Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg er på utgikk etter en valp. Har en Papillon blanding, papillon, chihuahua og Jack Russel (mest Papillon). Og de jeg kjøpte han av, har nå et kull med 3 valper. To gutter, ei jente.

Har hatt flere samtaler med de, å har på en måte sagt ja til en av de.

Jeg har forelsket meg helt i Papillon, jeg elsker spesielt halen og ørene til en papillon. Og alt i mellom så klart, men alle hunder er forskjellige. Jeg er "vant til" blandinger, jaja vet at folk er i mot det, men det er deres problem og ikke mitt. :P

Det er 50/50 sjanse for at de valpene får papillon ører...

Er det galt av meg å ikke velge de, dersom ingen av de får papillon ører?

De blir lagt ut til slags når de er 8 uker, og jeg må bestemme meg for hvilken av de innen da. Har "første valget".

Skrevet

Tja, jeg synes igrunn det er merkelig å velge hund utifra ører. Er du i tvil, så bør du isåfall si ifra om det med en gang, istedet for å la de eventuelt sitte med fler valper enn planlagt kun pga ører

  • Like 10
Skrevet

Jeg synes du i hvert fall burde si i fra til eier av valpene at du tenker som du gjør. Jeg synes nå det er helt fair å ha preferanser ift. utseende, men jeg synes du burde gi beskjed. Det er litt dumt om interesserte blir avslått fordi de holder av en valp til deg liksom g så skal du kanskje ikke ha.

Jeg vet ikke hvordan det er på små hunder, og det er vel enda vanskeligere å vite på blandinger, men man kan vel ikke vite om ørene blir stående eller ikke når de er 8 uker? Man kan så klart ha en anelse eller spekulere, men man vet ikke?

Jeg tenker også litt sånn at hvis du egentlig vil ha en papillon, altså hele pakken ikke bare ørene, så burde du kanskje kikke rundt etter en oppdretter av papillon?

  • Like 2
Skrevet

Jeg synes du i hvert fall burde si i fra til eier av valpene at du tenker som du gjør. Jeg synes nå det er helt fair å ha preferanser ift. utseende, men jeg synes du burde gi beskjed. Det er litt dumt om interesserte blir avslått fordi de holder av en valp til deg liksom g så skal du kanskje ikke ha.

Jeg vet ikke hvordan det er på små hunder, og det er vel enda vanskeligere å vite på blandinger, men man kan vel ikke vite om ørene blir stående eller ikke når de er 8 uker? Man kan så klart ha en anelse eller spekulere, men man vet ikke?

Jeg tenker også litt sånn at hvis du egentlig vil ha en papillon, altså hele pakken ikke bare ørene, så burde du kanskje kikke rundt etter en oppdretter av papillon?

Ørene på papillon pleier å reise seg rundt 5-6 uke. Da jeg besøkte min som valp hadde alle stå ører og da var de 5 uker gamle. Men som du sier, det er nok vanskeligere å vite med blanding.

Når det gjelder topic, jeg signerer alle andre. Gi beskjed om det er så viktig for deg med ståører :) Hvis du vil være sikker på å få ståører på en papillon så burde du gå for en papillon.

  • Like 2
Skrevet

Vil du ha en papillon, så kjøper du en. Du får ikke papillon av å kjøpe en blandingshund, uansett blandingsforhold.

Nei det er ingen ting galt med at du er vandt til blandinger, mine to forrige hunder var to fantastiske blandinger. Men egenskapene jeg ville ha, hadde jeg ikke fått av å kjøpe tilsvarende blandinger. Så mine neste ble rasehunder, for da visste jeg hva jeg fikk.


Skrevet

På en rasehund, hvor man er tydelig til oppdretter på at man vil ha en som er rasetypisk, feks fordi man skal drive med utstilling, så er det innenfor å avbestille fordi det ikke ble en valp som ble rett for deg. Men på en blanding så er det ikke helt innenfor å avlyse kjøp når det nærmer seg fordi valpen ikke ser riktig ut, nettopp fordi det er vanskelig å forutse eksteriør på en blanding. Og fordi eksteriør"feil" på en blanding ikke vil gi deg noen som helst begrensninger i hva du kan bruke hunden til siden den ikke kan delta på utstilling uansett. Det du selvsagt kan gjøre er jo å være helt tydelig til "oppdretter" på at du vil bare ha hund om det blir en med riktige ører så kan jo vedkomende selv velge om h*n vil ta risikoen ved å reservere en til deg eller velge å gi reservasjonen til noen andre som vil ta valpen uansett og dermed garantere at de slipper å sitte igjen med en valp etter de er leveringsklare.

  • Like 2
Skrevet

Selvfølgelig kan du avlyse kjøpet, du bør da for det første ikke sitte med en hund du egentlig ikke vil ha - og for det andre har du ikke skrevet på noe kontrakt ergo er su fri til å gjøre som du vil. Jeg har trukket meg fra hundekjøp 2 ganger, den ene fordi jeg skjønte det ikke var en bra oppdretter jeg kjøpte fra og hundene var uten stamtavle - den andre fordi jeg følte jeg ikke valgte den rasen jeg ville ha. Har aldri hatt den gode følelsen som jeg hadde når jeg fant hunden min på retrieverklubbens hjemmeside, da først av visste jeg at NÅ skjer det :) Si sorry men jeg har ombestemt meg, du trenger ikke legge ut i det vide og brede om du ikke vil mener jeg. Det verste som skjer er at du ikke får kjøpt hund der igjen, og det anser jeg som et lite tap.

Guest Klematis
Skrevet

Det mest ryddige her er å være ærlig med de som holder av en valp til deg. Si det som det er.

Skrevet

Om du er ærlig om det fra starten av er det jo greit nok.

Men jeg synes det er dårlig gjort overfor oppdretter å ikke si dette tidlig i prosessen.

Skrevet

Jeg synes ikke det er greit å plutselig ombestemme seg pga. noe man var klar over på forhånd. Hvis man bare ønsker et bestemt kjønn, en bestemt farge, et bestemt trekk, eller har andre krav som er helt avgjørende for om man velger å kjøpe, så er det veldig dårlig gjort å ikke si i fra på forhånd. Det kan føre til problemer for oppdretter, det kan føre til at du forhindrer andre kjøpere i å få drømmehunden, og det kan føre til at valpen kommer sent til sitt nye hjem.

Samtidig må man være klar over at når man har sånne ønsker så er man en risiko for oppdretteren, og at man kan havne lengre ned på ventelisten. Siden det er snakk om blandingskull så er det ekstra stor usikkerhet rundt dette, og det er kanskje ekstra vanskelig for oppdretter å finne en ny kjøper dersom noen faller fra i siste liten.

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Jeg tenker helt motsatt jeg. Om du ikke ønsker den hunden, så skal du ikke kjøpe den. Om oppdretter ikke har tatt depositum, så er det oppdretters problem om den har sagt nei til andre interesserte. Det er vel uavhengig om det er renraset eller blanding, er det noe som skurrer enten det er utseende, magefølelsen eller vilkår valpen har som gjør at man vegrer seg, så er det bedre å la være.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...