Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei alle.

Jeg har lenge lest poster her inne på forumet, og har plukket med meg en hel del kunnskap ifra dere hundeeiere. Veldig godt forum :)

Nå har jeg endelig fått reservert meg en ny valp, en nydelig Dobermann tispe som kommer fra premierte linjer og som jeg skal hente i Sverige om 4 ukers tid.

Sommeren er det beste tidspunktet for oss å hente valp da vi har mye fri og mulighet til å være hjemme denne tiden.

Jeg hadde bestillt en valp tidligere, men det viste seg at flere hunder i kullet hadde medfødt hjertefeil så der gikk de planene i vasken.

Vi valgte å ikke ta sjansen på å kjøpe hund fra det kullet likevel.

Siden vi hadde planlagt å bruke sommeren på valpen måtte vi finne en ny oppdretter, og jaggu var vi heldige da vi fant de vi nå skal kjøpe hund av.

Veldig trist at den første valpen var syk, men den nye valpen er faktisk fra mye mer premierte foreldre, og hun er bare helt nydelig =D Vi gleder oss sånn til å få henne hjem!

Dette blir min første hund eid 100% av meg, har en rød cocker spaniel fra før som er mine foreldres som pleier å tilbringe mye tid hos meg, men har alltid vært forelsket i Dobermann så når jeg skulle kjøpe min egen var ikke valget vanskelig. Siden Cockeren er hann, valgte vi å kjøpe dobie tispe.

Mange mener kanskje dobie ikke egner seg så godt som førstegangs hund, men jeg velger å trosse strømmen og tror jeg er kompetent nok til å oppdra denne hunden, samt jeg har støtteapparat rundt meg om jeg skulle trenge hjelp.

Det er ett problem likevel som jeg tenker en del på, og det er at vi har en katt i huset fra før. Jeg regner med at disse to kommer til å bli gode venner med tiden, men jeg forstår jo at det første møte mellom hund og katt kan være avgjørende for hvor lang tid det tar før de blir trygge på hverandre.

Jeg har prøvd å introdusere cocker spanielen til katten, det har ikke vært noe problem for hunden sin del, men katten liker det ikke så godt. Riktignok er katten veldig ung enda, 11 uker gammel, og introduseringen har foregått slik at cocker spanielen er i bånd eller låst inne i grind, og katten får gå løs.

Det som skjer er at katten begynner å krume rygg og frese, for så å forlate rommet. Han blir livredd! Jeg har gjort forsøk på dette noen ganger nå, men det ser ikke ut som katten blir mindre redd. Kanskje fordi den er så liten? Cocker´en er jo ikke så stor heller, men en del større enn katten da :P

Er det noen her som har tips for hvordan jeg kan introdusere de på den mest skånsomme måten mulig?

Beklager for litt langt innlegg, jeg liker å skrive litt når jeg først setter igang :P

Alle tips mottas med takknemlighet :)

Skrevet

Hei og velkommen hit :)

Det er flere her med hund og katt som sikkert kan komme med råd, men først og fremst vil jeg si at det sikkert kommer ta til å ta litt tid, og at det er viktig at katten har mulighet til å komme seg vekk fra valpen, og omvendt. Gi katten noen friområder hvor den kan komme seg unna en innpåsliten valp, og pass på skarpe katteklør og valpen. Det er fort gjort med øyeskader.

Lykke til. :)

Skrevet

Gi katten tid, ikke la valpen herje eller jage katte. Pass på klør og øyene ja. Fin med gjemmesteder i samme rom til katten som ikke hunden kommer til

Skrevet

Jeg trodde det var "vår" Artemis som skrev, ble ganske forvirret av det første avsnittet! :P Kanskje du kunne gjøre noe med navnet ditt så det ble litt mer ulikt den andre Artemisen?

Jeg har hatt to katter og to hunder i mange år. Det går som regel veldig bra etter hvert. Som flere har skrevet: Sørg for at katten har mulighet til å komme seg unna, og pass litt på at ikke valpen trenger katten inn i et hjørne, da kan den nok fort få seg noen risp på snuten etc.

Skrevet

Katt på 11 uker? Da er den jo ikke gammel nok til å tas fra moren sin engang! :icon_confused: Ville vært veldig forsiktig med hva som skjer med en så liten kattunge.. Jeg ville prøve å slite valpen godt ut før de får treffe hverandre, slik at den er trøtt og rolig. Har en labradorvalp på 9 uker her nå, og forskjellen på våken-modus og trøtt-modus er som natt og dag. Når den er våken og i farta blir alt og alle fort kjempemorsomme leketøy som skal bjeffes og hoppes på, og slikt faller gjerne dårlig i smak hos katter

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...