Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Igår kveld lekte sambo med hundene i parken og det ble kastet mye ball. My løp og koste seg, men det var to tennisballer i luften og hun hadde virkelig satt seg selv i siste-giret, alt gikk veldig fort-fort-fort.

Etter ballkastingen var de ganske så slitne når de kom hjem. BC'en lå å peste som han alltid gjør (han vet ikke hva avreagering er) mens My gikk å parkerte som hun alltid gjør når vi har vært ute. Neste morgen derimot, så står vi opp og sambo skal gå ut med de to igjen før han skal på jobb. Når han roper på My ligger hun bare i sengen sin og ser ivrig men brydd på han. Han roper mer, og hun begynner å reise seg forsiktig, veldig tregt, og ser veldig brydd ut samtidig. Jeg skjønner ingenting og tenker at det er løpetiden som har gjort henne rar og lat, så jeg begynner å små-le av henne. Ikke før hun kommer sigende ut av sengen, krypende/sigende og ender opp midt på gulvet hvor hun ligger å prøver å reise seg så sakte og forsiktig hun kan, men har tydelig vondt et sted, begynner jeg å ane at det er noe mer.

Vi konkluderte med at hun er veldig stiv etter ballkastingen igår, som jo gikk litt heftigere for seg enn det har brukt å gjort.

Hun ble til slutt med sambo ut, men han fikk beskjed om å ha henne i bånd og ikke la henne løpe. Det hadde hun visst ikke prøvd noe særlig på heller, hun hadde bare tuslet rundt sambo og luktet, ikke vært sitt vanlige jeg i det hele tatt.

Nå når jeg kom hjem senere på dagen nå nettopp, så kom hun å sa hei til meg ved døra som alltid. Men hun ser sliten og "pjusk" ut, og når jeg skulle prøve å løfte henne så kvakk hun til med et sånt ule-pip som jeg ellers bare har hørt når jeg har tråkket henne på tåa etc. :( Så hun har skikkelig vondt et sted, det er det ikke tvil om. Det er ikke likt My å vise smerte i det hele tatt, så jeg tipper det gjør veldig vondt.

Hun har korte steg bak syns jeg, og ser ut til å være veldig forsiktig når hun går på gulvet. Hun er vel redd for å skli og slå seg der det verker.

Skal ringe dyrlege før de stenger å få time imorgen tidlig, så får hun ta det veldig rolig her hjemme idag. Høres det fornuftig ut?

Burde jeg ringe rundt til forskjellige klinikker å høre om de har folk som er flinke på muskler og slikt, eller er det bare å dra til den faste veten vi har brukt til alt annet?

Veldig ekkelt å se My uttrykke smerter, for det er liksom ikke henne i det hele tatt. Bortsett fra et kutt på poten har hun aldri skadet seg før ila sine 7 år. :(

Skrevet

Først? Men hva om det er noe mer enn såre muskler?

Støtter den tankegangen... Men så har jeg heller aldri opplevd å ha en hund som har blitt stiv i kroppen av aktivitet på den måten du beskriver. Ved en strekk eller vridning har halthet vært lokalt i beinet som har fått seg en trøkk. Om en hund ble stiv i hele bakparten, ville jeg definitivt ha tatt en tur til vet, og trolig røntget litt her og der..

  • Like 1
Skrevet

Alltid veterinær først om man har mistanke om skade eller noe annet. Er hunden godt sjekket og vet. ikke finner noe annet enn stive muskler, ta kontakt med massør.

Håper dere finner det ut og at det "bare" er en strekk :).

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Definitivt veterinær og ikke massør når det er snakk om en hund som plutselig får så vondt at den vegrer seg for å reise seg! Ballkasting kan fort føre til alt fra muskeltrekk til vridninger og skadde sener. Det er en belastende aktivitet som fort kan føre til skader, men det trener jo ikke være noe alvorlig :)

Skrevet

Støtter den tankegangen... Men så har jeg heller aldri opplevd å ha en hund som har blitt stiv i kroppen av aktivitet på den måten du beskriver. Ved en strekk eller vridning har halthet vært lokalt i beinet som har fått seg en trøkk. Om en hund ble stiv i hele bakparten, ville jeg definitivt ha tatt en tur til vet, og trolig røntget litt her og der..

Ikke jeg heller, dette er første gangen jeg ser My påvirket av aktivitet. Men hun er jo 7år nå og en voksen dame, + at hun absolutt ikke har samme musklene som hun en gang hadde pga lite trim i det siste.. Så det er vel ikke rart hun har klart å løpe feil på seg til slutt :/

Alltid veterinær først om man har mistanke om skade eller noe annet. Er hunden godt sjekket og vet. ikke finner noe annet enn stive muskler, ta kontakt med massør.

Håper dere finner det ut og at det "bare" er en strekk :).

Takk for svar :) Nå er jeg glad vi bor her sørpå nå hvor det er mer tilbud på massører etc!

Definitivt veterinær og ikke massør når det er snakk om en hund som plutselig får så vondt at den vegrer seg for å reise seg! Ballkasting kan fort føre til alt fra muskeltrekk til vridninger og skadde sener. Det er en belastende aktivitet som fort kan føre til skader, men det trener jo ikke være noe alvorlig :)

Ja, spesielt når de er to, og den ene er en veldig bestemt frøken som går igjennom ild og vann før hun lar noen andre få tak i ballen! Huff. Nå ligger hun å spiser bein mens jeg ser på TV så hun er nok fin i formen selv om hun har vondt i kroppen. Jeg har kjent og klemt litt på henne, men syns det er vanskelig siden jeg ikke har peiling på slikt. Det virker iallefall som om hun reagerer bak på magen/hoftene/lårene på en måte. Det er vanskelig å beskrive. Nakken virker også litt stiv. Det med magen/hoftene kan jo være ryggen?, men jeg syns ikke hun reagerer når jeg trykker langs ryggraden. Så kanskje noen muskler bak der. Det forklarer jo kanskje hvorfor hun hylte når jeg prøvde å løfte på hun.

@Renate A, har du noen innspill til oss? :)

Hilsen hønemor Anniken!

  • Like 1
Skrevet

ALLTID dyrlege før massør og fysioterapeut, da vet vi hva dyrlegen har sagt og vi kan jobbe ut i fra det og itillegg finne ting.

Det mange ikke vet er at vi har IKKE lov til å stille diagnoser, vi skal jobbe utfra diagnoser satt av dyrleger.

Vi kan selvfølgelig finne spente og såre muskler, vonde rygger osv, men vi har ALDRI lov til å si at en hund har feks spondylose eller andre skader, selv om man kan være 100% sikker på at det er det som feiler hunden.

Derfor så er det veldig greit om eiere tar med seg hunden først til dyrlegen, så komme til oss.

Vi kan jo behandle en hund utfra hva vi kjenner (og noen ganger kan vi muskler osv bedre enn en dyrlege) og ser når vi palperer hunden, men vi syntes det er veldig greit å ha en dyrleges ord i ryggen når man skal behandle en pasient.

Er det skade som har skjedd som My, så drar man først til dyrlegen, også kommer dere til oss etterpå.

Noen ganger kan man være litt "løsere" på at man helst skal ha en diagnose fra dyrlegen først, feks ved massasje av eldre hunder, hunder med kroniske leddplager som har vært hos dyrlegen før osv.

Grunnen til at vi SKAL være ydmyke for en dyrleges ord og få en diagnose av dem først er at vi står veldig dårlig ann dersom vi ikke står med en diagnose fra dyrlegen i ryggen og gjør en fatal feil, da virker plutselig ikke forsikringen vår og det kan koste oss masse jobb, rykte og ikke minst penger.

Så det er lurt å ikke være "full av seg selv og kan alt", det er noen jeg vet om som tror de er dyrleger og tar litt for mye diagnostisering av pasienter selv, det kan gå en god stund, helt til man gjør en feil og da står man der med skjegget i postkassa.

-----

Jeg syntes egentlig det høres ut som hun har blitt skikkelig støl og "fått vondt i hele kroppen", men det er veldig vanskelig å si uten at man har sett eller kjent på hun.

Bedrer det seg ikke i løpet av dagen så hadde jeg tatt en tlf til dyrlegen :)

Skrevet

ALLTID dyrlege før massør og fysioterapeut, da vet vi hva dyrlegen har sagt og vi kan jobbe ut i fra det og itillegg finne ting.

Det mange ikke vet er at vi har IKKE lov til å stille diagnoser, vi skal jobbe utfra diagnoser satt av dyrleger.

Vi kan selvfølgelig finne spente og såre muskler, vonde rygger osv, men vi har ALDRI lov til å si at en hund har feks spondylose eller andre skader, selv om man kan være 100% sikker på at det er det som feiler hunden.

Derfor så er det veldig greit om eiere tar med seg hunden først til dyrlegen, så komme til oss.

Vi kan jo behandle en hund utfra hva vi kjenner (og noen ganger kan vi muskler osv bedre enn en dyrlege) og ser når vi palperer hunden, men vi syntes det er veldig greit å ha en dyrleges ord i ryggen når man skal behandle en pasient.

Er det skade som har skjedd som My, så drar man først til dyrlegen, også kommer dere til oss etterpå.

Noen ganger kan man være litt "løsere" på at man helst skal ha en diagnose fra dyrlegen først, feks ved massasje av eldre hunder, hunder med kroniske leddplager som har vært hos dyrlegen før osv.

Grunnen til at vi SKAL være ydmyke for en dyrleges ord og få en diagnose av dem først er at vi står veldig dårlig ann dersom vi ikke står med en diagnose fra dyrlegen i ryggen og gjør en fatal feil, da virker plutselig ikke forsikringen vår og det kan koste oss masse jobb, rykte og ikke minst penger.

Så det er lurt å ikke være "full av seg selv og kan alt", det er noen jeg vet om som tror de er dyrleger og tar litt for mye diagnostisering av pasienter selv, det kan gå en god stund, helt til man gjør en feil og da står man der med skjegget i postkassa.

-----

Jeg syntes egentlig det høres ut som hun har blitt skikkelig støl og "fått vondt i hele kroppen", men det er veldig vanskelig å si uten at man har sett eller kjent på hun.

Bedrer det seg ikke i løpet av dagen så hadde jeg tatt en tlf til dyrlegen :)

Min erfaring er stikk motsatt, men det er nå så. Veterinæren feildiagnostiserte og igangsatte behandling som at på til forverret tilstanden, og hadde jeg ikke tilfeldigvis dratt til en dyktig massør ville sannsynligvis skaden ha blitt forverret.

Jeg sier ikke at massøren skal stille en diagnose, men mange veterinærer er EKSTREMT dårlige til å kjenne på muskulatur. Ja, de kan observere kliniske symptomer, halthet, tolke røntgenbilder osv, men min erfaring er at de gangene en av hundene har hatt noe muskulært, så har det ikke blitt oppdaget noe som helst hos veterinær. Vi har bare fått beskjed om å "ta det med ro noen dager" eller "gi litt smertestillende", og så tar man en tur til massøren, som med en gang lokaliserer problemet, behandler etter beste evne og så får hunden hvile og evt smertestillende.

Skrevet

Min erfaring er stikk motsatt, men det er nå så. Veterinæren feildiagnostiserte og igangsatte behandling som at på til forverret tilstanden, og hadde jeg ikke tilfeldigvis dratt til en dyktig massør ville sannsynligvis skaden ha blitt forverret.

Jeg sier ikke at massøren skal stille en diagnose, men mange veterinærer er EKSTREMT dårlige til å kjenne på muskulatur. Ja, de kan observere kliniske symptomer, halthet, tolke røntgenbilder osv, men min erfaring er at de gangene en av hundene har hatt noe muskulært, så har det ikke blitt oppdaget noe som helst hos veterinær. Vi har bare fått beskjed om å "ta det med ro noen dager" eller "gi litt smertestillende", og så tar man en tur til massøren, som med en gang lokaliserer problemet, behandler etter beste evne og så får hunden hvile og evt smertestillende.

Det er riktig i det du sier at mange veterinærer er dårlige på palpering av muskulatur, jeg var maaange ganger over på veterinærsiden av senteret og hjalp til da jeg jobbet som fysioterapeut :)

Vi hadde mange pasienter som vi måtte sende til veterinæren for å få sjekket den opp der, oftest klarte vi over telefon og finne ut av om dette var en hund som ikke hadde store problemer som kunne komme rett til behandling eller om det var en som måtte innom veterinæren først.

Det som var verst var egentlig de eierene som trodde at vi kunne sette diagnose, trylle og hunden var frisk igjen, og nevnte vi feks at hunden burde innom en veterinærskjekk så fikk de en "vet du ikke hva du driver med" mine i ansiktet.

Det virker som mange tror at man går til enten veterinær eller fysioterapeut/kiropraktor, ikke begge deler som et ledd i behandlingen så behandlingen blir så kvaslitetsikker som mulig.

Det er veldig synd at veterinærene har så utrolig lite om muskulatur osv i studiet sitt, noen er flinke og leser seg mer opp eller tar flere kurs, andre bare jobber med det de har lært og det er ganske skremmende lite til at de går det studiet de går.

Skrevet

Det er riktig i det du sier at mange veterinærer er dårlige på palpering av muskulatur, jeg var maaange ganger over på veterinærsiden av senteret og hjalp til da jeg jobbet som fysioterapeut :)

Vi hadde mange pasienter som vi måtte sende til veterinæren for å få sjekket den opp der, oftest klarte vi over telefon og finne ut av om dette var en hund som ikke hadde store problemer som kunne komme rett til behandling eller om det var en som måtte innom veterinæren først.

Det som var verst var egentlig de eierene som trodde at vi kunne sette diagnose, trylle og hunden var frisk igjen, og nevnte vi feks at hunden burde innom en veterinærskjekk så fikk de en "vet du ikke hva du driver med" mine i ansiktet.

Det virker som mange tror at man går til enten veterinær eller fysioterapeut/kiropraktor, ikke begge deler som et ledd i behandlingen så behandlingen blir så kvaslitetsikker som mulig.

Det er veldig synd at veterinærene har så utrolig lite om muskulatur osv i studiet sitt, noen er flinke og leser seg mer opp eller tar flere kurs, andre bare jobber med det de har lært og det er ganske skremmende lite til at de går det studiet de går.

Jeg bruker selvfølgelig begge deler, jeg altså, men jeg har opplevd et par ganger nå hvor lite veterinæren faktisk finner ift massøren når det gjelder muskulære ting, og spesielt mtp feilbehandlingen jeg opplevde i høst, så blir det dobbelt opp med sjekk. Veterinæren får ta sine undersøkelser, og så får massøren gå over muskler, sener og ledd.

Jeg er jo selv veterinærstudent, og det er jo skrekkelig lite "hands-on" ift palpering osv. Du blir ikke god på å palpere på en dag eller to. Hvis jeg blir frisk igjen så kommer jeg nok til å ta et massasjekurs, rett og slett for å bli flinkere til å god på muskulatur.

  • Like 1
Skrevet

Jeg bruker selvfølgelig begge deler, jeg altså, men jeg har opplevd et par ganger nå hvor lite veterinæren faktisk finner ift massøren når det gjelder muskulære ting, og spesielt mtp feilbehandlingen jeg opplevde i høst, så blir det dobbelt opp med sjekk. Veterinæren får ta sine undersøkelser, og så får massøren gå over muskler, sener og ledd.

Jeg er jo selv veterinærstudent, og det er jo skrekkelig lite "hands-on" ift palpering osv. Du blir ikke god på å palpere på en dag eller to. Hvis jeg blir frisk igjen så kommer jeg nok til å ta et massasjekurs, rett og slett for å bli flinkere til å god på muskulatur.

Ja, massasjekurs er kjempe lurt å gå på for å lære seg mer om det. Anbefaler Nordisk hundemassasjeskole, Carmen er utrolig flink i faget og å lære bort, også er kompendiet hun har helt rått.

Man lærer seg etterhvert ganske gode teknikker på palperingen og har man funnet hvilken finger som er mest "fininnstilt" på å finne ting så går det mye lettere. Jeg kjenner veldig mye på energien på hunden også, ikke alle som kjenner den prikkingen eller forskjell på tempraturen (varm/kald),så jeg er glad jeg har det inne i skrotten :D

Hvor mange år har du studert?

Skrevet

Ja, massasjekurs er kjempe lurt å gå på for å lære seg mer om det. Anbefaler Nordisk hundemassasjeskole, Carmen er utrolig flink i faget og å lære bort, også er kompendiet hun har helt rått.

Man lærer seg etterhvert ganske gode teknikker på palperingen og har man funnet hvilken finger som er mest "fininnstilt" på å finne ting så går det mye lettere. Jeg kjenner veldig mye på energien på hunden også, ikke alle som kjenner den prikkingen eller forskjell på tempraturen (varm/kald),så jeg er glad jeg har det inne i skrotten :D

Hvor mange år har du studert?

3,5 år, så er ferdig med teorien, men det hjelper lite når helsa har sviktet. :( Håper jeg en dag får kommet meg tilbake.

  • Like 1
Skrevet

Ja, massasjekurs er kjempe lurt å gå på for å lære seg mer om det. Anbefaler Nordisk hundemassasjeskole, Carmen er utrolig flink i faget og å lære bort, også er kompendiet hun har helt rått.

Man lærer seg etterhvert ganske gode teknikker på palperingen og har man funnet hvilken finger som er mest "fininnstilt" på å finne ting så går det mye lettere. Jeg kjenner veldig mye på energien på hunden også, ikke alle som kjenner den prikkingen eller forskjell på tempraturen (varm/kald),så jeg er glad jeg har det inne i skrotten :D

Hvor mange år har du studert?

Må bare kommentere:

Ja, alle som vil lære massasje MÅ gå hos Carmen. Hun er helt rå. Kjempeglad jeg valgte å gå der :D.

Skrevet

Må bare kommentere:

Ja, alle som vil lære massasje MÅ gå hos Carmen. Hun er helt rå. Kjempeglad jeg valgte å gå der :D.

Jeg var med i den aller første gruppen som ble uteksaminert hos hun, så det begynner å bli noen år siden for meg :)

Har du tatt hele utdannelsen?

  • Like 1
Skrevet

Jeg var med i den aller første gruppen som ble uteksaminert hos hun, så det begynner å bli noen år siden for meg :)

Har du tatt hele utdannelsen?

Så morsomt :)

Ja, har tatt hele. Er vel snart tre år siden nå :)

  • Like 1
Skrevet

Dagen etter posten her så jeg allerede at hun var mye bedre, så jeg ringte aldri dyrlegen engang. :)

Konkluderer med at My ikke er noen supermann-hund og at hun faktisk kan skade seg hun også om det er to baller i luften bokstavelig talt og hun ikke begrenses av noen som kjenner henne ordentlig (les: meg).

Ja, også må jeg rett og slett få trent opp muskulaturen hennes igjen. Hun har blitt litt tynn-feit det siste året :icon_redface:

  • Like 3
Skrevet

Jeg kjenner meg ikke igjen at veterinærer ikke lærer muskler, for vi har i hvert fall masse fokus på halthet og muskler osv. Mulig det har endret seg de siste ti årene.

Og strengt tatt er vel ikke rådet om å ta det med ro ett par dager noe dårlig råd om man har strekt en muskel (som denne tråden jo i grunn er bevis for). Jeg flyr i hvert ikke til massør hver gang jeg strekker en muskel.

Til tråden: Så bra at My er bedre :)

Skrevet

Jeg kjenner meg ikke igjen at veterinærer ikke lærer muskler, for vi har i hvert fall masse fokus på halthet og muskler osv. Mulig det har endret seg de siste ti årene.

Og strengt tatt er vel ikke rådet om å ta det med ro ett par dager noe dårlig råd om man har strekt en muskel (som denne tråden jo i grunn er bevis for). Jeg flyr i hvert ikke til massør hver gang jeg strekker en muskel.

Til tråden: Så bra at My er bedre :)

Å lære om muskler er en ting, å være god til å palpere er en annen ting. Ingen av veterinærene her har klart å palpere seg fram til tre ulike muskelskader (tre ulike veterinærer hver gang), mens massøren fant dem med en gang.

Jeg flyr forøvrig heller ikke til massøren med bikkja hver gang han har strekt en muskel, men når man f. eks skal på utstilling i nærmeste framtid og hunden har løpt på seg en strekk/fått seg en smell, så er det greit å få litt fortgang i helingsprosessen. :) Med hundene er det jo også litt verre enn med oss, for vi kjenner jo som regel selv om det er muskulært og hvor det er hen, men en hund "bare" er halt og viser smertetegn, uten at man nødvendigvis vet hva det er og hvor hunden har vondt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...