Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen som har hatt det og hva var symptomene?

Dill, Lancashire heeler på 1,5 år, som til noen ganger halter med det ene bakbenet. Det er alt fra fem til ti steg før han går normalt igjen. Det virker veldig tilfeldig, noen ganger midt på en tur og med flere minutters mellomrom eller når han reiser seg etter å ha sovet. Han skal sjekkes for det snart.

Skrevet

Catania starta med å halte nokre skritt, enkelte gangar så ille at ho trakk foten heilt opp, før ho gikk som normalt igjen. Men når eg tøyde foten fram og tilbake, samtidig som eg hadde hånda på "kneet", kjente eg at det poppa ut av posisjon.

Skrevet

Alt fra ingen symptomer, hoppe over steg, klassisk hinking og vanlig halting er normalt ved patella luxasjon. Den hinkingen eller hoppe over steg er kanskje det vanligste tegnet. Har også sett en med grad 4 (gamle systemet) som omtrent slepte beinet etter seg...

Men småttiser kan av og til hinke eller gjøre rare ting uten at det er noe også. Jeg har en som går på hendene i snø og samtlige av mine små bruker kun det ene bakbeinet (eller ingen) ned trappene. Så sjekk det ut hos en som er god på det. :)

Guest Klematis
Skrevet

Her startet det med å hoppe over et steg, for så å gå over til hinking. I høyere hastigheter så hender det han sliter med å få beinet ned igjen, og blir da løpende på tre bein en god stund. Hjelper han til å få beinet ned ved å stramme båndet, så han må sette ned foten.

På den andre siden har han grad 1 som ikke har vært synlig frem til nå, men nå kan jeg såvidt se at han av og til slenger litt med den foten også, slik at han først slenger det ene beinet litt ut til siden, og så ut med det andre på motsatt side.

Viktig å gå til en veterinær som er god på å diagnostisere riktig grad av PL.

Skrevet

Blaze har grad 2 på det ene beinet. På han merket jeg at han av og til hoppet over et skritt. Gjerne ved temposkifte eller når han trekker/løper på ski- og sykkelturer.

Skrevet

Tusen takk for mange gode svar. Han har alltid anket for å hoppe opp på fanget, i sofaen, etc. Jeg har tenkt det er fordi han er liten og dårlig til å beregne, men gudene vet. Han skal i alle fall kikket på av veterinær i kveld. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
    • Hvordan ser deres morgenrutiner ut med valp/hund før dere skal på jobb? Ønsker å høre litt hva andre gjør. valpen vår våkner som regel mellom 06-06.30. Vi tar han da ut i ca 15 min slik at han får gått på do, når vi kommer inn igjen så leker vi litt og trener på kommandoer før han får frokosten sin, så er det litt ut på do igjen før vi går inn, får litt hjernetrim og så er det inn i valpebingen når vi reiser på jobb. Hvordan legger dere opp starten av dagen deres?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...