Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

For ca en måned siden omplassert jeg verdens nydeligste Alaska Husky tispe. Hun er 6 år. Hun er helt fantastisk når det kommer til mennesker og er utrolig lydhør. Kunne ikke ha fått meg en bedre venn.

Men det er et hinder som hemmer oss i kontakt med andre hunder. Spesielt tisper.

Hun blir veldig usikker og kan bli aggressiv ved for nære kontakt. Det tidligere eier sier er at hun ble angrepet av en tispe når hun var 5mnd.

Det som er merkelig er at når vi går tur med tisper viser hun interesse og nysgjerrighet og hun går bort og vil snuse, men i det at det blir øyekontakt blir hun sur og vil bite ser det ut som.

Jeg lurer på om noen har vært borte i dette før? Er det noe som kan helbredes eller det noe vi må leve med sammen?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

En del tisper er kranglete med andre tisper, akkurat som at en del hannhunder er kranglete med andre hannhunder :) Det er ganske vanlig og det har neppe noe med ett angrep da hun var 5 mnd å gjøre. Dere må nok bare leve med at hun er sånn, men de kan fint lære seg å omgås andre hunder og lære seg at de ikke trenger/får lov til å gå bortpå andre hunder. Om de lærer å ikke oppsøke trøbbel, så er det ikke noe stress i hverdagen å ha en hund som krangler når andre av samme kjønn kommer helt bortpå :)

Gå båndturer sammen med andre tisper, ikke la dem hilse fysisk og ikke la dem stille seg opp og stirre :) Hun kan sikkert også lære seg å gå greit sammen med enkeltindivider hun blir godt kjent med? Og husk at hun trenger ikke ha lyst til å hilse på alt av andre hunder dere møter. Det er vi mennesker som absolutt skal ha alle hunder til å hilse, uansett om de trives med det eller ikke. Hun må bare lære seg å omgås andre hunder uten å ta kontakt og krangle.

Skrevet

En del tisper er kranglete med andre tisper, akkurat som at en del hannhunder er kranglete med andre hannhunder :) Det er ganske vanlig og det har neppe noe med ett angrep da hun var 5 mnd å gjøre. Dere må nok bare leve med at hun er sånn, men de kan fint lære seg å omgås andre hunder og lære seg at de ikke trenger/får lov til å gå bortpå andre hunder. Om de lærer å ikke oppsøke trøbbel, så er det ikke noe stress i hverdagen å ha en hund som krangler når andre av samme kjønn kommer helt bortpå :)

Gå båndturer sammen med andre tisper, ikke la dem hilse fysisk og ikke la dem stille seg opp og stirre :) Hun kan sikkert også lære seg å gå greit sammen med enkeltindivider hun blir godt kjent med? Og husk at hun trenger ikke ha lyst til å hilse på alt av andre hunder dere møter. Det er vi mennesker som absolutt skal ha alle hunder til å hilse, uansett om de trives med det eller ikke. Hun må bare lære seg å omgås andre hunder uten å ta kontakt og krangle.

Takk for svar.

Ja da er det vel bare at hun er dominant ovenfor andre tisper.

Samboeren min skal anskaffe seg en Amerikansk Akita hannhund valp så håper det går bra.

Jeg pleier ikke å lage Arga hilse på andre fremmede hunder og sier nei hvis noen spør.

Skrevet

Takk for svar.

Ja da er det vel bare at hun er dominant ovenfor andre tisper.

Samboeren min skal anskaffe seg en Amerikansk Akita hannhund valp så håper det går bra.

Jeg pleier ikke å lage Arga hilse på andre fremmede hunder og sier nei hvis noen spør.

Jeg ville ikke kalt det dominant. Dette er bare at hun ikke liker hunder av samme kjønn, og har lite med dominanse å gjøre.

  • Like 6
Skrevet

Jeg ville ikke kalt det dominant. Dette er bare at hun ikke liker hunder av samme kjønn, og har lite med dominanse å gjøre.

Jeg ville ikke kalt det dominant. Dette er bare at hun ikke liker hunder av samme kjønn, og har lite med dominanse å gjøre.

Ok.. Han jeg kjøpte hun av sa at hun er dominant.
Skrevet

Ok.. Han jeg kjøpte hun av sa at hun er dominant.

Dominans teorien sitter godt i mange mennesker. Selv tror jeg dominans forekommer, men det er i svært mindre grad enn hva mange tror. Nå er jeg ikke forsker, hundetrener eller noen spesialist på noen måter så dette er bare min mening etter egne erfaringer og hva jeg har lest. Derfor vil jeg ikke si dominans er bare tull, men gjerne ofte misforstått.

Jeg ville nok lest masse på hunde adferd for å lettere tolke hva hunden signaler kan bety. Det kan gjøre det lettere å vurdere din hund og stoppe uheldig situasjoner fra å oppstå. Feks les om turid rugås og de dempende signaler. Det er også en del dokumentarer og artikkler om emnet. Kjempe spennede!

Skrevet

Dominans teorien sitter godt i mange mennesker. Selv tror jeg dominans forekommer, men det er i svært mindre grad enn hva mange tror. Nå er jeg ikke forsker, hundetrener eller noen spesialist på noen måter så dette er bare min mening etter egne erfaringer og hva jeg har lest. Derfor vil jeg ikke si dominans er bare tull, men gjerne ofte misforstått.

Jeg ville nok lest masse på hunde adferd for å lettere tolke hva hunden signaler kan bety. Det kan gjøre det lettere å vurdere din hund og stoppe uheldig situasjoner fra å oppstå. Feks les om turid rugås og de dempende signaler. Det er også en del dokumentarer og artikkler om emnet. Kjempe spennede!

Ja jeg skjønner.

Har lest boken. En god bok :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...