Gå til innhold
Hundesonen.no

AVL


Ronny

Recommended Posts

Hei

Noen som vet hva som må til for og starte med avl av hunder?

Ønsker du å være en såkalt seriøs oppdretter ville jeg sagt du trengte

Tispe og (lånt) hannhund, begge hd/aa-godkjente og ellers friske (uten allergier, øyesykdommer etc), 1. premie i kvalitet på utstilling og evt FA/K/MH-testet (er det ikke de som finnes?) om det er en bruksrase (evt meritter i bruks).

Grundig kunnskap om rasen og formål/mening bak oppdrettet.

Kunnskap om svangerskap/valping/valper

Backup (veterinær, erfaren oppdretter etc in case kriser)

Tid, plass og penger

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ønsker du å være en såkalt seriøs oppdretter ville jeg sagt du trengte

Tispe og (lånt) hannhund, begge hd/aa-godkjente og ellers friske (uten allergier, øyesykdommer etc), 1. premie i kvalitet på utstilling og evt FA/K/MH-testet (er det ikke de som finnes?) om det er en bruksrase (evt meritter i bruks).

Grundig kunnskap om rasen og formål/mening bak oppdrettet.

Kunnskap om svangerskap/valping/valper

Backup (veterinær, erfaren oppdretter etc in case kriser)

Tid, plass og penger

:)

Takker B) Har en dobermann hann med veldig god avstamning, så jeg spekulerer i å få meg ei tispe til og bynne med osv B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker B) Har en dobermann hann med veldig god avstamning, så jeg spekulerer i å få meg ei tispe til og bynne med osv B)

Hva med å sette ham opp på Doberklubbens hannhundliste i første omgang? :) De fleste klubber har en sånn liste og det er vel et greit sted å starte. Kan være en grei måte å komme i kontakt med andre oppdrettere, tispeeiere etc og ditt eget valg etter tispe senere blir enklere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"En kennels styrke er i tispene" var det en svensk oppdretter som sa - og DET er noe man må tenke på. synes jeg.

At man har en flott hannhund som oppfyller ALLE tenkelige og utenkelige krav - er ikke på langt nær tilstrekkelig for å starte en kennel (dvs oppdrett).

Flotte, herlige, sunne hannhunder kan man få lånt av andre - hvis man bare gidder å reise litt.

TISPEN din er først og fremst basis på ditt oppdrett. Det er også hun som oppdrar valpene dine, og hun preger disse valpene genetisk like mye som den hannen - uansett om han er eid av deg eller andre.

Mange oppdrettere tror at det er "greit nok" å bruke en middelmådig tispe på en SUPER hannhund - også får man supre valper. Dessverre er det ikke slik. Slike oppdtrettere vil stort sett alltid få riktig middelmådige valper...

Så hvis noen vil starte oppdrett, så anbefaler jeg dem å skaffe en skikkelig SUPER tispe, og så finne en virkelig god hannhund til henne. Ikke omvendt!

Så let gjerne lenge og vel etter denne SUPRE tispen - se henne vokse opp, gjør de helseundersøkelser som skal til, premieringer, etc - og SÅ vurderer du om din egen hannhund er den perfekte partneren. Hvis han er det - kjempebra for din del! Hvis han ikke er det - bruk en annen hannhund!

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

1. Generelt svært god kunnskap om hund

2. Svært god rasekunnskap, og her holder det ikke å ha hatt rasen i ett eller to år med mindre man har gått inn og virkelig studert rasen. Dette handler om å vite MYE om rasens fordeler og ulemper, hva som er bra - mentalt, eksteriørt, helsemessig osv. Man skal ha inngående kunnskap om defekter og sykdom som kan ramme rasen - hvilke linjer som kan gi dette osv.

3. Ha god kunnskap om genetikk og arveegenskaper, hvordan ting nedarves osv.

4. Ha god kunnskap til reproduksjon hos hund

Det holder ikke med god avstamming for å si det sånn, avl er langt mer enn bare stamtavler.......... hva finnes av defekter i leddene bak, hva finnes av defekter hos "tanter" "onkler" kullsøsken osv. Har nære slekningen gitt avkom med defekter eller alvorlig sykdom osv.

Å kjøpe seg ei tispe for å begynne med avl fordi man har en hannhund med god avstamning er ett svært dårlig utgangspunkt for oppdrett.

En god avlshund er laaaaaaaaaaaaaaaaangt mer enn en stamtavle.

Er hunden din sunn og frisk?

Er hunden din fra en kombinasjon er alle eller de fleste er sunne og friske fysisk og psykisk?

Er hunden din meritert på noen måte? (lp, bruks, utstilling ???) En god stamtavler er verdiløs om ikke hunden selv har noe å vise til.

Er hunden din mentaltestet? Viktig på en rase som dobermann mener nå jeg - der har det i de siste årene vært spydd ut mye søppel.

Mye å tenke på - og før du begynner å sulle med oppdrett selv fordi du mener du har en bra hannhund - så bør du sørge for å meritere hunden din så kanskje noen vil bruke den i avl - om ingen - på tross av eventuell meritering ikke vil bruke den så bør du kanskje revurdere det selv også - da er den kanskje ikke så bra som du tror.

Det ligger mye arbeid bak ett seriøst oppdrett - først og fremst en inngående kjennskap til rasen og dens historikk - deretter mye kunnskap om avl og arvbarhet av diverse - samt at man må ha "øye" for hva som vil bli bra og ikke.

Beste stedet å tilegne seg denne form for kunnskap er hos andre oppdrettere - følge med, være med, spørre og grav - i tillegg kan man rundt f.eks. utstillingsring plukke opp hva som er viktig å følge med på og ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både Susanne og Belgerpia har gitt deg gode svar på det du spør om.

Jeg vil bare legge til at siden du har en brukshundrase kan det også være lurt å forsøke seg litt i brukssammenheng - se hva som kreves av hundene for å fungere i konkurransesammenheng, hva de takler når du presser dem litt og stiller krav, er de selvstendige nok til å jobbe - har de rett og slett den mentale ballasten som skal til for å fungere som en brukshund ?

Jeg tror man stiller sterkere som oppdretter dersom man har en viss kunnskap om dette med bruksegenskaper - og ikke minst egen erfaring med å trene/konkurrere i bruks (NBF-programmet, RIK/IPO m.m) i tillegg til alt det andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SKK har også skrevet litt, gå på www.skk.se, velg "verksamhet", deretter "avel", og så sjekker du ut det som står om "tänk på innan" - som er for henholdsvis hannhundeier og tispeeier som drømmer om hvalper.

Det er mange useriøse nybegynneroppdrettere som hopper ivei avgårde på sin skjeve vei. Godt ment, men det kan bli utrolig dårlig - og lite å være stolt av, dersom det ikke blir så bra, og du står der med skuffede hvalpekjøpere med syke eller dårlig gemytt på hundene sine....

Er det bare for moro skyld du gjør det, eller vil du tas alvorlig? (gjør du det for moro skyld, bør du etter min mening IKKE begynne avl, hvis du er et ansvarlig menneske)

Vil du tas alvorlig, så start på RETTE måten - slik drevne folk som Belgerpia, Siri og Susanne L. anbefaler. Jeg vet om mange oppdrettere som ikke engang selger sine gode tispehvalper til folk som har hannhund fra før av, med mindre det er en GOD hannhund, fordi så mange faller for fristelsen til å la sine to kjære sette igang. En seriøs oppdretter ønsker ikke å få sine linjer mikset med "hva som helst", er min erfaring - og det er "for lett" å begynne for en som har både hann og tispe selv, og som kan gjøre det "gratis" og uten å måtte forholde seg til noen - hverken hannhundeier eller klubb.

Og du vil jo starte med det beste?

Snakk med din egen oppdretter, finn ut hva han eller hun synes om planene dine, kanskje du kan få god hjelp og råd - også til å avgjøre om din hund BØR gå videre i avl, om den har så bra sider at den kan få føre dem videre, eller om den har svakheter som rasen allerede sliter med.

Uansett kan du få tips til å finne "rette" tispen der, som du enten kan kjøpe voksen - så du VET hva du får, eller som du kjøper som valp og så også må avvente og se om hun i det hele tatt EGNER seg for videre avl. Det kan være litt risky, jeg kjenner folk som har importert hund i dyre dommer fra USA og andre land langt og dyrt unna, som aldri blir satt i avl fordi de ikke har stemt helt med hvordan rasen bør være etterhvert.

Du bør også være klar over at avlskrav og -råd er der av en GRUNN. Ja, du kan unngå dem - blåse i dem - hvis du eier hann og tispe selv, fordi du nærmest uansett får registrert hvalpene. Vet ikke hva det er for dobermann, men se på rottweiler - så mye dårlig det er blitt, som går utenom avlskravene for formidling og klubb, men som selges i hytt og pine.

Det ER mye morsommere å være blant de seriøse :-)

Dessuten får du antagelig også de beste, mest seriøse hvalpekjøperne, hvis du har godt rulleblad selv...

Er hannen din god, så vis ham - eller gjør noe med ham på bruksfronten, for eksempel. Temperamentstest ham, så du har noe mer enn din personlige mening å vise til. Er han bra, og oppfyller kravene, så start med å annonser ham - se om du får noen interesserte tispeeiere. Da kan du heller se om en tispehvalp blir bra, og så deretter bygge videre på henne - så får du likevel noe av din egen hannhund med i videre avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...