Gå til innhold
Hundesonen.no

Tro, myter og fakta


Recommended Posts

Skrevet

Et intelligent menneske er kritisk til alt man hører, leser og blir fortalt helt likegyldig av hvor det kommer fra.

Veldig enig. Kritisk sans er viktig, og om man ikke er bevisst på at man faktisk ofte agerer utfra egne forventninger om hva som er rett og ikke, hvordan man skal tolke det man ser og ikke (som er den kritiske sansen som forskning prøver å tolke utfra), så kan man ta veldig feil. Uten å vite det. Der er studier som feks denne som klart viser det.

  • Svar 104
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette var jo deprimerende lesning. Å si at klikkertrening ikke har noen forskningsmessig belegg er jo svært betenkelig å si. Det forskningsmessige belegget begynte på 1930-tallet med Skinner! Da het

Jeg fikk plutselig lyst på 3 hunder og kalle de for Tro, Myte og Fakta! Sånn ellers, veldig interessant tema

Jeg tror ingen seriøse oppdrettere tror en MH beskrivelse sier alt, men pr i dag er dette det mest nyttige verktøyet vi har for å beskrive kull. Selv har jeg brukt MH til min fordel på mange kull. Jeg

Guest vivere
Skrevet

Tenkte på det når jeg leste innlegget til Viviere. Der var det nok ett mer nyansert blikk på egen avl, og tilknyttingen var ikke like stor som den vi har i dag. De var til bruk og ferdig snakka. At de var sosiale og hyggelige for unga, var en bonus, men det var først og fremst bruken av dem som avgjorde om de fikk leve eller ei. Vi ser jo at det er selskapshundene fra tidligere som har fått gjennomgå hardest, da disse faktisk ble avlet for utseende allerede da. Mye av ødeleggelsene hos brukshundene er relativt ny, dessverre.

Nå sa jeg det samme som deg, men jeg ville også si det :P

Nå tror jeg at det nødvendigvis ikke er slik at det er enten eller når det gjelder raser som avles for spesielle oppgaver og hundenes sosiale ferdigheter.

For mange år tilbake var det statsbesøk i Norge fra et av landene i midt-asia og som vanlig er hadde det besøkende statsoverhodet med en gave til den norske kongehuset. I dette tilfelle et myndepar som etter sigende hadde en ubrutt linje flere hundre - kanskje tusen(?) år tilbake. Gaven førte nesten til diplomatisk brudd mellom disse to landene. Hundene var importert uten noen form for godkjenning fra norske veterinærmyndigheter og kongehuset har ingen tradisjoner for jakt med mynder slik man i det asiatiske landet tydeligvis hadde. Etter mye støy ble det avgjort at hundene skulle omplasseres til norske hundeeiere som senere ble intervjuet i norske media. Såvidt jeg minns var det ingen ting i veien m h t hundenes sosiale atferd.

Nå har jeg aldri vært i den delen av asia hvor disse hundene kom fra, men dokumentarer på TV om dagliglivet til nomadene der viser svært så sosiale jaktmynder.

Her til lands er politiets og forsvarets tjenestehunder noen av de mer spesielt trente hundene vi har. Politihundene er privat eide og omgås til daglig voksne og barn. Forsvarets hunder skal tåle å bli håndtert av ulike hundeførere. Sånn sett tror jeg ikke at sosiale ferdigheter ikke nødvendigvis er en bonus men en nødvendighet.

Sånn, ferdig snakka :)

Guest Kåre Lise
Skrevet

Det var ikke snakk om det sosiale altså, de måtte jo være det å så klart.

Det sosiale var jo og har alltid vært en forutsetning for all domestisiering.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...