Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei alle.

Jeg har lenge lest poster her inne på forumet, og har plukket med meg en hel del kunnskap ifra dere hundeeiere. Veldig godt forum :)

Nå har jeg endelig fått reservert meg en ny valp, en nydelig Dobermann tispe som kommer fra premierte linjer og som jeg skal hente i Sverige om 4 ukers tid.

Sommeren er det beste tidspunktet for oss å hente valp da vi har mye fri og mulighet til å være hjemme denne tiden.

Jeg hadde bestillt en valp tidligere, men det viste seg at flere hunder i kullet hadde medfødt hjertefeil så der gikk de planene i vasken.

Vi valgte å ikke ta sjansen på å kjøpe hund fra det kullet likevel.

Siden vi hadde planlagt å bruke sommeren på valpen måtte vi finne en ny oppdretter, og jaggu var vi heldige da vi fant de vi nå skal kjøpe hund av.

Veldig trist at den første valpen var syk, men den nye valpen er faktisk fra mye mer premierte foreldre, og hun er bare helt nydelig =D Vi gleder oss sånn til å få henne hjem!

Dette blir min første hund eid 100% av meg, har en rød cocker spaniel fra før som er mine foreldres som pleier å tilbringe mye tid hos meg, men har alltid vært forelsket i Dobermann så når jeg skulle kjøpe min egen var ikke valget vanskelig. Siden Cockeren er hann, valgte vi å kjøpe dobie tispe.

Mange mener kanskje dobie ikke egner seg så godt som førstegangs hund, men jeg velger å trosse strømmen og tror jeg er kompetent nok til å oppdra denne hunden, samt jeg har støtteapparat rundt meg om jeg skulle trenge hjelp.

Det er ett problem likevel som jeg tenker en del på, og det er at vi har en katt i huset fra før. Jeg regner med at disse to kommer til å bli gode venner med tiden, men jeg forstår jo at det første møte mellom hund og katt kan være avgjørende for hvor lang tid det tar før de blir trygge på hverandre.

Jeg har prøvd å introdusere cocker spanielen til katten, det har ikke vært noe problem for hunden sin del, men katten liker det ikke så godt. Riktignok er katten veldig ung enda, 11 uker gammel, og introduseringen har foregått slik at cocker spanielen er i bånd eller låst inne i grind, og katten får gå løs.

Det som skjer er at katten begynner å krume rygg og frese, for så å forlate rommet. Han blir livredd! Jeg har gjort forsøk på dette noen ganger nå, men det ser ikke ut som katten blir mindre redd. Kanskje fordi den er så liten? Cocker´en er jo ikke så stor heller, men en del større enn katten da :P

Er det noen her som har tips for hvordan jeg kan introdusere de på den mest skånsomme måten mulig?

Beklager for litt langt innlegg, jeg liker å skrive litt når jeg først setter igang :P

Alle tips mottas med takknemlighet :)

Skrevet

Hei og velkommen hit :)

Det er flere her med hund og katt som sikkert kan komme med råd, men først og fremst vil jeg si at det sikkert kommer ta til å ta litt tid, og at det er viktig at katten har mulighet til å komme seg vekk fra valpen, og omvendt. Gi katten noen friområder hvor den kan komme seg unna en innpåsliten valp, og pass på skarpe katteklør og valpen. Det er fort gjort med øyeskader.

Lykke til. :)

Skrevet

Gi katten tid, ikke la valpen herje eller jage katte. Pass på klør og øyene ja. Fin med gjemmesteder i samme rom til katten som ikke hunden kommer til

Skrevet

Jeg trodde det var "vår" Artemis som skrev, ble ganske forvirret av det første avsnittet! :P Kanskje du kunne gjøre noe med navnet ditt så det ble litt mer ulikt den andre Artemisen?

Jeg har hatt to katter og to hunder i mange år. Det går som regel veldig bra etter hvert. Som flere har skrevet: Sørg for at katten har mulighet til å komme seg unna, og pass litt på at ikke valpen trenger katten inn i et hjørne, da kan den nok fort få seg noen risp på snuten etc.

Skrevet

Katt på 11 uker? Da er den jo ikke gammel nok til å tas fra moren sin engang! :icon_confused: Ville vært veldig forsiktig med hva som skjer med en så liten kattunge.. Jeg ville prøve å slite valpen godt ut før de får treffe hverandre, slik at den er trøtt og rolig. Har en labradorvalp på 9 uker her nå, og forskjellen på våken-modus og trøtt-modus er som natt og dag. Når den er våken og i farta blir alt og alle fort kjempemorsomme leketøy som skal bjeffes og hoppes på, og slikt faller gjerne dårlig i smak hos katter

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...