innavl og sånt

[Malamuten]

Hvordan fungerer slikt i praksis? La oss si at en hund har ganske høy innavlsprosent pga linjeavl feks, hvordan blir dette i fremtidige generasjoner? Blir innavl mindre problematisk jo flere generasjoner vekk det kommer? Hvor langt vekk bør det gå før det er noen reel forskjell? Hvor går grensen for hva som er "greit" ifht innavlsprosent? Osv Synes dette er veldig interessant, men kan lite om det kjenner jeg.

[yurij]

Artemis (?) postet denne en gang http://www.instituteofcaninebiology.org/blog/the-costs-and-benefits-of-inbreeding

Ikke helt hva du spør om men '

Jeg syns tema er veldig interessant for i "min" rase er det akseptert å avle med ganske høye prosenter (over 10% hender stadig) . I tillegg til at ingen helsetester gjøres

[Malamuten]

Artemis (?) postet denne en gang http://www.instituteofcaninebiology.org/blog/the-costs-and-benefits-of-inbreeding

Ikke helt hva du spør om men '

Jeg syns tema er veldig interessant for i "min" rase er det akseptert å avle med ganske høye prosenter (over 10% hender stadig) . I tillegg til at ingen helsetester gjøres

Vet ikke om det hvor mange prosent som er akseptert eller "vanlig" i hollenderen, men mange er ganske ramme på "linjeavl" som det så fint kalles. Helsetesting er heller ikke veldig utbredt, spesielt ikke i utlandet, men heldigvis er det fint lite sykdom på rasen da. Den største ulempen som jeg ser det på min rase er jo at det er en liten rase (det er vell din rase også?) som gjør det vanskeligere å holde en god genpopulasjon. Heldigvis så har man en fordel igjen i at det finnes noen utavlsmuligheter ettersom det er noen ihvertfall som har maller eller blandingshunder bakover i stamtavla.

Edit: Tilleggsspørsmål, er det noen forskjell av betydning om man heller avler få kull på flere kullsøsken kontra å ha like mange kull på bare en av hundene fra et kull? Litt har det sikkert å si da de kan ha arvet litt forskjellig fra foreldrene, men hvor mye utgjør det?