Jump to content
Hundesonen.no

Hund som begynner å bjeffe grytidlig hver morgen


MiO
 Share

Recommended Posts

Beklager, dette blir litt langt :)

Jeg skriver ikke for meg selv denne gangen, men for en venninne som har en liten Yorkshire terrier tispe. Den er vel straks 8 mnd gammel nå.

Vet ikke om det har noe med saken å gjøre, men jeg nevner det : Uheldigvis har min venninne besluttet å ha hunden i bur om natten, så det er der den sover. Buret står på kjøkkenet. Det er ikke gardiner eller persienner i kjøkken og stue, så når det blir lyst ute, blir det lyst i huset... Dette, og kanskje andre tilfeldigheter vi ikke vet grunnen til, har ført til at hunden våkner grytidlig hver eneste morgen og begynner å bjeffe for å bli servert mat - og for å tatt ut av buret, antar jeg.

Det hører med til historien at da hunden var rundt 12 uker gammel, var den ute for et uhell og brakk beinet. Dette ble operert, og i ukene mens bruddet grodde, hadde valpen aktivitets-forbud. Det var da buret kom inn i bildet.... Da ble det bur hele dagen mens folk i huset var på skole og jobb, samt hele natten. Kort og godt store deler av døgnet. Dette var dog en dyd av nødvendighet under valpens rekonvalesens, for å hindre den i og forsøke å hoppe eller løpe rundt støtt.

Dette er nå flere måneder siden, men likevel har min venninne dessverre oppdaget burets "fordeler", og har fortsatt å bruke det til samme tider på døgnet som nevnt ovenfor. Hun mener den ikke har vondt av det, for "hun ligger bare og sover likevel". Jeg som hadde en alvorsprat om burbruk før venninnen min hentet valpen hjem, og fikk henne med på at det skulle IKKE brukes... da. Dessverre har hun altså gått bort fra det vi snakket om, og bruker buret likevel. (oppdretteren hennes hadde visst også snakket varmt om burbruk...stønn!)

Nok om det.

Problemet min venninne og familien hennes har, er at de siste månedene har hunden/valpen begynt å våkne stadig tidligere og bjeffer for å komme ut - eller for å få mat og selskap. Nå våkner hun alt mellom klokken 05 og 06. De får sjelden eller aldri sove etter klokken 0600 der hjemme nå. Dette er selvsagt ikke så ille i ukedagene, da min venninne er oppe tidlig uansett, og alltid har vært et A-menneske. Men å måtte legge seg klokka ti en lørdagskveld fordi hunden våkner så tidlig søndagsmorgen også, er ikke alltid så morsomt... noe jeg har full forståelse for.

(PS! Min venninne er av typen som aldri greier å sovne igjen etter å først ha blitt vekket om morgenen, så det er nyttesløst å gå og legge seg etter at hunden har fått mat og tissetur ut.)

En "hunde-fyr" hun har forhørt seg med, som visstnok skulle være "hundeekspert", mente det ville hjelpe å fôre hunden godt om kvelden med tørrfôr. Han trodde helt sikkert at det var fordi hunden var sulten at hun våknet så tidlig... Dette rådet ble fulgt... uten noen som helst virkning. Hun våkner like tidlig uansett hvor mye tørrfôr hun har fått og spise kvelden før. Hunden er jo kresen, og ikke spesielt begeistret for tørrfôr. Så jeg tviler på at hun har spist seg noe særlig mett på det uansett hvor mye hun har fått i skåla. Det ligger alltid mat igjen der.

Personlig tror jeg også hunden er litt gira når hun våkner og "sier fra om det", fordi om morgenen VET hunden at hun får noe annet enn det kjedelige tørrfôret hun ikke liker så godt; nemlig våtfôr fra boks. Det er hun helt vill etter og spinner nesten i ring mens hun venter på å få det servert.

Er jeg inne på noe, tror dere? Kan endrede rutiner få hunden til å sove lenger, eller er denne leie uvanen (og troen på at "om morgenen er da jeg får det beste i verden å spise") inngrodd for alltid? Hvis man innfører denne våtfôringen til kvelden istedet, vil det kunne endre noe?

Jeg er imidlertid redd for at det i hundens hode alltid vil være minnet om at det er om morgenen det skjer, og hun derfor ikke vil gi opp håpet om det, og fortsette å bjeffe hver morgen klokka halv seks og deromkring. En hund husker jo så godt, f.eks. et triks den lærte for mange år siden, selv om det ikke er blitt brukt på årevis. Er det umulig å snu vanen eller forventningen om våtfôr om morgenen tro? (hvis det da er DERFOR hun bjeffer, og ikke hunger etter selskap og forlangende om oppmerksomhet...kanskje en kombinasjon av alt?)

(Jeg vet iallefall at jeg hadde tørna og klikket i vinkel om mine hunder begynte å mase i gryotta om morgenen! Fatter ikke at de holder ut, hjemme hos venninnen min.... stå opp litt over klokka fem i helgene og på alle fridager også!? *grøss*)

Noen som har tips de kan prøve ut, for å få hunden til å sove lenger? Jeg har lyst å foreslå at hun skal slippe hunden ut av buret, dvs la døren stå åpen til buret, men da bør jeg ha en "god grunn" å slå i bordet ovenfor henne, antar jeg, for at venninnen min skal høre på det.... Hunden er nemlig ikke 100% renslig ennå, har et uhell nå og da, så de liker å ha kontroll på det. Hunden gjør ikke fra seg i buret, visstnok, men gjemmer seg bort og gjør det i kroker i stua og sånn.

Noen som kan har tips som kan hjelpe en morgenfugl på fire bein å sove lenger?

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror heller at hunden ønsker selskap og tipper at problemet mest sannsynlig ikke hadde vært et problem om hunden feks hadde ligget på soverommet, selv om den fortsatt hadde ligget i buret. Det er flokkdyr tross alt å å ligge i et bur uten selskap rundt seg store deler av dagen og om natten i tillegg det er ikke spesielt hyggelig. Jeg er ikke noen stor fan av bur, men jeg er enda mindre fan av å isolere hunder på den måten der når de ikke har andre firbente å være sammen med.

Nå er det vår, det blir tidligere å tidligere lyst, noe som sikkert gjør at hunden våkner til og tror det er morgen tidligere og tidligere å når den våkner fra nattesøvnen så vil den vell ha selskap og ut av buret.

  • Like 6
Link to comment
Share on other sites

Guest lijenta

Det kan være noen lyder hun våkner av, min hadde en periode når avisa kom ca 200 meter fra huset og dem kjørte ikke forbi.

Det kan være at hunden er sulten, må på do eller lignende. så ja ville fått den til å spise størst porsjon om kvelden. . Hvilken tid må justeres inn etter når den må på do. Her syntes jeg det er utrolig effektivt å gå og legge seg igjen da. etter lufting ka hun jo gå og legge seg og lese en god bok.

Link to comment
Share on other sites

Første bud er jo å slutte å gi bikkja mat tidlig om morgenen. Det er en uting uansett, om man vil ha dyr som ikke maser før klokka er normal tid.

Hvis bikkja må på do tidlig, får de lufte den, og be den gå og legge seg igjen. Viser det seg at den ikke må noe som helst, er det bare å be den holde kjeft, og legge seg igjen.

Men de lærer fort å utnytte muligheter, disse dyra. Et par av bikkjene til gubben må "merkelig nok" ut tidlig når han er hjemme. Hvis han derimot begynner tidlig på jobb, og drar før de er luftet, er det ikke et eneste bikkjedyr som vurderer å stå opp før jeg har kommet meg opp :P

Hesten min "trente" meg forresten på samme måte som denne yorkien for en del år siden. Hun fant ut at hvis vannkaret var tomt, og hun trampet oppi det, så kom jeg ut og fylte det, og fôret hesta samtidig. Det resulterte i at vannkaret merkelig nok ble tomt hver morgen, tidligere og tidligere. Når jeg til slutt endte med å fôre kl fire om morgenen, ble foten satt ned. En tid med null respons på hopping i vannkar, så var vi tilbake til normale fôringstider.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Guest Liquorice

Jeg tror heller at hunden ønsker selskap og tipper at problemet mest sannsynlig ikke hadde vært et problem om hunden feks hadde ligget på soverommet, selv om den fortsatt hadde ligget i buret. Det er flokkdyr tross alt å å ligge i et bur uten selskap rundt seg store deler av dagen og om natten i tillegg det er ikke spesielt hyggelig.

Enig.

Hvis hunden absolutt må sove innestengt i bur- kan de ikke flytte det til soverommet iallefall? Så den slipper å være alene hele natta og påfølgende arbeidsdag...

Link to comment
Share on other sites

Det sagt så tror jeg som pringelen at det ikke nødvendigvis er noe hunden behøver (utenom selskap) så ved å stå opp for å lufte, gi mat eller andre ting så bidrar de jo bare til at problemet vedvarer og forsterkes. Men jeg synes jo uansett at man bør tenke over hunden oppe i alt dette å forsøke å finne en løsning som er litt bedre for alle, ikke bare få bikkja til å holde kjeft så menneksene i huset kan sove i fred mens hunden ligger mesteparten av dagen uten kontakt med mennesker(eller andre hunder).

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Enig.

Hvis hunden absolutt må sove innestengt i bur- kan de ikke flytte det til soverommet iallefall? Så den slipper å være alene hele natta og påfølgende arbeidsdag...

Jeg kan foreslå det, men jeg tror jeg vet hva svaret blir. Hun var ganske i mot hund på soverommet før den kom i hus, mye pga det ekle i at den kunne hoppe opp i sengetøyet osv. Men den er jo i bur nå, så det får den jo ikke gjort. Mulig de ikke liker "tilskuere" når ekteparet gjør det ektepar i blant finner på på soverommet...? :P

Men ja. Jeg skal ta det opp...!

Link to comment
Share on other sites

Det sagt så tror jeg som pringelen at det ikke nødvendigvis er noe hunden behøver (utenom selskap) så ved å stå opp for å lufte, gi mat eller andre ting så bidrar de jo bare til at problemet vedvarer og forsterkes. Men jeg synes jo uansett at man bør tenke over hunden oppe i alt dette å forsøke å finne en løsning som er litt bedre for alle, ikke bare få bikkja til å holde kjeft så menneksene i huset kan sove i fred mens hunden ligger mesteparten av dagen uten kontakt med mennesker(eller andre hunder).

Nei, det er klart. Her er det jo en hund som ligger i bur, så det får de ta med i betraktningen. Det ville være mye greiere å vurdere om den maser kun for å få mat el. om den selv kunne velge liggeplass...

Link to comment
Share on other sites

Det er vel ikke noe rart at hunden bråker? Den har ligget i bur i mange timer og våkner av lyset. Som belønning kommer folka, slipper den ut og gir den verdens beste frokost.

Mine tips er å bruk opp hunden. La hunden få noen ordentlig utfordringer og bli sliten. Da vil den ikke ha det samme "oppmerksomhetmaset" og i tillegg kan det hjelpe mot rensligheten.

Slutt å kjeft på hunden fordi den har gjort ifra seg inne. En hund som gjemmer seg for å gå på do, har høyst sannsynlig fått kjeft for det..

Sett buret på soverommet eller et annet rom der det ikke blir så tidlig lyst..

Gi hunden et bein eller noe å holde på med i buret..

Gå i innkjøp av et stort bur..

Jeg er ikke imot burbruk, men det fikser ingen problemer. Vet dere at et "gammelt" knep i brukshundverden er å putte bikkja i bur for at den skal bli litt mer energisk? En hund som går løs vil automatisk få mer stimuli enn en hund som ligger i bur. Og supert hvis man ønsker høyladet hund..

Og ikke minst: slit ut hunden.. Det vil forandre mye..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Ha hunden i sengen eller på rommet. Så løser antakeligvis problemet seg av seg selv...

Den lille erfaringen jeg har med yorkier er at de er meget sosiale med familien, så tipper den er ensom og vil at dagen skal begynne. I kombinasjon med at den vet dagen starter om den setter i gang.

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Gi hunden et bein eller noe å holde på med i buret..

Gå i innkjøp av et stort bur..

Hei, takk for svaret.

Vil bare nevne at buret den vesle hunden har, ER stort. Den kan gå rundt der inne, og det er relativt god plass. Ellers hadde jeg protestert langt kraftigere for lenge siden ;) Jeg er veldig i mot burbruk på det viset der, men hva skal jeg gjøre? Hun bestemmer i eget hus, og avfeier bare mine argumenter uansett.

Jeg så ikke så nøye på det sist jeg var der, men mener å huske det lå minst et par tyggeleker inni buret fra før av.

Ellers vil jeg takke alle som har gitt råd, hjelp og innspill og jeg skal ta det opp med min venninne når jeg skal dit på besøk neste uke. Jeg mistenker at rådene vil bli avfeid, da hun virket svært motstander av å ha hund på soverommet overhodet, de gangene vi har snakket generelt om sånt og hund. Men det spørs da...hvor sterkt ønsker de å få sove lenger? Er de villig til å prøve og ha hunden der en periode, for å se om noe forandrer seg?

Kanskje de også burde snu på våtfôrserveringen, og ta det om kvelden, ikke morgenen? Da er iallefall hunden mett, og etter en tid vil den vel ikke lenger forvente godsakene straks den våkner (og derfor bråker ekstra mye for at det skal skje raskt) ?

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Det at hunden får verdens flotteste mat om morgenen, fungerer jo selvfølgelig som en forsterker på bjeffingen. Det er jo også en endring venninnen din kan prøve å innføre uten å måtte endre alt annet i tillegg, hvis hun først har satt seg imot det.

Link to comment
Share on other sites

Slik jeg ser det, og som andre her har nevnt, så oppnår denne hunden tre goder ved å bjeffe grytidlig om morgenen.

Den får:

1. Slippe fri

2. Favorittmaten sin

3. Selskap

...så hvorfor skulle den ikke bjeffe? Det fungerer jo utmerket!

  • Like 12
Link to comment
Share on other sites

Guest Belgerpia

Be henne omplassere den stakkars hunden og så kan hun kjøpe seg kanarifugl eller undulat i stedet.

Det er jo ikke noe rart at en hund som står i bur mesteparten av døgnet bråker. Stakkars kryp - og det kommer fra meg som IKKE burmotstander i det hele tatt, jeg bruker jo selv bur på valper - men ikke både natt og dag DET er drøyt.

Mitt forslag er for øvrig at hun forsøker å få stått opp FØR bikkja begynner å bråke og ta henne ut før kaoset begynner, sånn at hun faktisk får belønning for å være stille.

Link to comment
Share on other sites

Sånn uavhengig resten av døgnet og slikt. Lani kom hit med feil døgn rytme. Kl 5 hoppet hun opp og ned, jeg ba hun sove og hun hoppet. Løsningen ble et bur, så hver natt/morgen hun stod opp så dyttet jeg hun i buret og sov videre. Da flyttet jeg oppvåkningen fra kl 5 til 8 på et par dager og nå sover hun bare i senga.

Link to comment
Share on other sites

Sånn for å IKKE kommentere burbruket.... Ikke responder på masing på morgenen. Om din venninne så våkner - bli i senga, ikke gjør noe med det. Alt det hunden nå får er jo belønning for sin atferd.

Det kan fort ende som med henne som lot den nye valpen sin stå og gråte på badet en hel natt fordi hun hadde hørt at man ikke skal gå inn til hunden mens den gråter.

Jeg sier bare, stakkars lille, jeg. Lurer på hvordan mine hunder har blitt så harmoniske og helt i stand til å være fri i huset både natt og dag, uten antydning til burbruk. Ikke griner de når jeg er på jobb, heller. Eller jeg lurer jo ikke, men når man ikke kan råde folk til å bruke både hodet og hjertet, blir det litt vanskelig.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
    • Mm, #metoo har en sånn "den typen hund". Gruppe 2. Hopper over til dagboken i Min Hund subforumet for å fortelle noe om akkurat det, fordi det blir en avsporing her. 
    • Jeg har veldig respekt for hunden jeg har og ser selv at jeg ikke har noen cocker spaniel. Hun har en enorm styrke og ser at hun er kapabel til å forårsake skade dersom hun virkelig hadde ønsket det. Hun har jo et driv og en intensitet fra disse rasene hun er blandet med. Hun er en drøm å ha inne. Her ligger hun stort sett i hundesenga og snorker, eller kryper opp til meg for kos.  Som du skriver. Jeg tar ikke noe sjanse på å gå med henne løs. De to gangene jeg har hatt henne løs var inngjerdet barnehage hvor hun kunne være litt hund.  Jeg vil ikke være den som har en "skummel" hund, eller skape en unødvendig ubehagelig situasjon. Jeg vil ha full kontroll på henne til enhver tid.  Jeg er også typen som undersøker dersom jeg er usikker på noe. Det er derfor jeg poster her. Jeg tar hundeholdet veldig seriøst. Jeg er heller ikke redd for å be om hjelp dersom jeg trenger det. 
    • Kanskje ikke så dumt. ..men det enkle er ofte det beste og billigste. Av den blandingen der ville jeg selv antatt at den plutselig en dag kan finne på å skade eller drepe en annen hund, tilsynelatende uten av det blå, selv om hun er snill og trygg overfor en mengde hunder i mange år. Det har skjedd eiere av "den typen hund" før, og alle er like sjokkerte hver gang, fordi hunden ikke viste noen tegn til annet enn å være super godmodig og snill. Selv hunder som bor sammen og er bestevenner kan plutselig en dag brake sammen i en kamp på liv og død over en tilsynelatende fillesak de ikke har brydd seg om før. Skjedde med ei her på forumet for mange år siden, tispe og hannhund på liv og død.  Det smalt plutselig over en interessekonflikt som skulle vært en bagatell for de to. Genetikk er genetikk.  Virker som du har god kontroll og evner forhindre at sånt skjer med en fremmed forbipasserende da. Selv hadde jeg ikke turt ha hunden løs utenom inngjerdet område med full kontroll, fordi jeg selv har mistet kontrollen på løs hund jeg trodde hadde sikker innkalling og det KUNNE gått ille gærnt. 
    • Ja, vi unngår hilsing i bånd. Det skaper unødig ekstra stress og som du sier ikke noe hun bør forholde seg til. Jeg har heller ikke behov for å hilse på fremmede hunder i gata.  Jeg skulle gjerne visst intensjonen hennes bak disse to møtene. Hun har som sagt ikke skadet noen, men bare bykset mot, nesten for å skremme de litt vekk. Det ser mer ut som et ønske om avstand enn noe annet. Når jeg da har holdt henne igjen er hun helt rolig igjen og kan fortsette turen. Hun blir fort ferdig med ting. Eieren til den lille hunden var heldigvis forståelsesfull og spurte tilogmed om de skulle hilse i etterkant da de hadde roet seg, men da sa jeg nei.  Det hadde kanskje vært fornuftig å få noen som har mer ekspertise til å se på dette. Jeg får følge med på utviklingen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...