Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er glad for at jeg har et tett bånd til hunden min. Men dette begynner å bli plagsomt.

Alle mine hunder har vært velcro hunder, selv om jeg har jobbet for at det ikke skal skje.

Denne hadde alle forutsetninger til å ikke bli det. Selvstendig som valp, ble stadig passet av andre, storkoste seg hos andre. Var rolig og fin( eh hun var valp da). Andre kunne leke med henne, ta henne med seg osv.

Og jeg tenkte at når bikkja var bikka 1 år så hadde ho skjønt tegninga.

Men her sitter jeg da med en hund som:

Ikke vil være med andre på tur.

Hvis hun blir hentet når jeg ikke er hjemme er det helt greit.

Stresser fælt hos den ene passeren( her er jeg usikker på om andre faktorer kan også spille inn)

For hun er svært avslappet hos mine foreldre, og er rolig og grei.

Piper og hyler hvis jeg går fra henne hos andre som holder henne.

Jeg har et lite lite hus, men går jeg på do går hun og legger seg og venter i rommet nærmest doen.

Har ingen problemer med å være hjemme alene, eller alene i hagen.

Sliter litt på felles dekk.

Har ingen problemer med å være i bur på stevne el

Men jeg vil jo ikke ha det slik. Tips og råd vil vi gjerne ha.

Skrevet

Kanskje det at du har for mye fokus på det (virker det som) heller er med på å skape problemet? Varga er en mammadalt hund, og vi har aldri trent på noe annet, det er svært lite hun har vært hjemmefra uten meg, men hun har null problem med å slå seg til ro hos andre, når hun først er der, eller å gå på tur med andre, når jeg er ute av syne, selv om hun vegrer litt i starten om jeg er tilstede og de skal gå fra meg.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg har også en sånn en. Han har problemer med å være lenge alene hjemme også han da. Opp til en time går greit og i bilen hvor lenge som helst. Men han ligger alltid utenfor dodøra (det gjør for så vidt den andre hunden min også) og venter. Han kan styre og pipe hos enkelte hundepassere. Andre er det ikke noe problem å bli forlatt hos (av en eller annen merkelig grunn går det greit hos folk som har gjeterhundtyper selv, men det kan jo være tilfeldig). Det er lite lyd i han når andre holder han og jeg går vekk, men han står bare å stirrer etter meg til jeg kommer tilbake. Jeg tror det bare er sånn han er jeg. Jeg har jo to hunder. Det betyr overhode ingen ting at den andre hunden min (som er verdens tryggeste alene) er der sammen med han når jeg går vekk. Det er bare jeg som betyr noe som selskap. Jeg ser ikke helt hvordan man kan forandre hvor knytta hunden er til en? Eneste er jo å trygge dem på å være alene?

Skrevet

Det er det som er problemet, jeg vet ikke hvordan jeg skal trene det vekk.

Og er redd det kan bli et problem i fellesdekk oppover i klassene. Og det blir slitsomt for folk som skal passe henne.

Skrevet

Min løsning var å gi signaler. Jeg begynte med å bruke "bli" (med håndsignal) hvis jeg reise meg for å hente vann, gå på do, eller dusje. Ting som hunden ikke trengte å bry seg med. Også sa jeg "kom" før jeg reiste meg dersom jeg skulle ta henne på tur, hente posten, lage mat til meg eller henne, og alle de andre tingene hun ønsket å være med på (hun liker å se på at jeg rydder, f.eks.). Da slapp hun å passe på, for jeg sa jo alltid i fra.

Det hjelper selvfølgelig ikke på alle problemene, men jeg så tydelig at stresset til hunden min gikk ned etter hvert som jeg lærte inn dette.

Skrevet

Jeg har en slik en selv, og det er ingenting å gjøre med det, for de bare er sånn. Men man kan være veldig kosekvent og IKKE la hunden følge etter det rundt i huset, og generelt sett vær mer streng med kommandoene. Litt sånn: slutt å tull og hør etter. Øk din personlige sone og ikke la hunden klenge på deg. Du skal selv ta initiativ til kosen. Prøv å ikke bry deg om pipingen. Men ja, det kan være slitsomt til tider. Jeg har en annen hund som er helt motsatt av han, og det er litt deilig å ha en mer selvstendig hund. Men det negative er at de kan finne på å gjøre mer ting uten deg, mens mammadalten ALDRI vil stikke av :)

Skrevet

Min hund er litt sånn på den grensen der også, men jeg merket at da hun ble bodde hos noen andre over lengre tid (måneder), var hun mindre opptatt av meg da hun kom tilbake. Dog har ting gått tilbake slik de var, så hvor mye det ville hjelpe å la henne bo hos noen andre en stund vet jeg ikke. Min hund er jo gammel, din høres jo ung ut.

Skrevet

Fellesdekken løser du med lydighet, lydighet og atter lydighet. I hverdagen så kan det nok hjelpe å trene på ting som krever selvstendighet, spor ol (akkurat det kan sikkert andre som kan mer om trening hjelpe mer med). Inne er heller ikke en god "bli liggende"kommando å forakte. Manimal har muligens noen artikler om hypertilknyttning, men det er nok mest konsentrert om seperasjonsangst som følge av det. Men der går det mye på å lære hunden at den klarer seg alene uten mor. Sove alene, ligge alene ol.

Skrevet

Min forrige hund var helt ekstrem på meg. Selv om vi bodde i ett hus med tre andre personer var det ingen andre som var gode nok.

De tre årene jeg gikk på videregående hundelinja, var han med på skolen hver uke. Dette bedret seg litt i løpet av de tre årene, men ikke mye. Vi hadde heldigvis en hundepasser som han slappet veldig godt av hos.

Så jeg har egentlig ingen råd og tips. Jeg har prøvd mye, men fikk det ikke til. Men håper du finner en løsning :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...