Gå til innhold
Hundesonen.no

Helseundersøkelser og dårlig avl, er det noen vits?


Čeahppi
 Share

Recommended Posts

Cavalieren min renner fra øynene. Det er både pga en genetisk defekt med tårekanalene, og fordi de er så store at de tar borti ting når hun snur seg brått. Jeg kødder ikke. Hun får ikke til å lukke dem ordentlig når hun sover heller. Øyelokkene er for korte nå som hjernen skviser dem ut av det underdimensjonerte kraniet. Renner konstant fra begge, fram til hun snart (det er vondt og vanskelig!) skal avlives.

Så ja, jeg er litt hissig på dårlig avl for tiden, og jeg orker ikke unnskylde meg for det heller.

Eit: Hva shar peien på bildet angår så ville jeg egentlig påpeke at hudfoldene var i veien for utsynet da. Tenkte egentlig ikke over at de rant, fordi jeg er så desensitivert av å se det hver dag på cavalieren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalieren min renner fra øynene. Det er både pga en genetisk defekt med tårekanalene, og fordi de er så store at de tar borti ting når hun snur seg brått. Jeg kødder ikke. Hun får ikke til å lukke dem ordentlig når hun sover heller. Øyelokkene er for korte nå som hjernen skviser dem ut av det underdimensjonerte kraniet. Renner konstant fra begge, fram til hun snart (det er vondt og vanskelig!) skal avlives.

Så ja, jeg er litt hissig på dårlig avl for tiden, og jeg orker ikke unnskylde meg for det heller.

Fryktelig trist, og jeg HÅPER så inderlig at du får tatt MR av henne før hun forlater denne verden. For rasens del.

Min rant aldri fra øya, hadde ikke spesielt utstående øyne eller problemer med tårekanaler... Samme gjaldt griffonen.

Jeg har nok vært der du er nå, hvertfall en lignende plass, så oppgitt og forbanna og drittlei at alt som ser "feil" ut bare burde utryddes for dets eget beste. Jeg skjønner den holdningen veldig godt, jeg har tenkt tanken selv, men jeg er ikke der lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fryktelig trist, og jeg HÅPER så inderlig at du får tatt MR av henne før hun forlater denne verden. For rasens del.

Min rant aldri fra øya, hadde ikke spesielt utstående øyne eller problemer med tårekanaler... Samme gjaldt griffonen.

Jeg har nok vært der du er nå, hvertfall en lignende plass, så oppgitt og forbanna og drittlei at alt som ser "feil" ut bare burde utryddes for dets eget beste. Jeg skjønner den holdningen veldig godt, jeg har tenkt tanken selv, men jeg er ikke der lenger.

Synes prisen på MRI er vel drøy, når oppdretter ikke engang er interessert i saken. Nesten 5000 kr ut vinduet for å fastslå det som er helt åpenbart ut fra symptomene. Senest i ettermiddag våknet hun med et smertehyl. Hun rykker spasmisk i venstre bakbein, mangler styrke i det, og klør og klør på venstre side, fra bak skulder til snute. Hun har også begynt å gnage på venstre lår, legg og pote sånn plutselig. I tillegg har hun rygget bakover og sett forskrekket på meg når jeg har kost med henne, og hun demper meg hver gang jeg strekker hånden mot skuldre/nakken hennes. Har mye av dette på film, men mangler gnagingen og smertehylene. Hun pleier ikke gjøre det så lenge av gangen. ...ennå.

Det kommer kanskje en dag der jeg ser noe vakkert i meat mouth shar pei og basset, men jeg har mine tvil. Kanskje engasjementet kjølner med følelsene, når livet med cavalieren er mer på avstand, men jeg vil aldri like å se avl på ekstreme defekter, og jeg har aldri vært spesielt flink til å tie om urett, slik som den jeg synes blir begått mot hunder som fødes med indre hudfolder som stenger for luftveiene, eller med ytre hudfolder som både fører til vrengte øyeblikk som irriterer øyet og generelt redusert utsyn til verden rundt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes prisen på MRI er vel drøy, når oppdretter ikke engang er interessert i saken. Nesten 5000 kr ut vinduet for å fastslå det som er helt åpenbart ut fra symptomene. Senest i ettermiddag våknet hun med et smertehyl. Hun rykker spasmisk i venstre bakbein, mangler styrke i det, og klør og klør på venstre side, fra bak skulder til snute. Hun har også begynt å gnage på venstre lår, legg og pote sånn plutselig. I tillegg har hun rygget bakover og sett forskrekket på meg når jeg har kost med henne, og hun demper meg hver gang jeg strekker hånden mot skuldre/nakken hennes. Har mye av dette på film, men mangler gnagingen og smertehylene. Hun pleier ikke gjøre det så lenge av gangen. ...ennå.

Det kommer kanskje en dag der jeg ser noe vakkert i meat mouth shar pei og basset, men jeg har mine tvil. Kanskje engasjementet kjølner med følelsene, når livet med cavalieren er mer på avstand men jeg vil aldri like å se avl på ekstreme defekter, og jeg har aldri vært spesielt flink til å tie om urett.

Full forståelse for at det er dyrt, men det at oppdretter ikke er interessert burde være desto større grunn til å faktisk gjøre det og sende inn resultatet til den lista, nå husker jeg ikke linken i farta. Er hun forsikra så dekker gjensidige opp til 3000, agria dekker vel noe av det samme, om ikke mer så lenge det er forhåndsgodkjent. Ved en slik diagnose så er du jo også garantert å få en eventuell livsforsikring for henne.

Vel, det er flere raser som aldri setter sine bein i mitt hus pga helse og avl også. Men jeg er nå navi og bløthjerta nok til å håpe at jeg kan få gi datteren min en frisk cavalier om noen år. Så får vi se om det blir med håpet eller ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes prisen på MRI er vel drøy, når oppdretter ikke engang er interessert i saken. Nesten 5000 kr ut vinduet for å fastslå det som er helt åpenbart ut fra symptomene.

OT:

Du som er så opptatt av raseavl bør ABSOLUTT gjør dette og ikke komme her med at det er så høye priser på ting. Dette er nemlig veien å gå, dessverre. Helseundersøkelse og sende inn resultater til listen som faktisk eksisterer for å nettopp unngå avl på slikt. Så enten gjør man det og snakker høyt og tydelig om raseavl og helse, eller så sutrer man over kostnader og holder kjeft om raseavl. For i det øyeblikket man velger å ikke gjøre noe slikt selv, vel da er det ikke noe respekt igjen. Så inntil du har gjort det, så tar jeg alt du påpeker og gneldrer for med himlende øyne og tenker "Sier hun som ikke engang gidder å bidra til sin egen rase en gang"

Det er noe som heter å feie for egen dør og det er jaggu flere av oss i denne tråden som absolutt bør klappe igjen når det kommer til utseende på sharp pei.

Edit: Redigert inn OT og skrevet dette

Endret av Margrete
  • Like 25
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er nemlig veien å gå, dessverre. Helseundersøkelse og sende inn resultater til listen som faktisk eksisterer for å nettopp unngå avl på slikt.

Hvorfor er dette veien å gå? Hva med å få inn nytt blod, reversere hodets konstruksjon og form til nær det opprinnelige hvor utstående øyne og et knøttlite kulehode er glemte bestanddeler? Det er nødvendigvis ikke slik at det å teste til krampa tar deg er en løsning i det hele tatt, som regel fører det bare til enda en ekstrem innsnevring av avlsmaterialet og på sikt vil nye sykdommer blomstre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er dette veien å gå? Hva med å få inn nytt blod, reversere hodets konstruksjon og form til nær det opprinnelige hvor utstående øyne og et knøttlite kulehode er glemte bestanddeler? Det er nødvendigvis ikke slik at det å teste til krampa tar deg er en løsning i det hele tatt, som regel fører det bare til enda en ekstrem innsnevring av avlsmaterialet og på sikt vil nye sykdommer blomstre.

Ja, så klart må nytt blod til, men for at oppdrettere kanskje skal ha en sjans til å skjønne (vi vet at mange oppdrettere kanskje ikke er de raskeste) at det er ER sykdom som skader hunden, så MÅ man sende inn slike ting til en liste som er opprettet til nettopp dette formålet. Du ser den eller?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, så klart må nytt blod til, men for at oppdrettere kanskje skal ha en sjans til å skjønne (vi vet at mange oppdrettere kanskje ikke er de raskeste) at det er ER sykdom som skader hunden, så MÅ man sende inn slike ting til en liste som er opprettet til nettopp dette formålet. Du ser den eller?

Kunnskap pleier å hjelpe, men når man faktisk har kommet dit at man blir anbefalt å ta MRI av hodet til en ung hund så burde man ha snudd for ca 40 år siden, så ille er det. Det nytter ikke å teste, og det er litt som i shar peiens tilfelle; det nytter ikke at det finnes individer med "bare" tilbakevendende sopp når det er så mange som påvirkes negativt. I disse ekstreme tilfellene må det handles, og det bør gjøres kjapt.

I tillegg er det fullt mulig for kennelklubber og andre interesseorganisasjoner å komme på banen. I denne farten ser jeg avlsforbud fra Mattilsynet som mye mer sannsynlig enn at det førstnevnte skal ta affære ved å guide og tvangsutdanne sine egne medlemmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunnskap pleier å hjelpe, men når man faktisk har kommet dit at man blir anbefalt å ta MRI av hodet til en ung hund så burde man ha snudd for ca 40 år siden, så ille er det. Det nytter ikke å teste, og det er litt som i shar peiens tilfelle; det nytter ikke at det finnes individer med "bare" tilbakevendende sopp når det er så mange som påvirkes negativt. I disse ekstreme tilfellene må det handles, og det bør gjøres kjapt.

I tillegg er det fullt mulig for kennelklubber og andre interesseorganisasjoner å komme på banen. I denne farten ser jeg avlsforbud fra Mattilsynet som mye mer sannsynlig enn at det førstnevnte skal ta affære ved å guide og tvangsutdanne sine egne medlemmer.

Ok, så man skal bare sitte å se på da, og være verdensmester på nett? Ikke bidra overhodet, når hunden er så syk at den burde vært død i svært ung alder?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, så man skal bare sitte å se på da, og være verdensmester på nett? Ikke bidra overhodet, når hunden er så syk at den burde vært død i svært ung alder?

Vel, når man sier sine meninger og uttrykker hva man selv mener er uansvarlig avl og ekstreme trekk på hunder som beviselig fører til mye sykdom så blir man jo angrepet som den store stygge ulven selv. Å bidra er jo å prøve å være med på å endre tingenes tilstand, blant annet ved at man diskuterer som dette. Ingen snakker om å være verdensmester, men jeg er nå av den oppfatning av at svært mange raser burde endre sine avlsvilkår og retningslinjer radikalt.

Hundeverdenen kan være en grusom verden å ta del i om man velger å bruke sin stemme til noe fornuftig, etter min oppfatning sitter de selvutnevnte verdensmesterne helt andre steder enn i det private hjem hvor man kun ønsker friske, velfungerende og langtlevende dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Vel, når man sier sine meninger og uttrykker hva man selv mener er uansvarlig avl og ekstreme trekk på hunder som beviselig fører til mye sykdom så blir man jo angrepet som den store stygge ulven selv. Å bidra er jo å prøve å være med på å endre tingenes tilstand, blant annet ved at man diskuterer som dette. Ingen snakker om å være verdensmester, men jeg er nå av den oppfatning av at svært mange raser burde endre sine avlsvilkår og retningslinjer radikalt.

Hundeverdenen kan være en grusom verden å ta del i om man velger å bruke sin stemme til noe fornuftig, etter min oppfatning sitter de selvutnevnte verdensmesterne helt andre steder enn i det private hjem hvor man kun ønsker friske, velfungerende og langtlevende dyr.

Vel, om man gidder å helseteste, så har man i det minste bevis på at man både bidrar til helsescreening og at det faktisk er et problem, ei bikkje blir ikke sjuk bare fordi at noen syns den ser sjuk ut, like lite som at den er frisk bare fordi at den ser frisk ut.

Det er lett å sitte på nett, være forholdsvis anonym og være svær i kjeften. Mye enklere enn å faktisk delta i helsedebatten i egen rase og fremme helseundersøkelser storparten av rasemiljøet ikke ser poenget med. Det første kan alle gjøre, det andre kreves det litt baller for å tørre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalieren min renner fra øynene. Det er både pga en genetisk defekt med tårekanalene, og fordi de er så store at de tar borti ting når hun snur seg brått. Jeg kødder ikke. Hun får ikke til å lukke dem ordentlig når hun sover heller. Øyelokkene er for korte nå som hjernen skviser dem ut av det underdimensjonerte kraniet. Renner konstant fra begge, fram til hun snart (det er vondt og vanskelig!) skal avlives.

Så ja, jeg er litt hissig på dårlig avl for tiden, og jeg orker ikke unnskylde meg for det heller.

Eit: Hva shar peien på bildet angår så ville jeg egentlig påpeke at hudfoldene var i veien for utsynet da. Tenkte egentlig ikke over at de rant, fordi jeg er så desensitivert av å se det hver dag på cavalieren.

Forferdelig forferdelig trist at enda et liv skal gå tapt pga usersiøs avl. Du har all min sympati og jeg forstår veldig godt at du er sint.

Hva med å kontakte en avis eller tv og fortelle hunden og din historie? Det hadde jeg gjort!!

Da er du med på å advare andre samt sette problemstillingen i søkelyset, oppdretteren får nok også opp øya.

Du bør også skrive inn til raseforbundet og fortelle din historie. Men for å kunne fortelle din historie er det kjekt med en scann av bikkja først så du jar ditt på ditt rene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lett å sitte på nett, være forholdsvis anonym og være svær i kjeften. Mye enklere enn å faktisk delta i helsedebatten i egen rase og fremme helseundersøkelser storparten av rasemiljøet ikke ser poenget med. Det første kan alle gjøre, det andre kreves det litt baller for å tørre.

Det kreves baller på størrelse med vannmelon for å tørre å begi seg ut på den stien :P Hilsen hun som har kjempet for PL undersøkelse på rasen sin :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Det er lett å sitte på nett, være forholdsvis anonym og være svær i kjeften. Mye enklere enn å faktisk delta i helsedebatten i egen rase og fremme helseundersøkelser storparten av rasemiljøet ikke ser poenget med. Det første kan alle gjøre, det andre kreves det litt baller for å tørre.

Hva vet du om hva andre har gjort, gjør og ikke gjør? Mastiffavlen gjorde at jeg til slutt anskaffet meg en blandingshund og meldte meg helt ut, og krangelen i retrievermiljøet har laget arr både på meg og andre. Det er så synd når miljø forsures og man begynner å grue seg til sammenkomster. På et tidspunkt fant jeg ut at jeg ikke hadde krefter eller lyst til å fortsette og miljøet jeg tok del i var alltid en liten minoritet av et veldig stort miljø. Ikke var det snakk om helsetester heller, men det førte til en situasjon som ingen ønsker å oppleve igjen.

Mer å tilføye eller er du ferdig med dine begredelige personangrep?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært der TS er. Da jeg hadde to huskier med lammelser. Jeg hadde ikke råd til å sende hunden som først ble avlivet til obduksjon, fordi jeg da måtte også betale transport av kroppen, på is, ca 70 mil. (Og jeg var student uten særlig inntekt). Men da faren til hundene også ble syk med samme symptomer, tilbød jeg meg å betale for obduksjon av han, siden jeg der slapp transportutgiftene. (Det er dyrt å ikke bo på det sentrale østlandet noen ganger).
Og jeg ropte høyt om dårlig helse, i ulike settinger, og fikk mye tyn fra flere hold. For det "koster" faktisk ofte ganske mye å reise seg mot etablerte hundemijøer og sette fingeren på hva som er galt. Da utfordrer man den etablerte "makteliten", og det gjør man ikke uimotsagt. Og motarbeidet. Jeg ble sliten av hele greia og trakk meg ut og bort, og skulle aldri mer ha husky (skal ikke ha flere uansett, men av andre grunner), og jeg er ganske tykkhudet og robust.
Men etterhvert "Våkna" en del av miljøet og det ble fra andre hold i hundekjørermiljøene en del skriverier om sykdommer og genetikk hos huskier. Og nå er der bla en gentest tilgjengelig for en av de mulige sykdommene som kan ramme. Og en del har blitt mer bevisste. Men selvfølgelig får man ikke med alle, og der vil alltid være noen som kjører sitt eget selvopptatte løp ift avl.

Så fikk jeg korthårscollie. Og med min flaks - en som ble veldig veldig syk. Med søsken som ble syke. Allergi med mer. Og siden jeg er høyrøsta så sier jeg fra om hvordan ståa er og hvordan jeg opplever både hundene, rasen og helse. Noe som kan være tungt å svelge for enkelte rase-entusiaster. Men forhåpentligvis har det blitt litt mer fokus på genetikken i det miljøet også etterhvert. Spesielt siden der også har dukket opp flere hunder med allergi. Jeg for min del er nok svartelista som valpekjøper i "Miljøet", siden jeg er så klar i talen som jeg er...

Det å snu en trend er vanskelig og tungt. Og de som tar opp denne kampen i startfasen vil ofte oppleve å brenne seg ut, bli uglesett, utestengt og baksnakket. Men ingen endring uten motstand - har historien vist gjentatte ganger. Så der gjelder det å ikke la seg dupere, ikke gi seg. Prat, skriv, rop, bruk media for å spre kunnskap. Så siger det inn litt etter litt.
Og jeg har med årene snudd litt - er ikke lenger så sort-hvit som jeg var. Jeg ser at der er mange som jobber for å få frem friske funksjonelle hunder. Og selv om der ennå av noen dommere premieres hunder med dårlige trekk, så tror jeg trenden går i rett retning.

Siste helgen nå i Ålesund fikk jeg for min del en hyggelig opplevelse ift en av mine egne raser - der de som ble premiert var de minst utpreget "show-dogs", men hadde kortere og funksjonell pels, og var bedre representanter for hunder som er skapt til å brukes enn en del av konkurrentene. Og dommeren viste seg der å være konsekvent i hva han premierte. Norsk dommer for øvrig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mer å tilføye eller er du ferdig med dine begredelige personangrep?

Fin liten hersketeknikk det der, å beskylde andre debattanter for å bedrive personangrep så fort de er uenig med deg. Sånn utover det, så nei - jeg har ikke mer å tilføye. Jeg foretrekker å diskutere sak, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tittelen på tråden er helseundersøkelser og dårlig avl - er det noen vits? Ja, hvis en vil endre ting, er det en vits.

Dokumentasjon trengs som brekkstang, historier, media, og innforbi NKK, rapport av oppdretter. Slik jeg oppfattet spørsmålet, er det noe vits? Svaret er ja. De fleste valpekjøpere avliver hunden, og det var det.

Sjelden har man vel hatt større mulighet til å gjøre noe som valpekjøper, 5.000kr er vel investerte penger. Hvis det var spørsmålet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her endte det med at oppdretter tok ansvar, kjøpte hunden tilbake for 5000 kr og scannet selv. Hun resonnerte seg fram til at hun da ikke hadde tapt noenting. Kullet kunne fort ha vært både to og tre valper mindre, og det hadde vært helt normalt.

Det er utrolig vondt å ikke ha den supersnille og nydelige lille cavalieren lenger. Det rasetypiske gemyttet er virkelig verdt å ta vare på. De andre egenskapene er jeg mer usikker på. Pelsen var deilig, men forferdelig upraktisk, da den supte til seg mer vann enn den frastøtte, øynene var altfor store, som nevnt, og så var det det misforholdet mellom fasong og størrelse på kranium og hjerne. En ikke helt uvesentlig detalj.

Scanning av cavaliere har visstnok avslørt at over 80% av cavalierene har væskefylte hulrom i ryggmargen som følge av at hjernen deformeres og skvises ned i nakkevirvlene. Hvordan tar man vare på denne rasen da, med he syn til dyrevelferd og hjerteknuste valpekjøpere, når så mange hunder er ødelagte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Scanning av cavaliere har avslørt at over 80% av cavalierene har væskefylte hulrom i ryggmargen som følge av at hjernen deformeres og skvises ned i nakkevirvlene. Hvordan tar man vare på denne rasen da, når så mange hunder er ødelagte? Jeg vil ikke investere tid, penger og kjærlighet i en hund jeg med høy sannsynlighet bare får ha til den har bikket puberteten før den begynner å vise symptomer og plages.

80% av de som er scannet formoder jeg? Og de fleste scannes vel pga mistanke? Da tenker jeg det bør ringe noen varselbjeller og at scanning burde gjøres på så mange som mulig - for å avdekke hvor stort problemet er, og handle deretter.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

80% av de som er scannet formoder jeg? Og de fleste scannes vel pga mistanke? Da tenker jeg det bør ringe noen varselbjeller og at scanning burde gjøres på så mange som mulig - for å avdekke hvor stort problemet er, og handle deretter.

Nei, det er et anslag fra et tilfeldig utvalg i en undersøkelse i Storbritannia.

Edit: det var feil. Minst 92% har en eller annen form for deformitet. Færre har syrinxer, men det er hårreisende mange av dem også.

How common is CM/SM in Cavaliers?

CM is very common in Cavaliers, Cerda-Gonzalez et al (2009) found that 92% had at least one craniocervical morphologic abnormality detected in MR images.

All scientific papers looking at groups of 16 or more asymptomatic Cavaliers have found a high incidence of syringomyelia ranging from 26.5% (Cerda-Gonzalez et al 2009 49 dogs) to 65.4% (Rusbridge et al 2007 55 dogs). These figures increased to 42% and 74.5% respectively when symptomatic dogs were added to the population.

However the population in these papers was not random or age matched, the asymptomatic dogs were variously composed of those attending budget screening services; voluntary participants in funded studies; and dogs having investigation for other neurological disease. To complicate the difficulty of estimating incidence, syringomyelia is a late onset disease i.e. dogs free of disease when young adults will not necessarily remain free of the disease.

Recently a study was proposed to determine the incidence in a random sample of 200 middle aged Cavaliers. Unfortunately so far this study has failed to secure the necessary funding.

http://www.veterinary-neurologist.co.uk/part2.htm

Tallene er uansett hvordan man tolker dem veldig stygge. Kraniet er brakycefalisk, og det passer ikke med fasongen på hjernen. Andre raser som er utsatt for CM/SM har tilsvarende hodefasonger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke. Har ikke hatt lyst til å spørre. Enten så ble hun avlivet rett etter scan, eller så lever hun relativt lykkelig sammen med flokken hjemme hos oppdretter inntil videre. Oppdretter lovte å ikke videreselge en syk hund, og med de symptomene hun hadde så er det ingen mulighet for at hun kunne blitt friscannet.

Om hun er i live og medisinert, så har hun det veldig fint, forholdene tatt i betraktning, og om hun er avlivet så lider hun heller ikke. Jeg er uansett kjempeglad for at jeg slapp å gjøre det selv. Hunden var glad og fornøyd sammen med hunder og nye mennesker der jeg forlot henne, og det minnet er så uendelig mye bedre for meg enn å måtte gå fra henne livløs på benken inne på det stygge behandlingsrommet til veterinæren.

Hun elsket å løpe løs, men fikk aldri lov til det i byen p.g.a. ustabil innkalling. Hos oppdretteren fikk hun løpe fritt på inngjerdet tomt i flokk med andre cavaliere mange ganger før scan, så hun fikk endelig oppfylt sine største "drømmer".

Hun er dypt savnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...