Gå til innhold
Hundesonen.no

Blondie's hofte og ryggsmerter


Recommended Posts

Jeg kjenner meg helt rådvill i denne saken og veterinærer er ikke spesielt mye klokere enn meg. Grunnen til dette er at Blondie har blitt redd veterinæren etter et par ubehagelige opplevelser og derfor hyler hun for alt og ingenting når vi er der inne. Derfor er det vanskelig å si akkurat hvor hun har vondt og hvor vondt hun har. Dermed sitter jeg igjen og må nesten selvdiagnostisere henne.

Det hele begynte med at jeg merket hun hadde vondt i bakparten. Jeg merker det bare når jeg presser på hoftene, ryggen, og lårmusklene. Ellers i hverdagen viser hun ingen smerte, hun løper og klatrer rundt på tur som hun alltid har gjort. Kun i agility har jeg merket at hun har vegret seg litt for å hoppe og ikke strekker seg helt ut, men det kan og være synet. Så jeg bestilte en time til massasje. Hun merket at det var i hoftene hun hadde smerter. Vi tok laserbehandling i tillegg og jeg syntes hun ble litt bedre etter dette.

Jeg ble anbefalt av både sonen og mamma å ta en kiropraktortime, så vi gjorde det. Hun merket skeivheter i bekkenet til Blondie, og mente dette var det som kunne skape smerte og at det kunne gjøre at musklene hennes også var stive. Etter kiropraktortimen skulle vi vente 2 uker før vi gav tilbakemelding om hvordan hun nå var. Jeg merker egentlig ingen forskjell.

Kiropraktor/veterinær lurte på om vi ønsket å prøve smertestiller i 2 uker, og om ikke det fungerte så kunne vi røntge ryggen hennes. Jeg vet ikke om jeg syns det er nødvendig med smertestiller, hun viser det jo ikke i hverdagen. Det er kun når jeg presser på der bak at hun viser det.

Er det andre behandlinger vi kunne prøvd? Kanskje mer massasje og laserbehandling da det virket som det fungerte. Svømming? Vann tredemølle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 104
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk igjen, alle sammen. Sonen er god <3 Nå er hun blitt mye bedre. Hun hadde en runde i hagen der hun løp rundt og var så glad og fornøyd  Hun hopper opp og ned av sofaen av og til, og virker mye

Jeg har merket bedring hos Blondie allerede etter andre sprøyte Nå kan jeg presse på punktet hvor hun har vondt og det skal mye mer til før hun viser ubehag. Ingen lyd lengre, hun bare snur seg og be

Nå har vi gått over til bare onsior. Hun virker mye bedre fremdeles ? De siste dagene har hun vært veldig ustød i bakparten og jeg har vært redd det har vært en slags begynnende lammelse, uten at jeg

Posted Images

Guest Belgerpia

Men er det tatt røntgen av rygg og bakpart? Hvis ikke så er vel det den lure veien å gå - da ser man jo fort om det er noe som KAN behandles, eller om det er en varig skade?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Smertestillede har dem nok tenkt at det er en bitteliten ting som har gjort at hun knyter seg og gjør tingen større enn den er(musklene stivere enn dem trenger å være). Får musklene jobbet normalt en tid så kan det hende at den lille tingen får lov ti å dukke opp og en kan rette på den. Ut fra det jeg leser så tipper jeg på at det er dette dem mener og at hun da skal gå på smertestillende i en begrenset tid. Ellers blir det det vanlige med MR og Røndken som kan avgjøre hva som er feil hvis det ligger på bløtdeler er det jo Mr røndtken hvis det ligger på sjelettet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker også at røntgen er første skritt, da får du i alle fall bekreftet eller avkreftet om det er noe med skjelettet som plager henne. :) Når du vet det er det jo også enklere å vite hvor man må legge kruttet ifht videre behandlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Røntgen eller ikke, jeg ville prøvd smertestillende i en periode, gjerne i kombinasjon med annen behandling av muskler og skjelett. Selv om hun ikke har noen akutte smerter som du ser noe til i hverdagen så kan det hende at hun går å er anspent. Smertestillende kan hjelpe henne å bevege seg friere og dermed få mer varig effekt av behandling. Kontra at hun får behandling, men beveger seg anspent og dermed veldig kjapt blir anspent i muskulatur osv igjen.

Svømming vil jeg tro er supert, spesielt om hun er litt skjev i bekkenet, for det vil jo ikke merkes i vann slik det gjør når man går på jevnt underlag. Det er også mindre merkbart i ulendt terreng og mykt underlag er bedre enn hardt. Vanntredemølle er nok også kjempefint, siden de får motstand samtidig som de får mindre belastning, men jeg ville nok foretrukket svømming. Kjekt med sommer snart så kan man jo svømme mye :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen :)

Men er det tatt røntgen av rygg og bakpart? Hvis ikke så er vel det den lure veien å gå - da ser man jo fort om det er noe som KAN behandles, eller om det er en varig skade?

Nei, som sagt er røntgen vurdert som alternativ om hun ikke blir bedre på smertestillende som veterinær foreslo vi skulle prøve i 2 uker. Jeg vet ikke hva som er best, det er derfor jeg spør :)

Smertestillede har dem nok tenkt at det er en bitteliten ting som har gjort at hun knyter seg og gjør tingen større enn den er(musklene stivere enn dem trenger å være). Får musklene jobbet normalt en tid så kan det hende at den lille tingen får lov ti å dukke opp og en kan rette på den. Ut fra det jeg leser så tipper jeg på at det er dette dem mener og at hun da skal gå på smertestillende i en begrenset tid. Ellers blir det det vanlige med MR og Røndken som kan avgjøre hva som er feil hvis det ligger på bløtdeler er det jo Mr røndtken hvis det ligger på sjelettet

Ja, det hørtes jo smart ut! Ikke tenkt over at det kan være en greie og :) Takk for oppklaring!

Røntgen eller ikke, jeg ville prøvd smertestillende i en periode, gjerne i kombinasjon med annen behandling av muskler og skjelett. Selv om hun ikke har noen akutte smerter som du ser noe til i hverdagen så kan det hende at hun går å er anspent. Smertestillende kan hjelpe henne å bevege seg friere og dermed få mer varig effekt av behandling. Kontra at hun får behandling, men beveger seg anspent og dermed veldig kjapt blir anspent i muskulatur osv igjen.

Svømming vil jeg tro er supert, spesielt om hun er litt skjev i bekkenet, for det vil jo ikke merkes i vann slik det gjør når man går på jevnt underlag. Det er også mindre merkbart i ulendt terreng og mykt underlag er bedre enn hardt. Vanntredemølle er nok også kjempefint, siden de får motstand samtidig som de får mindre belastning, men jeg ville nok foretrukket svømming. Kjekt med sommer snart så kan man jo svømme mye :)

Ja, da tror jeg vi skal prøve smertestiller og se om det er noe forskjell :) Svømming skal vi også se om vi får prøvd, hun er ikke så voldsomt glad i det, men godt hun er liten, da kan vi bare tappe i badekaret og hive på en flytevest hjemme. Prøve å gjøre det til noe morsomt :) Også skal hun få bade i sommer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette hørtes ut som Bajaz, han tok vi til slutt røntgen av som viste forkalkninger i ryggen.

Han får nå onsior ved behov, noe han fungerer kjempebra på!

Så jeg ville nok tatt røntgen for å få det ut av verden, og latt hun svømme så mye som mulig i ganske varmt vann og unngå mye asfaltvandring og at hun blir kald :)

Det skal sies også at Bajaz ikke hadde noen forbedring ved bruk av andre typer smertestillende :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men det er galskap å gå til kiropraktor for behandling når man ikke vet hva som skjer i skjelettet. Det kan jo gjøre vondt værre. Først må man vite hva som foregår deretter finne behandlingsmåte. Kiropraktor er gull, men de har ikke røntgensyn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

@Belgerpia Kiropraktoren var også veterinær, så jeg stolte på at hun visste hva hun gjorde.

OK - jeg får litt noja av sånt, for om man begynner å manipulerer ting man ikke vet hva er så kan man jo gjøre mer skade.

F.eks. om hun ha forkalkninger i bakparten som er i ferd med å "sette" seg så vil det bety at hun antagelig er litt betent, men det viktige da er jo å gi smertestillende til det har satt seg, ikke bøye og bende fordi det gjerne gjør vondt verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK - jeg får litt noja av sånt, for om man begynner å manipulerer ting man ikke vet hva er så kan man jo gjøre mer skade.

F.eks. om hun ha forkalkninger i bakparten som er i ferd med å "sette" seg så vil det bety at hun antagelig er litt betent, men det viktige da er jo å gi smertestillende til det har satt seg, ikke bøye og bende fordi det gjerne gjør vondt verre.

Ja, det var snakk om det i den forrige tråden, men folk anbefalte å bare høre med kiropraktor. Blondie ble ihvertfall ikke verre etter behandlingen, så jeg tror det gikk bra :)

Veterinæren har sendt Metacam resept til oss, så får vi se om det hjelper :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det minner litt om min situasjon, jeg skrev tråden "hund med tilbakevendende stivhet "

Jeg har jo vært hos kiropraktor mange ganger uten noe god effekt, men jeg vet jo at det er veldig mange som har super effekt av det. Men likevel så vil jeg anbefale å røngte dyret, det er så deilig å faktisk vite at bikkja faktisk er frisk i skjelettet før kiropraktorene slippes løs. Min erfaring er at enkelte kiropraktorer også kan være litt voldsomme og knekke på alt de får tak i. I mitt tilfelle ble Casper så redd at kiropraktoren ba om å dope han før neste behandling.

Jeg røngtet først ryggen til hunden min i dag, jeg skulle ønske jeg hadde gjort det før

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det minner litt om min situasjon, jeg skrev tråden "hund med tilbakevendende stivhet "

Jeg har jo vært hos kiropraktor mange ganger uten noe god effekt, men jeg vet jo at det er veldig mange som har super effekt av det. Men likevel så vil jeg anbefale å røngte dyret, det er så deilig å faktisk vite at bikkja faktisk er frisk i skjelettet før kiropraktorene slippes løs. Min erfaring er at enkelte kiropraktorer også kan være litt voldsomme og knekke på alt de får tak i. I mitt tilfelle ble Casper så redd at kiropraktoren ba om å dope han før neste behandling.

Jeg røngtet først ryggen til hunden min i dag, jeg skulle ønske jeg hadde gjort det før

Takk for svar :) Nå skal vi prøve smertestiller i 2 uker, og alternativet om det ikke går bra blir røntgen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) Nå skal vi prøve smertestiller i 2 uker, og alternativet om det ikke går bra blir røntgen :)

En merkerlig ting å si? For røntgen er jo ikke noe alternativ til smertestillende, det er noe du bør ta uansett!? Du beskriver det som et "alternativ" lenger opp i tråden også, og det skjønner jeg ærlig talt ikke. Røntgen er jo et diagnoseverktøy, ikke en alternativ behandlingsmetode til andre ting. Det er noe du bør ta av hunden uansett, for å se hva som kan befinne seg der inne og ligge skjult i skjelettet på hunden. Ikke kjør hunden gjennom en masse potensielt smertefull trening og masing og baser deg på egen synsing. Du kan gjøre vondt verre, selv om du handler i beste mening.

Ta røntgenbildene og få dem vurdert av eksperter, og se om det er noe å ta hensyn til FØR du kjører på med masse egenvalgte behandlingsmetoder. Røntgenbildene kan vise at det er visse ting du bør unngå å utsette hunden for!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En merkerlig ting å si? For røntgen er jo ikke noe alternativ til smertestillende, det er noe du bør ta uansett!? Du beskriver det som et "alternativ" lenger opp i tråden også, og det skjønner jeg ærlig talt ikke. Røntgen er jo et diagnoseverktøy, ikke en alternativ behandlingsmetode til andre ting. Det er noe du bør ta av hunden uansett, for å se hva som kan befinne seg der inne og ligge skjult i skjelettet på hunden. Ikke kjør hunden gjennom en masse potensielt smertefull trening og masing og baser deg på egen synsing. Du kan gjøre vondt verre, selv om du handler i beste mening.

Ta røntgenbildene og få dem vurdert av eksperter, og se om det er noe å ta hensyn til FØR du kjører på med masse egenvalgte behandlingsmetoder. Røntgenbildene kan vise at det er visse ting du bør unngå å utsette hunden for!

Unnskyld meg, det er da ikke egenvalgte behandlingsmetoder uten om massasje som jeg anser som meget ufarlig. Alt er rådført og i samsvar med en veterinær. Beklager at jeg skrev "alternativ" da. Veterinær foreslo å behandle med smertestiller i 2 uker, og om det ikke viser noe forbedring foreslo hun at vi kunne bestille time til røntgen. Jeg er ingen ekspert, jeg spør her, og jeg prater med veterinæren. Utifra det tar jeg et valg med tanke på hva jeg mener er best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En merkerlig ting å si? For røntgen er jo ikke noe alternativ til smertestillende, det er noe du bør ta uansett!? Du beskriver det som et "alternativ" lenger opp i tråden også, og det skjønner jeg ærlig talt ikke. Røntgen er jo et diagnoseverktøy, ikke en alternativ behandlingsmetode til andre ting. Det er noe du bør ta av hunden uansett, for å se hva som kan befinne seg der inne og ligge skjult i skjelettet på hunden. Ikke kjør hunden gjennom en masse potensielt smertefull trening og masing og baser deg på egen synsing. Du kan gjøre vondt verre, selv om du handler i beste mening.

Ta røntgenbildene og få dem vurdert av eksperter, og se om det er noe å ta hensyn til FØR du kjører på med masse egenvalgte behandlingsmetoder. Røntgenbildene kan vise at det er visse ting du bør unngå å utsette hunden for!

Så vidt jeg har lest det frem til nå så bruker de smertestillende som et diagnoseverktøy, for å se om det har noen effekt på hunden, ikke fordi hunden har store smerter(som de vet av) å derfor må gå på smertestillende. Uansett så er det jo fult innafor å si at røntgen er neste alternativ, det er neste steg om det de gjør nå ikke virker. Det står jo det neste alternativet(i denne prosessen regner jeg med), ikke neste alternativet til behandling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du spør jo om råd, MM. Ingen mener å være ekle, men det er litt rart at det ikke er tatt bilder av en hund som har gått med smerter over en viss tid. Ikke verre enn det :)

Det tolkes som veldig ekkelt fra min side. Føler jeg blir fremstilt som en person som lar hunden min gå gjennom store smerter ved ulike behandlinger jeg selv har funnet på å gi hunden min.. Jeg er kanskje tildels enig, jeg tenker røntgen er første alternativ. Men når veterinær ikke foreslo det som første alternativ så gjør jeg ikke det først heller.

Ellers enig med @Malamuten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde bedt om røntgen jeg. Jeg røntget ryggen til Pi og jeg har røntget ben osv når jeg fremlegger bekymring og vil ha det sjekket. Etter røntgen bilder ble hun deretter behandlet hos kiropraktor og massasje folk. Men det var gull verdt at min kiropraktor fikk se bildene og tilstanden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du skal be om røntgen jeg. Og sørg for at det blir tatt fra litt forskjellige vinkler. Casper måtte ta to ganger fordi de første bildene ikke viste detaljert nok. Ikke så rart kanskje, siden vi ikke visste hvor problemet var. Men greit å få tatt de bildene man trenger første gang :-) Kiropraktoren hans (som også er veteriær) ville ikke "ta i" skikkelig før bildene var tatt på nytt.

Må si at jeg og stusser på røntgen ikke er er en av de første tingene veterinæren ønsker å gjøre altså. Absolutt ingen kritikk til deg, man hører jo gjerne på veterinæren liksom.

Edit: røntgen begge ganger ble dekket av agria.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...