Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselig atferdsendring "over natten"


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Nemi, schäfer på snart 3 år fikk en plutselig atferdendring over natta i sist uke. Jeg kan ikke fatte og begripe hvor det kom i fra.

Vi flytta i ny leilighet i desember i fjor, og siden vi flytta hit har hun knapt bjeffet en eneste gang. Hun har sittet og sett på livet på gata fra veranda og vindu, virket rolig og ikke laget noe lyd. Så her den ene ettermiddagen satt hun i sofaen og kikka ut vinduet, ikke noe unormalt i det. Hun begynner å nibjeffe, full bust og bjeffer og knurrer om en annen. Jeg kikker ut av vinduet og ser absolutt ingenting å bjeffe på. Ikke folk, ikke dyr, ingenting. Jeg tenkte det var et engangstilfelle og avledet henne. Tenkte ikke noe mer på det. Dagen etter gjorde hun akkurat det samme. Fikk avleda henne igjen. I dagene i ettertid så kan hun knapt se ut av det vinduet uten å boffe/knurre. Jeg belønner henne for å kikke ut av vinduet uten å bjeffe, og det har fungert greit. Hun har roet seg betraktelig. Samtidig som dette har hun begynt å trekke ut på gangen. Normalt sett når jeg kommer hjem fra jobb, så legger hun seg heeelt oppi meg og skal kose. Nå kommer hun og sier hei, som vanlig, koser litt og så legger hun seg på gangen. Der kan hun ligge resten av dagen. Legger seg også der etter tur. Det er ganske unormalt til henne å være.

I går på tur begynte hun også å bjeffe på andre hunder. Dette har vi slitt med før, men det er sikkert et år siden sist dette var et problem. Hun har vært kjempeflink og de siste ukene har jeg egentlig følt at hun har blitt tryggere. Tryggere på både folk og andre hunder. Latt folk kose med henne og ikke trukket seg unna slik hun pleier.

I dag bjeffa hun også på en person utenfor blokka vår, det har hun ikke gjort siden første tiden da vi flytta hit. Hun bjeffa litt på folk i oppgangen også i starten til hun ble vant til at det gikk andre folk der som ikke nødvendigvis hadde noe med oss å gjøre. Jeg vil dog regne med at hun hadde bjeffa nå igjen om vi hadde truffet folk.

Hun virker generelt mer oppvakt og litt på "tåhev" kikker seg mye rundt og er ganske smiskete. Det er tydelig at det er noe som gjør henne usikker, men jeg aner ikke hva det skal være. Kan det være et plutselig tilbakefall? Jeg kan ikke huske at hun har vært så ille på bjeffingen sin før som hun har vært nå de siste dagene.

Jeg kan ikke komme på noen store omveltninger i det siste som skulle tilsi en slik reaksjon. Sånn ellers så virker det ikke som det er noe galt med henne. Hun er happy, jobber godt på trening, leker og styrer på tur med vennene sine osv. Det er ingenting ved atferden hennes som er utenom det vanlige, om man ser bort i fra økt usikkerhet.

Noen som har noen innspill på hva det kan komme av? Jeg vet jo hvordan jeg skal ta tak i det, men det er skikkelig frustrerende at hun skulle begynne sånn, en måned før vi henter valp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Smerter?

Jeg har liksom lurt på om det kunne være noe som feila henne, men jeg ser ingen tegn på at hun har vondt noe sted. Hun bjeffer jo når hun sitter i ro og når hun er på tur...

Skjedd noe skummelt mens dere har vært ute av huset?

Jeg er veldig sikker på at det ikke har skjedd noe mens vi har vært ute, og jeg kan ikke helt se for meg hva som skulle ha skjedd om det skulle være noe når hun er alene hjemme...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hun normalt ift løpetid? Lenge siden sist? Ene hunden her blir veldig vokal av seg ifb med løpetid/innbilt, og det kommer plutselig, men går like plutselig over.

Hun hadde løpetid i desember. Hun har ikke endra seg ift. atferd under løpetid før, ikke før eller etterpå heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakket med dyrlegen nå, eller evt. en dyrepleier, vet ikke helt. Ringte først til vårt vanlige kontor, men de øyelyser ikke, så snakket nå med Stavanger smådyrklinikk. Hun på tlf. anbefalte en klinisk undersøkelse med lytting på hjerte, sjekke ører, mage, bøye og tøye osv for å sjekke om hun har vondt noe sted osv. Hun mente atferden jeg beskriver på Nemi ikke er noe typisk øyesykdom.

Så jeg tenker vi får ta en tur til dyrlegen og se om de finner ut av noe og deretter øyelyse evt. om alt tilsynelatende ser fint ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke et piggsvin hun ser der ute da? Som du ikke ser? Hera blir helt sprø når hun ser dem utenfor vinduet her, hun bjeffer aldri inne ellers :P

Piggsvin er skumle dyr :D

Håper dere finner ut av det, eller at det går over og hun blir trygg igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke et piggsvin hun ser der ute da? Som du ikke ser? Hera blir helt sprø når hun ser dem utenfor vinduet her, hun bjeffer aldri inne ellers :P

Piggsvin er skumle dyr :D

Håper dere finner ut av det, eller at det går over og hun blir trygg igjen :)

Fra 3. etasje i Sandnes sentrum? O.o

Men nei, hun bjeffer på folk og hunder på tur også. Og når jeg tenker meg om, så synes jeg hun er noe daff på trening også...såh...hmm. Får ta en sjekk hos dyrlegen. For å være på den sikre siden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...