Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål ang skvetting og "mangel" på evne til å slappe av...


Ulrikke
 Share

Recommended Posts

Storpuddeljenta mi som fylte 1 år i helga er verdens fineste, stødigste, mest sosiale osv. Altså, hun er typisk puddel, og veldig lettvin å ha med å gjøre.... Men vi har to ting som vi ikke helt vet hva vi skal gjøre med...

Når gubben skal ta henne ut av buret, skvetter hun.... Når han skal ta på henne båndet, skvetter hun.... Innimellom når han sier "nei" skvetter hun også, men ikke alltid.... Det har gått dithen at han kvier seg for å være hjemme alene med henne fordi han ikke føler at han kan ta henne ut eller korrigere henne uten at det blir vått.... Han har aldri vært spesielt brysk med henne tidligere, så det er ikke det hun assosierer med ham. Hun vil gjerne leke med ham, er veldig glad i ham osv, men det er denne skvettinga vi sliter med.... Skal sies at det er jeg som gjør alt med henne når jeg er hjemme, lufter, går tur, gir mat, trener osv.... Hun skvetter aldri med meg, selv om jeg er skikkelig morsk, og heller ikke med niåringen i huset... Hva kan han gjøre for å bedre dette?

Spørsmål nummer to: hun er rastløs inne... Eller, hun legger seg ned, men jeg føler ikke at hun slapper av.... Hun ligger på "alerten" hele tiden, og hvis vi reiser oss så reiser hun seg opp i en fart. Klarer ikke tolke om hun venter på action eller hva det er... Dette gjelder uansett om hun er utslitt både fysisk og mentalt eller om hun venter på tur osv, det spiller ingen rolle...Hun står ofte og stirrer for å komme opp på fanget. Klart hun får ligge på fanget av og til, men vi bestemmer når, ikke hun.... Hun roer seg ikke alltid på fanget heller, skifter stilling og vrir seg og "prøveleker" for å se om vi blir med (noe gubben gjør, jeg gjør det aldri og det vet hun godt....) Hvordan få dyret til å finne roen?

Håper noen har noen innspill til meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan fremstår hunden når hun skvetter? Om samboeren din korrigerer (samme om det er forsiktig eller ikke) hvordan er reaksjonen hennes forutenom skvettingen? Blir hun veldig redd/usikker/engstelig? Hvordan er hun når hun blir tatt ut av buret? Kjempeglad og ivrig? Hvordan er din samboer med henne? Er han veldig sånn på å leke, herje og snakke babyspråk e.l. slik at hunden blir veldig oppspilt? En del hunder skvetter litt når de blir veldig ivrige, det blir som regel bedre ved alder og ved å forandre litt på hvordan man selv er rundt hunden slik at ting blir litt roligere og hunden mindre oppspilt.

Ro, det må man bare trene på, så blir det bedre etterhvert. Ikke lek eller herje inne, vær konsekvent på at hun skal ligge rolig, ikke la henne mase/tigge, ikke snakk babyspråk eller andre ting som trigger iver eller stress. Reiser hun seg når noen rører på seg eller reiser seg så be henne legge seg igjen(og gjenta så mange ganger som nødvendig om hun reiser seg igjen når man snur ryggen til for å gå).

Ellers tenker jeg at dette "Hun roer seg ikke alltid på fanget heller, skifter stilling og vrir seg og "prøveleker" for å se om vi blir med (noe gubben gjør, jeg gjør det aldri og det vet hun godt....) Hvordan få dyret til å finne roen?" Har mye med saken å gjøre, litt ang å ikke finne ro inne og mye for hvorfor hun skvetter og er annerledes til sambo enn til deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg mener å ha hørt at folk som driver hundekjøring kan ha to valper fra samme kull. Men det er jo hunder som bor ute og har et helt annet liv enn «familiehunden». Naboen min, som har hatt flere hunder tidligere, valgte å kjøpe 2 hannhunder fra samme kull. Det ble 2 hunder som vi (eller andre) fikk lite kontakt med. De var mest opptatt av hverandre, og det var tydelig at de heller ikke ble så sterkt knyttet til eierene sine, som ene-hunder blir. Det gikk egentlig begge veier, og naboen var egentlig glad til da de var så gamle at de ble avlivet.  Mens da den siste «alene-hunden» deres døde så var det stor sorg i familien. De to små brødrene kunne også være litt hissig på hverandre, så i begynnelsen av turene holdt eieren dem godt fra hverandre (en arm strak ut på hver side av kroppen). Så roet de seg, og turen gikk greit.  Dette ble de siste hundene de hadde ; «aldri mer hund her i huset»
    • Jeg ville heller ikke solgt til deg. Har selv sittet med usolgte valper noen uker, i tillegg til 3-4 voksne. Aldri mer. Og vi var  to om å dele på jobben.  
    • Kloa til hunden min knakk/løsnet i dag. Han haltet ikke før i dag bare irriterte seg litt men i sta løp han og klarte og løsne den mere og nå er han halt😱 han har lagt seg og vasker ikke på det og oppfører seg normalt så venter til i morgen med dyrlegen men har så vondt i skjela over dette. Noen tips i hva jeg kan gjøre? Har just flyttet og ikke fått med meg noe rens enda 
    • Gode poeng, setter pris på innspill @simira :)!  Jeg forstår utgangspunktet ditt, og hvorfor du tenker det ja - og jeg er ikke uenig rent objektivt sett basert på det jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener basert på samtalene jeg har hatt med de, og observasjon av valpen - at det virker som om de har gjort en grei jobb med valpen altså, men litt dessverre snevert i forhold til sosialisering i miljø utenom der valpen er vokset opp og særlig på det å være alene. Noe de selv åpent sier. De skulle absolutt ha trent med den alene ja. De hadde tiltenkt at den skulle bli værende på gården, også ble det ikke slik - dessverre. Den er vane med bilkjøring, kloklipp, børsting, dusj/vask, mennesker som kommer og går på gården etc. Verken valpen eller andre hundene markerte ikke noe på at jeg kom og de var egentlig bare mest gira på at det kom en ny person der. Ingen bjeffing i det hele. Mammahunden på gården var litt skeptisk en liten time før hun ble kompis. Svaret er nok et direkte nei. Derfor må jeg har hunden med på jobb, noe som heldigvis går greit i mitt tilfelle. Tenker en uke der det blir mest meg å hunden på hjemmekontor, dersom hun kommer seg til rette så går vi over i kontor-hund noen mnd der vi jobber sakte over tid med å bli mer selvstendig. Jeg er klar for at hunden blir litt jobb, men på sikt håper jeg at hun blir en grei selvstendig nok hund da jeg også driver litt reising i ny og ne. Har to turer der jeg blir borte totalt to uker resten av året, så håper at denne fasen skal gå greit for henne.  Det er snakk om en schæfer som har brukshund gener ja, men ikke ren bruksschæfer. Har ingen planer om bruk utenom å la henne drive søk for morro. Har hatt store hunder før slik som Bernersennen og labdrador men de har blitt adoptert i voksen alder, og ville derfor høre litt ang det å hente henne inn når jeg ser at hun har litt angst.  Slik det ser ut nå er nok ikke det en mulighet dessverre. Mulig at noe kan ordnes med søsterhunden, men det å ha ansvar for to brukschæfer-valper alene blir kanskje litt ekstremt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...