Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselig atferdsendring "over natten"


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Nemi, schäfer på snart 3 år fikk en plutselig atferdendring over natta i sist uke. Jeg kan ikke fatte og begripe hvor det kom i fra.

Vi flytta i ny leilighet i desember i fjor, og siden vi flytta hit har hun knapt bjeffet en eneste gang. Hun har sittet og sett på livet på gata fra veranda og vindu, virket rolig og ikke laget noe lyd. Så her den ene ettermiddagen satt hun i sofaen og kikka ut vinduet, ikke noe unormalt i det. Hun begynner å nibjeffe, full bust og bjeffer og knurrer om en annen. Jeg kikker ut av vinduet og ser absolutt ingenting å bjeffe på. Ikke folk, ikke dyr, ingenting. Jeg tenkte det var et engangstilfelle og avledet henne. Tenkte ikke noe mer på det. Dagen etter gjorde hun akkurat det samme. Fikk avleda henne igjen. I dagene i ettertid så kan hun knapt se ut av det vinduet uten å boffe/knurre. Jeg belønner henne for å kikke ut av vinduet uten å bjeffe, og det har fungert greit. Hun har roet seg betraktelig. Samtidig som dette har hun begynt å trekke ut på gangen. Normalt sett når jeg kommer hjem fra jobb, så legger hun seg heeelt oppi meg og skal kose. Nå kommer hun og sier hei, som vanlig, koser litt og så legger hun seg på gangen. Der kan hun ligge resten av dagen. Legger seg også der etter tur. Det er ganske unormalt til henne å være.

I går på tur begynte hun også å bjeffe på andre hunder. Dette har vi slitt med før, men det er sikkert et år siden sist dette var et problem. Hun har vært kjempeflink og de siste ukene har jeg egentlig følt at hun har blitt tryggere. Tryggere på både folk og andre hunder. Latt folk kose med henne og ikke trukket seg unna slik hun pleier.

I dag bjeffa hun også på en person utenfor blokka vår, det har hun ikke gjort siden første tiden da vi flytta hit. Hun bjeffa litt på folk i oppgangen også i starten til hun ble vant til at det gikk andre folk der som ikke nødvendigvis hadde noe med oss å gjøre. Jeg vil dog regne med at hun hadde bjeffa nå igjen om vi hadde truffet folk.

Hun virker generelt mer oppvakt og litt på "tåhev" kikker seg mye rundt og er ganske smiskete. Det er tydelig at det er noe som gjør henne usikker, men jeg aner ikke hva det skal være. Kan det være et plutselig tilbakefall? Jeg kan ikke huske at hun har vært så ille på bjeffingen sin før som hun har vært nå de siste dagene.

Jeg kan ikke komme på noen store omveltninger i det siste som skulle tilsi en slik reaksjon. Sånn ellers så virker det ikke som det er noe galt med henne. Hun er happy, jobber godt på trening, leker og styrer på tur med vennene sine osv. Det er ingenting ved atferden hennes som er utenom det vanlige, om man ser bort i fra økt usikkerhet.

Noen som har noen innspill på hva det kan komme av? Jeg vet jo hvordan jeg skal ta tak i det, men det er skikkelig frustrerende at hun skulle begynne sånn, en måned før vi henter valp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Smerter?

Jeg har liksom lurt på om det kunne være noe som feila henne, men jeg ser ingen tegn på at hun har vondt noe sted. Hun bjeffer jo når hun sitter i ro og når hun er på tur...

Skjedd noe skummelt mens dere har vært ute av huset?

Jeg er veldig sikker på at det ikke har skjedd noe mens vi har vært ute, og jeg kan ikke helt se for meg hva som skulle ha skjedd om det skulle være noe når hun er alene hjemme...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hun normalt ift løpetid? Lenge siden sist? Ene hunden her blir veldig vokal av seg ifb med løpetid/innbilt, og det kommer plutselig, men går like plutselig over.

Hun hadde løpetid i desember. Hun har ikke endra seg ift. atferd under løpetid før, ikke før eller etterpå heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakket med dyrlegen nå, eller evt. en dyrepleier, vet ikke helt. Ringte først til vårt vanlige kontor, men de øyelyser ikke, så snakket nå med Stavanger smådyrklinikk. Hun på tlf. anbefalte en klinisk undersøkelse med lytting på hjerte, sjekke ører, mage, bøye og tøye osv for å sjekke om hun har vondt noe sted osv. Hun mente atferden jeg beskriver på Nemi ikke er noe typisk øyesykdom.

Så jeg tenker vi får ta en tur til dyrlegen og se om de finner ut av noe og deretter øyelyse evt. om alt tilsynelatende ser fint ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke et piggsvin hun ser der ute da? Som du ikke ser? Hera blir helt sprø når hun ser dem utenfor vinduet her, hun bjeffer aldri inne ellers :P

Piggsvin er skumle dyr :D

Håper dere finner ut av det, eller at det går over og hun blir trygg igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke et piggsvin hun ser der ute da? Som du ikke ser? Hera blir helt sprø når hun ser dem utenfor vinduet her, hun bjeffer aldri inne ellers :P

Piggsvin er skumle dyr :D

Håper dere finner ut av det, eller at det går over og hun blir trygg igjen :)

Fra 3. etasje i Sandnes sentrum? O.o

Men nei, hun bjeffer på folk og hunder på tur også. Og når jeg tenker meg om, så synes jeg hun er noe daff på trening også...såh...hmm. Får ta en sjekk hos dyrlegen. For å være på den sikre siden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...