Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det går ikke!

Edit: hvis jeg "tar" Aïda ved en hesteruke, lar hun akkurat den være når vi passerer den. Går gjerne en stor bue rundt den ene ruka. Neste ruke gafler hun gladelig i seg...

Skrevet

Tror jeg har fortalt hvordan jeg fikk Chicka bort fra å spise bæsj, men jeg kan ta det en gang til siden det funket så bra :)

Vi var ute i skogen og jeg hadde ekstra haukeblikk på Chicka siden hun hadde spist bæsj dagen før.

Plutselig ser jeg hun bøyer hodet ned på den måten når hun finner noe spiselig.

Jeg hyler ut "nnneeeiiii!!!!", løper litt fremover, setter samtidig beinet fast i en rot og faller så lang jeg var.

Vet ikke om det var at jeg fikk sagt nei akkurat i riktig tidspunkt eller at det i tillegg til nei kom andre lydeffekter fra meg som falt, men hun har ikke spist bæsj etter det.

Hun ble ikke så skremt, for hun tok støvlen min som jeg mistet og løp rundt med den som om det var et trofe :)

Hestebæsj har jeg egentlig gitt opp, syntes ikke det er så ekkelt heller, da vi var i stallen så begrenset jeg spisingen med nei når hun var i nærheten av meg, når hun ikke var det så spiste ganske mye.

Da vi bodde på gården så prøvde jeg å minimere spisingen med å stenge av gjerdene ved beitet så hun ikke kom inn der så lett.

Men...det holdt ikke så lenge, for en kveld satt jeg inne i stua og så på tv også får jeg plutselig melding fra ei venninne: Chicka koser seg på beitet, hun spiser litt bæsj og leker med seg selv om hverandre, hun løper noen skikkelige runder når hun leker. Skal jeg be hun gå hjem? Hun har ikke sett meg enda.

Jeg sa du kan jo prøve, ett par minutter senere stod det en lykkelig hund i døren inn til stua og viftet glad med halen, da var hun så utrolig søt.

Måtte bare fortelle denne historien, gode minner :)

post-14-0-55081900-1433519000.jpg

  • Like 4
  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg vet om noen som ga hunden en bit ananas hver dag - godt å spise første gangen, men ikke andre gangen som bæsj. Denne hunden spiste både egen og andres bæsj, men erfarte tilstrekkelig ofte at ananasbæsj smaker vondt, og sluttet dermed å spise all bæsj.

Vet om flere hunder som har sluttet når eier gir annanas før de får gå ut.men det kommer kanskje an på hvor ekstrem hunden er da.

Skrevet

Nemi var forferdelig på å spise all slags bæsj. Etter brøling og nærmest jaging så sluttet hun. Utenom kattebæsj, der får jeg henne ikke til å slutte... :sleep:

  • 1 month later...
Skrevet

Åååhhh fysj.... jeg har også en bæsj spiser...her går det i reinbæsj og kattebæsj. Han spiser ikke sin egen bæsj. Reinbæsj er syyyykt ekkelt og jeg friker helt ut. Brøøøler NEI!! når han spiser bæsj, men desverre nytter det ikke. Vi er litt fortvilte. På hytta er det sykt mye reinbæsj, så nå må jeg ut å plukke bæsj hver dag før jeg kan slippe han ut. Er fristet til å legge noe skikkelig motbydelig oppi bæsjen, som smaker så grusomt at han skyr bæsj for alltid, men jeg aner ikke hva det skulle være.... hente kattebæsj fra kattekassa er også digg, så kattedoen har vi satt kompostbinger rundt.... fysj, er så ekkelt, fatter det bare ikke. Han er en småspist og kresen puddel (typisk puddel holdning til mat), men bæsj...nam nam nam...han spiser seg stappmett om han får lov :angry: Kan noen forklare litt nærmere dette med ananas? Jeg skjønner ikke det, men prøver gjerne... Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Skrevet

Nemi elsker hestebæsj og kaninbæsj. Spiser heldigvis ikke hundebæsj! Jeg har prøvd mye, brølt og belønna om en annen. Jeg har ikke tatt henne skikkelig da, det er vel det eneste. Hun får sånn blikk. Sånn blikk som sier at hun må hive i seg så mye hun kan før jeg ser det og stopper henne. Skulle nesten tro det var en slags lek. Når vi går i bånd eller hun går rett foran meg, så tar hun en munnfull tilfeldigvis i det i passerer. Jeg har gitt det litt opp. Sier bare "kutt ut ekle dritthund". Hun slutter å spise der og da men hun spiser jo neste gang :P

Blitz har prøvd seg på hestebæsj og kaninbæsj noen ganger, regner med hun blir lik som Nemi. Jeg får stoppa henne i bånd, men jeg har ikke sjans løs :P

Skrevet

Jeg vet virkelig ikke hvordan jeg fikk det til, men mine skrangleverk har faktisk lært slipp-kommando de. Antakelig har jeg blitt så sinna at de ikke tør annet *flir* Det hender det glipper, men 90 % av tilfellene slipper/spytter de ut når jeg sier det, bånd eller løse. Flinke de :)

Skrevet

Det har forresten blitt litt bedre! :) Hun spiser gjerne en bæsj hvis hun finner den og får sjansen, men hun blir ikke like intens f. eks av sin egen nylagte bæsj og idag holdt det å være streng på et par hestebæsjer så gikk hun bare forbi resten.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...