Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei alle.

Jeg har lenge lest poster her inne på forumet, og har plukket med meg en hel del kunnskap ifra dere hundeeiere. Veldig godt forum :)

Nå har jeg endelig fått reservert meg en ny valp, en nydelig Dobermann tispe som kommer fra premierte linjer og som jeg skal hente i Sverige om 4 ukers tid.

Sommeren er det beste tidspunktet for oss å hente valp da vi har mye fri og mulighet til å være hjemme denne tiden.

Jeg hadde bestillt en valp tidligere, men det viste seg at flere hunder i kullet hadde medfødt hjertefeil så der gikk de planene i vasken.

Vi valgte å ikke ta sjansen på å kjøpe hund fra det kullet likevel.

Siden vi hadde planlagt å bruke sommeren på valpen måtte vi finne en ny oppdretter, og jaggu var vi heldige da vi fant de vi nå skal kjøpe hund av.

Veldig trist at den første valpen var syk, men den nye valpen er faktisk fra mye mer premierte foreldre, og hun er bare helt nydelig =D Vi gleder oss sånn til å få henne hjem!

Dette blir min første hund eid 100% av meg, har en rød cocker spaniel fra før som er mine foreldres som pleier å tilbringe mye tid hos meg, men har alltid vært forelsket i Dobermann så når jeg skulle kjøpe min egen var ikke valget vanskelig. Siden Cockeren er hann, valgte vi å kjøpe dobie tispe.

Mange mener kanskje dobie ikke egner seg så godt som førstegangs hund, men jeg velger å trosse strømmen og tror jeg er kompetent nok til å oppdra denne hunden, samt jeg har støtteapparat rundt meg om jeg skulle trenge hjelp.

Det er ett problem likevel som jeg tenker en del på, og det er at vi har en katt i huset fra før. Jeg regner med at disse to kommer til å bli gode venner med tiden, men jeg forstår jo at det første møte mellom hund og katt kan være avgjørende for hvor lang tid det tar før de blir trygge på hverandre.

Jeg har prøvd å introdusere cocker spanielen til katten, det har ikke vært noe problem for hunden sin del, men katten liker det ikke så godt. Riktignok er katten veldig ung enda, 11 uker gammel, og introduseringen har foregått slik at cocker spanielen er i bånd eller låst inne i grind, og katten får gå løs.

Det som skjer er at katten begynner å krume rygg og frese, for så å forlate rommet. Han blir livredd! Jeg har gjort forsøk på dette noen ganger nå, men det ser ikke ut som katten blir mindre redd. Kanskje fordi den er så liten? Cocker´en er jo ikke så stor heller, men en del større enn katten da :P

Er det noen her som har tips for hvordan jeg kan introdusere de på den mest skånsomme måten mulig?

Beklager for litt langt innlegg, jeg liker å skrive litt når jeg først setter igang :P

Alle tips mottas med takknemlighet :)

Skrevet

Hei og velkommen hit :)

Det er flere her med hund og katt som sikkert kan komme med råd, men først og fremst vil jeg si at det sikkert kommer ta til å ta litt tid, og at det er viktig at katten har mulighet til å komme seg vekk fra valpen, og omvendt. Gi katten noen friområder hvor den kan komme seg unna en innpåsliten valp, og pass på skarpe katteklør og valpen. Det er fort gjort med øyeskader.

Lykke til. :)

Skrevet

Gi katten tid, ikke la valpen herje eller jage katte. Pass på klør og øyene ja. Fin med gjemmesteder i samme rom til katten som ikke hunden kommer til

Skrevet

Jeg trodde det var "vår" Artemis som skrev, ble ganske forvirret av det første avsnittet! :P Kanskje du kunne gjøre noe med navnet ditt så det ble litt mer ulikt den andre Artemisen?

Jeg har hatt to katter og to hunder i mange år. Det går som regel veldig bra etter hvert. Som flere har skrevet: Sørg for at katten har mulighet til å komme seg unna, og pass litt på at ikke valpen trenger katten inn i et hjørne, da kan den nok fort få seg noen risp på snuten etc.

Skrevet

Katt på 11 uker? Da er den jo ikke gammel nok til å tas fra moren sin engang! :icon_confused: Ville vært veldig forsiktig med hva som skjer med en så liten kattunge.. Jeg ville prøve å slite valpen godt ut før de får treffe hverandre, slik at den er trøtt og rolig. Har en labradorvalp på 9 uker her nå, og forskjellen på våken-modus og trøtt-modus er som natt og dag. Når den er våken og i farta blir alt og alle fort kjempemorsomme leketøy som skal bjeffes og hoppes på, og slikt faller gjerne dårlig i smak hos katter

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...