Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det uetisk å drikke melk? -Splittet fra "Overgangen til vegetardiett"


Zitka
 Share

Recommended Posts

Du hadde ikke rett, og den krasse tonen din provoserte. Du har rett i at jeg ikke vet noen ting om din bakgrunn, men jeg kunne lese fra det du skrev at akkurat dette hadde du ihvertfall ikke greie på. Derfor tillot jeg meg å påpeke at dine utsagn i innlegget med den svært usmakelige tonen åpenbart var basert på manglende kunnskap. At du selv ikke kunne se hvor kunnskapsmangelen ytret seg er ikke rart, fordi du manglet akkurat den kunnskapen. See? :)

Din og min definisjon av usmakelig er tydelig vis veldig ulik, og jeg har ingen intensjoner om å fortsette en debatt med en som stadig er ute etter å "ta" folk fremfor å diskutere saklig og fremme egne meninger i en god diskusjon. Andres meninger respekterer jeg - dine stadige karakteristikker av andre forumbrukere (i dette tilfellet av meg) er jeg lite interessert i å bruke mer energi på. Jeg ser stadig at du peker på at andre enn deg har manglende kunnskap i mange sammenhenger - så vis nå da hva du kan da heller!

Du skriver innlegg om at du mener andre sier gale ting, men du fremhever ikke det du mener er faktafeil. Du kritiserer for å kritisere. Mitt innlegg opprinnelig handlet om at JEG synes det er spesielt å overføre veganske prinsipper (altså - ikke spise noe animalsk) til hunde- og kattemat. Du sier det er feil. vel - såvidt meg bekjent har jeg rett til å mene det jeg gjør. Den lange utdypningen om etikk er det du som fremlegger. Det er dine ord. Hvis du leser hva jeg skrev lenegr oppe, så er den etiske debatten omkring matprosuksjon og forbruk svært kompleks, og det er ikke den jeg tar her. Og at katter er karnivore etc. - er det feil? Kan du gi meg dokumentasjon som avkrefter det, hvis det var faktafeilen du ville peke på? Hvis mitt opprinnelige innlegg skaper trang til videre diskusjon er det helt supert, det. Kjør gjerne diskusjon. Jeg er åpen for ny kunnskap som kan avkrefte mine oppfatninger, jeg.

EDIT:

Jeg står for det jeg skrev i første innlegg, men ser at tonen er noe useriøs. Skjerpings! Innholdet som sådan vil jeg gjerne diskutere videre. Jeg spør meg - er det noen som har så god oversikt over hva som er mest etisk riktig å spise at de med hånden på hjertet kan si at det summa summarum er bedre for dyret, for miljøet og i det hele tatt, å fremstille vegetabilsk katte- og hundemat fremfor å benytte seg av animalske produkter - eksempelvis slakteavfall? Hva med transport av slik mat? Er det klimavennlig f.eks? Hva med dyrenes ve og vel? Er det ok å fôre dyr med prosessert mat fremfor å gi dem variasjon i form av bein, kjøtt etc? jeg bare spør her nå.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 95
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Alt er ikke rosenrødt i norsk matproduksjon, jeg har måttet svelge noen kameler etter at jeg flyttet inn på gård med melkeproduksjon, men jeg har også blitt veldig positivt overrasket. Jeg kan komme u

Det er virkelig helt hårreisende at folk som velger å være veganere/vegetarianere gir hunder og katter vegansk mat. Det er faktisk helt høl i huet, spør du meg. For meg er det bare et eksempel på hvor

Den enorme produksjonen av verstingene soya og mais skyldes EN ting: Kjøttproduksjon. Hadde mennesker spist vegetabilia direkte i stedet for å kjøre det gjennom en okse først så hadde kun en tiendedel

Når overskriften er at vi drikker "kuas tårer" så tar jeg ikke resten av innholdet seriøst, dessverre..

Med fare for å come off really cold: det er da visserligen samme retorikk som brukes om sultne barn i afrika, flyktningebarn og ellers fattige barn rundt om i verden av SOS barnebyer et cetera? Vi får høre tåredryppende historier om fantastiske bradger som at lille Bafri på 9 år er aleneforsørger for sine 8 mindre søsken, mens han står og hylgriner i en sølepytt og pianomusikk durer i bakgrunnen.

Å bruke denne typen retorikk er for å få folk til å bry seg, ikke for å være så sykt forbanna objektiv at kildekritikken er verdig en artikkel fra tidsskriftet Nature. Når man trenger en 180-graders snuoperasjon i desperate situasjoner med lidelse og tragedie, så trenger man tårer og møkk og triste stories.

Jeg synes det blir fryktelig kynisk om vi skal stenge ute dyrene også fra "det laget", hvor man kan spille på empatiens strenger for å få folk til å endre seg. Og hvis man ikke liker det, så bør man ikke like det i ALLE sjangre. Ikke bare fordi det er teit at det er ei ubetydelig ku kun med serienummer og et høyst begrenset livsløp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er fortsatt ingen som klarer å svare meg på om å jakte på dyr eller å fiske er dyremishandling?

Veganere som er veganere av etiske årsaker vil si at all bruk av dyr ikke er forsvarlig. Og at man aldri har rett til å ta ett annet liv, eller utnytte dyret (på noen som helst måte) strider mot god etikk, og derfor tar avstand fra det.

De vil da påsta at jakt og fiske er feil. Mange er motstandere av å holde bier, og gjerne motstander av kjæledyr.

Endel holder katt/hund/andre dyr, men da omplasseringsdyr som ikke avles på, da tanken er at man skal ta vare på dyrene som er her allerede, uten å tilføre nye til denne verdenen. Har de katt fores de på kjøtt, men veganeren har svært konfliktfylte følelser rundt det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Veganere som er veganere av etiske årsaker vil si at all bruk av dyr ikke er forsvarlig. Og at man aldri har rett til å ta ett annet liv, eller utnytte dyret (på noen som helst måte) strider mot god etikk, og derfor tar avstand fra det.

De vil da påsta at jakt og fiske er feil. Mange er motstandere av å holde bier, og gjerne motstander av kjæledyr.

Endel holder katt/hund/andre dyr, men da omplasseringsdyr som ikke avles på, da tanken er at man skal ta vare på dyrene som er her allerede, uten å tilføre nye til denne verdenen. Har de katt fores de på kjøtt, men veganeren har svært konfliktfylte følelser rundt det.

Ok. Hva med forvaltningsprinsipper? Hva med naturens fauna og artsrikdom?

Nå skal jeg være fryktelig ukorrekt, men jeg møter dessverre svært mange kvinner som blir vegetarianere av helt andre årsaker enn det de gjerne ytrer til å begynne med. Det å kunne skjule spiseforstyrrelser og et spiseforstyrret mønster bak en trend, en livsstil eller en bevegelse er svært normalt.

Jeg finner det veldig unaturlig å si at å ta liv er uetisk, vi gir jo også liv. Hele prinsippet om et bærekraftig samfunn gir grobunn for bredere yngling, bredere artsrikdom og en rikere natur for oss alle. Så jeg jakter med svært god samvittighet. Og jeg synes nå en gang at lokal, sunn mat er mye bedre enn å spise prosessert og genmodifisert soya fra USA som har blitt transportert over halve kloden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kort fortalt, fordi produksjonen av melk er uetisk (slik jeg ser det, de fleste veganere også vil jeg tro). Melkekyr holdes i bås og har trang plass store deler av året, og for å produsere melk må kua faktisk være drektig. Så fort kalven er født og har fått råmelk skilles kua og kalven, noe som medfører mye stress naturligvis.

Så er det litt annet også, kan leses f.eks. her ved interesse; http://www.dyrsrettigheter.no/kjottindustri/landbruk/melk-%E2%80%93-kyrne-og-kalvenes-tarer/

Jeg har kun erfaring fra èn gård, så det er muligens ikke representabelt, men etter å ha jobbet en del der i ett års tid så sitter jeg igjen med samme inntrykket som deg. Kalvene ble skilt tidlig fra mødrene, og ble holdt i små båser. De voksne kyrne gikk i "store" fellesbåser, men på steinhardt betonggulv uten skikkelig underlag. De var ikke mange måneder i året de fikk se dagslys heller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I følge de jeg kjenner som driver med økologisk melk, så er det mye verre å skille ku og kalv etter noen dager, enn det er å gjøre det etter et døgn. Så strengt tatt burde vi ikke drive med melkeproduksjon i det heletatt.

Det går overraskende greit hos oss å skille kalv og ku, jeg syns det er grusomt, det inrømmer jeg glatt. Men det blir mye mindre roping enn det jeg hadde forestilt meg. Nå har vi ei kvige/ku som har gått med kalven i en uke pga div. omstendigheter, og Bonden gruer seg som en hund til å skille dem, siden han også har samme erfaring som de økologiske bøndene, at det er verre å skille jo lengre tid det har gått. Min løsning "la dem gå sammen da?" er liksom ikke helt brukbar når man er nødt til å tenke økonomi. For man kommer ikke unna den forbaska økonomien...

De små kalvebingene skal kalven bare være i til den er trygg på å drikke av flaske/kopp med tutt, så skal de inn i større binger sammen med gjevngamle kalver. Vi som har kalvinger ganske gjevnt over hele året har ikke kapasitet til å ha de gående i de små boksene over lengre tid (heldigvis).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Hva med forvaltningsprinsipper? Hva med naturens fauna og artsrikdom?

Nå skal jeg være fryktelig ukorrekt, men jeg møter dessverre svært mange kvinner som blir vegetarianere av helt andre årsaker enn det de gjerne ytrer til å begynne med. Det å kunne skjule spiseforstyrrelser og et spiseforstyrret mønster bak en trend, en livsstil eller en bevegelse er svært normalt.

Jeg finner det veldig unaturlig å si at å ta liv er uetisk, vi gir jo også liv. Hele prinsippet om et bærekraftig samfunn gir grobunn for bredere yngling, bredere artsrikdom og en rikere natur for oss alle. Så jeg jakter med svært god samvittighet. Og jeg synes nå en gang at lokal, sunn mat er mye bedre enn å spise prosessert og genmodifisert soya fra USA som har blitt transportert over halve kloden.

Men hadde det vært mulig for hele verdens befolkning å spise som du gjør? Er det bærekraftig for hele verdens befolkning å spise viltkjøtt og villfisk?

Veganeres motstand går i størst grad mot å holde dyr under forhold som strider mot deres egen selvinteresse, og der er kampsakene for de fleste, ikke jakt og (forsvarlig) fiske.

Veganisme er gjerne en prinsipsak, og man kan si at forholdene under moderne norsk landbruk stadig blir bedre, men det strider fortsatt mot dyrenes eget ønske. En ku vil f.eks ikke velge å gi fra seg kalven sin for å fø opp voksne individer av annen art, og veganeren mener at dette er feil, så den tar avstand fra industrien + gjør så godt de kan for å endre verden til å bli ett bedre sted for dyr og mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I følge de jeg kjenner som driver med økologisk melk, så er det mye verre å skille ku og kalv etter noen dager, enn det er å gjøre det etter et døgn. Så strengt tatt burde vi ikke drive med melkeproduksjon i det heletatt.

Det går overraskende greit hos oss å skille kalv og ku, jeg syns det er grusomt, det inrømmer jeg glatt. Men det blir mye mindre roping enn det jeg hadde forestilt meg. Nå har vei ei kvige/ku som har gått med kalven i en uke pga div. omstendigheter, og Bonden gruer seg som en hund til å skille dem, siden han også har samme erfaring som de økologiske bøndene, at det er verre å skille jo lengre tid det har gått. Min løsning "la dem gå sammen da?" er liksom ikke helt brukbar når man er nødt til å tenke økonomi. For man kommer ikke unna den forbaska økonomien...

De små kalvebingene skal kalven bare være i til den er trygg på å drikke av flaske/kopp med tutt, så skal de inn i større binger sammen med gjevngamle kalver. Vi som har kalvinger ganske gjevnt over hele året har ikke kapasitet til å ha de gående i de små boksene over lengre tid (heldigvis).

Det sier seg vel egentlig selv. Det er absolutt ikke uvanlig at dyrebarn er dødfødte. Mor vil selvsagt sture litt, men de er nå innrettet slik at de glemmer svært fort, og går videre i livet. Klart det vil være værre når de skilles (eller ungen dør) etter at de har fått knyttet bånd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sier seg vel egentlig selv. Det er absolutt ikke uvanlig at dyrebarn er dødfødte. Mor vil selvsagt sture litt, men de er nå innrettet slik at de glemmer svært fort, og går videre i livet. Klart det vil være værre når de skilles (eller ungen dør) etter at de har fått knyttet bånd...

Ja, helst sant. Vi ser liten reaksjon hos kyr som mister kalv under eller rett etter fødsel. I følge noen vi kjenner som driver økologisk s sier det at hos dem så er grensa på 3 stell, dvs halvannet døgn, før det blir traumatsk å ta kalv fra ku. Men i følge reglene for økologisk drift skal de gå sammen i minst 6 stell.

Noen reagerer selvsagt mer enn andre, grusomt å være med på uansett reaksjon. Så feig som jeg er så holder jeg meg unna.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Men hadde det vært mulig for hele verdens befolkning å spise som du gjør? Er det bærekraftig for hele verdens befolkning å spise viltkjøtt og villfisk?

Veganeres motstand går i størst grad mot å holde dyr under forhold som strider mot deres egen selvinteresse, og der er kampsakene for de fleste, ikke jakt og (forsvarlig) fiske.

Veganisme er gjerne en prinsipsak, og man kan si at forholdene under moderne norsk landbruk stadig blir bedre, men det strider fortsatt mot dyrenes eget ønske. En ku vil f.eks ikke velge å gi fra seg kalven sin for å fø opp voksne individer av annen art, og veganeren mener at dette er feil, så den tar avstand fra industrien + gjør så godt de kan for å endre verden til å bli ett bedre sted for dyr og mennesker.

Hvis man skal produsere og høste mat og natur på en bærekraftig måte så hadde vi ikke klart å mette mer enn ca 3-3,5 milliarder mennesker. Problemet er er at vi er for mange mennesker, og vi vil bare bli flere, Det aller verste for dyrkningsjord er monokulturer, etter mange tiår med ensidig dyrkning så er jordsmonnet så tappet for næring og dyrkbar jord at muligheten for fremtidige generasjoner for å høste av den samme jorden sakte med sikkert blir borte. Og slik ensidig dyrkning finner vi mye av innenfor grønnvekster og forskjellige kornsorter. Soya og mais er absolutt verstingene i denne gruppen.

Mennesker har så lenge vi har eksistert alltid sameksistert med dyr og natur, og vi har alltid høstet av de godene som naturen gir oss. Det er svært mange problemer knyttet til moderne landbruk, kosthold og overforbruk av mat. Faktum er nok dessverre at vi aldri vil kunne mette dagens befolkning uten å tappe jorden for ressurser. Men kan jeg som enkeltmenneske redde verden? Nei. Men jeg kan gjøre noe for mitt nærmiljø.

Og som sagt, det finnes mange mennesker innenfor landbruksnæringen som setter dyrenes velferd i førersetet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I følge de jeg kjenner som driver med økologisk melk, så er det mye verre å skille ku og kalv etter noen dager, enn det er å gjøre det etter et døgn. Så strengt tatt burde vi ikke drive med melkeproduksjon i det heletatt. Det går overraskende greit hos oss å skille kalv og ku, jeg syns det er grusomt, det inrømmer jeg glatt. Men det blir mye mindre roping enn det jeg hadde forestilt meg. Nå har vi ei kvige/ku som har gått med kalven i en uke pga div. omstendigheter, og Bonden gruer seg som en hund til å skille dem, siden han også har samme erfaring som de økologiske bøndene, at det er verre å skille jo lengre tid det har gått. Min løsning "la dem gå sammen da?" er liksom ikke helt brukbar når man er nødt til å tenke økonomi. For man kommer ikke unna den forbaska økonomien... De små kalvebingene skal kalven bare være i til den er trygg på å drikke av flaske/kopp med tutt, så skal de inn i større binger sammen med gjevngamle kalver. Vi som har kalvinger ganske gjevnt over hele året har ikke kapasitet til å ha de gående i de små boksene over lengre tid (heldigvis).
Blir kvalm av å bare lese om dette. Stakkars stakkars dyr. Edit: mener ikke direkte mot deg Raksha, men alt slikt :)
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor det stadig dras frem at vegetarianere ikke er etiske med tanke på deres bruk av soya. Det er så til de grader å snu diskusjonen på hodet. Ved å være vegetarianer vil det totale forbruket av soya gå kraftig ned, også selv om man spiser tofu, drikker soyamelk eller benytter seg av andre soyaprodukter.

Legger merke til at det også snakkes om genmodifisering og soya som om det er en og samme ting. Det er det altså ikke.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I følge de jeg kjenner som driver med økologisk melk, så er det mye verre å skille ku og kalv etter noen dager, enn det er å gjøre det etter et døgn. Så strengt tatt burde vi ikke drive med melkeproduksjon i det heletatt.

Det går overraskende greit hos oss å skille kalv og ku, jeg syns det er grusomt, det inrømmer jeg glatt. Men det blir mye mindre roping enn det jeg hadde forestilt meg. Nå har vi ei kvige/ku som har gått med kalven i en uke pga div. omstendigheter, og Bonden gruer seg som en hund til å skille dem, siden han også har samme erfaring som de økologiske bøndene, at det er verre å skille jo lengre tid det har gått. Min løsning "la dem gå sammen da?" er liksom ikke helt brukbar når man er nødt til å tenke økonomi. For man kommer ikke unna den forbaska økonomien...

De små kalvebingene skal kalven bare være i til den er trygg på å drikke av flaske/kopp med tutt, så skal de inn i større binger sammen med gjevngamle kalver. Vi som har kalvinger ganske gjevnt over hele året har ikke kapasitet til å ha de gående i de små boksene over lengre tid (heldigvis).

Hvor mange kroner ekstra vil det koste per liter å la de gå sammen? Har noen i det hele tatt regnet på dette? Og når det finnes mennesker som PRINSIPPIELT boikotter melk - vil det da finnes kjøpskraft? (Om man tar bort prinsippet deres for boikott). Det er jo helt tydelig etterspørsel på markedet når folk som Jacobsen på Berg får ting til å gå rundt med høner som går ute (i føkkings Nord Norge liksom :lol: ), med gris som går ute, med geitekillinger som ales opp for kjøtt og skinn et cetera. Hvorfor skulle det ikke være grunnlag for "snill melk" også? :)

Som jeg sier, her i Sverige har bl.a en produsent sluttet med soya i foret. Det er neppe en økonomisk gevinst, men jeg merker ingen ting på pengboka. Jeg vet den melka koster ekstra, og jeg betaler de 4-5 kronene helt problemfritt. Enda mer så fordi ICA har valgt å KUN tilby den melka (i tillegg til sin egen ICA-melk, hvilket jeg aldri ser noen kjøpe :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange kroner ekstra vil det koste per liter å la de gå sammen? Har noen i det hele tatt regnet på dette? Og når det finnes mennesker som PRINSIPPIELT boikotter melk - vil det da finnes kjøpskraft? (Om man tar bort prinsippet deres for boikott). Det er jo helt tydelig etterspørsel på markedet når folk som Jacobsen på Berg får ting til å gå rundt med høner som går ute (i føkkings Nord Norge liksom :lol: ), med gris som går ute, med geitekillinger som ales opp for kjøtt og skinn et cetera. Hvorfor skulle det ikke være grunnlag for "snill melk" også? :)

Som jeg sier, her i Sverige har bl.a en produsent sluttet med soya i foret. Det er neppe en økonomisk gevinst, men jeg merker ingen ting på pengboka. Jeg vet den melka koster ekstra, og jeg betaler de 4-5 kronene helt problemfritt. Enda mer så fordi ICA har valgt å KUN tilby den melka (i tillegg til sin egen ICA-melk, hvilket jeg aldri ser noen kjøpe :P )

Helt enig med deg. Hadde det vært min avgjørelse så hadde de fått gå sammen. :aww:

Boikott av melk tror jeg vi er milevis unna, det blir bare et mindretall. At det finnes et marked for "snill melk" tror jeg nok. Men det er ikke liv laga til det på en samdrift i nordøsterdalen desverre, der må det ildsjeler inn som ikke allerede henger på kanten etter lillefingerneglene pga trang økonomi.

Det jeg syns er litt "skummelt" i alt dette er at det automatisk gås utifra at økologisk drift er bedre for dyra, for det er jeg ikke enig i alltid. Noen ganger, helt klart. Men å fjerne kalv fra ku etter 3 døgn i stede for 1 døgn syns jeg virkelig ikke er spesielt mye snillere mot kua. Flere ting også, men mye er bedre der og. Vi vil nok aldri få noe svart hvitt bilde på det. Beste for dyra ville jo vært å slutte md melkeproduksjon.

Jeg er veldig for at mye kan forbedres, og jeg ser jo at det skjer ting, men det går saaaaaaaaakte. Alt for sakte etter min smak. Men jeg er jo heldigvis positivt overrasket på mange områder også.

Og just for the record - ikke beregnet til noen enkeltpersoner i denne tråden, men hovedforet til kyr er nå en gang gress, ikke kraftfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo da, det er helt klart et marked for "snillere" melk. Disse gjør det riktig bra. Med eget osteprodukt, salg av kjøtt mm. Der får ku og kalv gå sammen lenge, og skilles gradvis ved at kalvene får gå inn i en egen avdeling når de ønsker. Slik blir kua vandt med at kalven ikke dilter med henne hele tiden, og samtidig har det trygt.

http://www.nyr.no/grondalen-gard/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Din og min definisjon av usmakelig er tydelig vis veldig ulik, og jeg har ingen intensjoner om å fortsette en debatt med en som stadig er ute etter å "ta" folk fremfor å diskutere saklig og fremme egne meninger i en god diskusjon. Andres meninger respekterer jeg - dine stadige karakteristikker av andre forumbrukere (i dette tilfellet av meg) er jeg lite interessert i å bruke mer energi på. Jeg ser stadig at du peker på at andre enn deg har manglende kunnskap i mange sammenhenger - så vis nå da hva du kan da heller!

Du skriver innlegg om at du mener andre sier gale ting, men du fremhever ikke det du mener er faktafeil. Du kritiserer for å kritisere. Mitt innlegg opprinnelig handlet om at JEG synes det er spesielt å overføre veganske prinsipper (altså - ikke spise noe animalsk) til hunde- og kattemat. Du sier det er feil. vel - såvidt meg bekjent har jeg rett til å mene det jeg gjør. Den lange utdypningen om etikk er det du som fremlegger. Det er dine ord. Hvis du leser hva jeg skrev lenegr oppe, så er den etiske debatten omkring matprosuksjon og forbruk svært kompleks, og det er ikke den jeg tar her. Og at katter er karnivore etc. - er det feil? Kan du gi meg dokumentasjon som avkrefter det, hvis det var faktafeilen du ville peke på? Hvis mitt opprinnelige innlegg skaper trang til videre diskusjon er det helt supert, det. Kjør gjerne diskusjon. Jeg er åpen for ny kunnskap som kan avkrefte mine oppfatninger, jeg.

EDIT:

Jeg står for det jeg skrev i første innlegg, men ser at tonen er noe useriøs. Skjerpings! Innholdet som sådan vil jeg gjerne diskutere videre. Jeg spør meg - er det noen som har så god oversikt over hva som er mest etisk riktig å spise at de med hånden på hjertet kan si at det summa summarum er bedre for dyret, for miljøet og i det hele tatt, å fremstille vegetabilsk katte- og hundemat fremfor å benytte seg av animalske produkter - eksempelvis slakteavfall? Hva med transport av slik mat? Er det klimavennlig f.eks? Hva med dyrenes ve og vel? Er det ok å fôre dyr med prosessert mat fremfor å gi dem variasjon i form av bein, kjøtt etc? jeg bare spør her nå.

Leste du resten av innlegget du siterer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man skal produsere og høste mat og natur på en bærekraftig måte så hadde vi ikke klart å mette mer enn ca 3-3,5 milliarder mennesker. Problemet er er at vi er for mange mennesker, og vi vil bare bli flere, Det aller verste for dyrkningsjord er monokulturer, etter mange tiår med ensidig dyrkning så er jordsmonnet så tappet for næring og dyrkbar jord at muligheten for fremtidige generasjoner for å høste av den samme jorden sakte med sikkert blir borte. Og slik ensidig dyrkning finner vi mye av innenfor grønnvekster og forskjellige kornsorter. Soya og mais er absolutt verstingene i denne gruppen.

Mennesker har så lenge vi har eksistert alltid sameksistert med dyr og natur, og vi har alltid høstet av de godene som naturen gir oss. Det er svært mange problemer knyttet til moderne landbruk, kosthold og overforbruk av mat. Faktum er nok dessverre at vi aldri vil kunne mette dagens befolkning uten å tappe jorden for ressurser. Men kan jeg som enkeltmenneske redde verden? Nei. Men jeg kan gjøre noe for mitt nærmiljø.

Og som sagt, det finnes mange mennesker innenfor landbruksnæringen som setter dyrenes velferd i førersetet.

Den enorme produksjonen av verstingene soya og mais skyldes EN ting: Kjøttproduksjon. Hadde mennesker spist vegetabilia direkte i stedet for å kjøre det gjennom en okse først så hadde kun en tiendedel av dagens soya og maisproduksjon vært nødvendig. Ti kilo mais eller soya må til for å produsere ett kilo kjøtt. Det er den vestlige verdens grådige appetitt på kjøtt (og dessverre følger land som Kina etter) som gjør at landbruket sliter med å brødfø alle verdens milliarder av mennesker. All fornuft tilsier at kjøttkonsumet må kraftig ned dersom verden og menneskene skal ha en bærekraftig framtid. Alle trenger ikke å bli 100% vegetarianere/veganere, men konsumet må kraftig ned. Man TRENGER ikke kjøtt hver dag i kostholdet sitt.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare tilføye at jeg ikke ble veganer på grunn av etiske grunner, men helsemessige.

Dersom noen lurer på mer, så sjekk ut dokumentaren "forks over knifes", her er et lite utdrag om Norge

Jeg er ikke veganer nå lengre da, det var litt vanskelig. Har mål om å bli det igjen...

For å svare på overskriften:

Veganere drikker ikke kumelk fordi de drikker/spiser ingenting som har opphav i dyr, MEN VEGETARIANERE har ingen problemer med melk og egg, der handler det i grunn bare om kjøtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har i alle fall fått ny motivasjon for å redusere bruken av kumelk etter denne tråden. Nå er jeg egentlig allergisk mot kumelk (kumelkprotein), så det i seg selv burde vært motivasjon nok... Allergisk for eggehvite også, så jeg burde jo egentlig vært veganer :P Vi spiser minimalt med egg, men vil jeg si vi bruker middels mye melk/ost. Så første bud blir å i alle fall bytte ut kumelk i bakevarer med plantemelk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...