Gå til innhold
Hundesonen.no

Muskeltrekk? Senestrekk? Hvordan kjenne over hunden?


Recommended Posts

Igår kveld lekte sambo med hundene i parken og det ble kastet mye ball. My løp og koste seg, men det var to tennisballer i luften og hun hadde virkelig satt seg selv i siste-giret, alt gikk veldig fort-fort-fort.

Etter ballkastingen var de ganske så slitne når de kom hjem. BC'en lå å peste som han alltid gjør (han vet ikke hva avreagering er) mens My gikk å parkerte som hun alltid gjør når vi har vært ute. Neste morgen derimot, så står vi opp og sambo skal gå ut med de to igjen før han skal på jobb. Når han roper på My ligger hun bare i sengen sin og ser ivrig men brydd på han. Han roper mer, og hun begynner å reise seg forsiktig, veldig tregt, og ser veldig brydd ut samtidig. Jeg skjønner ingenting og tenker at det er løpetiden som har gjort henne rar og lat, så jeg begynner å små-le av henne. Ikke før hun kommer sigende ut av sengen, krypende/sigende og ender opp midt på gulvet hvor hun ligger å prøver å reise seg så sakte og forsiktig hun kan, men har tydelig vondt et sted, begynner jeg å ane at det er noe mer.

Vi konkluderte med at hun er veldig stiv etter ballkastingen igår, som jo gikk litt heftigere for seg enn det har brukt å gjort.

Hun ble til slutt med sambo ut, men han fikk beskjed om å ha henne i bånd og ikke la henne løpe. Det hadde hun visst ikke prøvd noe særlig på heller, hun hadde bare tuslet rundt sambo og luktet, ikke vært sitt vanlige jeg i det hele tatt.

Nå når jeg kom hjem senere på dagen nå nettopp, så kom hun å sa hei til meg ved døra som alltid. Men hun ser sliten og "pjusk" ut, og når jeg skulle prøve å løfte henne så kvakk hun til med et sånt ule-pip som jeg ellers bare har hørt når jeg har tråkket henne på tåa etc. :( Så hun har skikkelig vondt et sted, det er det ikke tvil om. Det er ikke likt My å vise smerte i det hele tatt, så jeg tipper det gjør veldig vondt.

Hun har korte steg bak syns jeg, og ser ut til å være veldig forsiktig når hun går på gulvet. Hun er vel redd for å skli og slå seg der det verker.

Skal ringe dyrlege før de stenger å få time imorgen tidlig, så får hun ta det veldig rolig her hjemme idag. Høres det fornuftig ut?

Burde jeg ringe rundt til forskjellige klinikker å høre om de har folk som er flinke på muskler og slikt, eller er det bare å dra til den faste veten vi har brukt til alt annet?

Veldig ekkelt å se My uttrykke smerter, for det er liksom ikke henne i det hele tatt. Bortsett fra et kutt på poten har hun aldri skadet seg før ila sine 7 år. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først? Men hva om det er noe mer enn såre muskler?

Støtter den tankegangen... Men så har jeg heller aldri opplevd å ha en hund som har blitt stiv i kroppen av aktivitet på den måten du beskriver. Ved en strekk eller vridning har halthet vært lokalt i beinet som har fått seg en trøkk. Om en hund ble stiv i hele bakparten, ville jeg definitivt ha tatt en tur til vet, og trolig røntget litt her og der..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Definitivt veterinær og ikke massør når det er snakk om en hund som plutselig får så vondt at den vegrer seg for å reise seg! Ballkasting kan fort føre til alt fra muskeltrekk til vridninger og skadde sener. Det er en belastende aktivitet som fort kan føre til skader, men det trener jo ikke være noe alvorlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Støtter den tankegangen... Men så har jeg heller aldri opplevd å ha en hund som har blitt stiv i kroppen av aktivitet på den måten du beskriver. Ved en strekk eller vridning har halthet vært lokalt i beinet som har fått seg en trøkk. Om en hund ble stiv i hele bakparten, ville jeg definitivt ha tatt en tur til vet, og trolig røntget litt her og der..

Ikke jeg heller, dette er første gangen jeg ser My påvirket av aktivitet. Men hun er jo 7år nå og en voksen dame, + at hun absolutt ikke har samme musklene som hun en gang hadde pga lite trim i det siste.. Så det er vel ikke rart hun har klart å løpe feil på seg til slutt :/

Alltid veterinær først om man har mistanke om skade eller noe annet. Er hunden godt sjekket og vet. ikke finner noe annet enn stive muskler, ta kontakt med massør.

Håper dere finner det ut og at det "bare" er en strekk :).

Takk for svar :) Nå er jeg glad vi bor her sørpå nå hvor det er mer tilbud på massører etc!

Definitivt veterinær og ikke massør når det er snakk om en hund som plutselig får så vondt at den vegrer seg for å reise seg! Ballkasting kan fort føre til alt fra muskeltrekk til vridninger og skadde sener. Det er en belastende aktivitet som fort kan føre til skader, men det trener jo ikke være noe alvorlig :)

Ja, spesielt når de er to, og den ene er en veldig bestemt frøken som går igjennom ild og vann før hun lar noen andre få tak i ballen! Huff. Nå ligger hun å spiser bein mens jeg ser på TV så hun er nok fin i formen selv om hun har vondt i kroppen. Jeg har kjent og klemt litt på henne, men syns det er vanskelig siden jeg ikke har peiling på slikt. Det virker iallefall som om hun reagerer bak på magen/hoftene/lårene på en måte. Det er vanskelig å beskrive. Nakken virker også litt stiv. Det med magen/hoftene kan jo være ryggen?, men jeg syns ikke hun reagerer når jeg trykker langs ryggraden. Så kanskje noen muskler bak der. Det forklarer jo kanskje hvorfor hun hylte når jeg prøvde å løfte på hun.

@Renate A, har du noen innspill til oss? :)

Hilsen hønemor Anniken!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ALLTID dyrlege før massør og fysioterapeut, da vet vi hva dyrlegen har sagt og vi kan jobbe ut i fra det og itillegg finne ting.

Det mange ikke vet er at vi har IKKE lov til å stille diagnoser, vi skal jobbe utfra diagnoser satt av dyrleger.

Vi kan selvfølgelig finne spente og såre muskler, vonde rygger osv, men vi har ALDRI lov til å si at en hund har feks spondylose eller andre skader, selv om man kan være 100% sikker på at det er det som feiler hunden.

Derfor så er det veldig greit om eiere tar med seg hunden først til dyrlegen, så komme til oss.

Vi kan jo behandle en hund utfra hva vi kjenner (og noen ganger kan vi muskler osv bedre enn en dyrlege) og ser når vi palperer hunden, men vi syntes det er veldig greit å ha en dyrleges ord i ryggen når man skal behandle en pasient.

Er det skade som har skjedd som My, så drar man først til dyrlegen, også kommer dere til oss etterpå.

Noen ganger kan man være litt "løsere" på at man helst skal ha en diagnose fra dyrlegen først, feks ved massasje av eldre hunder, hunder med kroniske leddplager som har vært hos dyrlegen før osv.

Grunnen til at vi SKAL være ydmyke for en dyrleges ord og få en diagnose av dem først er at vi står veldig dårlig ann dersom vi ikke står med en diagnose fra dyrlegen i ryggen og gjør en fatal feil, da virker plutselig ikke forsikringen vår og det kan koste oss masse jobb, rykte og ikke minst penger.

Så det er lurt å ikke være "full av seg selv og kan alt", det er noen jeg vet om som tror de er dyrleger og tar litt for mye diagnostisering av pasienter selv, det kan gå en god stund, helt til man gjør en feil og da står man der med skjegget i postkassa.

-----

Jeg syntes egentlig det høres ut som hun har blitt skikkelig støl og "fått vondt i hele kroppen", men det er veldig vanskelig å si uten at man har sett eller kjent på hun.

Bedrer det seg ikke i løpet av dagen så hadde jeg tatt en tlf til dyrlegen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ALLTID dyrlege før massør og fysioterapeut, da vet vi hva dyrlegen har sagt og vi kan jobbe ut i fra det og itillegg finne ting.

Det mange ikke vet er at vi har IKKE lov til å stille diagnoser, vi skal jobbe utfra diagnoser satt av dyrleger.

Vi kan selvfølgelig finne spente og såre muskler, vonde rygger osv, men vi har ALDRI lov til å si at en hund har feks spondylose eller andre skader, selv om man kan være 100% sikker på at det er det som feiler hunden.

Derfor så er det veldig greit om eiere tar med seg hunden først til dyrlegen, så komme til oss.

Vi kan jo behandle en hund utfra hva vi kjenner (og noen ganger kan vi muskler osv bedre enn en dyrlege) og ser når vi palperer hunden, men vi syntes det er veldig greit å ha en dyrleges ord i ryggen når man skal behandle en pasient.

Er det skade som har skjedd som My, så drar man først til dyrlegen, også kommer dere til oss etterpå.

Noen ganger kan man være litt "løsere" på at man helst skal ha en diagnose fra dyrlegen først, feks ved massasje av eldre hunder, hunder med kroniske leddplager som har vært hos dyrlegen før osv.

Grunnen til at vi SKAL være ydmyke for en dyrleges ord og få en diagnose av dem først er at vi står veldig dårlig ann dersom vi ikke står med en diagnose fra dyrlegen i ryggen og gjør en fatal feil, da virker plutselig ikke forsikringen vår og det kan koste oss masse jobb, rykte og ikke minst penger.

Så det er lurt å ikke være "full av seg selv og kan alt", det er noen jeg vet om som tror de er dyrleger og tar litt for mye diagnostisering av pasienter selv, det kan gå en god stund, helt til man gjør en feil og da står man der med skjegget i postkassa.

-----

Jeg syntes egentlig det høres ut som hun har blitt skikkelig støl og "fått vondt i hele kroppen", men det er veldig vanskelig å si uten at man har sett eller kjent på hun.

Bedrer det seg ikke i løpet av dagen så hadde jeg tatt en tlf til dyrlegen :)

Min erfaring er stikk motsatt, men det er nå så. Veterinæren feildiagnostiserte og igangsatte behandling som at på til forverret tilstanden, og hadde jeg ikke tilfeldigvis dratt til en dyktig massør ville sannsynligvis skaden ha blitt forverret.

Jeg sier ikke at massøren skal stille en diagnose, men mange veterinærer er EKSTREMT dårlige til å kjenne på muskulatur. Ja, de kan observere kliniske symptomer, halthet, tolke røntgenbilder osv, men min erfaring er at de gangene en av hundene har hatt noe muskulært, så har det ikke blitt oppdaget noe som helst hos veterinær. Vi har bare fått beskjed om å "ta det med ro noen dager" eller "gi litt smertestillende", og så tar man en tur til massøren, som med en gang lokaliserer problemet, behandler etter beste evne og så får hunden hvile og evt smertestillende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er stikk motsatt, men det er nå så. Veterinæren feildiagnostiserte og igangsatte behandling som at på til forverret tilstanden, og hadde jeg ikke tilfeldigvis dratt til en dyktig massør ville sannsynligvis skaden ha blitt forverret.

Jeg sier ikke at massøren skal stille en diagnose, men mange veterinærer er EKSTREMT dårlige til å kjenne på muskulatur. Ja, de kan observere kliniske symptomer, halthet, tolke røntgenbilder osv, men min erfaring er at de gangene en av hundene har hatt noe muskulært, så har det ikke blitt oppdaget noe som helst hos veterinær. Vi har bare fått beskjed om å "ta det med ro noen dager" eller "gi litt smertestillende", og så tar man en tur til massøren, som med en gang lokaliserer problemet, behandler etter beste evne og så får hunden hvile og evt smertestillende.

Det er riktig i det du sier at mange veterinærer er dårlige på palpering av muskulatur, jeg var maaange ganger over på veterinærsiden av senteret og hjalp til da jeg jobbet som fysioterapeut :)

Vi hadde mange pasienter som vi måtte sende til veterinæren for å få sjekket den opp der, oftest klarte vi over telefon og finne ut av om dette var en hund som ikke hadde store problemer som kunne komme rett til behandling eller om det var en som måtte innom veterinæren først.

Det som var verst var egentlig de eierene som trodde at vi kunne sette diagnose, trylle og hunden var frisk igjen, og nevnte vi feks at hunden burde innom en veterinærskjekk så fikk de en "vet du ikke hva du driver med" mine i ansiktet.

Det virker som mange tror at man går til enten veterinær eller fysioterapeut/kiropraktor, ikke begge deler som et ledd i behandlingen så behandlingen blir så kvaslitetsikker som mulig.

Det er veldig synd at veterinærene har så utrolig lite om muskulatur osv i studiet sitt, noen er flinke og leser seg mer opp eller tar flere kurs, andre bare jobber med det de har lært og det er ganske skremmende lite til at de går det studiet de går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er riktig i det du sier at mange veterinærer er dårlige på palpering av muskulatur, jeg var maaange ganger over på veterinærsiden av senteret og hjalp til da jeg jobbet som fysioterapeut :)

Vi hadde mange pasienter som vi måtte sende til veterinæren for å få sjekket den opp der, oftest klarte vi over telefon og finne ut av om dette var en hund som ikke hadde store problemer som kunne komme rett til behandling eller om det var en som måtte innom veterinæren først.

Det som var verst var egentlig de eierene som trodde at vi kunne sette diagnose, trylle og hunden var frisk igjen, og nevnte vi feks at hunden burde innom en veterinærskjekk så fikk de en "vet du ikke hva du driver med" mine i ansiktet.

Det virker som mange tror at man går til enten veterinær eller fysioterapeut/kiropraktor, ikke begge deler som et ledd i behandlingen så behandlingen blir så kvaslitetsikker som mulig.

Det er veldig synd at veterinærene har så utrolig lite om muskulatur osv i studiet sitt, noen er flinke og leser seg mer opp eller tar flere kurs, andre bare jobber med det de har lært og det er ganske skremmende lite til at de går det studiet de går.

Jeg bruker selvfølgelig begge deler, jeg altså, men jeg har opplevd et par ganger nå hvor lite veterinæren faktisk finner ift massøren når det gjelder muskulære ting, og spesielt mtp feilbehandlingen jeg opplevde i høst, så blir det dobbelt opp med sjekk. Veterinæren får ta sine undersøkelser, og så får massøren gå over muskler, sener og ledd.

Jeg er jo selv veterinærstudent, og det er jo skrekkelig lite "hands-on" ift palpering osv. Du blir ikke god på å palpere på en dag eller to. Hvis jeg blir frisk igjen så kommer jeg nok til å ta et massasjekurs, rett og slett for å bli flinkere til å god på muskulatur.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker selvfølgelig begge deler, jeg altså, men jeg har opplevd et par ganger nå hvor lite veterinæren faktisk finner ift massøren når det gjelder muskulære ting, og spesielt mtp feilbehandlingen jeg opplevde i høst, så blir det dobbelt opp med sjekk. Veterinæren får ta sine undersøkelser, og så får massøren gå over muskler, sener og ledd.

Jeg er jo selv veterinærstudent, og det er jo skrekkelig lite "hands-on" ift palpering osv. Du blir ikke god på å palpere på en dag eller to. Hvis jeg blir frisk igjen så kommer jeg nok til å ta et massasjekurs, rett og slett for å bli flinkere til å god på muskulatur.

Ja, massasjekurs er kjempe lurt å gå på for å lære seg mer om det. Anbefaler Nordisk hundemassasjeskole, Carmen er utrolig flink i faget og å lære bort, også er kompendiet hun har helt rått.

Man lærer seg etterhvert ganske gode teknikker på palperingen og har man funnet hvilken finger som er mest "fininnstilt" på å finne ting så går det mye lettere. Jeg kjenner veldig mye på energien på hunden også, ikke alle som kjenner den prikkingen eller forskjell på tempraturen (varm/kald),så jeg er glad jeg har det inne i skrotten :D

Hvor mange år har du studert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, massasjekurs er kjempe lurt å gå på for å lære seg mer om det. Anbefaler Nordisk hundemassasjeskole, Carmen er utrolig flink i faget og å lære bort, også er kompendiet hun har helt rått.

Man lærer seg etterhvert ganske gode teknikker på palperingen og har man funnet hvilken finger som er mest "fininnstilt" på å finne ting så går det mye lettere. Jeg kjenner veldig mye på energien på hunden også, ikke alle som kjenner den prikkingen eller forskjell på tempraturen (varm/kald),så jeg er glad jeg har det inne i skrotten :D

Hvor mange år har du studert?

3,5 år, så er ferdig med teorien, men det hjelper lite når helsa har sviktet. :( Håper jeg en dag får kommet meg tilbake.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, massasjekurs er kjempe lurt å gå på for å lære seg mer om det. Anbefaler Nordisk hundemassasjeskole, Carmen er utrolig flink i faget og å lære bort, også er kompendiet hun har helt rått.

Man lærer seg etterhvert ganske gode teknikker på palperingen og har man funnet hvilken finger som er mest "fininnstilt" på å finne ting så går det mye lettere. Jeg kjenner veldig mye på energien på hunden også, ikke alle som kjenner den prikkingen eller forskjell på tempraturen (varm/kald),så jeg er glad jeg har det inne i skrotten :D

Hvor mange år har du studert?

Må bare kommentere:

Ja, alle som vil lære massasje MÅ gå hos Carmen. Hun er helt rå. Kjempeglad jeg valgte å gå der :D.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare kommentere:

Ja, alle som vil lære massasje MÅ gå hos Carmen. Hun er helt rå. Kjempeglad jeg valgte å gå der :D.

Jeg var med i den aller første gruppen som ble uteksaminert hos hun, så det begynner å bli noen år siden for meg :)

Har du tatt hele utdannelsen?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dagen etter posten her så jeg allerede at hun var mye bedre, så jeg ringte aldri dyrlegen engang. :)

Konkluderer med at My ikke er noen supermann-hund og at hun faktisk kan skade seg hun også om det er to baller i luften bokstavelig talt og hun ikke begrenses av noen som kjenner henne ordentlig (les: meg).

Ja, også må jeg rett og slett få trent opp muskulaturen hennes igjen. Hun har blitt litt tynn-feit det siste året :icon_redface:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg ikke igjen at veterinærer ikke lærer muskler, for vi har i hvert fall masse fokus på halthet og muskler osv. Mulig det har endret seg de siste ti årene.

Og strengt tatt er vel ikke rådet om å ta det med ro ett par dager noe dårlig råd om man har strekt en muskel (som denne tråden jo i grunn er bevis for). Jeg flyr i hvert ikke til massør hver gang jeg strekker en muskel.

Til tråden: Så bra at My er bedre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg ikke igjen at veterinærer ikke lærer muskler, for vi har i hvert fall masse fokus på halthet og muskler osv. Mulig det har endret seg de siste ti årene.

Og strengt tatt er vel ikke rådet om å ta det med ro ett par dager noe dårlig råd om man har strekt en muskel (som denne tråden jo i grunn er bevis for). Jeg flyr i hvert ikke til massør hver gang jeg strekker en muskel.

Til tråden: Så bra at My er bedre :)

Å lære om muskler er en ting, å være god til å palpere er en annen ting. Ingen av veterinærene her har klart å palpere seg fram til tre ulike muskelskader (tre ulike veterinærer hver gang), mens massøren fant dem med en gang.

Jeg flyr forøvrig heller ikke til massøren med bikkja hver gang han har strekt en muskel, men når man f. eks skal på utstilling i nærmeste framtid og hunden har løpt på seg en strekk/fått seg en smell, så er det greit å få litt fortgang i helingsprosessen. :) Med hundene er det jo også litt verre enn med oss, for vi kjenner jo som regel selv om det er muskulært og hvor det er hen, men en hund "bare" er halt og viser smertetegn, uten at man nødvendigvis vet hva det er og hvor hunden har vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...