Gå til innhold
Hundesonen.no

Skeptisk hundekontrakt!


lackluster
 Share

Recommended Posts

At en oppdretter ønsker å få beskjed ved avlivning eller sterilisering er sannsynligvis for å avdekke evt. helseproblemer eller gemyttproblemer på sine linjer. Må en hund avlives når den er 2 år, så er den jo sannsynligvis ikke frisk, enten det er fysisk eller psykisk. Må den kastreres, er det og greit å vite med tanke på helsestatistikk. Om valpekjøpere ønsker å fortsette å kjøpe friske hunder, er det lurt å bidra til å øke oppdretterenes kunnskap om egne linjer, og jeg ville ikke syns det var noe rart å kjøpe en hund som har det i kontrakten.

Det er heller ikke sånn at man gir blanke f... i hva man har avlet frem heller, bare fordi det er solgt og flytta ut av hjemmet. At en oppdretter ønsker å vite, ser jeg på som udelt positivt, rett og slett.

En sak er å ønske informasjon om hundene man selger. Det syns jeg er helt på sin plass. Men idet øyeblikket det blir et krav at man feks kun kan avle på hannhunder som oppdretter har valgt ut, (nå har jeg ingen planer om å avle da...) så steiler jeg for min del. Idet jeg harkjøpt en hund anser jeg den som MIN eiendom. Og jeg for min del vil ikke ha heftelser på en hund, like lite som jeg vil ha heftelser på bil og hus/eiendom.

Jeg vil heller ha et gjensidig godt forhold til oppdretter. Noe jeg presiserer når vi diskuterer kontrakt. Og merker jeg at oppdretter bryr seg på en positiv måte, engasjerer seg og samtidig vet hvor grensene går, så strekker jeg meg langt for å imøtekomme ønsker derfra. Så med alle de tre hundene jeg har nå, har jeg ukentlig kontakt (i tillegg til FB) med oppdrettere/tidligere eiere.

Føler jeg at oppdretter er respektløs, trår over alle grenser og opptrer i mine øyne urimelig, så blir det ikke mye velvilje fra min side heller. Og da hjelper det ikke med kontrakt om man ikke stoler på folk. Noe som jeg syns er like greit å si klart fra om FØR kontrakt signeres.

Så det å være skeptisk til slike kontrakter betyr ikke nødvendigvis at man ikke ønsker å imøtekomme oppdretter. Det handler mer utfra hvilke premisser, og de må enhver valpekjøper sette selv. Men være ÆRLIG på dem. Litt dumt å signere på noe man senere ikke overholder fordi man har kommet i klinsj med eller mistet tilliten til oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

1. At oppdretter ønsker å holde seg orientert om hva som skjer med hunden er vel ikke negativt? Det er jo fremdeles eiers valg - slik jeg forstår deg så legges det ingen føringer på at disse tingene

ser at dette temaet interesserte mange:p Ville bare si at vi og selger som sagt har ett godt forhold så vi ordnet ett Møte satt oss ned og snakket om kontrakten. så nå har vi fått hund i hus:)

Jeg synes det er helt naturlig at en oppdretter ønsker å bli tatt med i loopen dersom eier vurderer hunden kastrert, solgt eller avliva. Om den skal avles på bør I ALLE FALL eier ta kontakt med oppdre

En sak er å ønske informasjon om hundene man selger. Det syns jeg er helt på sin plass. Men idet øyeblikket det blir et krav at man feks kun kan avle på hannhunder som oppdretter har valgt ut, (nå har jeg ingen planer om å avle da...) så steiler jeg for min del. Idet jeg harkjøpt en hund anser jeg den som MIN eiendom. Og jeg for min del vil ikke ha heftelser på en hund, like lite som jeg vil ha heftelser på bil og hus/eiendom.

Jeg vil heller ha et gjensidig godt forhold til oppdretter. Noe jeg presiserer når vi diskuterer kontrakt. Og merker jeg at oppdretter bryr seg på en positiv måte, engasjerer seg og samtidig vet hvor grensene går, så strekker jeg meg langt for å imøtekomme ønsker derfra. Så med alle de tre hundene jeg har nå, har jeg ukentlig kontakt (i tillegg til FB) med oppdrettere/tidligere eiere.

Føler jeg at oppdretter er respektløs, trår over alle grenser og opptrer i mine øyne urimelig, så blir det ikke mye velvilje fra min side heller. Og da hjelper det ikke med kontrakt om man ikke stoler på folk. Noe som jeg syns er like greit å si klart fra om FØR kontrakt signeres.

Så det å være skeptisk til slike kontrakter betyr ikke nødvendigvis at man ikke ønsker å imøtekomme oppdretter. Det handler mer utfra hvilke premisser, og de må enhver valpekjøper sette selv. Men være ÆRLIG på dem. Litt dumt å signere på noe man senere ikke overholder fordi man har kommet i klinsj med eller mistet tilliten til oppdretter.

Vi leser åpenbart ikke første innlegget på samme måte, at en oppdretter vil vite hvorvidt et av avkommene de har solgt skal gå videre i avl eller ikke, betyr ikke at de har tenkt å legge seg opp i hva de avles på. Jeg vil gjerne vite om en av Leahs avkom skal gå i avl jeg, jeg vil gjerne diskutere hvem og hva de skal brukes på også, uten at det betyr at jeg tror jeg bestemmer noe - men mine oppdrettere har stort sett vært ressurspersoner i mitt hundeliv, noe jeg håper å være for mine valpekjøpere også. At jeg diskuterte hannhundvalg med Leahs oppdretter og fulgte rådet jeg fikk, betyr ikke at Leahs oppdretter bestemte hvilken hannhund jeg skulle bruke, det betyr at hun hjalp meg med å finne en hannhund som gir oss pudler vi liker. Vi liker nemlig samme type pudler, det er derfor jeg ble hennes valpekjøper og hun min oppdretter.

Hverken hun eller jeg har det som krav i våre kontrakter at videre avl skal diskuteres med oss da, men jeg kan skjønne hvorfor noen syns det er greit å ha med i kontrakten. Du trenger bare ei tispe og en villig hann for å avle, du blir ikke nødvendigvis en oppdretter av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har riktignok bare en hannhund, men jeg diskuterer både avlsforespørsler, helse og andre ting fortløpende med oppdretteren til hunden min, det er helt selvsagt, og jeg også kan forstå godt at oppdretter ønsker å være informert. Min oppdretter setter ihvertfall veldig pris på det :) Det er et godt stykke fra et slikt samarbeid, og en "forvertsavtale", hvor oppdretter bestemmer og er eier. Men det er jo det skillet som er viktig å være enig om på forhånd før en overtar hunden tenker jeg :) Vi har ikke slike ting nedfelt i kontrakten, utover omplassering/avliving, det andre har bare blitt sånn i og med at vi har god kontakt og tillit til hverandre. Jeg som valpekjøper syns det er svært positivt, men klart, hadde jeg ikke hatt noe god kontakt med oppdretter hadde det ikke vært noe ålreit heller sikkert, men vi har nå det, så da er det helt klart et stort pluss i mitt hundehold.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det i mine kontrakter at jeg skal konsulteres. Det betyr ikke at jeg skal bestemme, det betyr at jeg kan gi råd og si om noe er veldig dumt eller en god ide. Dette har jeg forklart valpekjøper, og de er enige i at det er lurt å sjekke med meg om det skulle bli aktuelt. Og det siste er vel kanskje litt av problemet her - at oppdretter ikke har forklart og snakket om hvorfor de forskjellige punktene er oppgitt i kontrakten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det i mine kontrakter at jeg skal konsulteres. Det betyr ikke at jeg skal bestemme, det betyr at jeg kan gi råd og si om noe er veldig dumt eller en god ide. Dette har jeg forklart valpekjøper, og de er enige i at det er lurt å sjekke med meg om det skulle bli aktuelt. Og det siste er vel kanskje litt av problemet her - at oppdretter ikke har forklart og snakket om hvorfor de forskjellige punktene er oppgitt i kontrakten.

Men selv om du har det i kontrakten så regner jeg med at det like fullt forutsettes at kjøper/oppdretter har et ok forhold.

Man konsulterer ikke med noen man ikke har tillit til. Hvilket er mitt poeng med å ikke signere på slike "heftelser".

Jeg stoler på mine oppdrettere, og da vil jeg uansett konsulter med dem om der er ting jeg lurer på. Og det uten en eneste pip i kontraktene om "konsultasjons-plikt". (Feks ba jeg nå om hjelp til jakttrening, og oppdretter svarte med å organisere kurs med profesjonell instruktør).

Jeg syns det er bedre at alle parter legger seg litt i selen for å ha et godt forhold, og ikke basere alt på punkter i kontrakten. Punkter som til syvende og sist blir verdiløse om det skjærer seg mellom kjøper og oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja takk, begge deler, sier jeg :)

Og det er vel der jeg ikke ser poenget. Har jeg tillit, har vi det vi trenger. Uten tillit så betyr slike punkter i en kontrakt nada. Og de som er ærlig nok (og ev har erfaring nok) med seg selv, som kjøper, vet det.

Så da ser jeg ingen grunn til å signere på slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er vel der jeg ikke ser poenget. Har jeg tillit, har vi det vi trenger. Uten tillit så betyr slike punkter i en kontrakt nada. Og de som er ærlig nok (og ev har erfaring nok) med seg selv, som kjøper, vet det.

Så da ser jeg ingen grunn til å signere på slikt.

Jeg mener at ved å ha det med i kontrakten så understreker jeg betydningen av det. Men hvis punktet ikke er noe problem så lenge det ikke står i kontrakten så bør det jo ikke være et problem å ha det med i kontrakten heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at ved å ha det med i kontrakten så understreker jeg betydningen av det. Men hvis punktet ikke er noe problem så lenge det ikke står i kontrakten så bør det jo ikke være et problem å ha det med i kontrakten heller.

Du mister poenget mitt:

Punktet er ikke et problem så lenge man har et godt forhold. Men OM forholdet skulle skjære seg, så vil de fleste kjøpere drite i slike punkter i en kontrakt. Man konsulterer ikke en man ikke stoler på.

Og om valpekjøperne stoler på deg, så konsulterer de deg selv om slike punkter ikke er med i kontrakten.

At oppdrettere tror de "helgarderer" seg med slike punkter er selvbedrag.... ikke alle kjøpere er like ærlig som meg og sier fra FØR kontrakten signeres om hva man egentlig tenker.

Og som kjøper forstår jeg ikke at noen kjøpere overhode ønsker heftelser på en "vare" de kjøper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du mister poenget mitt:

Punktet er ikke et problem så lenge man har et godt forhold. Men OM forholdet skulle skjære seg, så vil de fleste kjøpere drite i slike punkter i en kontrakt. Man konsulterer ikke en man ikke stoler på.

Og om valpekjøperne stoler på deg, så konsulterer de deg selv om slike punkter ikke er med i kontrakten.

At oppdrettere tror de "helgarderer" seg med slike punkter er selvbedrag.... ikke alle kjøpere er like ærlig som meg og sier fra FØR kontrakten signeres om hva man egentlig tenker.

Og som kjøper forstår jeg ikke at noen kjøpere overhode ønsker heftelser på en "vare" de kjøper.

Jeg kan ikke forstå at det er en heftelse at oppdretter ber om å bli konsultert. Man kan jo like fullt gjøre sitt eget valg, man trenger ikke oppdretters underskrift for å gjennomføre paringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg kan ikke forstå at det er en heftelse at oppdretter ber om å bli konsultert. Man kan jo like fullt gjøre sitt eget valg, man trenger ikke oppdretters underskrift for å gjennomføre paringen.

Så hvorfor ha det der? Det har jo ingenting på en kjøpskontrakt å gjøre. Lag en informasjonsbrosjyre der du tilbyr dine konsultasjoner om det er så viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan jo like fullt gjøre sitt eget valg, man trenger ikke oppdretters underskrift for å gjennomføre paringen.

Så hva er da poenget med å ha punktet med i en kontrakt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvorfor ha det der? Det har jo ingenting på en kjøpskontrakt å gjøre. Lag en informasjonsbrosjyre der du tilbyr dine konsultasjoner om det er så viktig.

Mine valper, mitt valg hva jeg vil ha i kontrakten :) Jeg tvinger ingen til å kjøpe valp av meg, men kjøper de hos meg så må de akseptere mine betingelser.

Så hva er da poenget med å ha punktet med i en kontrakt?

Det har jeg jo allerede sagt:

Jeg mener at ved å ha det med i kontrakten så understreker jeg betydningen av det. Men hvis punktet ikke er noe problem så lenge det ikke står i kontrakten så bør det jo ikke være et problem å ha det med i kontrakten heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Jeg skjønner ikke hvorfor man reagerer på et vilkår om at man skal konferere med oppdretter.

Hadde noen av mine hannhunder vært aktuell og ønsket for avl så hadde jeg selvfølgelig snakket med oppdretterne, det hadde jeg også gjort selv om jeg ikke likte dem personlig. Jeg har aldri skjønt hvordan mennesker blir så uforlik i slike situasjoner, det er jo hundene som er viktige og da bør man klare å svelge sine egne kameler. Det er de som sitter med kunnskap om avl.

Gitt hvor mye rart som settes i avl og det generelle kunnskapsnivået til hundeeiere så ser jeg ikke noe negativt med en liten notis om dette. Kanskje man vil spørre hvorfor det er oppført i kontrakten? Oppdretteren har ikke så mye makt, men en bevisstgjøring kan man komme langt med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke "normalt" å gi full valpepris for en voksen hund, men folk betaler det de synes hunden er verdt. Innkjøpsprisen for hunden er uansett bare en brøkdel av hva det koster å ha en hund i lengden, med tanke på utstyr, for, veterinær, forsikring, kurs, osv.

De andre punktene hadde jeg ikke reagert på. Kanskje litt uvanlig med informasjonsplikt rundt avlspartner og sterilisering, men ikke noe jeg ser noen problemer med.

Jeg må tydeligvis dessuten være rimelig teit som har skrevet under på kontrakt med heftelser som at hunden min skal røntges... For meg er det et tegn på seriøsitet heller enn økonomisk byrde...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må tydeligvis dessuten være rimelig teit som har skrevet under på kontrakt med heftelser som at hunden min skal røntges... For meg er det et tegn på seriøsitet heller enn økonomisk byrde...

Hvem sier at det er teit?

Lagt til:

jeg må visst presisere hva jeg mener ennå en gang:

En seriøs oppdretter ønsker selvfølgelig at etterkommere helsetestes osv, og for noen raser er det et krav at feks HD-status er kjent for å få parringer godkjent.

Men; å kreve at kjøpere skal pålegges utgifter etter at de har kjøpt hunden, som da er deres, syns jeg ikke noe om. En seriøs oppdretter løser ofte dette ved å si at ved HD-røntging eller annen test, tilbakeføres en viss del av kjøpesummen. Da signaliserer også oppdretter at dette er så viktig at de er villig til å "betale" for det.

Det går også an å presisere at man ønsker at valpene skal røntges osv.Uten å sette det som et krav i kontrakten. Og uten at man tilbakefører penger. Men da må det bli opp til kjøper. Som har utleggene på det.

Men det er jo opp til hver kjøper hva man vil signere på, og hva man vil diskutere. Det har ingenting med å være teit eller ikke, men hva man syns er greit å gi fra seg av "råderett" ift hunden man kjøper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Hvem sier at det er teit?

Lagt til:

jeg må visst presisere hva jeg mener ennå en gang:

En seriøs oppdretter ønsker selvfølgelig at etterkommere helsetestes osv, og for noen raser er det et krav at feks HD-status er kjent for å få parringer godkjent.

Men; å kreve at kjøpere skal pålegges utgifter etter at de har kjøpt hunden, som da er deres, syns jeg ikke noe om. En seriøs oppdretter løser ofte dette ved å si at ved HD-røntging eller annen test, tilbakeføres en viss del av kjøpesummen. Da signaliserer også oppdretter at dette er så viktig at de er villig til å "betale" for det.

Det går også an å presisere at man ønsker at valpene skal røntges osv.Uten å sette det som et krav i kontrakten. Og uten at man tilbakefører penger. Men da må det bli opp til kjøper. Som har utleggene på det.

Men det er jo opp til hver kjøper hva man vil signere på, og hva man vil diskutere. Det har ingenting med å være teit eller ikke, men hva man syns er greit å gi fra seg av "råderett" ift hunden man kjøper.

Og mister man råderett over en hund bare fordi oppdretter bør opplyses om et ønske om avlivning, sterilisering eller sykdom? I det sekundet man kjøper en hund pålegger man seg selv utgifter og helsetester er en selvfølgelig del av det. Er det verre at en hund går tilbake til oppdretter enn at den blir avlivet uten at oppdretter får vite om det?

Jeg ser imidertid svakhetene ved å selge et produkt til fullpris med mange vilkår, så fort hunden er solgt har oppdretteren i praksis ingen bestemmelsesrett. For en ansvarlig hundeeier som setter pris på samarbeid så hadde nok ingen av de punktene her vært et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og mister man råderett over en hund bare fordi oppdretter bør opplyses om et ønske om avlivning, sterilisering eller sykdom? I det sekundet man kjøper en hund pålegger man seg selv utgifter og helsetester er en selvfølgelig del av det. Er det verre at en hund går tilbake til oppdretter enn at den blir avlivet uten at oppdretter får vite om det?

Jeg ser imidertid svakhetene ved å selge et produkt til fullpris med mange vilkår, så fort hunden er solgt har oppdretteren i praksis ingen bestemmelsesrett. For en ansvarlig hundeeier som setter pris på samarbeid så hadde nok ingen av de punktene her vært et problem.

Prøv å lese hva jeg skriver.

Ansvarlige hunde-eiere trenger ikke alle disse "klausulene" i kontraktene. Så om oppdrettere velger å selge til ansvarlige hunde-eiere trenger de ikke prøve å helgardere seg med kontrakter som vel egentlig er på kanten og over, juridisk sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ansvarlige hunde-eiere trenger ikke alle disse "klausulene" i kontraktene. Så om oppdrettere velger å selge til ansvarlige hunde-eiere trenger de ikke prøve å helgardere seg med kontrakter som vel egentlig er på kanten og over, juridisk sett.

Problemet er vel at det er utrolig lett å bli lurt av såkalte "ansvarlige" hundeeiere - og derfor ønsker man å sikre seg, samme hvor seriøs og oppegående kjøperen kan virke. Hvordan sikrer man seg som oppdretter at man kun selger til ansvarlige hundeeiere? Jeg trodde jeg gjorde det da jeg solgte en valp. Alt virket superlovende, vi hadde kjempebra kontakt og kommuniserte veldig bra. Vel - det endte nesten opp med avliving av hunden som ble reddet i siste liten (jeg fikk signaler om at ting ikke var helt på stell fra andre raseentusiaster i nærområdet etter hvert).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Prøv å lese hva jeg skriver.

Ansvarlige hunde-eiere trenger ikke alle disse "klausulene" i kontraktene. Så om oppdrettere velger å selge til ansvarlige hunde-eiere trenger de ikke prøve å helgardere seg med kontrakter som vel egentlig er på kanten og over, juridisk sett.

Det er et juridisk makkverk, det er jeg helt enig i.

Jeg tror likevel at presiseringen om røngten, helsetester, kommunikasjon med oppdretter og eventuell avl er med på å understreke viktigheten av dette.

Hvis man for eksempel skal kvitte seg med en hund (omplassering/avlivning) så ønsker de fleste seriøse oppdrettere å kjøpe hunden tilbake til sitt eie fremfor et annet scenario. At man ikke kommer overens med oppdretteren er ikke en unnskyldning, det er hundens ve og vel som er viktig og rasenes utvikling som sådan. Og jeg vil da tro at oppdrettere ønsker å ha en viss kontroll på hvor avkom havner og befinner seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er vel at det er utrolig lett å bli lurt av såkalte "ansvarlige" hundeeiere - og derfor ønsker man å sikre seg, samme hvor seriøs og oppegående kjøperen kan virke. Hvordan sikrer man seg som oppdretter at man kun selger til ansvarlige hundeeiere? Jeg trodde jeg gjorde det da jeg solgte en valp. Alt virket superlovende, vi hadde kjempebra kontakt og kommuniserte veldig bra. Vel - det endte nesten opp med avliving av hunden som ble reddet i siste liten (jeg fikk signaler om at ting ikke var helt på stell fra andre raseentusiaster i nærområdet etter hvert).

Man har aldri noen garanti. Men å lage en masse klausuler som neppe er holdbare rent juridisk, og som de færreste holder om ting skjærer seg skikkelig mellom kjøper og oppdretter, anser i hvert fall ikke jeg som noen god løsning. Det bare gjør salg av hund enda mere uklart og ullent rent juridisk.

@Bølla

At man ikke kommer overens med oppdretteren er ikke en unnskyldning, det er hundens ve og vel som er viktig og rasenes utvikling som sådan.

Det er ikke en unnskyldning (fra min side - som argument), men en FORKLARING på hvorfor en slik kontrakt er bortkastet. Folk er folk. I harme og indignasjon og whatever så vil neppe kjøperen bry seg med tvilsomme (juridisk sett) klausuler, og neppe tenke på rasens ve og vel som sådan. At hundens ve og vel bør komme først, er jeg enig i.

At oppdretter alltid tenker på hundenes ve og vel er jeg mere tvilsom til. Jeg tror også oppdrettere er som folk flest seg selv nærmest ;) og helst vil beskytte "ryktet" sitt. Og da gjerne hindre at det kommer ut at de har avlet "dårlige hunder".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Problemet er vel at det er utrolig lett å bli lurt av såkalte "ansvarlige" hundeeiere - og derfor ønsker man å sikre seg, samme hvor seriøs og oppegående kjøperen kan virke.

Min teori er at alt dette kontraktsvadaet bare virker mot sin hensikt. De som er ute etter å lure noen gjør det uansett. Så da er det kanskje på tide at oppdretterne tar ett øyeblikk pause fra navlelobeskuelsen og evaluerer seg selv. Denne tråden er jo ett godt eksempel på at det skaper skepsis. Det er jo ett dårlig utgangspunkt når det burde vært basert på tillit og ikke ugyldige klausuler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ser at dette temaet interesserte mange:p

Ville bare si at vi og selger som sagt har ett godt forhold så vi ordnet ett Møte satt oss ned og snakket om kontrakten.

så nå har vi fått hund i hus:)

Vil også bare si at vi forstår hvorfor det står i kontrakter ang at selger skal Være med på å bestemme alvspartner og konsultere ved evt avliving etc . Vi ville bare høre med andre hundeeiere Før vi signerte for å Være sikker på at vi ikke skrev under på noe dumt! så takk for hjelp !:)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...