Gå til innhold
Hundesonen.no

Piping og bjeffing, begynner å bli sliitsomt...


Recommended Posts

Skrevet

Vi har tydeligvis fått oss en valp med mye lyd. Klokken 7 hver morgen begynner hun å pipe, og det eskalerer raskt til skriking/skarpe bjeff. Vi overser det alltid, og etter en halv evighet gir hun seg. Sånn ellers piper hun når hun kjeder seg/vil ha oppmerksomhet/er sliten/bare fordi hun har lyst til å pipe? Ikke vet jeg, men hun gjør det ihvertfall ofte. Ekstra masete er hun med gamlehunden; når hun vil leke med henne begynner hun veldig fort å bjeffe. Vi fjerner henne/holder henne rolig i halsbåndet når hun begynner å bjeffe i akkurat de tilfellene der, og sånn ellers ignorerer vi bare. Finnes det noen mer effektive måter? Det virker ikke spesielt effektivt, og jeg vet ikke om jeg orker bjeffing/piping 80% av døgnet i mange måneder... :P

Akkurat nå står hun og skriker som om noen skulle banket henne. Jeg måtte binde henne fast i et rolig hjørne i stua for hun fikk helt raptus og nærmest angrep gamlehunden mens hun skrek og bjeffa som en gærning :| Og dette er etter tur, trening og mat... trodde liksom de skulle være rolige da, jeg...?

Bør jeg rose når hun endelig holder kjeft? Eller risikerer jeg da at hun lærer seg piping først->så være stille = godbit?

Skrevet

Hun kan være overtrøtt - da blir valper generelt ganske rabiate og tullinger.

Ellers er tålmodighet, tålmodighet og tålmodighet de beste hjelpemidlene man har når man har valp i huset. Du har vel ikke hatt valpen så veldig lenge?

Skrevet

Nei det stemmer det, vi har hatt henne ca 1,5 uke, så det er klart hun er fortsatt veldig liten. Jeg har nok veldig liten tålmodighet for bråkete bikkjer generelt (jeg skal ikke ha spisshund igjen, for å si det sånn :P), og jeg burde sikkert ikke blitt frustrert av dette riktig ennå men den bjeffingen skjærer i ørene så det nesten gjør fysisk vondt

Er bare litt redd for å gjøre noe feil i denne kritiske fasen slik at hunden vokser opp med masse bråkete uvaner.

Det er mulig det er overtrøtthet akkurat nå, vi var vel ute å gikk en 20-30 minutters tid og vi trente litt lydighet underveis (brukte klikker, og etter bare et par minutter skjønte hun visst at det lønner seg å gå pent ved siden av meg med kontakt, så hun gikk fot og glante på meg mer eller mindre hele turen, og jeg belønnet litt sånn her og der - kanskje ikke så lurt? :hmm: Hun virket ikke stressa, så jeg tenkte ikke så mye over det, ble bare overasket over hvor raskt hun skjønte poenget sammenligna med lundehunden :P ).

Men ja, sånn generelt synes jeg det er mye lyd i henne, mer enn det var i lundehunden da hun var valp. Denne nye bråker ikke fult så intenst som hund nr.1 når hun er alene men hun er ganske høylytt i den type situasjoner også, selv om vi har gjort et poeng av å lukke døra bak oss iblant når vi går inn i et annet rom/ut for å hente posten/dusje osv så hun blir vant til små økter alene.

Skrevet

Hun er 9 uker. Og bare før noen misforstår her og det blir stor diskusjon: Jeg forventer på ingen måte en perfekt oppdratt valp allerede nå, ei heller at oppdragelsen skal gå knirkefritt. :) Vil bare unngå å gjøre noe helt feil og ende opp med en hund full av irriterende uvaner.

Merker det er veldig slitsomt for den eldste hunden min også, med en valp som nekter å la henne være og som bjeffer og bjeffer fordi hun vil leke med henne

Guest lijenta
Skrevet

Jeg som gjerne får kjeft for å begynne å trene for tidlig og gå for lange turer. Trener max tre minutter av gangen i den alderen. Tar heller flere økter. Turer gjør vi men det går mest i oppdagelsesferder

Guest Klematis
Skrevet

Hvis valpen bare er ni uker, så ville jeg roa ned veldig. Den har jo nettopp kommet også, og er bare en liten baby.

Guest Bølla
Skrevet

Men kjære vene, hvorfor binder du fast en så liten valp? Bruker dere bur på henne for å roe henne ned?

Skrevet

Ja, hun er veldig liten ennå, og jeg har vært litt i tvil til hvor mye aktivitet hun bør ha. Har lest mye blant annet her inne og folk sier jo totalt forskjellige ting. Vi får prøve å roe ned på treningen og gåturene litt, da. Grunnen til at jeg introduserte klikkeren var først og fremst for å venne henne til å kjøre bil, noe hun er veldig redd for/misliker.

Vi har prøvd ut dette med å binde henne fast inne i noen minutter når hun får disse sinnsyke raptusene hvor hun bare løper rundt og bjeffer, ja. Jeg fant flere som anbefalte dette bl.a. på forumet her. Har forsøkt å bare holde henne fast også, men da får hun jo en viss form for kontakt/oppmerksomhet noe jeg tenker fort kan bli en slags belønning for å mase. Men ja det er sikkert fælt og slemt å binde henne fast altså :P For gamlehundens del må vi imidlertid finne på noe, for hun holder på å bli gal av å aldri få beveget seg i huset uten å bli overfalt.

Bur bruker vi om natta, vil ikke at hun skal forbinde det med noe negativt så vi har foreløpig unngått å bruke det som middel til å roe henne ned.

Skrevet

Kan du ordne en liggeplass til den voksene, som er såpass høy at ikke valpen kommer opp? Så kan den rømme når valpen tar av :)

For en valp på 9 uker ser jeg ingen grunn til å styre med å trene ro, holde fast, tvangsroe osv. La den suse på, så slukner den etterhvert... Helt nomalt det :D

  • Like 2
Skrevet

Klokken 7 hadde jeg sett som morgen, og tatt ut valpen, ikke overhørt. Resten av dagen hadde jeg forsøkt avledning og hjernetrim.

Vi har prøvd dette, men hun trengte visst ikke å gjøre fra seg. Tror bare hun kjeder seg/vil ha oppmerksomhet?

Skrevet

Kan du ordne en liggeplass til den voksene, som er såpass høy at ikke valpen kommer opp? Så kan den rømme når valpen tar av :)

For en valp på 9 uker ser jeg ingen grunn til å styre med å trene ro, holde fast, tvangsroe osv. La den suse på, så slukner den etterhvert... Helt nomalt det :D

Hjelp, da blir det livat her, haha.. Men ok, vi kan teste det også. Jeg er åpen for å prøve de fleste metoder jeg.. :P

Den voksne har "fristed" her med meg i PC-kroken (som vi har gjerdet av pga et skummelt antall ledninger og for at eldstehunden skal få ligge i sengen sin uten konstante overfall), og i sofaen, som valpen ikke klarer å komme seg opp i ennå. Og der er hun mer eller mindre hele tiden, utenom gåturer.

Skrevet

Må hun ikke på do om morgenen?

Jo, men ikke så tidlig tydeligvis :) Hun luftes før leggetid (mellom 12 og 1 som regel) og vil sjelden på do før 8-9 tiden.

Skrevet

Hjelp, da blir det livat her, haha.. Men ok, vi kan teste det også. Jeg er åpen for å prøve de fleste metoder jeg.. :P

Den voksne har "fristed" her med meg i PC-kroken (som vi har gjerdet av pga et skummelt antall ledninger og for at eldstehunden skal få ligge i sengen sin uten konstante overfall), og i sofaen, som valpen ikke klarer å komme seg opp i ennå. Og der er hun mer eller mindre hele tiden, utenom gåturer.

Det hender det er livat med småbarn :) Husk på at for bare en uke siden hadde den søsken å herje tulling med til den sluknet. De må nesten få lov til å gro seg til litt før de skjønner at det er noe som heter innestemme. For de fleste kommer det helt av seg selv. Du kan også legge på kommandoord når den blir trøtt og går og legger seg, så letter du innlæringen av "gå og legg deg".

Skrevet

Joda, livat var det nok allerede :P Men ang. gamlehunden, skal jeg bare la valpen holde på å plage henne også? Synes så synd på gamlemor der hun står med halen mellom beina å flekker tenner, tydelig veldig ukomfortabel, mens det lille monsteret hopper rundt henne og bjeffer høyere enn jeg ante en liten valp kunne... Om det er feil å binde fast, holde fast, putte i bur, og når avledning ikke fungerer mer enn et par sekunder (jeg kan jo ikke leke med henne hele tiden, dessuten er det visst mye morsommere å plage hunder enn å leke med tauleker og baller) - hva gjør man da?? Dette går jo veldig utover trivselen på min eldste hund, og samme hvor mye hun selv prøver å si ifra blir valpen bare mer og mer gæærn på henne.

Ikke at jeg setter pris på råd, for all del det er jo derfor jeg spør her :P men det virker jo nesten som enkelte mener jeg bare skal la bikkja oppdra seg selv og at man nærmest er "slem" samme hva man prøver å gjøre... :icon_confused: Med hund nr.1 tok jeg det mer på feelingen og det ble nok en del mer disiplin med den. Etter hva jeg husker var det ikke på langt nær så mye gnaging på ting og så mye bjeffing og mas, men om det var pga måten jeg håndterte det på eller rase/individbasert aner jeg ikke. Også har hun jo blitt en nervøs hund, så jeg vet ikke om det var så lurt å være så streng ..

Guest Klematis
Skrevet

Men, du, disiplin sier du...valpen din er bare 9 uker...Oppførselen til den lille babyen høres helt normal ut for meg.

Det er slitsomt å ha valp, og det kommer det til å være lenge...Min på 7 mnd er også slitsom...Tålmodighet, tålmodighet.

Det den lille trenger mest av alt akkurat nå mens valpen prøver å bli kjent og slå seg til ro i sitt nye hjem er trygghet og kjærlighet, ikke trening og strenge grenser. Ikke enda. Det er ikke rart at valpen blir ekstra hyper og usikker når det blir satt krav, lange turer for en liten en, den blir bindt fast, og får ikke lov til å reagere slik som er helt naturlig for en liten tass...

Gnaging på ting...ja, valper klør i tennene, avled med å gi den noe å tygge på.

Bruk tid sammen, kos masse, la den være ute med deg, men ikke gå lang tur, ikke tren spesielt, ikke vær streng og utålmodig. Det er altfor tidlig. Valpen må bli trygg på deg. Og den må bli trygg i det nye hjemmet sitt, det er ikke lenge siden den dro fra mammaen sin og søsknene sine.

Og skjerm hunden du har fra før av, hold de fra hverandre.

Skrevet

Valper er veldig forskjellige i intensitet og hvor mye de skal ødelegge, og ikke minst hvor lenge de "henger seg opp" i en ting (eksempelvis SKAL gnage på den kurven og kan holde på i en time selv om de får avledning eller kjeft). Jeg har hatt rabiat valp, middels valp, og nå har jeg en englevalp *puhh*. Men selv med henne så har vi alltid hatt masse våpen fra dag en - forskjellige typer leker vi rullerer på (eller doruller, oh lord, det er jo rene skattene i hennes øyne!), varierer med tyggesaker som smaker og lukter spennende.

Jeg merker faktisk også med hun jeg har nå at jeg ikke har stasjonær pc.. dvs. at jeg sitter sjelden ved pulten, jeg er "med" i stua hele dagen og hun er sammen med oss hele tiden, det er sjelden hun klarer å irritere meg fordi jeg er opptatt med noe på pcen og ikke egentlig har så veldig lyst til å reise meg. Sånn var det med et par av de andre. :whistle:

Du høres ut som du har fått en aktiv valp med mye energi, og ja dessverre.. det kan hende dere må starte dagen kl 7 noen dager og så prøve å strekke det utover etterhvert.. :) Det er kjedelig å stå opp så tidlig når man ikke "må", men legg deg heller litt tidligere i en periode hvis hun vekker deg rundt den tiden hver dag allikevel?

Så vet jeg ikke hva du mener med 20-30 minutter med å gå tur, dere rusler sikkert bare rundt, men kanskje mer stasjonært er nok for henne foreløpig? Vær i en park (kjør bil selv om hun hater det, de venner seg til det, det er litt hyl og skrik i starten gjerne!), dra til forskjellige steder og bare vær der, type rolig miljøtrening.

1,5 uke er jo ikke så lenge, dere blir fremdeles kjent og det kommer til å bli bedre etterhvert.

  • Like 1
Skrevet

Men, du, disiplin sier du...valpen din er bare 9 uker...Oppførselen til den lille babyen høres helt normal ut for meg.

Det er slitsomt å ha valp, og det kommer det til å være lenge...Min på 7 mnd er også slitsom...Tålmodighet, tålmodighet.

Det den lille trenger mest av alt akkurat nå mens valpen prøver å bli kjent og slå seg til ro i sitt nye hjem er trygghet og kjærlighet, ikke trening og strenge grenser. Ikke enda. Det er ikke rart at valpen blir ekstra hyper og usikker når det blir satt krav, lange turer for en liten en, den blir bindt fast, og får ikke lov til å reagere slik som er helt naturlig for en liten tass...

Gnaging på ting...ja, valper klør i tennene, avled med å gi den noe å tygge på.

Bruk tid sammen, kos masse, la den være ute med deg, men ikke gå lang tur, ikke tren spesielt, ikke vær streng og utålmodig. Det er altfor tidlig. Valpen må bli trygg på deg. Og den må bli trygg i det nye hjemmet sitt, det er ikke lenge siden den dro fra mammaen sin og søsknene sine.

Og skjerm hunden du har fra før av, hold de fra hverandre.

Ja jeg ser folk anbefaler å holde de adskilt, og det er jeg gjør mesteparten av dagen for jeg orker ikke å høre på den bjeffingen hele tiden, men det er altså den lille PCkroken vår som er det stedet vi har klart å sette opp et relativt stødig gjerde (får se hvor lenge valpen holdes ute med det..). Og det er ikke store plassen det er snakk om. Skal virkelig den eldste hunden min stå i denne kroken i flere måneder? :P Hun er jo vant til å ha hele huset å bevege seg på. Om det er "slemt" å binde fast en valp i noen minutter for å roe den ned så kvalifiserer vel PCkrok-fengsel som rene dyreplageriet for denne bikkja her... :P

Kanksje jeg bare skal sende gamlemor til foreldrene mine, der slipper hun å sperres inne/plages og bjeffes på? Eller er det uheldig med tanke på hvordan de skal lære seg å fungere sammen?

Guest Bølla
Skrevet

En valp på 9 uker skal ikke være alene før den er så trøtt at den snorker. Du har kjøpt en rase som er svært aktiv og de kan være ødeleggende lenge dersom du ikke tar de rette grepene når de er små. Det er snakk om myke hunder som i de fleste tilfeller responderer dårlig på straff og svært mye negativitet. Den eldste hunden liker åpenbart ikke valper, men det er veldig vanlig. Da er det din jobb å respektere den gamle og ta rollen som veileder overfor den lille. Må man si nei til valpen 50 ganger per dag så gjør man det, men da må du også huske og si ja og flink 200 ganger.

Jeg må ærlig innrømme at jeg reagerer litt på det som blir skrevet her.

Skrevet

En valp på 9 uker skal ikke være alene før den er så trøtt at den snorker. Du har kjøpt en rase som er svært aktiv og de kan være ødeleggende lenge dersom du ikke tar de rette grepene når de er små. Det er snakk om myke hunder som i de fleste tilfeller responderer dårlig på straff og svært mye negativitet. Den eldste hunden liker åpenbart ikke valper, men det er veldig vanlig. Da er det din jobb å respektere den gamle og ta rollen som veileder overfor den lille. Må man si nei til valpen 50 ganger per dag så gjør man det, men da må du også huske og si ja og flink 200 ganger.

Jeg må ærlig innrømme at jeg reagerer litt på det som blir skrevet her.

Hva er det du reagerer på?

Skrevet

Jeg synes ikke du skal være redd for å heller avlede enn å ignorere, altså. Min erfaring (og dette sier jeg som eier av to "lydløse" spisshunder) er at det å ignorere ikke bare gjør at menneskene går fra vettet i forsøket, men også at hunden egentlig ikke skjønner så mye av det.

  • Like 2
Guest Bølla
Skrevet

Hva er det du reagerer på?

Jeg reagerer på at man ikke forstår hvilke årsaker som kan gjøre en 9 uker gammel valp urolig og at man i neste instans forsøker å binde den fast for å oppnå ro. Å være alene må valpen deres lære og det samme gjelder å være rolig inne.

Pakk valpen i en sekk og la den slites ut mentalt noen ganger per dag. Kjøp inn tyggeben og leker som den kan gnage på før den sovner. Og straff ikke en valp på 9 uker. Hadde du bundet fast en baby som gråt?

Skrevet

Jeg synes ikke du skal være redd for å heller avlede enn å ignorere, altså. Min erfaring (og dette sier jeg som eier av to "lydløse" spisshunder) er at det å ignorere ikke bare gjør at menneskene går fra vettet i forsøket, men også at hunden egentlig ikke skjønner så mye av det.

Det kan være en tålmodighetsprøve, ja.. Vi skal forsøke å finne bedre måter å avlede på (leker og slikt er visst ikke alltid spennende nok)!

Jeg reagerer på at man ikke forstår hvilke årsaker som kan gjøre en 9 uker gammel valp urolig og at man i neste instans forsøker å binde den fast for å oppnå ro. Å være alene må valpen deres lære og det samme gjelder å være rolig inne.

Pakk valpen i en sekk og la den slites ut mentalt noen ganger per dag. Kjøp inn tyggeben og leker som den kan gnage på før den sovner. Og straff ikke en valp på 9 uker. Hadde du bundet fast en baby som gråt?

Om du reagerer på at jeg ikke forstår hvordan jeg kan stoppe en hund som piper tilsynelatende uten grunn og som trekker seg opp til hysterisk bjeffing bare hun kommer inærheten av eldstehunden så må du gjerne gjøre det, men vit at for de som er mer nærtagne enn meg kan disse krasse svarene dine oppleves som "kjeft" og at det neppe innviterer nye brukere til å spørre om hjelp (siden du er så glad i snill, pedagogisk omgang mener jeg..) ;)

Valpen har tyggebein (men gamlehunden tar dem fra henne og forsvarer de, så de kan ikke ligge fremme hele tiden og valpen er uansett ikke interessert i dem når hun er i gærningmodus). Hun lå nettopp rolig en ti minutters tid og tygget på et, og alle nøt det mens det varte :)

Ja jeg bandt fast hunden min i noen små minutter for å skåne min eldste hund, ørene mine og den generelle husfreden, skyt meg. Jeg vet ikke om jeg gjør det igjen, forhåpentligvis finner jeg en bedre metode. Og det er liksom derfor jeg spør om råd her...

RED: Hadde en baby bitt og skreket til gamlehunden min hadde jeg forøvrig puttet den et annet sted, om ikke bindt den fast :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...