Jump to content
Hundesonen.no

Tips til forbedring av fvf (film)


soelvd
 Share

Recommended Posts

Jeg har to ting som plager meg med fvfen:

1. Ved holdter synker han sammen i forventningene, sånn der "suuuuuuuuperklar, siiiiger ned" mens han stirrer. Synes godt på den første holdten i filmen.

2. Tripping. Det er ikke så voldsomt mye man ser i filmen, men han tripper litt etter holdten. I konkurranse og i stressende situasjoner blir det gjerne mye verre.

Hva gjør man med sånt? Ang det første har jeg forsøkt å belønne han "opp" til å sitte i finere posisjon, men når han forstår det ikke er godbit å hente siger han sammen igjen i forventningen om å få gå videre.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har to ting som plager meg med fvfen:

1. Ved holdter synker han sammen i forventningene, sånn der "suuuuuuuuperklar, siiiiger ned" mens han stirrer. Synes godt på den første holdten i filmen.

2. Tripping. Det er ikke så voldsomt mye man ser i filmen, men han tripper litt etter holdten. I konkurranse og i stressende situasjoner blir det gjerne mye verre.

Hva gjør man med sånt? Ang det første har jeg forsøkt å belønne han "opp" til å sitte i finere posisjon, men når han forstår det ikke er godbit å hente siger han sammen igjen i forventningen om å få gå videre.

Jeg ville ha belønnet sitten mye jeg, der du vil ha den, og kanskje en periode avslutt altid etter holdt så kanskje det demper forventningen om å gå videre. Holdt= ferdig, så han ikke bare forventer å gå videre hele tiden. Trippingen, er det den etter han har reist seg og er klar til å gå videre du mener? Isåfall så er det jo fordi han reiser seg før du begynner å bevege deg. Han er klar til å gå, men når du blir stående så blir det tripping på stedet på han. Hadde du stått lengre så hadde han sikkert sluttet når han innser at dere ikke er på vei noen plass, og om du begynner å gå litt raskere (samtidig som hunden reagerer på deg og at det er på tide å gå igjen) så blir det jo heller ikke tripping, tipper jeg. Rett å slett trent på rolige ting, presisjon og selvkontroll. Ser jo ellers i foten også at det er litt slurv pga forventninger. Det gjør jo ikke nødvendigvis så mye, det kommer jo an på hvordan du vil ha det og hva du synes er greit, men jeg tenker at det kanskje har litt sammenheng med resten også. Får man ryddet opp litt generelt å trent på å holde seg der man skal istedet for å få lov til å slurve ut pga forventninger så gagner det sikkert de tingene du synes er problematisk også :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg ville ha belønnet sitten mye jeg, der du vil ha den, og kanskje en periode avslutt altid etter holdt så kanskje det demper forventningen om å gå videre. Holdt= ferdig, så han ikke bare forventer å gå videre hele tiden. Trippingen, er det den etter han har reist seg og er klar til å gå videre du mener? Isåfall så er det jo fordi han reiser seg før du begynner å bevege deg. Han er klar til å gå, men når du blir stående så blir det tripping på stedet på han. Hadde du stått lengre så hadde han sikkert sluttet når han innser at dere ikke er på vei noen plass, og om du begynner å gå litt raskere (samtidig som hunden reagerer på deg og at det er på tide å gå igjen) så blir det jo heller ikke tripping, tipper jeg. Rett å slett trent på rolige ting, presisjon og selvkontroll. Ser jo ellers i foten også at det er litt slurv pga forventninger. Det gjør jo ikke nødvendigvis så mye, det kommer jo an på hvordan du vil ha det og hva du synes er greit, men jeg tenker at det kanskje har litt sammenheng med resten også. Får man ryddet opp litt generelt å trent på å holde seg der man skal istedet for å få lov til å slurve ut pga forventninger så gagner det sikkert de tingene du synes er problematisk også :)

Tror nesten du må forklare hvilket slurv du mener vi får pga forventninger :P Med mindre du mener det jeg har påpekt selv :)

Jeg har akkurat slutta å belønne holdtene *ler*. For han går med rumpa nesten i bakken hele tiden i forventning om å stoppe. :P

Ang trippingen så mener jeg ikke i det jeg kommanderer (men ser absolutt det du sier om at jeg kommanderer også venter jeg litt lenge med å gå). Jeg mener trippingen han får de første stegene etterpå. En slags halting og lignende fordi han er ivrig men ikke vil gå for langt frem. Det er jo selvsagt bra at han henter seg inn, men jeg vil helst ha rooooo fra første steg. Vi har jobbet mye i det siste med at vi ikke begynner å gå før han ser/høres rolig ut, kanskje vil det gi mer resultater etterhvert?

Rolige ting, presisjon og selvkontroll.. Definitivt noe vi kan gjøre mer av :lol:

Takk for tilbakemelding!

Link to comment
Share on other sites

Tror nesten du må forklare hvilket slurv du mener vi får pga forventninger :P Med mindre du mener det jeg har påpekt selv :)

Jeg har akkurat slutta å belønne holdtene *ler*. For han går med rumpa nesten i bakken hele tiden i forventning om å stoppe. :P

Ang trippingen så mener jeg ikke i det jeg kommanderer (men ser absolutt det du sier om at jeg kommanderer også venter jeg litt lenge med å gå). Jeg mener trippingen han får de første stegene etterpå. En slags halting og lignende fordi han er ivrig men ikke vil gå for langt frem. Det er jo selvsagt bra at han henter seg inn, men jeg vil helst ha rooooo fra første steg. Vi har jobbet mye i det siste med at vi ikke begynner å gå før han ser/høres rolig ut, kanskje vil det gi mer resultater etterhvert?

Rolige ting, presisjon og selvkontroll.. Definitivt noe vi kan gjøre mer av :lol:

Takk for tilbakemelding!

Det er ikke veldig store greier, men det ser ihvertfall ut som han innimellom siger en del fremover, innimellom går rumpa ut, han siger litt ut fra deg. Sånne småting. Ettersom han stort sett går pent og korrekt så ser man jo at han kan, og vet hvor/hvordan han egentlig skal gå, men i perioder sliter litt med selvkontrollen å slurver litt.

Går du i samme tempo som på videoen til vanlig? Jeg ville gått en god del raskere jeg, rolig tempo kan på mange hunder virke som en booster på forventning og da får man mer sånn som du ikke vil ha.

Ville definitivt brukt litt tid på å vente til du ser at han skifter til rolig.

Også vet jeg ikke om det bare ser sånn ut eller om det er sånn, men det virker som du går å titter litt på hunden innimellom, og til dels, i sammenheng med det, endrer kroppsholdning/språk litt, slikt kan også påvirke hunden. Så kanskje forsøke å bare gi litt f i hva hunden gjør å se rett frem å gå på, og heller ha folk til å se på å kommentere om det er noe du trenger å få beskjed om mens du går. (om du føler at det kan stemme at du gjør det) :)

Link to comment
Share on other sites

Det er ikke veldig store greier, men det ser ihvertfall ut som han innimellom siger en del fremover, innimellom går rumpa ut, han siger litt ut fra deg. Sånne småting. Ettersom han stort sett går pent og korrekt så ser man jo at han kan, og vet hvor/hvordan han egentlig skal gå, men i perioder sliter litt med selvkontrollen å slurver litt.

Går du i samme tempo som på videoen til vanlig? Jeg ville gått en god del raskere jeg, rolig tempo kan på mange hunder virke som en booster på forventning og da får man mer sånn som du ikke vil ha.

Ville definitivt brukt litt tid på å vente til du ser at han skifter til rolig.

Også vet jeg ikke om det bare ser sånn ut eller om det er sånn, men det virker som du går å titter litt på hunden innimellom, og til dels, i sammenheng med det, endrer kroppsholdning/språk litt, slikt kan også påvirke hunden. Så kanskje forsøke å bare gi litt f i hva hunden gjør å se rett frem å gå på, og heller ha folk til å se på å kommentere om det er noe du trenger å få beskjed om mens du går. (om du føler at det kan stemme at du gjør det) :)

Haha :) Det siste jobber jeg hardt med. Og før kurs for et par uker siden var jeg helt forferdelig på det der. For han går MYE finere når jeg ikke trykker han sånn. Og når du sier det ser jeg at jeg fremdeles gjør det til en viss grad. Stakkars fyr.

Jeg går litt rolig med vilje fordi jeg oppfatter han som enda mer kavete dersom jeg går fortere. At han må lære seg å gå det i rolig tempo. Men kanskje jeg bør tenke omvendt ja.

Da skjønner jeg hva du mener med slurv. Jeg må virkelig lære meg å gå ordentlig med han, for da tror jeg mye bedrer seg. Spesielt vendingene. At han går litt foran tror jeg aldri vi får gjort noe med, han har ligget mye lenger foran, men hvis jeg krever mer enn dette får jeg lyd i stede. Så kanskje vi må finne tryggheten her først, så får vi se om vi klarer lure han lenger bak etterhvert. Takk for masse konstruktiv hjelp og mange ting å tenke på :)

Link to comment
Share on other sites

@soelvd Det med at han går litt langt frem tror jeg nok kan gå seg til, ihvertfall om det har blitt bedre allerede, for han går jo stort sett korrekt og han henter seg jo inn igjen de gangene han skeier ut, så du kommer sikkert i mål med den siste biten også, når du trener på det andre så kan det godt hende at det faller på plass av seg selv :)

Edit: Vet ikke hvordan du belønner, men om du har leke/godbit i din høyre hånd mens du går og lærer han å gå bak deg for å hente den på ditt signal så kan det være med på å trekke han ytterligere bakover. :)

Link to comment
Share on other sites

@soelvd Det med at han går litt langt frem tror jeg nok kan gå seg til, ihvertfall om det har blitt bedre allerede, for han går jo stort sett korrekt og han henter seg jo inn igjen de gangene han skeier ut, så du kommer sikkert i mål med den siste biten også, når du trener på det andre så kan det godt hende at det faller på plass av seg selv :)

Edit: Vet ikke hvordan du belønner, men om du har leke/godbit i din høyre hånd mens du går og lærer han å gå bak deg for å hente den på ditt signal så kan det være med på å trekke han ytterligere bakover. :)

Ja, det du ikke får med deg på film er at han lager litt lyd i endel vendinger. Bittelitt frustrasjon, det er vanskelig synes han ;) Ang det med å gå langt frem så har det vært en evig "kamp" siden han var valp omtrent, han trekker fremover uansett hvor strategisk vi belønner. Pappaen er like dan og de har vel egentlig gitt opp :lol: Men vi får fortsette konsekvent. Og om an går der han går så skal jeg klare å leve med det :)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Ja, det du ikke får med deg på film er at han lager litt lyd i endel vendinger. Bittelitt frustrasjon, det er vanskelig synes han ;) Ang det med å gå langt frem så har det vært en evig "kamp" siden han var valp omtrent, han trekker fremover uansett hvor strategisk vi belønner. Pappaen er like dan og de har vel egentlig gitt opp :lol: Men vi får fortsette konsekvent. Og om an går der han går så skal jeg klare å leve med det :)

Går du alltid hele vendinger, eller belønner du på ulike steder I vendingene også, før han rekker å bli frustrert og mens han går perfekt? Det samme med belønning i holdtene, også. Før du tok vekk belønningen i holdtene, belønnet du til ulike tider og var bevisst på å BARE belønne når han ikke trykket seg sammen (etter at du oppdaget at han gjorde det)? Ja, og faktisk så lurer jeg på det samme i forbindelse med at han kommer for langt frem ogå :) Hvis han får belønning for å gå for langt frem så har han ingen grunn til å gå lenger bak. Belønningsplassering er jo mest hjelp for å unngå at hunden havner feil, men kanskje litt oppskrytt i forhold til å lære hundene hvor de skal være.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
    • Mm, #metoo har en sånn "den typen hund". Gruppe 2. Hopper over til dagboken i Min Hund subforumet for å fortelle noe om akkurat det, fordi det blir en avsporing her. 
    • Jeg har veldig respekt for hunden jeg har og ser selv at jeg ikke har noen cocker spaniel. Hun har en enorm styrke og ser at hun er kapabel til å forårsake skade dersom hun virkelig hadde ønsket det. Hun har jo et driv og en intensitet fra disse rasene hun er blandet med. Hun er en drøm å ha inne. Her ligger hun stort sett i hundesenga og snorker, eller kryper opp til meg for kos.  Som du skriver. Jeg tar ikke noe sjanse på å gå med henne løs. De to gangene jeg har hatt henne løs var inngjerdet barnehage hvor hun kunne være litt hund.  Jeg vil ikke være den som har en "skummel" hund, eller skape en unødvendig ubehagelig situasjon. Jeg vil ha full kontroll på henne til enhver tid.  Jeg er også typen som undersøker dersom jeg er usikker på noe. Det er derfor jeg poster her. Jeg tar hundeholdet veldig seriøst. Jeg er heller ikke redd for å be om hjelp dersom jeg trenger det. 
    • Kanskje ikke så dumt. ..men det enkle er ofte det beste og billigste. Av den blandingen der ville jeg selv antatt at den plutselig en dag kan finne på å skade eller drepe en annen hund, tilsynelatende uten av det blå, selv om hun er snill og trygg overfor en mengde hunder i mange år. Det har skjedd eiere av "den typen hund" før, og alle er like sjokkerte hver gang, fordi hunden ikke viste noen tegn til annet enn å være super godmodig og snill. Selv hunder som bor sammen og er bestevenner kan plutselig en dag brake sammen i en kamp på liv og død over en tilsynelatende fillesak de ikke har brydd seg om før. Skjedde med ei her på forumet for mange år siden, tispe og hannhund på liv og død.  Det smalt plutselig over en interessekonflikt som skulle vært en bagatell for de to. Genetikk er genetikk.  Virker som du har god kontroll og evner forhindre at sånt skjer med en fremmed forbipasserende da. Selv hadde jeg ikke turt ha hunden løs utenom inngjerdet område med full kontroll, fordi jeg selv har mistet kontrollen på løs hund jeg trodde hadde sikker innkalling og det KUNNE gått ille gærnt. 
    • Ja, vi unngår hilsing i bånd. Det skaper unødig ekstra stress og som du sier ikke noe hun bør forholde seg til. Jeg har heller ikke behov for å hilse på fremmede hunder i gata.  Jeg skulle gjerne visst intensjonen hennes bak disse to møtene. Hun har som sagt ikke skadet noen, men bare bykset mot, nesten for å skremme de litt vekk. Det ser mer ut som et ønske om avstand enn noe annet. Når jeg da har holdt henne igjen er hun helt rolig igjen og kan fortsette turen. Hun blir fort ferdig med ting. Eieren til den lille hunden var heldigvis forståelsesfull og spurte tilogmed om de skulle hilse i etterkant da de hadde roet seg, men da sa jeg nei.  Det hadde kanskje vært fornuftig å få noen som har mer ekspertise til å se på dette. Jeg får følge med på utviklingen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...