Gå til innhold
Hundesonen.no

Helseundersøkelser og dårlig avl, er det noen vits?


Čeahppi
 Share

Recommended Posts

Cavalieren min renner fra øynene. Det er både pga en genetisk defekt med tårekanalene, og fordi de er så store at de tar borti ting når hun snur seg brått. Jeg kødder ikke. Hun får ikke til å lukke dem ordentlig når hun sover heller. Øyelokkene er for korte nå som hjernen skviser dem ut av det underdimensjonerte kraniet. Renner konstant fra begge, fram til hun snart (det er vondt og vanskelig!) skal avlives.

Så ja, jeg er litt hissig på dårlig avl for tiden, og jeg orker ikke unnskylde meg for det heller.

Eit: Hva shar peien på bildet angår så ville jeg egentlig påpeke at hudfoldene var i veien for utsynet da. Tenkte egentlig ikke over at de rant, fordi jeg er så desensitivert av å se det hver dag på cavalieren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalieren min renner fra øynene. Det er både pga en genetisk defekt med tårekanalene, og fordi de er så store at de tar borti ting når hun snur seg brått. Jeg kødder ikke. Hun får ikke til å lukke dem ordentlig når hun sover heller. Øyelokkene er for korte nå som hjernen skviser dem ut av det underdimensjonerte kraniet. Renner konstant fra begge, fram til hun snart (det er vondt og vanskelig!) skal avlives.

Så ja, jeg er litt hissig på dårlig avl for tiden, og jeg orker ikke unnskylde meg for det heller.

Fryktelig trist, og jeg HÅPER så inderlig at du får tatt MR av henne før hun forlater denne verden. For rasens del.

Min rant aldri fra øya, hadde ikke spesielt utstående øyne eller problemer med tårekanaler... Samme gjaldt griffonen.

Jeg har nok vært der du er nå, hvertfall en lignende plass, så oppgitt og forbanna og drittlei at alt som ser "feil" ut bare burde utryddes for dets eget beste. Jeg skjønner den holdningen veldig godt, jeg har tenkt tanken selv, men jeg er ikke der lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fryktelig trist, og jeg HÅPER så inderlig at du får tatt MR av henne før hun forlater denne verden. For rasens del.

Min rant aldri fra øya, hadde ikke spesielt utstående øyne eller problemer med tårekanaler... Samme gjaldt griffonen.

Jeg har nok vært der du er nå, hvertfall en lignende plass, så oppgitt og forbanna og drittlei at alt som ser "feil" ut bare burde utryddes for dets eget beste. Jeg skjønner den holdningen veldig godt, jeg har tenkt tanken selv, men jeg er ikke der lenger.

Synes prisen på MRI er vel drøy, når oppdretter ikke engang er interessert i saken. Nesten 5000 kr ut vinduet for å fastslå det som er helt åpenbart ut fra symptomene. Senest i ettermiddag våknet hun med et smertehyl. Hun rykker spasmisk i venstre bakbein, mangler styrke i det, og klør og klør på venstre side, fra bak skulder til snute. Hun har også begynt å gnage på venstre lår, legg og pote sånn plutselig. I tillegg har hun rygget bakover og sett forskrekket på meg når jeg har kost med henne, og hun demper meg hver gang jeg strekker hånden mot skuldre/nakken hennes. Har mye av dette på film, men mangler gnagingen og smertehylene. Hun pleier ikke gjøre det så lenge av gangen. ...ennå.

Det kommer kanskje en dag der jeg ser noe vakkert i meat mouth shar pei og basset, men jeg har mine tvil. Kanskje engasjementet kjølner med følelsene, når livet med cavalieren er mer på avstand, men jeg vil aldri like å se avl på ekstreme defekter, og jeg har aldri vært spesielt flink til å tie om urett, slik som den jeg synes blir begått mot hunder som fødes med indre hudfolder som stenger for luftveiene, eller med ytre hudfolder som både fører til vrengte øyeblikk som irriterer øyet og generelt redusert utsyn til verden rundt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes prisen på MRI er vel drøy, når oppdretter ikke engang er interessert i saken. Nesten 5000 kr ut vinduet for å fastslå det som er helt åpenbart ut fra symptomene. Senest i ettermiddag våknet hun med et smertehyl. Hun rykker spasmisk i venstre bakbein, mangler styrke i det, og klør og klør på venstre side, fra bak skulder til snute. Hun har også begynt å gnage på venstre lår, legg og pote sånn plutselig. I tillegg har hun rygget bakover og sett forskrekket på meg når jeg har kost med henne, og hun demper meg hver gang jeg strekker hånden mot skuldre/nakken hennes. Har mye av dette på film, men mangler gnagingen og smertehylene. Hun pleier ikke gjøre det så lenge av gangen. ...ennå.

Det kommer kanskje en dag der jeg ser noe vakkert i meat mouth shar pei og basset, men jeg har mine tvil. Kanskje engasjementet kjølner med følelsene, når livet med cavalieren er mer på avstand men jeg vil aldri like å se avl på ekstreme defekter, og jeg har aldri vært spesielt flink til å tie om urett.

Full forståelse for at det er dyrt, men det at oppdretter ikke er interessert burde være desto større grunn til å faktisk gjøre det og sende inn resultatet til den lista, nå husker jeg ikke linken i farta. Er hun forsikra så dekker gjensidige opp til 3000, agria dekker vel noe av det samme, om ikke mer så lenge det er forhåndsgodkjent. Ved en slik diagnose så er du jo også garantert å få en eventuell livsforsikring for henne.

Vel, det er flere raser som aldri setter sine bein i mitt hus pga helse og avl også. Men jeg er nå navi og bløthjerta nok til å håpe at jeg kan få gi datteren min en frisk cavalier om noen år. Så får vi se om det blir med håpet eller ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes prisen på MRI er vel drøy, når oppdretter ikke engang er interessert i saken. Nesten 5000 kr ut vinduet for å fastslå det som er helt åpenbart ut fra symptomene.

OT:

Du som er så opptatt av raseavl bør ABSOLUTT gjør dette og ikke komme her med at det er så høye priser på ting. Dette er nemlig veien å gå, dessverre. Helseundersøkelse og sende inn resultater til listen som faktisk eksisterer for å nettopp unngå avl på slikt. Så enten gjør man det og snakker høyt og tydelig om raseavl og helse, eller så sutrer man over kostnader og holder kjeft om raseavl. For i det øyeblikket man velger å ikke gjøre noe slikt selv, vel da er det ikke noe respekt igjen. Så inntil du har gjort det, så tar jeg alt du påpeker og gneldrer for med himlende øyne og tenker "Sier hun som ikke engang gidder å bidra til sin egen rase en gang"

Det er noe som heter å feie for egen dør og det er jaggu flere av oss i denne tråden som absolutt bør klappe igjen når det kommer til utseende på sharp pei.

Edit: Redigert inn OT og skrevet dette

Endret av Margrete
  • Like 25
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er nemlig veien å gå, dessverre. Helseundersøkelse og sende inn resultater til listen som faktisk eksisterer for å nettopp unngå avl på slikt.

Hvorfor er dette veien å gå? Hva med å få inn nytt blod, reversere hodets konstruksjon og form til nær det opprinnelige hvor utstående øyne og et knøttlite kulehode er glemte bestanddeler? Det er nødvendigvis ikke slik at det å teste til krampa tar deg er en løsning i det hele tatt, som regel fører det bare til enda en ekstrem innsnevring av avlsmaterialet og på sikt vil nye sykdommer blomstre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er dette veien å gå? Hva med å få inn nytt blod, reversere hodets konstruksjon og form til nær det opprinnelige hvor utstående øyne og et knøttlite kulehode er glemte bestanddeler? Det er nødvendigvis ikke slik at det å teste til krampa tar deg er en løsning i det hele tatt, som regel fører det bare til enda en ekstrem innsnevring av avlsmaterialet og på sikt vil nye sykdommer blomstre.

Ja, så klart må nytt blod til, men for at oppdrettere kanskje skal ha en sjans til å skjønne (vi vet at mange oppdrettere kanskje ikke er de raskeste) at det er ER sykdom som skader hunden, så MÅ man sende inn slike ting til en liste som er opprettet til nettopp dette formålet. Du ser den eller?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, så klart må nytt blod til, men for at oppdrettere kanskje skal ha en sjans til å skjønne (vi vet at mange oppdrettere kanskje ikke er de raskeste) at det er ER sykdom som skader hunden, så MÅ man sende inn slike ting til en liste som er opprettet til nettopp dette formålet. Du ser den eller?

Kunnskap pleier å hjelpe, men når man faktisk har kommet dit at man blir anbefalt å ta MRI av hodet til en ung hund så burde man ha snudd for ca 40 år siden, så ille er det. Det nytter ikke å teste, og det er litt som i shar peiens tilfelle; det nytter ikke at det finnes individer med "bare" tilbakevendende sopp når det er så mange som påvirkes negativt. I disse ekstreme tilfellene må det handles, og det bør gjøres kjapt.

I tillegg er det fullt mulig for kennelklubber og andre interesseorganisasjoner å komme på banen. I denne farten ser jeg avlsforbud fra Mattilsynet som mye mer sannsynlig enn at det førstnevnte skal ta affære ved å guide og tvangsutdanne sine egne medlemmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunnskap pleier å hjelpe, men når man faktisk har kommet dit at man blir anbefalt å ta MRI av hodet til en ung hund så burde man ha snudd for ca 40 år siden, så ille er det. Det nytter ikke å teste, og det er litt som i shar peiens tilfelle; det nytter ikke at det finnes individer med "bare" tilbakevendende sopp når det er så mange som påvirkes negativt. I disse ekstreme tilfellene må det handles, og det bør gjøres kjapt.

I tillegg er det fullt mulig for kennelklubber og andre interesseorganisasjoner å komme på banen. I denne farten ser jeg avlsforbud fra Mattilsynet som mye mer sannsynlig enn at det førstnevnte skal ta affære ved å guide og tvangsutdanne sine egne medlemmer.

Ok, så man skal bare sitte å se på da, og være verdensmester på nett? Ikke bidra overhodet, når hunden er så syk at den burde vært død i svært ung alder?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, så man skal bare sitte å se på da, og være verdensmester på nett? Ikke bidra overhodet, når hunden er så syk at den burde vært død i svært ung alder?

Vel, når man sier sine meninger og uttrykker hva man selv mener er uansvarlig avl og ekstreme trekk på hunder som beviselig fører til mye sykdom så blir man jo angrepet som den store stygge ulven selv. Å bidra er jo å prøve å være med på å endre tingenes tilstand, blant annet ved at man diskuterer som dette. Ingen snakker om å være verdensmester, men jeg er nå av den oppfatning av at svært mange raser burde endre sine avlsvilkår og retningslinjer radikalt.

Hundeverdenen kan være en grusom verden å ta del i om man velger å bruke sin stemme til noe fornuftig, etter min oppfatning sitter de selvutnevnte verdensmesterne helt andre steder enn i det private hjem hvor man kun ønsker friske, velfungerende og langtlevende dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Vel, når man sier sine meninger og uttrykker hva man selv mener er uansvarlig avl og ekstreme trekk på hunder som beviselig fører til mye sykdom så blir man jo angrepet som den store stygge ulven selv. Å bidra er jo å prøve å være med på å endre tingenes tilstand, blant annet ved at man diskuterer som dette. Ingen snakker om å være verdensmester, men jeg er nå av den oppfatning av at svært mange raser burde endre sine avlsvilkår og retningslinjer radikalt.

Hundeverdenen kan være en grusom verden å ta del i om man velger å bruke sin stemme til noe fornuftig, etter min oppfatning sitter de selvutnevnte verdensmesterne helt andre steder enn i det private hjem hvor man kun ønsker friske, velfungerende og langtlevende dyr.

Vel, om man gidder å helseteste, så har man i det minste bevis på at man både bidrar til helsescreening og at det faktisk er et problem, ei bikkje blir ikke sjuk bare fordi at noen syns den ser sjuk ut, like lite som at den er frisk bare fordi at den ser frisk ut.

Det er lett å sitte på nett, være forholdsvis anonym og være svær i kjeften. Mye enklere enn å faktisk delta i helsedebatten i egen rase og fremme helseundersøkelser storparten av rasemiljøet ikke ser poenget med. Det første kan alle gjøre, det andre kreves det litt baller for å tørre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalieren min renner fra øynene. Det er både pga en genetisk defekt med tårekanalene, og fordi de er så store at de tar borti ting når hun snur seg brått. Jeg kødder ikke. Hun får ikke til å lukke dem ordentlig når hun sover heller. Øyelokkene er for korte nå som hjernen skviser dem ut av det underdimensjonerte kraniet. Renner konstant fra begge, fram til hun snart (det er vondt og vanskelig!) skal avlives.

Så ja, jeg er litt hissig på dårlig avl for tiden, og jeg orker ikke unnskylde meg for det heller.

Eit: Hva shar peien på bildet angår så ville jeg egentlig påpeke at hudfoldene var i veien for utsynet da. Tenkte egentlig ikke over at de rant, fordi jeg er så desensitivert av å se det hver dag på cavalieren.

Forferdelig forferdelig trist at enda et liv skal gå tapt pga usersiøs avl. Du har all min sympati og jeg forstår veldig godt at du er sint.

Hva med å kontakte en avis eller tv og fortelle hunden og din historie? Det hadde jeg gjort!!

Da er du med på å advare andre samt sette problemstillingen i søkelyset, oppdretteren får nok også opp øya.

Du bør også skrive inn til raseforbundet og fortelle din historie. Men for å kunne fortelle din historie er det kjekt med en scann av bikkja først så du jar ditt på ditt rene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lett å sitte på nett, være forholdsvis anonym og være svær i kjeften. Mye enklere enn å faktisk delta i helsedebatten i egen rase og fremme helseundersøkelser storparten av rasemiljøet ikke ser poenget med. Det første kan alle gjøre, det andre kreves det litt baller for å tørre.

Det kreves baller på størrelse med vannmelon for å tørre å begi seg ut på den stien :P Hilsen hun som har kjempet for PL undersøkelse på rasen sin :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Det er lett å sitte på nett, være forholdsvis anonym og være svær i kjeften. Mye enklere enn å faktisk delta i helsedebatten i egen rase og fremme helseundersøkelser storparten av rasemiljøet ikke ser poenget med. Det første kan alle gjøre, det andre kreves det litt baller for å tørre.

Hva vet du om hva andre har gjort, gjør og ikke gjør? Mastiffavlen gjorde at jeg til slutt anskaffet meg en blandingshund og meldte meg helt ut, og krangelen i retrievermiljøet har laget arr både på meg og andre. Det er så synd når miljø forsures og man begynner å grue seg til sammenkomster. På et tidspunkt fant jeg ut at jeg ikke hadde krefter eller lyst til å fortsette og miljøet jeg tok del i var alltid en liten minoritet av et veldig stort miljø. Ikke var det snakk om helsetester heller, men det førte til en situasjon som ingen ønsker å oppleve igjen.

Mer å tilføye eller er du ferdig med dine begredelige personangrep?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært der TS er. Da jeg hadde to huskier med lammelser. Jeg hadde ikke råd til å sende hunden som først ble avlivet til obduksjon, fordi jeg da måtte også betale transport av kroppen, på is, ca 70 mil. (Og jeg var student uten særlig inntekt). Men da faren til hundene også ble syk med samme symptomer, tilbød jeg meg å betale for obduksjon av han, siden jeg der slapp transportutgiftene. (Det er dyrt å ikke bo på det sentrale østlandet noen ganger).
Og jeg ropte høyt om dårlig helse, i ulike settinger, og fikk mye tyn fra flere hold. For det "koster" faktisk ofte ganske mye å reise seg mot etablerte hundemijøer og sette fingeren på hva som er galt. Da utfordrer man den etablerte "makteliten", og det gjør man ikke uimotsagt. Og motarbeidet. Jeg ble sliten av hele greia og trakk meg ut og bort, og skulle aldri mer ha husky (skal ikke ha flere uansett, men av andre grunner), og jeg er ganske tykkhudet og robust.
Men etterhvert "Våkna" en del av miljøet og det ble fra andre hold i hundekjørermiljøene en del skriverier om sykdommer og genetikk hos huskier. Og nå er der bla en gentest tilgjengelig for en av de mulige sykdommene som kan ramme. Og en del har blitt mer bevisste. Men selvfølgelig får man ikke med alle, og der vil alltid være noen som kjører sitt eget selvopptatte løp ift avl.

Så fikk jeg korthårscollie. Og med min flaks - en som ble veldig veldig syk. Med søsken som ble syke. Allergi med mer. Og siden jeg er høyrøsta så sier jeg fra om hvordan ståa er og hvordan jeg opplever både hundene, rasen og helse. Noe som kan være tungt å svelge for enkelte rase-entusiaster. Men forhåpentligvis har det blitt litt mer fokus på genetikken i det miljøet også etterhvert. Spesielt siden der også har dukket opp flere hunder med allergi. Jeg for min del er nok svartelista som valpekjøper i "Miljøet", siden jeg er så klar i talen som jeg er...

Det å snu en trend er vanskelig og tungt. Og de som tar opp denne kampen i startfasen vil ofte oppleve å brenne seg ut, bli uglesett, utestengt og baksnakket. Men ingen endring uten motstand - har historien vist gjentatte ganger. Så der gjelder det å ikke la seg dupere, ikke gi seg. Prat, skriv, rop, bruk media for å spre kunnskap. Så siger det inn litt etter litt.
Og jeg har med årene snudd litt - er ikke lenger så sort-hvit som jeg var. Jeg ser at der er mange som jobber for å få frem friske funksjonelle hunder. Og selv om der ennå av noen dommere premieres hunder med dårlige trekk, så tror jeg trenden går i rett retning.

Siste helgen nå i Ålesund fikk jeg for min del en hyggelig opplevelse ift en av mine egne raser - der de som ble premiert var de minst utpreget "show-dogs", men hadde kortere og funksjonell pels, og var bedre representanter for hunder som er skapt til å brukes enn en del av konkurrentene. Og dommeren viste seg der å være konsekvent i hva han premierte. Norsk dommer for øvrig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mer å tilføye eller er du ferdig med dine begredelige personangrep?

Fin liten hersketeknikk det der, å beskylde andre debattanter for å bedrive personangrep så fort de er uenig med deg. Sånn utover det, så nei - jeg har ikke mer å tilføye. Jeg foretrekker å diskutere sak, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tittelen på tråden er helseundersøkelser og dårlig avl - er det noen vits? Ja, hvis en vil endre ting, er det en vits.

Dokumentasjon trengs som brekkstang, historier, media, og innforbi NKK, rapport av oppdretter. Slik jeg oppfattet spørsmålet, er det noe vits? Svaret er ja. De fleste valpekjøpere avliver hunden, og det var det.

Sjelden har man vel hatt større mulighet til å gjøre noe som valpekjøper, 5.000kr er vel investerte penger. Hvis det var spørsmålet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her endte det med at oppdretter tok ansvar, kjøpte hunden tilbake for 5000 kr og scannet selv. Hun resonnerte seg fram til at hun da ikke hadde tapt noenting. Kullet kunne fort ha vært både to og tre valper mindre, og det hadde vært helt normalt.

Det er utrolig vondt å ikke ha den supersnille og nydelige lille cavalieren lenger. Det rasetypiske gemyttet er virkelig verdt å ta vare på. De andre egenskapene er jeg mer usikker på. Pelsen var deilig, men forferdelig upraktisk, da den supte til seg mer vann enn den frastøtte, øynene var altfor store, som nevnt, og så var det det misforholdet mellom fasong og størrelse på kranium og hjerne. En ikke helt uvesentlig detalj.

Scanning av cavaliere har visstnok avslørt at over 80% av cavalierene har væskefylte hulrom i ryggmargen som følge av at hjernen deformeres og skvises ned i nakkevirvlene. Hvordan tar man vare på denne rasen da, med he syn til dyrevelferd og hjerteknuste valpekjøpere, når så mange hunder er ødelagte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Scanning av cavaliere har avslørt at over 80% av cavalierene har væskefylte hulrom i ryggmargen som følge av at hjernen deformeres og skvises ned i nakkevirvlene. Hvordan tar man vare på denne rasen da, når så mange hunder er ødelagte? Jeg vil ikke investere tid, penger og kjærlighet i en hund jeg med høy sannsynlighet bare får ha til den har bikket puberteten før den begynner å vise symptomer og plages.

80% av de som er scannet formoder jeg? Og de fleste scannes vel pga mistanke? Da tenker jeg det bør ringe noen varselbjeller og at scanning burde gjøres på så mange som mulig - for å avdekke hvor stort problemet er, og handle deretter.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

80% av de som er scannet formoder jeg? Og de fleste scannes vel pga mistanke? Da tenker jeg det bør ringe noen varselbjeller og at scanning burde gjøres på så mange som mulig - for å avdekke hvor stort problemet er, og handle deretter.

Nei, det er et anslag fra et tilfeldig utvalg i en undersøkelse i Storbritannia.

Edit: det var feil. Minst 92% har en eller annen form for deformitet. Færre har syrinxer, men det er hårreisende mange av dem også.

How common is CM/SM in Cavaliers?

CM is very common in Cavaliers, Cerda-Gonzalez et al (2009) found that 92% had at least one craniocervical morphologic abnormality detected in MR images.

All scientific papers looking at groups of 16 or more asymptomatic Cavaliers have found a high incidence of syringomyelia ranging from 26.5% (Cerda-Gonzalez et al 2009 49 dogs) to 65.4% (Rusbridge et al 2007 55 dogs). These figures increased to 42% and 74.5% respectively when symptomatic dogs were added to the population.

However the population in these papers was not random or age matched, the asymptomatic dogs were variously composed of those attending budget screening services; voluntary participants in funded studies; and dogs having investigation for other neurological disease. To complicate the difficulty of estimating incidence, syringomyelia is a late onset disease i.e. dogs free of disease when young adults will not necessarily remain free of the disease.

Recently a study was proposed to determine the incidence in a random sample of 200 middle aged Cavaliers. Unfortunately so far this study has failed to secure the necessary funding.

http://www.veterinary-neurologist.co.uk/part2.htm

Tallene er uansett hvordan man tolker dem veldig stygge. Kraniet er brakycefalisk, og det passer ikke med fasongen på hjernen. Andre raser som er utsatt for CM/SM har tilsvarende hodefasonger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke. Har ikke hatt lyst til å spørre. Enten så ble hun avlivet rett etter scan, eller så lever hun relativt lykkelig sammen med flokken hjemme hos oppdretter inntil videre. Oppdretter lovte å ikke videreselge en syk hund, og med de symptomene hun hadde så er det ingen mulighet for at hun kunne blitt friscannet.

Om hun er i live og medisinert, så har hun det veldig fint, forholdene tatt i betraktning, og om hun er avlivet så lider hun heller ikke. Jeg er uansett kjempeglad for at jeg slapp å gjøre det selv. Hunden var glad og fornøyd sammen med hunder og nye mennesker der jeg forlot henne, og det minnet er så uendelig mye bedre for meg enn å måtte gå fra henne livløs på benken inne på det stygge behandlingsrommet til veterinæren.

Hun elsket å løpe løs, men fikk aldri lov til det i byen p.g.a. ustabil innkalling. Hos oppdretteren fikk hun løpe fritt på inngjerdet tomt i flokk med andre cavaliere mange ganger før scan, så hun fikk endelig oppfylt sine største "drømmer".

Hun er dypt savnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...