Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg er på utgikk etter en valp. Har en Papillon blanding, papillon, chihuahua og Jack Russel (mest Papillon). Og de jeg kjøpte han av, har nå et kull med 3 valper. To gutter, ei jente.

Har hatt flere samtaler med de, å har på en måte sagt ja til en av de.

Jeg har forelsket meg helt i Papillon, jeg elsker spesielt halen og ørene til en papillon. Og alt i mellom så klart, men alle hunder er forskjellige. Jeg er "vant til" blandinger, jaja vet at folk er i mot det, men det er deres problem og ikke mitt. :P

Det er 50/50 sjanse for at de valpene får papillon ører...

Er det galt av meg å ikke velge de, dersom ingen av de får papillon ører?

De blir lagt ut til slags når de er 8 uker, og jeg må bestemme meg for hvilken av de innen da. Har "første valget".

Skrevet

Tja, jeg synes igrunn det er merkelig å velge hund utifra ører. Er du i tvil, så bør du isåfall si ifra om det med en gang, istedet for å la de eventuelt sitte med fler valper enn planlagt kun pga ører

  • Like 10
Skrevet

Jeg synes du i hvert fall burde si i fra til eier av valpene at du tenker som du gjør. Jeg synes nå det er helt fair å ha preferanser ift. utseende, men jeg synes du burde gi beskjed. Det er litt dumt om interesserte blir avslått fordi de holder av en valp til deg liksom g så skal du kanskje ikke ha.

Jeg vet ikke hvordan det er på små hunder, og det er vel enda vanskeligere å vite på blandinger, men man kan vel ikke vite om ørene blir stående eller ikke når de er 8 uker? Man kan så klart ha en anelse eller spekulere, men man vet ikke?

Jeg tenker også litt sånn at hvis du egentlig vil ha en papillon, altså hele pakken ikke bare ørene, så burde du kanskje kikke rundt etter en oppdretter av papillon?

  • Like 2
Skrevet

Jeg synes du i hvert fall burde si i fra til eier av valpene at du tenker som du gjør. Jeg synes nå det er helt fair å ha preferanser ift. utseende, men jeg synes du burde gi beskjed. Det er litt dumt om interesserte blir avslått fordi de holder av en valp til deg liksom g så skal du kanskje ikke ha.

Jeg vet ikke hvordan det er på små hunder, og det er vel enda vanskeligere å vite på blandinger, men man kan vel ikke vite om ørene blir stående eller ikke når de er 8 uker? Man kan så klart ha en anelse eller spekulere, men man vet ikke?

Jeg tenker også litt sånn at hvis du egentlig vil ha en papillon, altså hele pakken ikke bare ørene, så burde du kanskje kikke rundt etter en oppdretter av papillon?

Ørene på papillon pleier å reise seg rundt 5-6 uke. Da jeg besøkte min som valp hadde alle stå ører og da var de 5 uker gamle. Men som du sier, det er nok vanskeligere å vite med blanding.

Når det gjelder topic, jeg signerer alle andre. Gi beskjed om det er så viktig for deg med ståører :) Hvis du vil være sikker på å få ståører på en papillon så burde du gå for en papillon.

  • Like 2
Skrevet

Vil du ha en papillon, så kjøper du en. Du får ikke papillon av å kjøpe en blandingshund, uansett blandingsforhold.

Nei det er ingen ting galt med at du er vandt til blandinger, mine to forrige hunder var to fantastiske blandinger. Men egenskapene jeg ville ha, hadde jeg ikke fått av å kjøpe tilsvarende blandinger. Så mine neste ble rasehunder, for da visste jeg hva jeg fikk.


Skrevet

På en rasehund, hvor man er tydelig til oppdretter på at man vil ha en som er rasetypisk, feks fordi man skal drive med utstilling, så er det innenfor å avbestille fordi det ikke ble en valp som ble rett for deg. Men på en blanding så er det ikke helt innenfor å avlyse kjøp når det nærmer seg fordi valpen ikke ser riktig ut, nettopp fordi det er vanskelig å forutse eksteriør på en blanding. Og fordi eksteriør"feil" på en blanding ikke vil gi deg noen som helst begrensninger i hva du kan bruke hunden til siden den ikke kan delta på utstilling uansett. Det du selvsagt kan gjøre er jo å være helt tydelig til "oppdretter" på at du vil bare ha hund om det blir en med riktige ører så kan jo vedkomende selv velge om h*n vil ta risikoen ved å reservere en til deg eller velge å gi reservasjonen til noen andre som vil ta valpen uansett og dermed garantere at de slipper å sitte igjen med en valp etter de er leveringsklare.

  • Like 2
Skrevet

Selvfølgelig kan du avlyse kjøpet, du bør da for det første ikke sitte med en hund du egentlig ikke vil ha - og for det andre har du ikke skrevet på noe kontrakt ergo er su fri til å gjøre som du vil. Jeg har trukket meg fra hundekjøp 2 ganger, den ene fordi jeg skjønte det ikke var en bra oppdretter jeg kjøpte fra og hundene var uten stamtavle - den andre fordi jeg følte jeg ikke valgte den rasen jeg ville ha. Har aldri hatt den gode følelsen som jeg hadde når jeg fant hunden min på retrieverklubbens hjemmeside, da først av visste jeg at NÅ skjer det :) Si sorry men jeg har ombestemt meg, du trenger ikke legge ut i det vide og brede om du ikke vil mener jeg. Det verste som skjer er at du ikke får kjøpt hund der igjen, og det anser jeg som et lite tap.

Guest Klematis
Skrevet

Det mest ryddige her er å være ærlig med de som holder av en valp til deg. Si det som det er.

Skrevet

Om du er ærlig om det fra starten av er det jo greit nok.

Men jeg synes det er dårlig gjort overfor oppdretter å ikke si dette tidlig i prosessen.

Skrevet

Jeg synes ikke det er greit å plutselig ombestemme seg pga. noe man var klar over på forhånd. Hvis man bare ønsker et bestemt kjønn, en bestemt farge, et bestemt trekk, eller har andre krav som er helt avgjørende for om man velger å kjøpe, så er det veldig dårlig gjort å ikke si i fra på forhånd. Det kan føre til problemer for oppdretter, det kan føre til at du forhindrer andre kjøpere i å få drømmehunden, og det kan føre til at valpen kommer sent til sitt nye hjem.

Samtidig må man være klar over at når man har sånne ønsker så er man en risiko for oppdretteren, og at man kan havne lengre ned på ventelisten. Siden det er snakk om blandingskull så er det ekstra stor usikkerhet rundt dette, og det er kanskje ekstra vanskelig for oppdretter å finne en ny kjøper dersom noen faller fra i siste liten.

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Jeg tenker helt motsatt jeg. Om du ikke ønsker den hunden, så skal du ikke kjøpe den. Om oppdretter ikke har tatt depositum, så er det oppdretters problem om den har sagt nei til andre interesserte. Det er vel uavhengig om det er renraset eller blanding, er det noe som skurrer enten det er utseende, magefølelsen eller vilkår valpen har som gjør at man vegrer seg, så er det bedre å la være.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...