Gå til innhold
Hundesonen.no

Helseundersøkelser og dårlig avl, er det noen vits?


Čeahppi
 Share

Recommended Posts

Cavalieren min renner fra øynene. Det er både pga en genetisk defekt med tårekanalene, og fordi de er så store at de tar borti ting når hun snur seg brått. Jeg kødder ikke. Hun får ikke til å lukke dem ordentlig når hun sover heller. Øyelokkene er for korte nå som hjernen skviser dem ut av det underdimensjonerte kraniet. Renner konstant fra begge, fram til hun snart (det er vondt og vanskelig!) skal avlives.

Så ja, jeg er litt hissig på dårlig avl for tiden, og jeg orker ikke unnskylde meg for det heller.

Eit: Hva shar peien på bildet angår så ville jeg egentlig påpeke at hudfoldene var i veien for utsynet da. Tenkte egentlig ikke over at de rant, fordi jeg er så desensitivert av å se det hver dag på cavalieren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalieren min renner fra øynene. Det er både pga en genetisk defekt med tårekanalene, og fordi de er så store at de tar borti ting når hun snur seg brått. Jeg kødder ikke. Hun får ikke til å lukke dem ordentlig når hun sover heller. Øyelokkene er for korte nå som hjernen skviser dem ut av det underdimensjonerte kraniet. Renner konstant fra begge, fram til hun snart (det er vondt og vanskelig!) skal avlives.

Så ja, jeg er litt hissig på dårlig avl for tiden, og jeg orker ikke unnskylde meg for det heller.

Fryktelig trist, og jeg HÅPER så inderlig at du får tatt MR av henne før hun forlater denne verden. For rasens del.

Min rant aldri fra øya, hadde ikke spesielt utstående øyne eller problemer med tårekanaler... Samme gjaldt griffonen.

Jeg har nok vært der du er nå, hvertfall en lignende plass, så oppgitt og forbanna og drittlei at alt som ser "feil" ut bare burde utryddes for dets eget beste. Jeg skjønner den holdningen veldig godt, jeg har tenkt tanken selv, men jeg er ikke der lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fryktelig trist, og jeg HÅPER så inderlig at du får tatt MR av henne før hun forlater denne verden. For rasens del.

Min rant aldri fra øya, hadde ikke spesielt utstående øyne eller problemer med tårekanaler... Samme gjaldt griffonen.

Jeg har nok vært der du er nå, hvertfall en lignende plass, så oppgitt og forbanna og drittlei at alt som ser "feil" ut bare burde utryddes for dets eget beste. Jeg skjønner den holdningen veldig godt, jeg har tenkt tanken selv, men jeg er ikke der lenger.

Synes prisen på MRI er vel drøy, når oppdretter ikke engang er interessert i saken. Nesten 5000 kr ut vinduet for å fastslå det som er helt åpenbart ut fra symptomene. Senest i ettermiddag våknet hun med et smertehyl. Hun rykker spasmisk i venstre bakbein, mangler styrke i det, og klør og klør på venstre side, fra bak skulder til snute. Hun har også begynt å gnage på venstre lår, legg og pote sånn plutselig. I tillegg har hun rygget bakover og sett forskrekket på meg når jeg har kost med henne, og hun demper meg hver gang jeg strekker hånden mot skuldre/nakken hennes. Har mye av dette på film, men mangler gnagingen og smertehylene. Hun pleier ikke gjøre det så lenge av gangen. ...ennå.

Det kommer kanskje en dag der jeg ser noe vakkert i meat mouth shar pei og basset, men jeg har mine tvil. Kanskje engasjementet kjølner med følelsene, når livet med cavalieren er mer på avstand, men jeg vil aldri like å se avl på ekstreme defekter, og jeg har aldri vært spesielt flink til å tie om urett, slik som den jeg synes blir begått mot hunder som fødes med indre hudfolder som stenger for luftveiene, eller med ytre hudfolder som både fører til vrengte øyeblikk som irriterer øyet og generelt redusert utsyn til verden rundt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes prisen på MRI er vel drøy, når oppdretter ikke engang er interessert i saken. Nesten 5000 kr ut vinduet for å fastslå det som er helt åpenbart ut fra symptomene. Senest i ettermiddag våknet hun med et smertehyl. Hun rykker spasmisk i venstre bakbein, mangler styrke i det, og klør og klør på venstre side, fra bak skulder til snute. Hun har også begynt å gnage på venstre lår, legg og pote sånn plutselig. I tillegg har hun rygget bakover og sett forskrekket på meg når jeg har kost med henne, og hun demper meg hver gang jeg strekker hånden mot skuldre/nakken hennes. Har mye av dette på film, men mangler gnagingen og smertehylene. Hun pleier ikke gjøre det så lenge av gangen. ...ennå.

Det kommer kanskje en dag der jeg ser noe vakkert i meat mouth shar pei og basset, men jeg har mine tvil. Kanskje engasjementet kjølner med følelsene, når livet med cavalieren er mer på avstand men jeg vil aldri like å se avl på ekstreme defekter, og jeg har aldri vært spesielt flink til å tie om urett.

Full forståelse for at det er dyrt, men det at oppdretter ikke er interessert burde være desto større grunn til å faktisk gjøre det og sende inn resultatet til den lista, nå husker jeg ikke linken i farta. Er hun forsikra så dekker gjensidige opp til 3000, agria dekker vel noe av det samme, om ikke mer så lenge det er forhåndsgodkjent. Ved en slik diagnose så er du jo også garantert å få en eventuell livsforsikring for henne.

Vel, det er flere raser som aldri setter sine bein i mitt hus pga helse og avl også. Men jeg er nå navi og bløthjerta nok til å håpe at jeg kan få gi datteren min en frisk cavalier om noen år. Så får vi se om det blir med håpet eller ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes prisen på MRI er vel drøy, når oppdretter ikke engang er interessert i saken. Nesten 5000 kr ut vinduet for å fastslå det som er helt åpenbart ut fra symptomene.

OT:

Du som er så opptatt av raseavl bør ABSOLUTT gjør dette og ikke komme her med at det er så høye priser på ting. Dette er nemlig veien å gå, dessverre. Helseundersøkelse og sende inn resultater til listen som faktisk eksisterer for å nettopp unngå avl på slikt. Så enten gjør man det og snakker høyt og tydelig om raseavl og helse, eller så sutrer man over kostnader og holder kjeft om raseavl. For i det øyeblikket man velger å ikke gjøre noe slikt selv, vel da er det ikke noe respekt igjen. Så inntil du har gjort det, så tar jeg alt du påpeker og gneldrer for med himlende øyne og tenker "Sier hun som ikke engang gidder å bidra til sin egen rase en gang"

Det er noe som heter å feie for egen dør og det er jaggu flere av oss i denne tråden som absolutt bør klappe igjen når det kommer til utseende på sharp pei.

Edit: Redigert inn OT og skrevet dette

Endret av Margrete
  • Like 25
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er nemlig veien å gå, dessverre. Helseundersøkelse og sende inn resultater til listen som faktisk eksisterer for å nettopp unngå avl på slikt.

Hvorfor er dette veien å gå? Hva med å få inn nytt blod, reversere hodets konstruksjon og form til nær det opprinnelige hvor utstående øyne og et knøttlite kulehode er glemte bestanddeler? Det er nødvendigvis ikke slik at det å teste til krampa tar deg er en løsning i det hele tatt, som regel fører det bare til enda en ekstrem innsnevring av avlsmaterialet og på sikt vil nye sykdommer blomstre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er dette veien å gå? Hva med å få inn nytt blod, reversere hodets konstruksjon og form til nær det opprinnelige hvor utstående øyne og et knøttlite kulehode er glemte bestanddeler? Det er nødvendigvis ikke slik at det å teste til krampa tar deg er en løsning i det hele tatt, som regel fører det bare til enda en ekstrem innsnevring av avlsmaterialet og på sikt vil nye sykdommer blomstre.

Ja, så klart må nytt blod til, men for at oppdrettere kanskje skal ha en sjans til å skjønne (vi vet at mange oppdrettere kanskje ikke er de raskeste) at det er ER sykdom som skader hunden, så MÅ man sende inn slike ting til en liste som er opprettet til nettopp dette formålet. Du ser den eller?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, så klart må nytt blod til, men for at oppdrettere kanskje skal ha en sjans til å skjønne (vi vet at mange oppdrettere kanskje ikke er de raskeste) at det er ER sykdom som skader hunden, så MÅ man sende inn slike ting til en liste som er opprettet til nettopp dette formålet. Du ser den eller?

Kunnskap pleier å hjelpe, men når man faktisk har kommet dit at man blir anbefalt å ta MRI av hodet til en ung hund så burde man ha snudd for ca 40 år siden, så ille er det. Det nytter ikke å teste, og det er litt som i shar peiens tilfelle; det nytter ikke at det finnes individer med "bare" tilbakevendende sopp når det er så mange som påvirkes negativt. I disse ekstreme tilfellene må det handles, og det bør gjøres kjapt.

I tillegg er det fullt mulig for kennelklubber og andre interesseorganisasjoner å komme på banen. I denne farten ser jeg avlsforbud fra Mattilsynet som mye mer sannsynlig enn at det førstnevnte skal ta affære ved å guide og tvangsutdanne sine egne medlemmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunnskap pleier å hjelpe, men når man faktisk har kommet dit at man blir anbefalt å ta MRI av hodet til en ung hund så burde man ha snudd for ca 40 år siden, så ille er det. Det nytter ikke å teste, og det er litt som i shar peiens tilfelle; det nytter ikke at det finnes individer med "bare" tilbakevendende sopp når det er så mange som påvirkes negativt. I disse ekstreme tilfellene må det handles, og det bør gjøres kjapt.

I tillegg er det fullt mulig for kennelklubber og andre interesseorganisasjoner å komme på banen. I denne farten ser jeg avlsforbud fra Mattilsynet som mye mer sannsynlig enn at det førstnevnte skal ta affære ved å guide og tvangsutdanne sine egne medlemmer.

Ok, så man skal bare sitte å se på da, og være verdensmester på nett? Ikke bidra overhodet, når hunden er så syk at den burde vært død i svært ung alder?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, så man skal bare sitte å se på da, og være verdensmester på nett? Ikke bidra overhodet, når hunden er så syk at den burde vært død i svært ung alder?

Vel, når man sier sine meninger og uttrykker hva man selv mener er uansvarlig avl og ekstreme trekk på hunder som beviselig fører til mye sykdom så blir man jo angrepet som den store stygge ulven selv. Å bidra er jo å prøve å være med på å endre tingenes tilstand, blant annet ved at man diskuterer som dette. Ingen snakker om å være verdensmester, men jeg er nå av den oppfatning av at svært mange raser burde endre sine avlsvilkår og retningslinjer radikalt.

Hundeverdenen kan være en grusom verden å ta del i om man velger å bruke sin stemme til noe fornuftig, etter min oppfatning sitter de selvutnevnte verdensmesterne helt andre steder enn i det private hjem hvor man kun ønsker friske, velfungerende og langtlevende dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Vel, når man sier sine meninger og uttrykker hva man selv mener er uansvarlig avl og ekstreme trekk på hunder som beviselig fører til mye sykdom så blir man jo angrepet som den store stygge ulven selv. Å bidra er jo å prøve å være med på å endre tingenes tilstand, blant annet ved at man diskuterer som dette. Ingen snakker om å være verdensmester, men jeg er nå av den oppfatning av at svært mange raser burde endre sine avlsvilkår og retningslinjer radikalt.

Hundeverdenen kan være en grusom verden å ta del i om man velger å bruke sin stemme til noe fornuftig, etter min oppfatning sitter de selvutnevnte verdensmesterne helt andre steder enn i det private hjem hvor man kun ønsker friske, velfungerende og langtlevende dyr.

Vel, om man gidder å helseteste, så har man i det minste bevis på at man både bidrar til helsescreening og at det faktisk er et problem, ei bikkje blir ikke sjuk bare fordi at noen syns den ser sjuk ut, like lite som at den er frisk bare fordi at den ser frisk ut.

Det er lett å sitte på nett, være forholdsvis anonym og være svær i kjeften. Mye enklere enn å faktisk delta i helsedebatten i egen rase og fremme helseundersøkelser storparten av rasemiljøet ikke ser poenget med. Det første kan alle gjøre, det andre kreves det litt baller for å tørre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalieren min renner fra øynene. Det er både pga en genetisk defekt med tårekanalene, og fordi de er så store at de tar borti ting når hun snur seg brått. Jeg kødder ikke. Hun får ikke til å lukke dem ordentlig når hun sover heller. Øyelokkene er for korte nå som hjernen skviser dem ut av det underdimensjonerte kraniet. Renner konstant fra begge, fram til hun snart (det er vondt og vanskelig!) skal avlives.

Så ja, jeg er litt hissig på dårlig avl for tiden, og jeg orker ikke unnskylde meg for det heller.

Eit: Hva shar peien på bildet angår så ville jeg egentlig påpeke at hudfoldene var i veien for utsynet da. Tenkte egentlig ikke over at de rant, fordi jeg er så desensitivert av å se det hver dag på cavalieren.

Forferdelig forferdelig trist at enda et liv skal gå tapt pga usersiøs avl. Du har all min sympati og jeg forstår veldig godt at du er sint.

Hva med å kontakte en avis eller tv og fortelle hunden og din historie? Det hadde jeg gjort!!

Da er du med på å advare andre samt sette problemstillingen i søkelyset, oppdretteren får nok også opp øya.

Du bør også skrive inn til raseforbundet og fortelle din historie. Men for å kunne fortelle din historie er det kjekt med en scann av bikkja først så du jar ditt på ditt rene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lett å sitte på nett, være forholdsvis anonym og være svær i kjeften. Mye enklere enn å faktisk delta i helsedebatten i egen rase og fremme helseundersøkelser storparten av rasemiljøet ikke ser poenget med. Det første kan alle gjøre, det andre kreves det litt baller for å tørre.

Det kreves baller på størrelse med vannmelon for å tørre å begi seg ut på den stien :P Hilsen hun som har kjempet for PL undersøkelse på rasen sin :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Det er lett å sitte på nett, være forholdsvis anonym og være svær i kjeften. Mye enklere enn å faktisk delta i helsedebatten i egen rase og fremme helseundersøkelser storparten av rasemiljøet ikke ser poenget med. Det første kan alle gjøre, det andre kreves det litt baller for å tørre.

Hva vet du om hva andre har gjort, gjør og ikke gjør? Mastiffavlen gjorde at jeg til slutt anskaffet meg en blandingshund og meldte meg helt ut, og krangelen i retrievermiljøet har laget arr både på meg og andre. Det er så synd når miljø forsures og man begynner å grue seg til sammenkomster. På et tidspunkt fant jeg ut at jeg ikke hadde krefter eller lyst til å fortsette og miljøet jeg tok del i var alltid en liten minoritet av et veldig stort miljø. Ikke var det snakk om helsetester heller, men det førte til en situasjon som ingen ønsker å oppleve igjen.

Mer å tilføye eller er du ferdig med dine begredelige personangrep?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært der TS er. Da jeg hadde to huskier med lammelser. Jeg hadde ikke råd til å sende hunden som først ble avlivet til obduksjon, fordi jeg da måtte også betale transport av kroppen, på is, ca 70 mil. (Og jeg var student uten særlig inntekt). Men da faren til hundene også ble syk med samme symptomer, tilbød jeg meg å betale for obduksjon av han, siden jeg der slapp transportutgiftene. (Det er dyrt å ikke bo på det sentrale østlandet noen ganger).
Og jeg ropte høyt om dårlig helse, i ulike settinger, og fikk mye tyn fra flere hold. For det "koster" faktisk ofte ganske mye å reise seg mot etablerte hundemijøer og sette fingeren på hva som er galt. Da utfordrer man den etablerte "makteliten", og det gjør man ikke uimotsagt. Og motarbeidet. Jeg ble sliten av hele greia og trakk meg ut og bort, og skulle aldri mer ha husky (skal ikke ha flere uansett, men av andre grunner), og jeg er ganske tykkhudet og robust.
Men etterhvert "Våkna" en del av miljøet og det ble fra andre hold i hundekjørermiljøene en del skriverier om sykdommer og genetikk hos huskier. Og nå er der bla en gentest tilgjengelig for en av de mulige sykdommene som kan ramme. Og en del har blitt mer bevisste. Men selvfølgelig får man ikke med alle, og der vil alltid være noen som kjører sitt eget selvopptatte løp ift avl.

Så fikk jeg korthårscollie. Og med min flaks - en som ble veldig veldig syk. Med søsken som ble syke. Allergi med mer. Og siden jeg er høyrøsta så sier jeg fra om hvordan ståa er og hvordan jeg opplever både hundene, rasen og helse. Noe som kan være tungt å svelge for enkelte rase-entusiaster. Men forhåpentligvis har det blitt litt mer fokus på genetikken i det miljøet også etterhvert. Spesielt siden der også har dukket opp flere hunder med allergi. Jeg for min del er nok svartelista som valpekjøper i "Miljøet", siden jeg er så klar i talen som jeg er...

Det å snu en trend er vanskelig og tungt. Og de som tar opp denne kampen i startfasen vil ofte oppleve å brenne seg ut, bli uglesett, utestengt og baksnakket. Men ingen endring uten motstand - har historien vist gjentatte ganger. Så der gjelder det å ikke la seg dupere, ikke gi seg. Prat, skriv, rop, bruk media for å spre kunnskap. Så siger det inn litt etter litt.
Og jeg har med årene snudd litt - er ikke lenger så sort-hvit som jeg var. Jeg ser at der er mange som jobber for å få frem friske funksjonelle hunder. Og selv om der ennå av noen dommere premieres hunder med dårlige trekk, så tror jeg trenden går i rett retning.

Siste helgen nå i Ålesund fikk jeg for min del en hyggelig opplevelse ift en av mine egne raser - der de som ble premiert var de minst utpreget "show-dogs", men hadde kortere og funksjonell pels, og var bedre representanter for hunder som er skapt til å brukes enn en del av konkurrentene. Og dommeren viste seg der å være konsekvent i hva han premierte. Norsk dommer for øvrig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mer å tilføye eller er du ferdig med dine begredelige personangrep?

Fin liten hersketeknikk det der, å beskylde andre debattanter for å bedrive personangrep så fort de er uenig med deg. Sånn utover det, så nei - jeg har ikke mer å tilføye. Jeg foretrekker å diskutere sak, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tittelen på tråden er helseundersøkelser og dårlig avl - er det noen vits? Ja, hvis en vil endre ting, er det en vits.

Dokumentasjon trengs som brekkstang, historier, media, og innforbi NKK, rapport av oppdretter. Slik jeg oppfattet spørsmålet, er det noe vits? Svaret er ja. De fleste valpekjøpere avliver hunden, og det var det.

Sjelden har man vel hatt større mulighet til å gjøre noe som valpekjøper, 5.000kr er vel investerte penger. Hvis det var spørsmålet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her endte det med at oppdretter tok ansvar, kjøpte hunden tilbake for 5000 kr og scannet selv. Hun resonnerte seg fram til at hun da ikke hadde tapt noenting. Kullet kunne fort ha vært både to og tre valper mindre, og det hadde vært helt normalt.

Det er utrolig vondt å ikke ha den supersnille og nydelige lille cavalieren lenger. Det rasetypiske gemyttet er virkelig verdt å ta vare på. De andre egenskapene er jeg mer usikker på. Pelsen var deilig, men forferdelig upraktisk, da den supte til seg mer vann enn den frastøtte, øynene var altfor store, som nevnt, og så var det det misforholdet mellom fasong og størrelse på kranium og hjerne. En ikke helt uvesentlig detalj.

Scanning av cavaliere har visstnok avslørt at over 80% av cavalierene har væskefylte hulrom i ryggmargen som følge av at hjernen deformeres og skvises ned i nakkevirvlene. Hvordan tar man vare på denne rasen da, med he syn til dyrevelferd og hjerteknuste valpekjøpere, når så mange hunder er ødelagte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Scanning av cavaliere har avslørt at over 80% av cavalierene har væskefylte hulrom i ryggmargen som følge av at hjernen deformeres og skvises ned i nakkevirvlene. Hvordan tar man vare på denne rasen da, når så mange hunder er ødelagte? Jeg vil ikke investere tid, penger og kjærlighet i en hund jeg med høy sannsynlighet bare får ha til den har bikket puberteten før den begynner å vise symptomer og plages.

80% av de som er scannet formoder jeg? Og de fleste scannes vel pga mistanke? Da tenker jeg det bør ringe noen varselbjeller og at scanning burde gjøres på så mange som mulig - for å avdekke hvor stort problemet er, og handle deretter.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

80% av de som er scannet formoder jeg? Og de fleste scannes vel pga mistanke? Da tenker jeg det bør ringe noen varselbjeller og at scanning burde gjøres på så mange som mulig - for å avdekke hvor stort problemet er, og handle deretter.

Nei, det er et anslag fra et tilfeldig utvalg i en undersøkelse i Storbritannia.

Edit: det var feil. Minst 92% har en eller annen form for deformitet. Færre har syrinxer, men det er hårreisende mange av dem også.

How common is CM/SM in Cavaliers?

CM is very common in Cavaliers, Cerda-Gonzalez et al (2009) found that 92% had at least one craniocervical morphologic abnormality detected in MR images.

All scientific papers looking at groups of 16 or more asymptomatic Cavaliers have found a high incidence of syringomyelia ranging from 26.5% (Cerda-Gonzalez et al 2009 49 dogs) to 65.4% (Rusbridge et al 2007 55 dogs). These figures increased to 42% and 74.5% respectively when symptomatic dogs were added to the population.

However the population in these papers was not random or age matched, the asymptomatic dogs were variously composed of those attending budget screening services; voluntary participants in funded studies; and dogs having investigation for other neurological disease. To complicate the difficulty of estimating incidence, syringomyelia is a late onset disease i.e. dogs free of disease when young adults will not necessarily remain free of the disease.

Recently a study was proposed to determine the incidence in a random sample of 200 middle aged Cavaliers. Unfortunately so far this study has failed to secure the necessary funding.

http://www.veterinary-neurologist.co.uk/part2.htm

Tallene er uansett hvordan man tolker dem veldig stygge. Kraniet er brakycefalisk, og det passer ikke med fasongen på hjernen. Andre raser som er utsatt for CM/SM har tilsvarende hodefasonger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke. Har ikke hatt lyst til å spørre. Enten så ble hun avlivet rett etter scan, eller så lever hun relativt lykkelig sammen med flokken hjemme hos oppdretter inntil videre. Oppdretter lovte å ikke videreselge en syk hund, og med de symptomene hun hadde så er det ingen mulighet for at hun kunne blitt friscannet.

Om hun er i live og medisinert, så har hun det veldig fint, forholdene tatt i betraktning, og om hun er avlivet så lider hun heller ikke. Jeg er uansett kjempeglad for at jeg slapp å gjøre det selv. Hunden var glad og fornøyd sammen med hunder og nye mennesker der jeg forlot henne, og det minnet er så uendelig mye bedre for meg enn å måtte gå fra henne livløs på benken inne på det stygge behandlingsrommet til veterinæren.

Hun elsket å løpe løs, men fikk aldri lov til det i byen p.g.a. ustabil innkalling. Hos oppdretteren fikk hun løpe fritt på inngjerdet tomt i flokk med andre cavaliere mange ganger før scan, så hun fikk endelig oppfylt sine største "drømmer".

Hun er dypt savnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 😥 Får håpe du likevel har mer tid med henne ❤️
    • Da ble det CT i går, og alt gikk fint mtp. hjertet. Bildene viser at det ikke er blokkert spyttkjertel, men kreft.
    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...