Gå til innhold
Hundesonen.no

AVL


Ronny

Recommended Posts

Skrevet

En tispe og en hannhund :)

Men det du bør kunne er fakta om din rase, helseproblemer, eksteriør osv. Hundehold.

Du bør ha ett mål med avelen.

Det var det jeg kom på i farta.

Skrevet

Hei

Noen som vet hva som må til for og starte med avl av hunder?

Ønsker du å være en såkalt seriøs oppdretter ville jeg sagt du trengte

Tispe og (lånt) hannhund, begge hd/aa-godkjente og ellers friske (uten allergier, øyesykdommer etc), 1. premie i kvalitet på utstilling og evt FA/K/MH-testet (er det ikke de som finnes?) om det er en bruksrase (evt meritter i bruks).

Grundig kunnskap om rasen og formål/mening bak oppdrettet.

Kunnskap om svangerskap/valping/valper

Backup (veterinær, erfaren oppdretter etc in case kriser)

Tid, plass og penger

:)

Skrevet

Ønsker du å være en såkalt seriøs oppdretter ville jeg sagt du trengte

Tispe og (lånt) hannhund, begge hd/aa-godkjente og ellers friske (uten allergier, øyesykdommer etc), 1. premie i kvalitet på utstilling og evt FA/K/MH-testet (er det ikke de som finnes?) om det er en bruksrase (evt meritter i bruks).

Grundig kunnskap om rasen og formål/mening bak oppdrettet.

Kunnskap om svangerskap/valping/valper

Backup (veterinær, erfaren oppdretter etc in case kriser)

Tid, plass og penger

:)

Takker B) Har en dobermann hann med veldig god avstamning, så jeg spekulerer i å få meg ei tispe til og bynne med osv B)

Skrevet

Takker B) Har en dobermann hann med veldig god avstamning, så jeg spekulerer i å få meg ei tispe til og bynne med osv B)

Hva med å sette ham opp på Doberklubbens hannhundliste i første omgang? :) De fleste klubber har en sånn liste og det er vel et greit sted å starte. Kan være en grei måte å komme i kontakt med andre oppdrettere, tispeeiere etc og ditt eget valg etter tispe senere blir enklere.

Skrevet

"En kennels styrke er i tispene" var det en svensk oppdretter som sa - og DET er noe man må tenke på. synes jeg.

At man har en flott hannhund som oppfyller ALLE tenkelige og utenkelige krav - er ikke på langt nær tilstrekkelig for å starte en kennel (dvs oppdrett).

Flotte, herlige, sunne hannhunder kan man få lånt av andre - hvis man bare gidder å reise litt.

TISPEN din er først og fremst basis på ditt oppdrett. Det er også hun som oppdrar valpene dine, og hun preger disse valpene genetisk like mye som den hannen - uansett om han er eid av deg eller andre.

Mange oppdrettere tror at det er "greit nok" å bruke en middelmådig tispe på en SUPER hannhund - også får man supre valper. Dessverre er det ikke slik. Slike oppdtrettere vil stort sett alltid få riktig middelmådige valper...

Så hvis noen vil starte oppdrett, så anbefaler jeg dem å skaffe en skikkelig SUPER tispe, og så finne en virkelig god hannhund til henne. Ikke omvendt!

Så let gjerne lenge og vel etter denne SUPRE tispen - se henne vokse opp, gjør de helseundersøkelser som skal til, premieringer, etc - og SÅ vurderer du om din egen hannhund er den perfekte partneren. Hvis han er det - kjempebra for din del! Hvis han ikke er det - bruk en annen hannhund!

Lykke til!

Susanne

Guest Belgerpia
Skrevet

1. Generelt svært god kunnskap om hund

2. Svært god rasekunnskap, og her holder det ikke å ha hatt rasen i ett eller to år med mindre man har gått inn og virkelig studert rasen. Dette handler om å vite MYE om rasens fordeler og ulemper, hva som er bra - mentalt, eksteriørt, helsemessig osv. Man skal ha inngående kunnskap om defekter og sykdom som kan ramme rasen - hvilke linjer som kan gi dette osv.

3. Ha god kunnskap om genetikk og arveegenskaper, hvordan ting nedarves osv.

4. Ha god kunnskap til reproduksjon hos hund

Det holder ikke med god avstamming for å si det sånn, avl er langt mer enn bare stamtavler.......... hva finnes av defekter i leddene bak, hva finnes av defekter hos "tanter" "onkler" kullsøsken osv. Har nære slekningen gitt avkom med defekter eller alvorlig sykdom osv.

Å kjøpe seg ei tispe for å begynne med avl fordi man har en hannhund med god avstamning er ett svært dårlig utgangspunkt for oppdrett.

En god avlshund er laaaaaaaaaaaaaaaaangt mer enn en stamtavle.

Er hunden din sunn og frisk?

Er hunden din fra en kombinasjon er alle eller de fleste er sunne og friske fysisk og psykisk?

Er hunden din meritert på noen måte? (lp, bruks, utstilling ???) En god stamtavler er verdiløs om ikke hunden selv har noe å vise til.

Er hunden din mentaltestet? Viktig på en rase som dobermann mener nå jeg - der har det i de siste årene vært spydd ut mye søppel.

Mye å tenke på - og før du begynner å sulle med oppdrett selv fordi du mener du har en bra hannhund - så bør du sørge for å meritere hunden din så kanskje noen vil bruke den i avl - om ingen - på tross av eventuell meritering ikke vil bruke den så bør du kanskje revurdere det selv også - da er den kanskje ikke så bra som du tror.

Det ligger mye arbeid bak ett seriøst oppdrett - først og fremst en inngående kjennskap til rasen og dens historikk - deretter mye kunnskap om avl og arvbarhet av diverse - samt at man må ha "øye" for hva som vil bli bra og ikke.

Beste stedet å tilegne seg denne form for kunnskap er hos andre oppdrettere - følge med, være med, spørre og grav - i tillegg kan man rundt f.eks. utstillingsring plukke opp hva som er viktig å følge med på og ikke.

Skrevet

Både Susanne og Belgerpia har gitt deg gode svar på det du spør om.

Jeg vil bare legge til at siden du har en brukshundrase kan det også være lurt å forsøke seg litt i brukssammenheng - se hva som kreves av hundene for å fungere i konkurransesammenheng, hva de takler når du presser dem litt og stiller krav, er de selvstendige nok til å jobbe - har de rett og slett den mentale ballasten som skal til for å fungere som en brukshund ?

Jeg tror man stiller sterkere som oppdretter dersom man har en viss kunnskap om dette med bruksegenskaper - og ikke minst egen erfaring med å trene/konkurrere i bruks (NBF-programmet, RIK/IPO m.m) i tillegg til alt det andre.

Skrevet

SKK har også skrevet litt, gå på www.skk.se, velg "verksamhet", deretter "avel", og så sjekker du ut det som står om "tänk på innan" - som er for henholdsvis hannhundeier og tispeeier som drømmer om hvalper.

Det er mange useriøse nybegynneroppdrettere som hopper ivei avgårde på sin skjeve vei. Godt ment, men det kan bli utrolig dårlig - og lite å være stolt av, dersom det ikke blir så bra, og du står der med skuffede hvalpekjøpere med syke eller dårlig gemytt på hundene sine....

Er det bare for moro skyld du gjør det, eller vil du tas alvorlig? (gjør du det for moro skyld, bør du etter min mening IKKE begynne avl, hvis du er et ansvarlig menneske)

Vil du tas alvorlig, så start på RETTE måten - slik drevne folk som Belgerpia, Siri og Susanne L. anbefaler. Jeg vet om mange oppdrettere som ikke engang selger sine gode tispehvalper til folk som har hannhund fra før av, med mindre det er en GOD hannhund, fordi så mange faller for fristelsen til å la sine to kjære sette igang. En seriøs oppdretter ønsker ikke å få sine linjer mikset med "hva som helst", er min erfaring - og det er "for lett" å begynne for en som har både hann og tispe selv, og som kan gjøre det "gratis" og uten å måtte forholde seg til noen - hverken hannhundeier eller klubb.

Og du vil jo starte med det beste?

Snakk med din egen oppdretter, finn ut hva han eller hun synes om planene dine, kanskje du kan få god hjelp og råd - også til å avgjøre om din hund BØR gå videre i avl, om den har så bra sider at den kan få føre dem videre, eller om den har svakheter som rasen allerede sliter med.

Uansett kan du få tips til å finne "rette" tispen der, som du enten kan kjøpe voksen - så du VET hva du får, eller som du kjøper som valp og så også må avvente og se om hun i det hele tatt EGNER seg for videre avl. Det kan være litt risky, jeg kjenner folk som har importert hund i dyre dommer fra USA og andre land langt og dyrt unna, som aldri blir satt i avl fordi de ikke har stemt helt med hvordan rasen bør være etterhvert.

Du bør også være klar over at avlskrav og -råd er der av en GRUNN. Ja, du kan unngå dem - blåse i dem - hvis du eier hann og tispe selv, fordi du nærmest uansett får registrert hvalpene. Vet ikke hva det er for dobermann, men se på rottweiler - så mye dårlig det er blitt, som går utenom avlskravene for formidling og klubb, men som selges i hytt og pine.

Det ER mye morsommere å være blant de seriøse :-)

Dessuten får du antagelig også de beste, mest seriøse hvalpekjøperne, hvis du har godt rulleblad selv...

Er hannen din god, så vis ham - eller gjør noe med ham på bruksfronten, for eksempel. Temperamentstest ham, så du har noe mer enn din personlige mening å vise til. Er han bra, og oppfyller kravene, så start med å annonser ham - se om du får noen interesserte tispeeiere. Da kan du heller se om en tispehvalp blir bra, og så deretter bygge videre på henne - så får du likevel noe av din egen hannhund med i videre avl.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...