Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en Jack Russell Terrier hann på 8 mnd.

Han har en tendens til å gå i "loop" enkelte ganger. Har fått en definert plass på sofaen hvor det er et fleeceteppe. Han kan løpe bort til sofaen, sette tennene i teppet og "knurre" mens han ser på oss. Virker som om det hele er for å få oppmerksomhet. Det samme gjelder med gulvteppet. Vi har forsøkt ulike metoder. Har tatt han bort fra situasjonen ved å sette han i et bånd ved trappa, hvor han slipper løs når han legger seg ned og er rolig. Dette fungerte godt da han var mindre og hang i sokkene og buksebeina våre. Nå virker det som at dette har mistet sin funksjon. Jeg slipper han løs, og han løper rett bort for å bite i pledd/teppe på nytt. Setter han tilbake i båndet, og slik fortsetter det i x antall repetisjoner.

Har forsøkt med tydelig NEI, men da ender det med at han "erter" oss. Type "kom og ta meg da! Dere får ikke tak i meg". Dette er noe vi gjerne vil bli kvitt. Han kan fort bli veldig ivrig i enkelte situasjoner, og det kan være en utfordring å få han ned igjen.

Det virker som at dette skjer når han er trøtt. Når han legger seg til for å hvile får han være i fred.

Han får nok mosjon og takler fint å være alene hjemme. Vi bruker klikkertrening til daglig.

Aktiviseringsøvelser vi bruker er å snuse etter mat i gresset, generell trening av hverdagslydighet, også får han rå kraftbein med jevne mellomrom. Jeg tror hverken vi over- eller underaktiviserer han, selv om det er en balansegang det er vanskelig å måle for førstegangs hundeeiere..

Av andre opplysninger kan det nevnes at det bare har falt ned en testikkel hittil.

Er det noen som har tips til hvordan vi kan trene på å være rolig, samt bli kvitt det overnevnte? Han må jo ikke få oppmerksomhet HELE tiden.. Vi er i ferd med å bli temmelig sprø. Kan dette være en unghundgreie som går over? Kan det at han bare har en testikkel som har falt ned ha innvirkning? Har fått forklart så mange ulike versjoner om at testikkel i magen kan produsere for mye testosteron, slik at hunden kan få endret adferd.

Skrevet

Jeg synes også det hørtes ganske så normalt ut. Unghunder pøbler, noen mer enn andre. Den pledd/teppe greia høres ut som en lek, et lite rituale. Han er garantert oppmerksomhet fordi dere er konsekvente med å stoppe dette, og det er gøy!

Det beste er å finne en måte å bryte denne lekerutinen. Kan dere fjerne pleddet? Hva skjer da? Går han på gulvteppet? Skader han teppet, eller slutter han dersom dere later som ingenting? Er det en spesiell plass på teppet han biter, så kan dere kanskje prøve å plassere en puff eller noe over.

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Høres normalt ut,synes jeg også. Har selv ei på 8 mnd som kan bli temmelig hyper til tider. Slitsomt,men det er jo en periode.

Skrevet

Normal plagsom unghund vil jeg tippe. Og nei, de trenger ikke oppmerksomhet hele tiden. Blir han plagsom så sett han i båndet å la han være der da vell :) så slipper du han løs når du synes at det passer deg.

Skrevet

Ville gjort som Malamuten. Jeg slipper min løs når han ligger rolig. Det lønner seg å være rolig :) Det er kjedelig å være en dust, da må man i bånd :P

Skrevet

Vår hund er også sånn, hun ble nettopp 8månder, hun er a en Breton så hun skal være temmelig aktiv. Hun har ødelagt samtlige sko og en del bamser og litt av hvert, liker å dra pinner inn i huset spesielt. Hun kan ta flere runder rundt i huset og opp i sofaen, hopper rundt og styrer på. Helt normalt, har stort sett vært sånn med alle hundene vi har hatt, som jeg kan huske. Blir nok roligere etterhvert (mest sansynlig, vår forgje hund roet seg ikke før opp i 9-10 årene), hjelper å gå lengre turer med dem og la dem få løpe av seg litt. Diverse andre aktiviteter som å lære dem kommandoer og snuse etter mat funker også. Tror ikke det er mye å bekymre seg for, bare å være konsekvent med oppdragelsen så vidt jeg vet :)

  • 4 weeks later...
Skrevet

Takk for svar.

Vi er fortsatt inne i den samme perioden. Han får stadig interesse for nye områder å pøble med. Sofaputene er for tiden det artigste som finnes, spesielt å dra de med ut på gressplenen for å filleriste de...

Dersom vi fjerner fleecepleddet går det direkte utover sofaen i stedet for. Pleddet er rett og slett for å skåne sofaen for slevje fra tyggebein samt denne bitinga han plutselig setter i gang med når han vil ha oppmerksomhet. Han har klart å revne flere pledd i endene. Har begynt å overse dette i større grad, ikke gi han noen som helst oppmerksomhet da det er helt tydelig oppmerksomhet han vil oppnå.

Skal litt til å klare å ødelegge gulvteppet. Hvis jeg setter en puff foran setter han bare tennene i den i stedet for. Det blir bare å velge hva han skal bite i..

En annen ting han har begynt med er en adferd jeg opplever som stress i form av overivrig tygging på tyggebein og generell pesing. Hvis jeg tar fra han tyggebeinet kan han plutselig sovne med en gang. Det er akkurat som at han sliter med å forstå at han er trøtt/sliten.

Etter å ha sovet hele natta gjennom en lang periode har han den siste 1-2mnd måttet opp på do hver natt kl 4..

Alle lekene er flyttet ut. Vi har redusert ivrig leking ute. Han får heller snuse etter godbiter i gresset.

Er det noen som har tips til hvordan jeg praktisk kan gjennomføre rolig-trening inne/ute/generelt?

Vi er i grunnen ganske slitne må jeg si, haha!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...