Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til med hunder i Alanya


Emilie Pettersen
 Share

Recommended Posts

For en uke siden flyttet jeg og en venninna til Alanya, Tyrkia. Vi gikk rundt en dag her og møtte på flere løshunder. Noen tørr ikke å komme bort, mens andre var mindre sjenerte. Vi har kjøpt inn alt av hundemat og snacks til hundene, men vi kan ikke ta fra egen lomme hele tiden ettersom vi skal bo i Alanya de neste tre månedene.

Vi har opprettet en konto hvor andre kan legge inn donasjoner. Det trenger ikke å være et stort beløp, for alt smått kan skrapes sammen til ett eller annet. Alt av hjelp er hjertelig tatt imot. Vi håper å få nok til mat, og evt spare slik at vi kan gi hundegårder penger til medisin, disse hundegårdene blir sjekket opp av oss for de må holde en viss standard.

Jeg har skrevet en beskjed til en dame som heter Tulay, hun er kjent for å redde hunder her i Alanya, men hun kan så klart ikke redde alle. Jeg og min venninne vil gjerne gå rundt og mate disse dyrene, mer eller mindre hver dag. Etter tre måneder håper vi at vi har funnet de en boplass og i det minste at de har blitt litt mer friske.

Vi kommer til å legge ut bilder, oppdateringer fra Tulay/og de andre hundegårdene, og slikt ut på en blogg. Jeg kan legge til link til den senere i kveld ettersom jeg har planer i dag.

Vi skjønner at dette er noe som ikke virker helt sikkert, men vi gjør ikke dette for vår egen vinning. Vi gjør dette for å hjelpe hundene. Etter å ha sett med hvor lite respekt hundene her blir behandlet, så får jeg ondt i mamma hjertet mitt. Jeg er så glad hunden jeg bor med er i litt mer trygge Norge, min lille baby.

Uansett, jeg har postet et innlegg på facebook angående vårt møte med hundene og slikt. Det står på engelsk, men om noen sliter med å oversette så er det bare å spørre. Dere kan finne facebook innlegget her: https://www.facebook.com/emilieanniee/posts/364187757118846?notif_t=tagged_with_story

Vi håper virkelig dere kan hjelpe oss - som sagt, vi trenger ikke noe store beløp. Vi kjøper alt som trengs inn av hundemat, skåler og vann. Vi dokumenterer alt, og håper dere kan ha litt tillit til oss to ungdommer som prøver å gjøre vårt beste. :yes: Her har dere noen bilder fra igår:

post-15650-0-60623100-1431441768.jpg

post-15650-0-81837000-1431441773.jpg

post-15650-0-06851700-1431441778.jpg

post-15650-0-64442000-1431441801_thumb.j

post-15650-0-09543600-1431441805_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke dumt å begynne og fore hunder for å så forsvinne igjen etter 3 Mnd?

Fint at dere hjelper, men husk å ha dette i minnet også.. For det er nok ikke lett å finne hjem til disse på knappe 3 Mnd..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke dumt å begynne og fore hunder for å så forsvinne igjen etter 3 Mnd?

Fint at dere hjelper, men husk å ha dette i minnet også.. For det er nok ikke lett å finne hjem til disse på knappe 3 Mnd..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Derfor tar vi kontakt med Tulay, slik at hun kan fortsette det vi begynner på nå :-) Aldri dumt å fore en hund. Vi har skjønt at det ikke er lett, men det er bedre å prøve enn å gjøre ingenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette i regi av noen organisasjon, eller noe dere gjør på egenhånd? Enig med sistnevnte, det å begynne å fôre løshunder, for så å forsvinne etter tre måneder, er ikke nødvendigvis noen god idé. Jo, det er dumt å fôre en hund slik. Ikke minst fordi hundene vil samle seg disse stedene, og ikke nødvendigvis forsvinne igjen umiddelbart når dere reiser, og potensielt være til (ytterligere) bry for de lokale.

Hva er disse hundegårdene dere skal hjelpe? Hvilken kompetanse og forutsetninger har dere for å "godkjenne" disse?

Mye bedre om dere tar kontakt med en eksisterende organisasjon og bidrar til det arbeidet de faktisk allerede gjør, enn å starte noe dere ikke kan følge opp.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette i regi av noen organisasjon, eller noe dere gjør på egenhånd? Enig med sistnevnte, det å begynne å fôre løshunder, for så å forsvinne etter tre måneder, er ikke nødvendigvis noen god idé. Jo, det er dumt å fôre en hund slik. Ikke minst fordi hundene vil samle seg disse stedene, og ikke nødvendigvis forsvinne igjen umiddelbart når dere reiser, og potensielt være til (ytterligere) bry for de lokale.

Hva er disse hundegårdene dere skal hjelpe? Hvilken kompetanse og forutsetninger har dere for å "godkjenne" disse?

Mye bedre om dere tar kontakt med en eksisterende organisasjon og bidrar til det arbeidet de faktisk allerede gjør, enn å starte noe dere ikke kan følge opp.

Dette er noe vi startet på egenhånd. Ikke i form av noen organisasjon. Om du google Tulay så finner du ut at hun har reddet opptil flere hunder, og forhåpentligvis så vet hun om noen organisasjoner vi kan forbinde oss til, men mtp at det er så tidlig så har vi ikke fått svar fra noen enda.

De løs hundene vi allerede har møtt på, har holdt seg innenfor en del av Alanya. Fordi de allerede er knyttet til dit, men man merker at maten de får er ikke hundemat mtp at de driter ikke ordentlig.

Jeg har besøkt flere hundegårder i Norge, så jeg vet hvordan det skal ligge. Rensligheten av oppholdsplassen, dyrene og hva slags mat/rent vann de får/burde ha. Generelle tiltak som må til for at en hund skal kunne leve i Tyrkia. Redigert: for å ikke snakke om størrelsen av evt bur de er i, lyset, hvor mye frihet de har, sosialisering med andre hunder, måten de blir behandlet på av eierne/andre besøkende, og hvor renslig det er osv.

Vi tar kontakt med Tulay for å kunne ha noen å få hjelp fra med tanke på at vi vet ikke alt om Tyrkia eller de aller beste måtene å hjelpe dyrene på. Hun har god erfaring, og vi håper på å få samarbeide med henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å samarbeide med allerede eksisterende:

https://www.facebook.com/StreetAnimalsAlanya

http://animal.rescueme.org/tr

Her står det også en haug om den damen dere har vært i kontakt med: http://www.turkishliving.com/forums/alanya-forum/71578-animal-shelter-charity-group.html

Så ja. Engasjement er bra, men er enig i at det mest konstruktive for ettertiden vil være å samarbeide med noen som er der og alltid vil være der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å samarbeide med allerede eksisterende:

https://www.facebook.com/StreetAnimalsAlanya

http://animal.rescueme.org/tr

Her står det også en haug om den damen dere har vært i kontakt med: http://www.turkishliving.com/forums/alanya-forum/71578-animal-shelter-charity-group.html

Så ja. Engasjement er bra, men er enig i at det mest konstruktive for ettertiden vil være å samarbeide med noen som er der og alltid vil være der :)

Takk for linkene! Vi har stor tillit i at Tulay kan hjelpe oss med ettertiden :ahappy:

I mens vil vi gjerne bare hjelpe til slik som vi har mulighet til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...