Gå til innhold
Hundesonen.no

En vakker dag kommer nabohunden til å ta livet av hunden min


Hgpeders
 Share

Recommended Posts

Naboen har en staffordshire terrier som går til angrep på myndemixen min, begge han hunder. Så sant han er løs og et steinkast unna, kommer han løpende og går rett på strupen. Ved minst 4 anledninger de siste par årene har jeg eller eier måttet kaste oss inn for å dra staffen unna. Han er vistnok snill som dagen er lang med alle, bortsett fra min hund, som han tydeligvis har satt seg fore å bli kvitt.

En gang vi sykla forbi, og stoppa for å veksle et par ord, kom staffen løpende ut fra gårdsplassen og gikk til angrep. Ved siste episode kom staffen løpende inn i gårdsplassen min med eier løpende og kjeftende etter, uten at det hjalp, og rett i strupen på hunden min.

Riktig nok har min hund vært mye der borte og markert, da han gjerne løper bort på garasjehjørnet deres når jeg slipper han ut på trappa for å gå på do, og han har vel kanskje en egen evne til å irritere på seg andre hunder generelt, but still.... en hund skal ikke gå til angrep på den måten uansett!

Naboen har sagt at de skal holde han i bånd til enhver tid, men rett som det er ser jeg at han er løs i lag med de når de er ute og arbeider i hagen. Vi har også snakka litt om å gå tur sammen for å prøve å sosialisere de, men føler ikke at de er særlig interessert i å gjøre en innsats. Det har nå kommet til det punktet hvor jeg føler jeg snart må velge hvem som skal få leve, min eller deres hund.

Om vi sosialiserer, trener eller tryller, så vil jeg likevel aldri kunne stole på han igjen, hvertfall ikke om de er alene. Om vi begge har hundene konsekvent i bånd, er det nok at de tilfeldigvis kommer seg løs samtidig, så er min hund ferdig.

Hva gjør jeg? Kunne noe så enkelt som "sauetrening" vært en ide, siden han tydeligvis bare reagerer på min hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kam du ikke gjerde inn hagen?

Har altfor stor tomt til det.. men har vært inne på tanken om gjerde inn gårdsplassen. Det er uansett et problem når jeg risikerer at han går CHAAARGE til angrep bare vi stopper i veien utenfor gårdsplassen deres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere begge slipper ut hundene og ingen av dere har særlig til innkalling, og det ikke er mulig å skille av tomtene med gjerde, skjønner jeg ikke helt hva slags råd du vil ha?

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh, hva med å holde begge bikkjene i bånd? Eller gjerde inn? Det er jo faktisk båndtvang nå, og ellers så skal man alltid ha kontroll på hunden sin, noe som tydeligvis ingen av dere har.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste jeg ser på som et problem her, først fra din side, er at du slipper ut hunden din løs selv om du vet at A: Han løper bort å markerer på andre sin eiendom. Og B: Slipper han ut løs selv om du vet at det kan hende at det er en løs aggressiv hund der. Hadde det vært meg hadde jeg passet på å bli med ut og tatt meg bryet med å koble på en langline eller flexi om ikke annet. Og selvsagt er det et par feil fra din nabo også. At han har en hund som ikke liker din hund som resulterer slik det gjør gir jo din nabo et ekstra ansvar for å passe på sin hund, spesielt da hjemme hvor han vet hva som finnes i nabolaget og hva som kan skje om han ikke passer på. Utover det så spiller det ingen rolle hvem som erger på seg hvem, alle hundeeiere har ansvar for å passe på sin hund, og det gjelder på flere plan, ikke bare med aggressive hunder.

Personlig hadde jeg, i tillegg til å ikke la min hund løpe å markere på andre sin eiendom og passe på å bli med ut og å holde meg i nærheten for å være sikker på at hunden min fortsatt er i live innen den er ferdig å gjøre fra seg, ringt politiet og anmeldt den andre hundeeieren. Neste gang hunden kommer løpende i strupen på din(når din er under kontroll), og hver gang etter det hadde jeg ringt og anmeldt. Så får han ta ansvar for sine (manglende) handlinger, og du for dine. Om både din og din nabos hund er ute av kontroll så får dere takke dere selv begge to.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Du lar dem jo knive og krangle med å slipe din bort til garasjen og markere. Så dette ville jeg hatt slutt på med en gang. Og så lenge han og nabohunden kniver så ville jeg hatt min selv i band eller langline og trent inn en knakende god innkalling og en enda bedre avstands sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du lar dem jo knive og krangle med å slipe din bort til garasjen og markere. Så dette ville jeg hatt slutt på med en gang. Og så lenge han og nabohunden kniver så ville jeg hatt min selv i band eller langline og trent inn en knakende god innkalling og en enda bedre avstands sitt.

Bare nysgjerrig, men hvordan vil en avstandssitt hjelpe i denne situasjonen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Bare nysgjerrig, men hvordan vil en avstandssitt hjelpe i denne situasjonen?

Hunden er på veg bort til naboen så kan en f den i sitt og plukke den opp. På noen hunder fungerer avstandsitt mye bedre enn inkalling

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det ikke går an å gjerde inn hele tomten, hva med å gjerde inn deler av den? Trenger ikke være så alt for dyrt heller, og det finnes "ferdigløsninger. Jeg hadde definitivt tatt meg bryet der altså, så kan du slippe ut hunden din og du vet akkurat hvor du har den.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Jeg mener at det virkelig ikke går an å ha en slik hund uten å ta spesielle forhåndsregler...

Ville tatt en alvorsprat med eier om at hunden skal holdes i bånd/forsvarlig inngjerdet, ellers anmelder du dette. Samtidig burde jo du også ha kontroll på din hund.

Min egen hund ble alvorlig skadd av en annen en gang, og vi kom til enighet med eieren der at dette ikke ble anmeldt så lenge hunden ble forsvarlig holdt fremover og vi aldri skulle se hunden løs igjen (var løs og min i bånd da dette skjedde). Det var heldigvis ikke noe problem, men det hadde det absolutt vært om samme hund fortsatte å gå løs og jeg skulle vært redd hver gang jeg gikk ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...