Gå til innhold
Hundesonen.no

Ganske plutselig rar adferd, bjeffer om natta


simira
 Share

Recommended Posts

Mamma og pappa har vanligvis Odin en måneds tid i løpet av vinteren, mens vi reiser til varmere strøk. I tillegg er vi såklart på besøk flere ganger i året.

Av ulike årsaker sover han i bur når han er hos dem, og går vanligvis og legger seg der selv når det nærmer seg natta. Vi bruker ikke bur hjemme, men han har et avslappet forhold til det. Pga fryktaggresjonen har jeg jobbet mye med at buret skal være et positivt sted å være, til bruk på treninger, kurs osv.

De siste par dagene de hadde ham nå i februar hadde han mast en del om natten. De hadde såklart tatt ham ut en tur, uten resultat. Etterpå hadde de åpnet buret så han kunne gå løs på kjøkkenet, med det resultatet at han stod og krafset på soveromsdøren deres. Til slutt hadde pappa gått på stua, sittet ved Odin i godstolen og latt ham sove på et pledd i sofaen (noe han strengt tatt ikke får lov til).

Da vi var her i påsken opplevde vi plutselig det samme. Når alle skulle legge seg begynte Odin med en slags knurrebjeffing i buret. Første natten fungerte det å sette buret på stua (her kan han absolutt ikke være løs pga forbudt stoffsofa og end del nips, og ikke minst vinduer med utsikt til nabokatta...). Andre natten bjeffet han der også, og endte på stua i annen etasje, der jeg satt en god stund i sofaen og ventet på at han skulle roe seg ned og legge seg til rette (da uten bur). Han gikk en god stund rundt og krafset og maste før han roet seg. I buret ble han liggende å bjeffe på samme måten. Tildekking av bur hjelper heller ikke.

Det er ikke "gneldrebjeffing" som han har når det kommer folk eller han jager en katt. Det er nesten mer en slags lekebjeffing med knurring, type knurrrr-bjeff, knurrrrr-bjeff.

Min første mistanke var mus i veggen, da foreldrene mine bor i ganske gammelt hus. Vi har kjøpt musejager, og problemet er der fortsatt (dessuten ser jeg det som lite sannsynlig at han hører mus i veggene like godt i alle rom, og aldri har reagert på det før nå).

Mistanke nummer to, han begynner å bli gammel, og er kanskje ikke like komfortabel med buret som han var før? Han legger seg jo der frivillig både dag og natt, men kanskje han har behov for å røre mer på det? Men ettersom han er veldig urolig når han er utenfor buret også, så er jeg usikker på den teorien.

Da begynner jeg å gå tom for teorier. Hunden er snart 9 år og rutinene hos mamma og pappa har vært de samme mesteparten av tiden. Det nye er lillesøster som har fått barn, men de har ikke vært her sammen med oss med unntak av denne helgen.

Jeg skal være her den neste uken, og har planer om å prøve litt forskjellige løsninger for "legging" og soving, men jeg blir sprø av å tenke på hva som kan forårsake dette. Noen gode idéer?

Han er forøvrig frisk og fin ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får en litt følelse på at hunden har bare lært at folk står opp og gir han oppmekrsomhet når han gjør det.. Men det kan hende det er noe annet altså, men det var min første umiddelbar tanke.. spesielt hvis han har fått lov til å ligge steder om natten han egentlig ikke har lov til å sove ellers :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får en litt følelse på at hunden har bare lært at folk står opp og gir han oppmekrsomhet når han gjør det.. Men det kan hende det er noe annet altså, men det var min første umiddelbar tanke.. spesielt hvis han har fått lov til å ligge steder om natten han egentlig ikke har lov til å sove ellers :P

Ja, det er jo naturlig å anta. Men det å sove i sofaen er ikke SÅ dyrebart for ham heller (og skjedde bare én gang). Og vi har vært nøye med å gi ham minst mulig oppmerksomhet på det, men klart, noe blir det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jo naturlig å anta. Men det å sove i sofaen er ikke SÅ dyrebart for ham heller (og skjedde bare én gang). Og vi har vært nøye med å gi ham minst mulig oppmerksomhet på det, men klart, noe blir det.

Jeg skal ikke påstå noe som helst jeg altså, det var bare min første tanke.. Jeg vet ho ene min hadde lett holdt konsert hver eneste natt hun hvis det betydde vi sto opp og sa med henne i sofan slik at hun kunne sove der :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke hørt bjeffingen, men det jeg tenker når du skriver knurr-bjeff er sånn typisk usikker og/eller varsling på lyder de hører e.l. Varga boffer/bjeffer stort sett bare de gangene hun reagerer på noe, mens valpen har to måter å reagere på, viss det bare er litt så er det sånn murring og små "bjeff", viss det hun tar av litt mer så er det bare bjeff og høyere volum.

Sikker på at han ikke begynner å se eller høre dårligere?

Hva skjer om dere bare lar han ligge der uten noe oppmerksomhet? Slutter han da? Du kan jo godt prøve et større bur å se om det hjelper i tilfellet det er bare det at en eldre kropp trenger å ha litt mer plass å røre seg på innimellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han slutter ikke ved ignorering, så lenge vi har greid å ignorere det ihvertfall. Men de siste par nettene har han bjeffet litt, og gitt seg ganske fort. Og ja, det er akkurat slik bjeffing som når de hører noe, derfor jeg først tenkte på mus.

Jeg har fundert litt på om han kan begynne å høre dårlig, men han kommer når jeg roper fra et annet rom. Det har vært noen småting på trening og ellers som har fått meg til å lure på det (plutselig dårlig respons på kommandoer han kan osv), men han hører om en smule faller i gulvet i etasjen over... :P

Dagens/nattens eksperiment er vaskerommet, med kurv, ikke bur. Større bur står på lista over alternativer å prøve ut, vi har jo et i Kovustørrelse stående.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres akkurat ut som det en av de eldste tispene her driver med når hun vil få gubben til å stå opp tidligere for å gi henne oppmerksomhet. (Sover ikke i bur den da, men i 2 etg)

OT: Jeg har ei som åpner en skuffe i kommoden og står og graver i den, når hun mener det er på tide å stå opp :aww: Hun vet jo det ikke er lov å grave på verken gulv eller dør.. :P

Men igjen, hun graver hver gang hun vil noe.. Er hun sulten, så graver hun på fordunken. Er det "feil" mat, så graver hun på fordunken.. Har hun lyst på snop, så graver hun på kommoden. Vil hun ha teppet du har, så graver hun på det.. vil hun ha oppmerksomhet, så graver hun på deg..

Veldig ironisk at jeg hater graving :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han slutter ikke ved ignorering, så lenge vi har greid å ignorere det ihvertfall. Men de siste par nettene har han bjeffet litt, og gitt seg ganske fort. Og ja, det er akkurat slik bjeffing som når de hører noe, derfor jeg først tenkte på mus.

Jeg har fundert litt på om han kan begynne å høre dårlig, men han kommer når jeg roper fra et annet rom. Det har vært noen småting på trening og ellers som har fått meg til å lure på det (plutselig dårlig respons på kommandoer han kan osv), men han hører om en smule faller i gulvet i etasjen over... :P

Dagens/nattens eksperiment er vaskerommet, med kurv, ikke bur. Større bur står på lista over alternativer å prøve ut, vi har jo et i Kovustørrelse stående.

Det kan ikke være at han begynner å bli litt dement da? For det at han ikke reagerer på kommandoene, men hører de (jeg mener; han må jo høre de når han er ved siden av deg på trening, dersom han hører at du roper fra et annet rom), tenker jeg er et tegn på noe demensgreier. Og når de da blir litt småforvirret, så kan de nok begynne å gjøre sånt. Husker en gammel hund jeg kjente en gang, han kunne plutselig stå midt på stua og bjeffe ut i lufta. Han så ikke så mye, og hørte ikke så mye, men hunder orienterer seg jo mest etter luktesansen. Eier konkluderte med at han var dement.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han reagerer ikke på musejageren da? Jada, jeg veit at det står at det er ufarlig for husdyr, men betyr det nødvendigvis at han ikke kan høre det?

Dette varte i flere netter før vi fikk på plass musejageren, så jeg tror ikke det.

Og jeg håper han ikke begynner å bli dement... :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er sånn musejager med lyd så hadde jeg skrudd den av mens hunden var inne.
Jeg reagerer på sånne - får intens hodepine som magisk blir borte det øyeblikket den er av (ja vi har testet med at jeg ikke visste at den sto på). Har også sett veldig rare reaksjoner fra en nabokatt på samme musejager...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også opplevd litt av det samme med en eldre hund. Sansene blir litt svekket, kanskje snikende demens som gjør at de blir litt usikre når de blir "forlatt" til seg selv? Ikke vet jeg. Min har i hvertfall hatt behov for mer nærhet og har vært stille med en gang hun har sett meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje de er litt våryr? :lol:

Du er sikker på at det ikke er noen som er litt nyforelsket i huset da? :lol: :lol:

Dette oppstod første gang nå når de passet ham i januar/februar, deretter da vi var på besøk i påsken, og et par ganger nå igjen i mai. Hadde det skjedd over ett besøkstilfelle kunne det vært lettere å finne en grunn til det.

Har også opplevd litt av det samme med en eldre hund. Sansene blir litt svekket, kanskje snikende demens som gjør at de blir litt usikre når de blir "forlatt" til seg selv? Ikke vet jeg. Min har i hvertfall hatt behov for mer nærhet og har vært stille med en gang hun har sett meg.

Han har laget samme bråket om noen har lukket burdøra en liten stund før de går og legger seg, så det passer heller ikke.

Men nå har buret stått på stua de siste tre nettene, uten en lyd. Selv om jeg mistenker at dette er noe som kommer og går litt (han var stille første natta i påska, lurer på om han var det nå også) så ser det ut til å fungere greit ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...