Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor fort rykker dere opp i LP klassene?


lykkelig
 Share

Recommended Posts

Hvor fort rykker dere andre opp i LP klassen når dere har oppnådd 1 premiering? Jeg har 2, 1 premieringer nå på 173 og 174 poeng. Jeg har egentlig lyst til å få 1 første premiering til slik at vi får en LP tittel. Når dere rykket opp var dere klare for det eller måtte dere jobbe litt for å bli stabil og og oppnå første premieringer? Jeg har slitt mye med konkurranse nerver så all trening før en går videre opp er jo god trening. Men øvelsene i klasse 2 er jo selvfølgelig påbegynt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minst mulig helst. Spesielt i klasse en hvor sannsynligheten er stor for at man får en uheldig fellesdekk fordi noen reiser seg og løper bort for å leke, sloss eller forstyrrer på annet vis. Og jeg tenker at når det kommer til konkurranse så er ikke jo mer jo bedre så gjeldende. Det er fort gjort å gå ned hunden, at hunden lærer seg forskjell på konkurranse og trening osv og man får unoter/utfordringer knyttet til dette. Men nå har jo jeg mål om å komme lengst mulig og da er ikke en LP1 tittel så veldig viktig for min del, satser heller på championatet. Er forresten de nye reglene gjeldende nå så man får titler? Trodde ikke de kom før neste år sammen med de nye LP klassene 1-3 istedet for 1-elite.

Edit: Jeg bruker forøvrig å trene inn mange av øvelsene i de høyere klassene også helt fra starten så når jeg har opprykket i en klasse så er det antagelig ikke så voldsomt lenge til vi er startklare i neste klasse og da ser jeg ikke helt vitsen i å fortsette i den vi egentlig er ferdig med :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært der og fått noen uheldige opplevelser ja i fellesdekken med hunder som har lekt sammen, hund ved siden av som la og knurret på min og en hund som reiste seg og stod over min. Så ja det skjer fikk 10 igår på fellesdekken igår så noe riktig i den tryggheten har jeg gitt heldigvis. Jeg aner ikke hva som har skjedd men har hørt mange som har snakket om tittelen. Jeg ønsker egentlig 3 første premieringer i hver klasse frem til jeg forhåpentligvis kommer i eliten engang i tiden og A i bruks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Minst mulig helst. Spesielt i klasse en hvor sannsynligheten er stor for at man får en uheldig fellesdekk fordi noen reiser seg og løper bort for å leke, sloss eller forstyrrer på annet vis. Og jeg tenker at når det kommer til konkurranse så er ikke jo mer jo bedre så gjeldende. Det er fort gjort å gå ned hunden, at hunden lærer seg forskjell på konkurranse og trening osv og man får unoter/utfordringer knyttet til dette. Men nå har jo jeg mål om å komme lengst mulig og da er ikke en LP1 tittel så veldig viktig for min del, satser heller på championatet. Er forresten de nye reglene gjeldende nå så man får titler? Trodde ikke de kom før neste år sammen med de nye LP klassene 1-3 istedet for 1-elite.

Edit: Jeg bruker forøvrig å trene inn mange av øvelsene i de høyere klassene også helt fra starten så når jeg har opprykket i en klasse så er det antagelig ikke så voldsomt lenge til vi er startklare i neste klasse og da ser jeg ikke helt vitsen i å fortsette i den vi egentlig er ferdig med :)

Jeg er helt enig i at det ikke er sånn at jo mer jo bedre, men jeg kan garantere at du skal ha en ganske dum hund for at den ikke skal forstå forskjellen mellom konkurranse og trening rimelig fort. Det er ikke noe poeng i å prøve å lure dem til å tro at det ikke er konkurranse. Min yngste gikk sine 3. og 4. konkurranser nå i helga. Det er ikke tvil om at han forstår allerede at det er forskjell på trening og konkurranse.

Generelt pleier jeg å være ganske klar før jeg rykker videre opp i klassene. Jeg gidder ikke å konkurrere flere ganger enn nødvendig i kl 1 og 2, og strengt tatt ikke kl 3 heller (denne helga ble det to ganger selv om jeg fikk opprykket på fredagen fordi jeg allikevel var påmeldt begge dager). Nå kommer jeg nok ikke til å konkurrere mer før jeg er klar for elite. Det blir en stund til. Vi trenger ikke være så klare at vi er garantert ett opprykk før vi starter neste klasse, men jeg starter ikke før jeg syns hunden er trygg på øvelsene og jeg har en rimelig god sjanse på opprykk. Alt trenger ikke være perfekt, men jeg starter ikke med en hund som er usikker på hvordan øvelsene skal utføres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Snusmumrikk Nei, de forstår nok tidligere, men jo mer man utsetter dem for det jo større sannsynlighet for at de går lei, går seg ned og da utvikler utfordringer i forhold til det. Selvsagt forskjell på hunder og slikt også, men jeg ser ingen fordeler med å utsette dem for det noe mer enn nødvendig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

@Snusmumrikk Nei, de forstår nok tidligere, men jo mer man utsetter dem for det jo større sannsynlighet for at de går lei, går seg ned og da utvikler utfordringer i forhold til det. Selvsagt forskjell på hunder og slikt også, men jeg ser ingen fordeler med å utsette dem for det noe mer enn nødvendig.

Det kommer jo helt an på hundens opplevelse i ringen det da. De som er på landslaget konkurrerer ganske mye uten at hundene går lei. Spørsmålet må jo være hvordan an kan gjøre et å konkurrere til en positiv greie som ikke gjør at hunden går seg ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Snusmumrikk helt klart, men de fleste på landslaget har antagelig også hunder som har et ganske godt utgangspunkt. Samtidig som mange på landslaget er veldig flinke og har et greit støtteapparat rundt seg. Det er mye som spiller inn selvsagt, men det med konkurranser erbjo et reelt problem for mange, og mange av dem jeg kjenner mener ihvertfall selv at det ble for mye for tidlig. Det gikk kjempebra mens hunden var ung også kræsjet det når hunden ble voksen og sikkert landet litt sånn driftsmessig, sikkert i kombinasjon med at det ble for mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt har jeg hatt noen opplevelser i ringen som har satte sitt preg på oss som jeg kunne vært foruten. Det her er jo min første konkurranse hund også så det er jeg som trenger tryggheten egentlig etter opplevelsene. Startet når hun var 1 år nå er hun så vidt 2 år. BC blir jo veldig fort påvirket av førerens sinnslag. P.g.a det har vi vært veldig dempet ekvipasje på konkurranser men så fikk hun sin første opprykk med ei vennine av meg som er mer rutinert en meg og vi debuterte i bruks med veldig gode resultater ga det meg den boosten igjen som jeg behøvde og som garantert var med og påvirket meg på en positiv måte under LP konkurransen i går også. Men jeg vil klare 1 opprykk til før jeg går videre for å få meg erfaring i det å gå inn i en ring. Jeg håper at vi ikke vil oppleve noen kjedelige opplevelser til men likevel tror jeg at jeg står sterkere nå i så fall og vil takle det bedre. Jeg ser også at hun har behøvd det fra å være veldig dempet til å ha en attitude som jeg liker. I går var hun veldig på, halen og ørene rett opp og hun ville jobbe og har øyekontakt med meg uten at jeg hadde bedt om det når vi går bort for å hilse på dommeren. Hun var nesten litt for mye på i går hun hadde litt lyd p.g.a ivrigheten noe jeg ikke har opplevd på konkurranse før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

@Snusmumrikk helt klart, men de fleste på landslaget har antagelig også hunder som har et ganske godt utgangspunkt. Samtidig som mange på landslaget er veldig flinke og har et greit støtteapparat rundt seg. Det er mye som spiller inn selvsagt, men det med konkurranser erbjo et reelt problem for mange, og mange av dem jeg kjenner mener ihvertfall selv at det ble for mye for tidlig. Det gikk kjempebra mens hunden var ung også kræsjet det når hunden ble voksen og sikkert landet litt sånn driftsmessig, sikkert i kombinasjon med at det ble for mye.

Selvfølgelig. Jeg er heller ikke en som konkurrerer spesielt ofte. Ihvertfall ikke i de lavere klassene. Men jeg tenker at målet må jo være å gjøre konkurransen til en positiv ting som ikke bryter ned hunden? At det er enkelt sier jeg ikke, men jeg tror ikke man må ha ett kjempestort støtteapparat rundt seg for å få til det? Nå er ikke jeg noen ekspert her med kjempemye erfaring, men jeg tenker, at hvis man går inn i ringen med en nedbrytende holdning og prøver å lure hunden til å ikke forstå at det er konkurranse (for det gjør de fort), og om holdninga til konkurranse er at det er negativt for hunden, så har man egentlig lagt grunnlaget for at konkurranse skal være kjipt? At det er tungt for en ung hund å gå fryktelig mye konkurranser er jeg helt enig i, og man bør tenke seg nøye om både på når man starter og hvor ofte man starter. Jeg syns mange starter for tidlig med usikre hunder, og det kommer det lite positivt ut av. Men kanskje enda mer bør man tenke på hvordan opplevelse man gjør at konkurransen blir for hunden? Hvordan kan man bygge opp hunden i ringen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Snusmumrikk Neida, jeg mener ikke at konkurranse er en fryktelig negativ greie å at man skal, eller trenger, å være bekymret eller negativ til hverken før eller etter man har vært inn i ringen, men selv om det ikke er negativt direkte så er/kan være, for noen ihvertfall, tungt å gå så lenge uten noe særlig belønning å snakke om, lange øvelser uten mulighet til bekreftelse underveis, eiere som kanskje oppfører seg litt annerledes fordi de er konsentrerte eller nervøse, eller bare fordi det er en annen situasjon. Man trenger ikke å ha et stort støtteapparat rundt seg, men det hjelper jo. Man må jo lære ting en plass, å rutine, kunnskap praktisk erfaring osv osv er jo en stor del av det, å jeg vet ihvertfall at det er mye sånt man ofte ikke lærer av treningskameratene, med mindre man trener med slike som er på landslaget eller lignende, fordi selv om det finnes mange flinke folk så er de aller aller fleste ikke så rutinerte eller har like mange gode tips å triks innabords. Jeg tror feks ikke jeg vet av en eneste person her i trøndelag som er i nærheten av å ha like mye å lære bort på den kanten, og som jeg virkelig kunne tenkt meg å gå lp kurs for. Sånne vokser ikke på trær. Og de gangene jeg har vært på kurs med sånne folk så har det liksom åpnet seg en helt annen verden og det er så ufattelig viktig, nesten viktigere enn treningen i seg selv.

Målet er selvsagt alt du skriver, men jeg ville ikke selv, og mener uansett at det ikke er noe positivt eller noen veldige fordeler av å starte mye/ofte og det er et ganske dårlig veddemål når man i liten grad har mulighet til å få noe positivt utav det å risikerer å få noe negativt utav det (selv om det selvsagt ikke trenger å skje noe negativt heller). Kan godt hende at jeg føler for å konkurrere i Elite om jeg kommer meg dit, utover championatet, som er målet i utgangspunktet, men jeg kommer fortsatt til å mene, og praktisere, sjeldne starter og relativt få starter for å best mulig ta vare på hunden ifht konkurranser. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Har du noen gang gått en konkurranse med hunden din hvor du kjenner at alt klaffer, det er bare dere to der og dere bare bygger dere opp gjennom øvelsene? Og så løpe ut av ringen og finne leka og være veldig glad for det dere har fått til sammen?

Jeg er ikke uenig med deg. Jeg går jo heller ikke mye konkurranser. Og ja, konkurranser er en stor risiko for å bryte ned igjen øvelser. Men jeg er ikke enig i at alle hunder syns konkurranse er kjipt når de forstår systemet, hvis vi er flinke til å bygge dem opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en sånn som må konkurrere "en del". Sånn sammenlignet med mange andre så konkurrerer jeg lite, men det har blitt mer enn et par konkurranser i året, og jeg går gjerne/helst dobbelt, vi har gått både lydighet og bruks. Jeg jobber mye med mine konkurransenerver, og jeg har min første konkurransehund nå. Jeg har valgt å starte en gang eller to i noen klasser (B-bruks, Lp3 og nå elite) før vi hadde øvelsene klare for premiering/opprykk. Spesielt i B-bruks og elite startet jeg med visshet om at de fleste øvelsene, forutenom fvf, var usikre og ikke klare, men jeg har hatt behov for det for å bli kjent med konkurransebanen. Hvordan det blir bedømt, hvor langt programmet er m.m. I tillegg hjelper det meg, mentalt, å ikke debutere med ekstra prestasjonsangst. Å gå dobbelt gjør at jeg dagen etter slapper litt mer av.

Uansett, ja, jeg kan starte før alle øvelsene er gode, men jeg har ikke forventninger til at vi skal gjøre det bra poengmessig heller. For meg er det viktigst å prøve å bygge opp hunden underveis i løpet av konkurransen. Jeg er ganske sikker på at det ikke tok mange konkurransene til før hunden min skjønte forskjellen, allikavel har jeg klart å få henne til å gjøre sin jobb så godt hun bare kan når fører er som en stokk på banen. Jeg blir ikke skuffet om ting ikke går som ønsket, selv om det har gått bra på trening, jeg vet at min hund gjør sitt beste så lenge jeg gjør min jobb. Jeg roser henne og er glad uansett. Klart, det blir litt avlæring på konkurranser, men da får vi jobbe hardere med de tingene fram til neste gang. Det viktigste for meg er at jeg kan holde henne oppe/bygge oss opp i konkurranser, uten å bygge ned. Jeg konkurrerer ikke mange ganger for å stabilisere oss, det ser jeg ikke vits i, jeg går først for å kjenne på klassen, deretter trener vi for å bli gode nok til å klare 1.premie.

Den beste konkurransen jeg gikk fikk vi ikke 1.premie på, det var forøvrig en bruks hvor vi fikk godkjent. Derimot fløt vi virkelig i lag i ringen, vi hadde det morsomt og vi fikk gode karakterer der småfeil på grunn av en hund som ville for mye gjore at vi fikk 0på noen lysighetsøvelser. Avlæring skjer med meg i ringen, men jeg har trua på at jeg ikke bryter ned hunden min for hver gang jeg er i ringen. Om andre skal konkurrerere mye? Vel, det kommer an på hund og fører. Er det "lykkelige" ting og feile kommanderinger som gir dårlige poeng, eller er det en usikker og dempet hund?

Om trådstarter trenger trygghet i ringen på grunn av dårlig erfaring mellom hund og fører, så er det ofte gode, trygge øvelser som er veien å gå. Ikke at øvelsene er til 10, men at du er trygg på at øvelsene er gode nok for det du forventer.

Redigert: jeg går ikke flere ganger i samme klasse etter opprykk, så fremst jeg ikke får opprykk første dagen på et dobbeltstevne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er av de som får nærver som nesten gjør at jeg skjelver og gråter i ringen.

Ja det er kanskje rart, men det er sannheten.

Nå er jeg velsignet med ei utrolig stødig tervtispe som ikke lar seg affisere av dette.

(Hun er min beste venn si tispe og bor hos meg)

Jeg debuterte nå i vår og på første stevnet var jeg nesten på gråten etter lineføringen. Og den fikk vi 9 på :)

Dommeren var utrolig snill og så at jeg var skikkelig redd. Ja for man kan vel kalde det redd når man har puls i hundre og tårene ikke ligger langt unna og hendene skjelver..

Vi fullførte med 1 null da hun ikke tok hinderet og havnet på en flott 13 plass av 38 stykker

Problemet mitt var at jeg egentlig ikke stolte på tispa mi.

-tenk om hu løper ut av ringen for noen har pølse

-tenk om hu reiser seg på felles

-tenk om hu bare snuser i bakken

- tenk om..

Velsignet er tispa mi som viste meg at hun er ved min side uansett hvor fælt jeg må syntes det er.

Andre gang vi gikk i ringen var nervene mer enn halvert. Jeg viste jeg kunne stole på jenta, men uheldig for oss snudde vinden når vi gikk inn og hun fikk lukten av venninna mi (egentlige eier) og var meget ufokusert i alle øvelser.

Vi kom igjennom med 126 poeng og til tross for at hun var noget ufokusert så var jeg fornøyd med at hun faktisk fulgte meg og gjorde øvelsene, dog ikke til de poeng jeg vet hun kan.

Så nå er vi meldt på dobbel LP på Løten og venninna vi skal være hjemme.

Denne gangen føler jeg at vi er superklare og jeg kjenner at nervene har bygget seg en god del ned.

Jeg får ikke småangst av å tenke på det.

Jeg ønsker å gå i kl 1 til vi får LP 1 tittel da dette vil være en seier for meg med mine nerver.

Når det er sagt så kan vi ikke gå der evig. Tispa mi kan øvelsene og vi begge trenger nye utfordringer snart så ser frem til kl 2 og innlæring av nye øvelser.

Så kommer et lite spørsmål til dere her inne.

Min tervhanne er litt mer vimsete.

Han kan alle øvelsene utrolig gost, men kan dette litt ut på lineføring og FVF øvelsene hvis han lukter noe godt. Nå er han bare to år og alt lukter sikkert godt, men spørsmålet mitt er om dere hadde hoppet i det og startet eller ventet til han ikke datt ut litt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

@Belgerdama

Det kommer litt an på hva han gjør når han detter ut? Hvor lett er det å få han på nett igjen? Hvis han detter ut, vil det prege hele resten av tiden deres i ringen? Vil han stikke av? Eller er det bare å snakke til han og få han på nett og samarbeid igjen? I de to første tilfellene ville jeg ikke starta før jeg får kontroll på det. Om du klarer å jobbe med han så han kommer på nett igjen og fokuserer på deg igjen, så gjør det jo ikke så mye (annet enn litt poengtrekk) at han har falt ut litt :) Da er det bare noe dere må jobbe dere gjennom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Belgerdama

Det kommer litt an på hva han gjør når han detter ut? Hvor lett er det å få han på nett igjen? Hvis han detter ut, vil det prege hele resten av tiden deres i ringen? Vil han stikke av? Eller er det bare å snakke til han og få han på nett og samarbeid igjen? I de to første tilfellene ville jeg ikke starta før jeg får kontroll på det. Om du klarer å jobbe med han så han kommer på nett igjen og fokuserer på deg igjen, så gjør det jo ikke så mye (annet enn litt poengtrekk) at han har falt ut litt :) Da er det bare noe dere må jobbe dere gjennom.

Han stikker ikke av, men kan snuse i bakken og miste kontakten i lineføringen.

Han kommer på nett igjen når jeg prater med han så det er jo som du sier, at det går utover poengene hans bare.

Men eller kan han alle øvelsene og det vi jobber med nå er fokuset hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han stikker ikke av, men kan snuse i bakken og miste kontakten i lineføringen.

Han kommer på nett igjen når jeg prater med han så det er jo som du sier, at det går utover poengene hans bare.

Men eller kan han alle øvelsene og det vi jobber med nå er fokuset hans.

Hvor gammel er han? Minner mye om min egen groenhannhund. Han går som regel til 7 - 7,5 på FVF fordi han er veldig opptatt av det som skjer rundt ringen, og bare må sjekke det ut. Eg har startet med min, og han er nå 3 år og har opprykk til elite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er han? Minner mye om min egen groenhannhund. Han går som regel til 7 - 7,5 på FVF fordi han er veldig opptatt av det som skjer rundt ringen, og bare må sjekke det ut. Eg har startet med min, og han er nå 3 år og har opprykk til elite.

Han har akkurat bikket 2 år så han er ikke så gammel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...