en papillon så burde du gå for en papillon.

  • Like 2
Skrevet

Vil du ha en papillon, så kjøper du en. Du får ikke papillon av å kjøpe en blandingshund, uansett blandingsforhold.

Nei det er ingen ting galt med at du er vandt til blandinger, mine to forrige hunder var to fantastiske blandinger. Men egenskapene jeg ville ha, hadde jeg ikke fått av å kjøpe tilsvarende blandinger. Så mine neste ble rasehunder, for da visste jeg hva jeg fikk.


Skrevet

På en rasehund, hvor man er tydelig til oppdretter på at man vil ha en som er rasetypisk, feks fordi man skal drive med utstilling, så er det innenfor å avbestille fordi det ikke ble en valp som ble rett for deg. Men på en blanding så er det ikke helt innenfor å avlyse kjøp når det nærmer seg fordi valpen ikke ser riktig ut, nettopp fordi det er vanskelig å forutse eksteriør på en blanding. Og fordi eksteriør"feil" på en blanding ikke vil gi deg noen som helst begrensninger i hva du kan bruke hunden til siden den ikke kan delta på utstilling uansett. Det du selvsagt kan gjøre er jo å være helt tydelig til "oppdretter" på at du vil bare ha hund om det blir en med riktige ører så kan jo vedkomende selv velge om h*n vil ta risikoen ved å reservere en til deg eller velge å gi reservasjonen til noen andre som vil ta valpen uansett og dermed garantere at de slipper å sitte igjen med en valp etter de er leveringsklare.

  • Like 2
Skrevet

Selvfølgelig kan du avlyse kjøpet, du bør da for det første ikke sitte med en hund du egentlig ikke vil ha - og for det andre har du ikke skrevet på noe kontrakt ergo er su fri til å gjøre som du vil. Jeg har trukket meg fra hundekjøp 2 ganger, den ene fordi jeg skjønte det ikke var en bra oppdretter jeg kjøpte fra og hundene var uten stamtavle - den andre fordi jeg følte jeg ikke valgte den rasen jeg ville ha. Har aldri hatt den gode følelsen som jeg hadde når jeg fant hunden min på retrieverklubbens hjemmeside, da først av visste jeg at NÅ skjer det :) Si sorry men jeg har ombestemt meg, du trenger ikke legge ut i det vide og brede om du ikke vil mener jeg. Det verste som skjer er at du ikke får kjøpt hund der igjen, og det anser jeg som et lite tap.

Guest Klematis
Skrevet

Det mest ryddige her er å være ærlig med de som holder av en valp til deg. Si det som det er.

Skrevet

Om du er ærlig om det fra starten av er det jo greit nok.

Men jeg synes det er dårlig gjort overfor oppdretter å ikke si dette tidlig i prosessen.

Skrevet

Jeg synes ikke det er greit å plutselig ombestemme seg pga. noe man var klar over på forhånd. Hvis man bare ønsker et bestemt kjønn, en bestemt farge, et bestemt trekk, eller har andre krav som er helt avgjørende for om man velger å kjøpe, så er det veldig dårlig gjort å ikke si i fra på forhånd. Det kan føre til problemer for oppdretter, det kan føre til at du forhindrer andre kjøpere i å få drømmehunden, og det kan føre til at valpen kommer sent til sitt nye hjem.

Samtidig må man være klar over at når man har sånne ønsker så er man en risiko for oppdretteren, og at man kan havne lengre ned på ventelisten. Siden det er snakk om blandingskull så er det ekstra stor usikkerhet rundt dette, og det er kanskje ekstra vanskelig for oppdretter å finne en ny kjøper dersom noen faller fra i siste liten.

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Jeg tenker helt motsatt jeg. Om du ikke ønsker den hunden, så skal du ikke kjøpe den. Om oppdretter ikke har tatt depositum, så er det oppdretters problem om den har sagt nei til andre interesserte. Det er vel uavhengig om det er renraset eller blanding, er det noe som skurrer enten det er utseende, magefølelsen eller vilkår valpen har som gjør at man vegrer seg, så er det bedre å la være.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...