Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrlegeassistent/sekretær spørsmål


siljestokka
 Share

Recommended Posts

Jeg jobber som assistent ved siden av veterinærstudiet. Jeg tjener ikke noe særlig penger på det (135 kr i timen). Jobben innebærer mye vasking, men jeg synes det er greit fordi jeg får en del faglig ut av det. Tror ikke det er så gode muligheter for å få jobb om man ikke har noe relevant utdanning. Tror jeg ville sett på dyrepleierstudiet om man er interessert i den type jobb, slikk at man er i stand til å overvåke anestesi, etc. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jobbet på dyreklinikk, men det var i forbindelse med utdannelse som dyrepleier.

Trivdes veldig godt, men valgte å avbryte studiet da teoridelen var i Danmark, og jeg ikke trivdes der.

Lønnsmessig er det ikke så veldig god lønn.

Jeg tjener mer i min jobb på kundeservice hos en telefonileverandør, enn jeg ville tjent som utdannet dyrepleier. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok . Takk for svar. Jeg ønsker bare å forhøre meg litt =)

Dersom noen jobber med dyrerelaterte yrker, kan dere si noe om hva dere tjener i timen og hva dere jobber med =) Hadde vore kjekt å vite. Eller det trenger heller ikke være dyrerelaterte yrker. Jeg er bare nysgjerrig =)

Jeg jobber nå som pakkerimedarbeider

Timelønn 180 kr + skifttilegg (husker ikke hvor mye dette er)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, mulig uten utdannelse :)

Timelønna husker jeg rett og slett ikke, men jeg tjener nok til å eie egen leilighet, ha to hunder og ha det bra.

Dagene går i å ta telefon, hjelpe kunder med å finne riktig fôr (vi selger MYE fôr), ta betalt, ordne forsikringsoppgjør, hjelpe til med småtteri som røntgen, ta og kjøre blodprøver, gi medisiner med mer, samt at det er en del papirarbeid. I tillegg har jeg ansvaret for mer eller mindre alt av bestillinger til klinikken. Så, dagene går :)

@PsychoLynx har sikkert også noe å bidra med her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, mulig uten utdannelse :)

Timelønna husker jeg rett og slett ikke, men jeg tjener nok til å eie egen leilighet, ha to hunder og ha det bra.

Dagene går i å ta telefon, hjelpe kunder med å finne riktig fôr (vi selger MYE fôr), ta betalt, ordne forsikringsoppgjør, hjelpe til med småtteri som røntgen, ta og kjøre blodprøver, gi medisiner med mer, samt at det er en del papirarbeid. I tillegg har jeg ansvaret for mer eller mindre alt av bestillinger til klinikken. Så, dagene går :)

@PsychoLynx har sikkert også noe å bidra med her :)

Mulig ja, men du jobber i samme kjede som meg så vidt jeg vet, og det er vel ikke akkurat mange som jobber i kjeden som ikke har utdannelse/holder på med utdannelsen sin. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp. Assistent, har mye av de samme oppgavene som en dyrepleier, men har klart noe lavere lønn. Har selvsagt fått opplærng under praksisperioden. Gjør alt fra sårstell, vaksiner, prepper før operasjoner, assisterer under operasjoner, resepsjonsarbeid, kundebehandler, vasker, vasker og vasker. Tar meg av inneliggende pasienter. I tillegg er jeg hundefrisør med egen salong på klinikken. Spennende og givende jobb. Men tungt og krevende. Ville for øvrig ikke byttet slik forholdene er i dag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok . Takk for svar. Jeg ønsker bare å forhøre meg litt =) 

 

Dersom noen jobber med dyrerelaterte yrker, kan dere si noe om hva dere tjener i timen og hva dere jobber med =) Hadde vore kjekt å vite. Eller det trenger heller ikke være dyrerelaterte yrker. Jeg er bare nysgjerrig =)

 

Jeg jobber nå som pakkerimedarbeider

Timelønn 180 kr + skifttilegg (husker ikke hvor mye dette er) 

Som ufaglært så vil tro at du skal ha litt flaks å finne en annen jobb som tjener mer enn det du gjør nå ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig ja, men du jobber i samme kjede som meg så vidt jeg vet, og det er vel ikke akkurat mange som jobber i kjeden som ikke har utdannelse/holder på med utdannelsen sin. :)

Nei, men så spurte vel ikke trådstarter om det var mengder av sånne jobber. Hun spurte om det var mulig å få jobb som ufaglært. Og det er det. Det er forresten ikke bare meg i kjeden som er ufaglært.

Det sto også et sted her om at ufaglærte assistenter tjener mindre enn DP, og det er ingen ting som tilsier at dette er en "regel".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde ca 150 kr i timen da jeg assisterte for 10 år siden, preppet før operasjon, tok i mot kunder, gjorde innkjøp, men mest av alt vasking og sterilisering i oppstallingsburene og på operasjonsrom og undersøkelsesrom. Første dagen min måtte jeg flytte en avlivet gammel flatcoat til fryseren :-( Ble veldig emosjonell, det var noens hund og noen hadde vært veldig glad i den. Og der gikk jeg med hunden i "likpose". Behandlet den jo varsomt og tenkte at jeg må behandle den slik som jeg ville gjort med min egen hund, men ble en morbid første dag. Gav meg etter 1,5 år og la fra meg dyrepleier studiet. Var lite "redde søte kattunger" og mer "avlive påkjørt hund".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde ca 150 kr i timen da jeg assisterte for 10 år siden, preppet før operasjon, tok i mot kunder, gjorde innkjøp, men mest av alt vasking og sterilisering i oppstallingsburene og på operasjonsrom og undersøkelsesrom. Første dagen min måtte jeg flytte en avlivet gammel flatcoat til fryseren :-( Ble veldig emosjonell, det var noens hund og noen hadde vært veldig glad i den. Og der gikk jeg med hunden i "likpose". Behandlet den jo varsomt og tenkte at jeg må behandle den slik som jeg ville gjort med min egen hund, men ble en morbid første dag. Gav meg etter 1,5 år og la fra meg dyrepleier studiet. Var lite "redde søte kattunger" og mer "avlive påkjørt hund".

Ja, det er nok veldig individuelt hvordan man takler en slik type jobb, for de fleste dyrene koser seg jo ikke akkurat på en klinikk. Når det gjelder avlivinger er jeg blitt ganske kynisk og klarer dermed lettere å fokusere på å støtte sønderknuste eiere. Men når eierne er gått så er det bare en død kropp som puttes i posen og fryses ned og så tenker jeg ikke mer over det. Når det er sagt så er følelsene litt annerledes om jeg kjenner til dyret og om det har vært et vennlig og trivelig individ. Da kan det gjøre vondt. Og jeg er jo ikke mer kynisk enn at om det hadde vært et av mine dyr så hadde det raknet fullstendig for meg. Det er rart med det. Men så lenge ikke ting blir for personlig så er det lettere å forholde seg profesjonell og "kald". (Altså ikke være kjølig mot eiere med sine elskede kjæledyr, men kald i forhold til det å knytte seg til hver enkel pasient.) Og selvsagt, selv om man holder en viss distanse til pasientene betyr det ikke at man ikke skal gjøre sitt ytterste for at hver enkelt pasient skal ivaretas og behandles på best mulige og skånsomme måte. Selv om man ikke er veldig emosjonell så er det godt å kunne hjelpe, pleie og støtte dyr som trenger det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klarte ikke å legge fra meg alle inntrykkene når dagen var over, så byttet til IT i stedet :-) Lettere å holde avstand i det yrket, hehe.

Helt forståelig. Å jobbe på klinikk er ikke for alle, i likhet med alle andre jobber :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...